WEBVTT 1 00:00:00.780 --> 00:00:09.180 Hei igjen dette er alts? den fjerde og den siste videoen i denne SOS1003(S)-forelesningen om Marx arbeid, fremmedgj?ring og historisk materialisme. 2 00:00:10.000 --> 00:00:19.470 I den forrige videoen s? begynte vi ? snakke om hvordan Marx snudde Hegel b?de ved hvordan han laget et menneskesyn som gjorde menneskets arbeid og ikke dets ?nd 3 00:00:19.830 --> 00:00:22.220 til det sentralt menneskelige. 4 00:00:22.220 --> 00:00:24.810 Det som gj?r oss til mennesker og skiller oss fra dyrene. 5 00:00:25.390 --> 00:00:35.310 Vi skal n? se videre p? hvordan den samme tankegangen finnes igjen i hvordan Marx forst?r historien og hva slags s?kalt historie-filosofi eller historieteori Marx har. 6 00:00:35.610 --> 00:00:44.820 Her ogs? snur alts? Hegel p? hodet bevarer en del av den samme tankegangen men forandrer det p? en grunnleggende m?tte 7 00:00:44.820 --> 00:00:54.690 ogs?. Hegel er jo kanskje kjent, for noen i alle fall, for dette som ble kalt ?ndens dialektikk som er hans id¨¦ 8 00:00:54.720 --> 00:01:03.150 om hvordan dette med at fornuften eller menneskehistorien representerer ?ndens bevegelse framover mot stadig mer fornuft. 9 00:01:03.690 --> 00:01:13.200 Vi kan ikke g? inn i detaljer p? dette akkurat, men det er der i denne sammenheng at Hegel beskriver historien som at den g?r i en slags bevegelse fra tese til 10 00:01:13.200 --> 00:01:16.920 antitese til en syntese. 11 00:01:16.920 --> 00:01:20.970 Sagt veldig enkel skal man si at en tese er som en hvilken som helst eksisterende tilstand. 12 00:01:21.630 --> 00:01:24.670 En hvilken som helst tilstand noe er i. 13 00:01:24.670 --> 00:01:30.780 S? er antitesen til noe er en motsetningen, fornektelse eller bestridelse av den tesen. 14 00:01:31.410 --> 00:01:36.370 S? tenker Hegel seg det oppst?r en spenning mellom en tese og en antitese. 15 00:01:36.370 --> 00:01:46.230 Og det overskrives eller oppheves n?r det kommer en syntese som bringer tilstanden til et nytt og litt h?yere niv? som forener 16 00:01:46.750 --> 00:01:47.850 det beste av begge verdener, holdte jeg p? ? si. 17 00:01:47.850 --> 00:01:50.550 Det forener tesen og antitesen. 18 00:01:50.970 --> 00:01:55.740 Dette er veldig abstrakt og vanskelig la oss pr?ve forklare med et trivielt eksempel. 19 00:01:57.150 --> 00:02:03.210 La oss ta utgangspunkt i menneskets utvikling og starte med barnet og barnets forhold til foreldrene. 20 00:02:04.200 --> 00:02:14.150 Tesen her er at barnet, menneskebarn i hvert fall, f?des jo som kjent avhengig av foreldrene sine og i de f?rste leve?rene s? er jo det forhold 21 00:02:14.180 --> 00:02:16.420 nesten helt symbiotisk. 22 00:02:16.420 --> 00:02:21.480 Barn kan knapt si hvor forelderen slutter og de selv begynner. 23 00:02:21.960 --> 00:02:30.180 Etterhvert s? utvikler det i noe st?rre grad av selvstendighet i forhold til foreldrene, men de er fortsatt veldig underlagt foreldrene og det er foreldrene som bestemmer. 24 00:02:30.390 --> 00:02:37.450 Som artsvesen er det en uholdbar tilstand. 25 00:02:37.450 --> 00:02:46.920 S? antitesen som kommer p? dette her er typisk ungdomsoppr?ret eller den l?srivelsen som man gj?r fra foreldrene sine typisk i 26 00:02:46.920 --> 00:02:56.730 ten?rene. Da forkaster man foreldrenes autoritet s?ker ut, s?ker st?rre selvstendighet, pr?ver ? v?re seg selv og ikke gj?re s?nn 27 00:02:56.730 --> 00:02:58.930 som foreldrene engang gjorde. 