WEBVTT 1 00:00:01.450 --> 00:00:09.490 Hei og velkommen til tredje video i denne SOS1003(S)-forelesningen om Karl Marx. 2 00:00:10.420 --> 00:00:20.320 Vi har n? kommet til det punktet hvor vi skal pr?ve ? g? mer inn p? akkurat hva som menes med Marx` historiske materialisme og i hvilken forstand han snur Hegel p? 3 00:00:20.320 --> 00:00:29.140 hodet. Her er vi jo inne ved noe av det som man kan si er det mest sentrale eller det kanskje mest fundamentale ved Marx` teoretiske 4 00:00:29.260 --> 00:00:34.180 eller kanskje skal si ved Marx` sosiologiske forst?else. 5 00:00:34.180 --> 00:00:43.330 S? det sies ofte ogs? at en del av de tankene som Marx presenterer som s?kalt historiske materialisme representerer eller 6 00:00:43.330 --> 00:00:53.330 det sies ofte at det Marx kaller historisk materialisme 7 00:00:53.750 --> 00:00:59.950 inneb?rer reelt sett ? snu filosofen Hegel p? hodet, slik som dette. 8 00:01:00.770 --> 00:01:07.410 Men med det kan man at han videref?rer egentlig en del av tenkem?ten eller m?ten Hegel tenker p?. 9 00:01:07.670 --> 00:01:12.920 Men han forandrer den likevel p? den avgj?rende m?ter som vi straks skal f? se p? har n? . 10 00:01:14.270 --> 00:01:18.250 Det er egentlig to dimensjoner i det Marx gj?r her. 11 00:01:18.250 --> 00:01:23.050 Det ene er hvordan han snur Hegels menneskeforst?else p? hodet. 12 00:01:23.050 --> 00:01:33.050 Fordi i motsetning til Hegel s? sier Marx at mennesket er slik at det materielle og det praktiske kommer f?r 13 00:01:33.140 --> 00:01:34.330 det ?ndelige. 14 00:01:34.330 --> 00:01:38.390 Det er ikke ?nden og hvordan vi tenker som bestemmer hva vi gj?r. 15 00:01:38.840 --> 00:01:42.770 Snarere er det hva vi gj?r som bestemmer ?nden v?r og hva vi tenker. 16 00:01:44.330 --> 00:01:47.900 P? samme m?te s? snur han ogs? Hegels historieforst?else p? hodet. 17 00:01:48.050 --> 00:01:58.010 Marx derimot forst?r historien snarere som drevet fram av materielle motsetninger da alts? ikke ?nd og ?ndens utvikling 18 00:01:58.010 --> 00:02:01.730 mot fornuft som driver ting framover men samfunnsmotsetninger. 19 00:02:01.730 --> 00:02:09.330 Motsetninger mellom klasser og som vi snart skal se motsetningen mellom produktivkrefter og produksjons forhold. 20 00:02:10.380 --> 00:02:19.560 Jeg sa i stad at den f?rste dimensjonen ved hvordan Marx snur Hegel b?de det er i hans svar p? hva det er som skiller mennesker fra dyr. 21 00:02:20.820 --> 00:02:24.740 Umiddelbart kan vi tenke p? mange ting egentlig hvordan vi er annerledes enn dyrene. 22 00:02:24.740 --> 00:02:29.670 Vi har for eksempel mer utviklet og mer avanserte spr?k enn dyr. 23 00:02:30.390 --> 00:02:32.010 Marx vektlegger noe ganske annet. 24 00:02:32.430 --> 00:02:41.760 Det som skiller oss mest fra dyrene sier Marx og som gj?r oss menneskelige over som er kjernen i v?r menneskelighet det er v?r kapasitet til arbeid 25 00:02:42.210 --> 00:02:48.810 eller alts? egentlig ? transformere, forvandle v?re egne omstendigheter. 26 00:02:48.810 --> 00:02:55.820 Lage noe nytt av noe som allerede fins slik som du ser steinhuggeren gj?r p? dette bilde her. 27 00:02:56.320 --> 00:03:06.190 S? det grunnleggende menneskelige for Marx et er alts? egentlig det kapasiteten v?r til ? forandre omgivelsene v?re mer spesifikt kanskje til ? lage noe nytt 28 00:03:06.220 --> 00:03:07.700 ut av noe som allerede finnes. 