28 00:02:58.930 --> 00:03:00.510 Begynner ? bli sitt eget menneske. 29 00:03:00.750 --> 00:03:08.050 Kanskje med ekstreme selvstendighets manifestasjoner. 30 00:03:08.050 --> 00:03:16.430 S? i antitesen s? har man en slags fornektelse eller motsatsen til det som det som r?r i tesen, som det kan se her. 31 00:03:16.430 --> 00:03:20.430 Barnets og ten?ringens forhold til forelderen er rake motsetninger. 32 00:03:20.430 --> 00:03:29.970 Antitesen, ten?ringens forhold til foreldrene preget av veldig sterk selvstendighetstrang til ? s?ke seg utover er en negasjon av barnets forhold til foreldrene. 33 00:03:30.090 --> 00:03:31.830 Det er det motsatte. 34 00:03:31.830 --> 00:03:35.950 De st?r i et spenningsforhold. De kan ikke sameksistere p? en m?te. 35 00:03:35.950 --> 00:03:45.750 S? kan man tenke seg at litt skjematisk s? er det at m?tte syntesen n?r man er som voksen beveger seg til et slags h?yere niv? 36 00:03:45.750 --> 00:03:48.130 av relasjon til foreldrene sine. 37 00:03:48.130 --> 00:03:56.760 Hvor man ikke lenger har dette ekstreme behovet for ? markere avstand og markere selvstendighet til foreldrene. 38 00:03:57.000 --> 00:04:06.810 Man er heller ikke barnets avhengighet og underlegenhet men en slags syntese som er et nytt selvstendig men ogs? kanskje p? noen m?te n?rt eller noe 39 00:04:06.810 --> 00:04:08.970 s?nt, relasjon til foreldrene. 40 00:04:09.840 --> 00:04:14.790 N? er jeg veldig klar over at ikke alle menneskers liv utfolder seg p? denne m?ten. 41 00:04:15.000 --> 00:04:18.600 Poenget med dette her er ikke ? beskrive hvordan en normal og sunn utvikling er. 42 00:04:18.780 --> 00:04:25.160 Poenget her er ? pr?ve ? si noe om hva som menes med som tese, antitese, syntese prosesser. 43 00:04:26.760 --> 00:04:33.430 Hegel bruker denne denne tankegangen her alts? for ? beskrive en historisk framskritt. 44 00:04:33.450 --> 00:04:39.810 Individers videreutvikling, ?ndens streben mot stadig mer fornuft. 45 00:04:40.290 --> 00:04:45.510 Det er det som gir historisk framskritt if?lge Hegel. 46 00:04:45.510 --> 00:04:55.320 Marx er med p? grunnstrukturen, denne m?ten ? tenke p?, alts? at historien skrider fram mellom gjennom at teser negeres av antiteser og s? 47 00:04:55.320 --> 00:04:59.940 overskrides motsetningene man kommer til et h?yere niv? som man kan kalle syntesen. 48 00:04:59.940 --> 00:05:09.720 S? sier Max, ja jeg er med p? det, men det er ikke ?nd og konflikten mellom tanker eller kultursom bringer dette fremover, snarere er det 49 00:05:09.730 --> 00:05:14.940 samfunnsmessige motsetninger som bringer historien videre. 50 00:05:14.940 --> 00:05:22.710 Dypest sett s? kunne man si med Marx at dette er motsetningen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. 51 00:05:22.710 --> 00:05:28.050 Men han tenker seg at dette manifesterer seg som en motsetning mellom klasser. 52 00:05:29.790 --> 00:05:33.030 Vi skal pr?ve ? forklare litt mer hva han mener med dette. 53 00:05:33.060 --> 00:05:37.600 Marx sin slags sosiale lov er ? si omtrent. 54 00:05:37.600 --> 00:05:43.020 Her henspiller vi p? den ambisjonen om en vitenskap om det sosiale som vi snakket om f?rste gang. 55 00:05:43.020 --> 00:05:52.470 Marx` sosiale lov er ? si at i ethvert samfunn s? eksisterer det en slags spenning mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. 