29 00:03:08.000 --> 00:03:17.200 Alts? denne transformasjon, forvandlingen av verden utenfor oss. 30 00:03:17.200 --> 00:03:25.230 P? dette punktet kan det egentlig v?re nyttig ? hente inn en gjesteforeleser slik det ble foresl?tt av flere p? forrige time. 31 00:03:27.630 --> 00:03:29.420 Halla, Nils her. 32 00:03:29.420 --> 00:03:32.780 Tusen takk til dere som etterspurte meg som gjesteforeleser. 33 00:03:32.780 --> 00:03:40.470 Det er veldig langsomme tider for en artist n? s? det betyr mye for meg ? f? en fot innenfor p? andre omr?der. 34 00:03:41.610 --> 00:03:50.160 Det f?rste jeg vil understreke i dag er at Marx mente at det som gj?r oss mest til mennesker er evnen til ? forandre og skape omgivelsene v?re. 35 00:03:53.310 --> 00:04:02.790 Takk til deg, Nils. Vi fortsetter videre med dette som Marx mener er arbeidets tragedie under kapitalismen, 36 00:04:03.330 --> 00:04:07.500 som ogs? er menneskets tragedie under kapitalismen. 37 00:04:07.500 --> 00:04:15.840 Fordi under kapitalismen s? blir arbeidet ikke en kilde til selvrealisering eller ? tilfredsstille seg selv i den forstand. 38 00:04:16.140 --> 00:04:22.320 Men det blir snarere kilden til ens egen elendighet sier Marx. 39 00:04:23.040 --> 00:04:32.850 P? grunn av de forholdene som menneskets skaperkraft og kapasitet for arbeid kommer til uttrykk eller blir brukt i kapitalismen 40 00:04:32.850 --> 00:04:40.370 p? s? blir man ikke selvrealisert, men snarere fremmedgjort og dytta ned i elendighet. 41 00:04:42.000 --> 00:04:47.320 Fremmedgj?ring er et begrep som var i vinden da Marx var ung. 42 00:04:47.320 --> 00:04:54.300 Det er et begrep som Hegel og ikke minst det som ble kalt unge Hegelianerne var opptatte av. 43 00:04:54.300 --> 00:05:02.940 Fremmedgj?ring betyr i sin generelle forstand her ikke noe s? allment som det ? bli fremmed fra noe som noe i det generelle. 44 00:05:03.240 --> 00:05:05.410 Men det har en ganske spesifikk betydning. 45 00:05:05.410 --> 00:05:15.000 If?lge Hegel og og dette fulgte ung-Hegelianerne han i, s? er det ? si at fremmedgj?ring er ? ikke kjenne igjen seg selv i det en 46 00:05:15.000 --> 00:05:16.410 selv har skapt. 47 00:05:17.610 --> 00:05:21.880 Her ser man hvor Marx er p? veien. 48 00:05:21.880 --> 00:05:31.860 Marx henter mer spesifikt sin m?te ? tenke p? fremmedgj?ring p? fra ung-Hegelianeren Feuerbach, som brukte fremmedgj?ring begrepet for ? kritisere 49 00:05:31.920 --> 00:05:41.620 religion. Kort fortalt s? er Feuerbachs kritikk av religion noe s?nt som ? si at det er ikke Gud som skaper 50 00:05:41.640 --> 00:05:45.900 mennesket i sitt bilde, det er mennesker som skaper Gud i sitt bilde. 51 00:05:46.380 --> 00:05:55.890 Det er ikke Gud som har skapt Bibel eller de hellig skriftene, snarere er det mennesker som har skapt disse forestillingene om Gud og disse skriftene hvordan det 52 00:05:55.890 --> 00:06:02.260 framg?r hva Gud har sagt og fortalt og bedt oss om ? gj?re eller p?lagt oss. 53 00:06:02.730 --> 00:06:04.240 S? slik dere ser p? bildet her. 54 00:06:04.260 --> 00:06:06.870 Mennesket sitter egentlig ? skriver disse hellige skriftene. 55 00:06:07.500 --> 00:06:17.310 Men i neste instans s? er det s?nn at de forestillingene vi har laget oss om Gud og Guddommer og de reglene eller p?bud vi sier at 56 00:06:17.310 --> 00:06:21.560 Guddommen kommer med de blir jo s? en makt over menneskene. 57 00:06:21.560 --> 00:06:31.380 Det blir noe som begrenser oss og som tvinger oss b?de indre i den forstand at du internalisererdisse ideene og de begrenser deg og hva du kan gj?re, men det blir jo 58 00:06:31.380 --> 00:06:37.480 ogs? et maktmiddel i hendene p? prester og andre religi?se autoritetspersoner. 59 00:06:37.480 --> 00:06:41.600 S? gjennom den prosessen der kan man si at han blir fremmedgjort. 60 00:06:41.600 --> 00:06:51.570 Alts? ved at mennesker skaper religion, skaper Gudstroen og alle disse p?budene og reglene,s? blir den samme Gudstro den samme religion og de selv samme 61 00:06:51.570 --> 00:06:56.160 reglene noe som igjen kommer og tvinger oss og gj?r oss ufrie. 62 00:06:56.520 --> 00:06:58.700 P? den m?ten blir han seg fremmedgjort. 63 00:06:58.700 --> 00:07:04.800 Mennesker tror da p? disse religi?se forestillingene og det som st?r i disse tekstene og disse p?budene. 64 00:07:04.800 --> 00:07:09.990 De kjenner alts? ikke igjen som noe menneskeskapt som de s? blir underlagt. 65 00:07:12.990 --> 00:07:19.650 Noe helt analogt er det Marx argumenterer for i sin analyse av arbeid under kapitalismen. 66 00:07:20.190 --> 00:07:29.900 Kort fortalt s? er Marx sin ide, som vi skal utbrodere p? neste forelesning, at det er gjennom arbeidet at arbeiderne enkle 67 00:07:29.920 --> 00:07:39.770 skaper kapitalismens velstand og deres merverdi fordi den blir til gjennom den jobben som folk gj?r i bedriftene deres. 68 00:07:40.250 --> 00:07:49.250 Men i neste omgang s? blir arbeiderne selv underlagt den kapitalen, den velstanden formuene,makten til de som har 69 00:07:49.460 --> 00:07:59.090 kapital. Alts? gjennom alt sitt slit i fabrikkhaller og kontorbygninger og s? videre s? skaper folk 70 00:07:59.780 --> 00:08:03.080 verdier som s? tilfaller eierne. 71 00:08:03.770 --> 00:08:08.350 Og de samme verdiene er det som egentlig da er m? og gj?r arbeideren ufri. 72 00:08:08.350 --> 00:08:17.990 Gj?r at man blir underlagt det sjefen sier, gj?r at man m? innfinne seg i hvordan styret og ledelsen p? bedriften bestemmer hva som skal produseres og hvordan det skal 73 00:08:17.990 --> 00:08:19.640 produseres og hvordan ting skal foreg?. 74 00:08:20.030 --> 00:08:24.530 S? opplever jo arbeiderne alt dette her som noe utvendig noe som kommer og tvinger dem utenfra. 75 00:08:25.790 --> 00:08:29.990 I realiteten s? er det alts? krefter som de selv p? en m?te skaper. 76 00:08:31.160 --> 00:08:33.090 S? det er den umiddelbare parallellen. 77 00:08:33.090 --> 00:08:37.310 Men i forlengelsen av det s? kan man si at det er en mer konkret betydning dette med fremmedgj?ring. 78 00:08:38.240 --> 00:08:48.080 For det Marx tenker seg at litt av tragedien til arbeid under kapitalismen er alts? at man,n?r man inng?r i et arbeidsforhold n?r man 79 00:08:48.350 --> 00:08:58.310 skriver en kontrakt med en bedrift eller en arbeidsgiver eller noe s?nt n? s? sier man egentlig fra seg retten til 80 00:08:58.310 --> 00:09:02.390 ? kontrollere og retten til ? bestemme over det som gj?r deg menneskelig. 