56 00:05:52.470 --> 00:06:02.100 Produktivkrefter det ogs? de teknologiske m?tene man har ? produsere noe p?, De maskinene man har, de r?varene man kan benytte, de m?tene man kan organisere arbeid p?, 57 00:06:02.940 --> 00:06:08.030 organisere selve jobbingen i bedriftene p? som gj?r at man kan lage ting. 58 00:06:08.030 --> 00:06:12.440 Produksjonsforholdene det er hvordan dette er sosialt organisert. 59 00:06:12.440 --> 00:06:22.320 I kapitalismen s? er produksjonsforholdene alts? orientert rundt at en relativt liten minoritet eier eiendom og s? betaler 60 00:06:22.320 --> 00:06:24.070 de folk for ? komme ? jobbe for seg. 61 00:06:24.330 --> 00:06:33.360 Det er produksjonsforhold som er basert p? privat eiendom og l?nnsarbeid sier Marx da. 62 00:06:33.360 --> 00:06:43.080 S? for ? forklare hva han mener med disse spenningene s? kan vi g? tilbake til det vi sa her i stad om hvordan Marx forklarte overgangen fra f?ydalismen til kapitalismen. 63 00:06:43.110 --> 00:06:51.720 Tesen er p? en m?te f?ydalsamfunnet, jordbrukssamfunnet som jeg beskrev som best?ende av jordeiere 64 00:06:53.190 --> 00:06:58.260 som eide jord og land s? hadde de alts? leilendinger til jobbe for seg p? jorda. 65 00:06:58.680 --> 00:07:08.400 Og s? var utbytting i det samfunnet basert p? at jordeierne hadde krav p? ganske mye av detsom ble ble dyrka p? hans jord selv om han ikke gjorde det selv. 66 00:07:08.430 --> 00:07:12.380 For det er trygt ? si stort at han i denne sammenhengen her. 67 00:07:12.380 --> 00:07:21.900 S? kan man si at en antitese til dette her er alts? det fremvoksende borgerskapet som begynner? finne andre m?ter ? tjene penger p? enn ? eie jord og ha leilendinger. 68 00:07:21.900 --> 00:07:29.420 For eksempel ? drive med handel og s? etterhvert ogs? de tidlige formene for slags industriproduksjon. 69 00:07:29.420 --> 00:07:39.090 Alts? hvor man ansetter folk til ? jobbe for seg p? maskiner og ikke lenger er s?nn at man sender folk hjem for eksempel til litt av det t?yet de har sydd og s? beholder man 70 00:07:39.090 --> 00:07:44.520 resten selv, men i stedet betaler man folk l?nn, i stedet sett fra seg av dette f?ydal-opplegget. 71 00:07:44.930 --> 00:07:52.280 Og det oppst?r i et spenningsforhold til den f?ydale produksjonsm?ten. 72 00:07:52.280 --> 00:07:59.070 Denne tidlige kapitalistiske m?ten ? drive bedrift p? den har ikke noen plass i f?ydalsamfunnet. 73 00:07:59.070 --> 00:08:06.390 Den har for eksempel ikke sosiale ordninger og regelverk og s?nt ? st?tte seg til hos staten. 74 00:08:07.050 --> 00:08:16.050 Som vi snakket om i sted var en grunn til at borgerskapet ble s? opptatt av ? f? gjennom disses ?kalte borgerlige frihetene, retten til privateiendom og 75 00:08:16.050 --> 00:08:17.250 s?nt som det. 76 00:08:18.600 --> 00:08:28.600 Det oppst?r en spenning i f?ydalsamfunnet, i det det f?rste handelsborgerskapet oppst?r fordi der har du en ny m?te ? produsere p? og ny m?te ? 77 00:08:28.600 --> 00:08:37.510 drive p?. Men som er i spenning med de eksisterende produksjonsforholdene og de dominerende m?tene ? ordne dette p? i f?ydalismen s? der blir det spenningsforhold. 78 00:08:37.510 --> 00:08:46.440 Og s? vi snakket om i stad s? fikk borgerskapet en slags objektiv interesse i ? forandre p? dette systemet for ? gj?re det lettere ? drive p? slik som de ville 79 00:08:46.680 --> 00:08:56.070 . Og det samfunnet som de da etterhvert frambrakte igjennom med sin venting er det gamle samfunnet og tilsidesettelse av 80 00:08:57.000 --> 00:09:00.930 adelen og alt s?nn, det var det borgerlige samfunn som Marx sier, eller kapitalismen. 81 00:09:04.350 --> 00:09:11.160 S? det er et eksempel p? hvordan han tenker denne hvordan den historisk materialismen forklarer historisk endring. 82 00:09:11.190 --> 00:09:20.430 Jeg sa jo p? den f?rste sliden om dette her er at han tenker at de samfunnsmessig motsetningene de kommer til uttrykk b?de som en motsetning mellom produktivkrefter og 83 00:09:20.430 --> 00:09:30.250 produksjonsforhold. Alts? den tidlige handelsvirksomheten, som en ny m?te ? drive nye produktivkrefter 84 00:09:30.900 --> 00:09:36.490 som er i sving der, men som stanger mot den dominerende m?ten ? ordne dette p? i f?ydalsamfunnet. 85 00:09:38.400 --> 00:09:42.600 S? der har du spenningen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. 86 00:09:42.600 --> 00:09:51.090 Det kommer da til uttrykk som en konflikt mellom klasser mellom den gamle jordeierklassen i f?ydalsamfunnet og det nye borgerskapet. 87 00:09:52.260 --> 00:09:59.580 S? her er det ogs? hos Marx at motsetningen mellom produktivkrefter og produksjonsforholdene manifesterer seg i klassemotsetninger. 88 00:09:59.800 --> 00:10:09.010 I kapitalismen mener Marx s? er det alts? s?nn at det samme skjema lar seg forklare. 89 00:10:09.880 --> 00:10:19.570 Men her er det nye roller, eller nye skuespillere eller nye akt?rer som fyller rollen. I kapitalismen 90 00:10:20.200 --> 00:10:30.040 s? sier Marx at denne motsetningen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold den arter seg som en slags slags spenning mellom det han kaller sosial produksjon 91 00:10:30.250 --> 00:10:32.530 og privat profitt. 92 00:10:32.530 --> 00:10:41.650 Det vil si alts? for ? produsere ting i dagens kapitalisme som dras omtrent hele samfunnet inni det b?de ved at han bruker infrastruktur 93 00:10:41.650 --> 00:10:45.680 og s?nt som ikke er produsert av foretaket selv. 94 00:10:45.680 --> 00:10:49.070 Alt fra veier og str?mnett og internett ol. 95 00:10:49.070 --> 00:10:58.720 som andre har produsert. Man trekker ikke bare arbeidskraften inn, man trekker inn familien til arbeidstakerne for ? br?df? dem osv 96 00:10:58.990 --> 00:11:07.510 . osv. slik at virksomheten, naturressurser som man brukes som i den forstand er felles eller samfunnsmessige. 97 00:11:07.850 --> 00:11:11.950 Alt dette dras inn i den sosiale produksjon. 98 00:11:12.870 --> 00:11:15.100 Alt dette sosiale dras inn i produksjon. 99 00:11:16.390 --> 00:11:19.820 Men den profitten man henter ut av dette den er privat. 100 00:11:19.820 --> 00:11:21.810 Og ikke bare er det en s?nn motsetning. 101 00:11:21.810 --> 00:11:31.420 Men det er ogs? dette problemet mener Marx med at alt potensialet som denne nye produksjonen ?pner for 102 00:11:31.430 --> 00:11:39.790 den kan ikke fullt ut realiseres s? lenge alle ting er underlagt et hensyn til privat profitt. 