81 00:09:03.410 --> 00:09:13.400 Det vil si alts? at man bruker sin unike menneskelig skaperkraft, kapasiteten og evnen man har til ? forvandle naturen til ? lage noe nytt ut av 82 00:09:13.400 --> 00:09:17.390 noe som eksisterer eller si lage noe som ikke eksisterte f?r ut av noe som eksisterer. 83 00:09:17.750 --> 00:09:26.530 Denne fantastiske kapasiteten den blir redusert til noe man m? gj?re for ? overleve om man frasier seg kontroll over den. 84 00:09:26.530 --> 00:09:35.990 Og gjennom det s? mister man kontrollen over sin egen menneskelighet, og ens egen menneskelighet vendes p? en m?te mot deg ville Marx si. 85 00:09:36.470 --> 00:09:43.330 S? der dette kan man illustrere gjennom de to m?tene den menneskelig skaperkraften blir brukt p? de to bildene dere ser her. 86 00:09:43.330 --> 00:09:52.940 P? den ene siden i en slags og den kunstneriske utfoldelse hos steinalderen og p? den andre siden det harde arbeidet i 87 00:09:53.720 --> 00:09:59.000 syvstuer i ?st-Asia for eksempel. 88 00:09:59.000 --> 00:10:04.280 S? her er vi alts? ved kjernen i Marx` forst?else av kapitalismen. 89 00:10:04.850 --> 00:10:06.060 Vi har v?rt inne p? det allerede. 90 00:10:06.080 --> 00:10:13.310 Men Marx mener at det er slik at verdi, det som av verdier skapes av menneskelig arbeid. 91 00:10:14.030 --> 00:10:21.290 Om du fors?ker ? ta de r?varene som du s? de syerskene jobbet med i stad, de t?ystykkene og 92 00:10:22.680 --> 00:10:26.030 tr?den og all disse tingene som de bruker og syr p?. 93 00:10:26.450 --> 00:10:31.980 Det kan ikke selges for det samme som det ferdige sydde T-skjorta eller kjolen eller hva det var de jobbet p? der. 94 00:10:32.450 --> 00:10:39.020 S? gjennom alts? at disse syerskene arbeider p? dette stoffet s? f?r det en ny verdi. 95 00:10:39.500 --> 00:10:46.090 Arbeidet gir det verdi som er st?rre enn en r?stoff eller r?materiale er verdt. 96 00:10:46.090 --> 00:10:54.270 S? det er gjennom denne transformasjonen eller bruken av det som er s? distinkt menneskelig at det skapes verdi inne p? disse sweatshopsene. 97 00:10:54.270 --> 00:11:01.320 Det er menneskelig arbeid som er kilden til verdi sier Marx. 98 00:11:01.320 --> 00:11:08.750 Men i kapitalismen sier han s? tilfaller jo denne verdien eller kontrollen over de verdiene som skapes tilfaller kapitalisten. 99 00:11:09.560 --> 00:11:15.350 Det er den som eier fabrikkene eier symaskiner, eier virksomheten er den som bestemmer o verde verdiene. 100 00:11:15.980 --> 00:11:25.760 S? der kan man si at det mest menneskelige det blir alts? en kilde til slit og fattigdom for arbeideren og til rikdom for 101 00:11:25.760 --> 00:11:27.980 de som undertrykker arbeidet. 102 00:11:30.050 --> 00:11:31.280 Hvordan fungerer dette? 103 00:11:31.280 --> 00:11:40.940 Jo det skal vi komme tilbake til i neste forelesning n?r vi snakker om kapitalismens Janus-ansikt skal vi g? n?yere inn p? akkurat det hvordan Marx mener at denne utbyttingen 104 00:11:41.270 --> 00:11:50.990 foreg?r. Men i neste videoen, som ogs? er siste videoen i denne omgang s? skal vi se mer p? hvordan den historiske materialismen forklarer historisk 105 00:11:51.200 --> 00:11:52.610 og samfunnsmessig endring.