103 00:11:40.720 --> 00:11:50.440 Dette her mener Marx manifesterer seg i motsetningen mellom arbeider- og kapitalistklassen hvor det 104 00:11:50.440 --> 00:11:59.890 alts? n? er arbeiderklassen som representerer den nye sosiale produksjonsm?ten eller sosiale 105 00:12:00.280 --> 00:12:04.880 prediksjon som gj?r seg gjeldende i kapitalismen. 106 00:12:04.880 --> 00:12:10.660 Mens alts? borgerskapet eller kapitalistklassen representerer den private profitten som fortsatt eksisterer. 107 00:12:10.690 --> 00:12:19.870 S? ideen er at som vi snakket om innledningsvis, med alt denne fantastiske teknologien og effektiviseringen 108 00:12:21.050 --> 00:12:30.520 som kapitalismen har frembrakt s? oppst?r disse fantastiske mulighetene for ? mette alles behov og skape et samfunn hvor de er nok til alle og alt mulig s?nt. 109 00:12:32.440 --> 00:12:41.140 Men det f?r man ikke gjort s? lenge all den teknologien, og alt denne fantastiske innovasjonen er underlagt hensynet til hva som l?nner seg for 110 00:12:41.140 --> 00:12:47.740 kapitaleiere. S? Marx tenker seg alts? at det har ikke arbeiderne noe interesse i. 111 00:12:47.860 --> 00:12:50.590 De er ikke noe tjent med dette privat, profittsystemet. 112 00:12:50.590 --> 00:13:00.100 De er tjent med at man rett og slett finner en ny produksjonsm?let hvor alt dette fantastiske teknologiske fremskrittet kan brukes til 113 00:13:00.100 --> 00:13:04.970 felles beste, menneskehetens beste. 114 00:13:04.970 --> 00:13:13.880 S? det er litt skisseaktig og litt fort forklart hvordan Marx ser for seg denne motsetningen arter seg under kapitalismen. 115 00:13:13.880 --> 00:13:17.890 S? sier Marx at det p? en m?te s? vil historien gjenta seg. 116 00:13:18.160 --> 00:13:22.970 For han tenker seg at slikt det gikk med f?ydalsamfunnet s? vil det ogs? g? med kapitalismen. 117 00:13:22.970 --> 00:13:25.930 Produktivkreftene kommer til ? sprenge produksjonsforholdene. 118 00:13:27.700 --> 00:13:33.960 Det kommer ikke til ? kunne fortsette ? v?re s?nn at vi har dette fantastiske potensialet for? m?te alle menneskers behov og ha nok til alle. 119 00:13:33.960 --> 00:13:37.770 Mens vi ikke bruker potensialet det kommer ikke til ? vare tenker Marx seg. 120 00:13:37.770 --> 00:13:40.880 S? produktivkreftene kommer ? sprenge produksjonsforholdene. 121 00:13:40.880 --> 00:13:48.040 Det kommer til ? tvinge seg fram en ny sosial m?te ? ordne, ikke bare produksjonen p?, menogs? en ny 122 00:13:51.220 --> 00:13:54.250 sosialt profitt. En sosial produksjonsm?te. 123 00:13:55.540 --> 00:14:00.700 Den sosiale produksjonsm?ten det er det han kaller sosialisme. 124 00:14:01.860 --> 00:14:09.990 Ideen er at det produktivkreftene, verkt?y, maskiner, energikilder, teknologi og alt s?nt det st?r i motsetning til produksjonsforholdene. 125 00:14:09.990 --> 00:14:13.150 Alts? hvordan dette er organisert. 126 00:14:13.150 --> 00:14:17.350 For kapital og arbeid blir atskilt i slike samfunn. 127 00:14:17.350 --> 00:14:22.300 P? den m?ten s? blir produktiviteten systemets egen fiende. 128 00:14:23.080 --> 00:14:30.790 Kapitalismen skaper st?rre krefter enn den greier ? benytte seg av eller realisere p? en fornuftigm?te. 129 00:14:31.300 --> 00:14:38.290 S? til slutt s? kommer alts? da produktivkreftene til ? sprenge produksjonsforholdene og bryte lenkene og 130 00:14:38.290 --> 00:14:44.040 bane veien for et nytt og sosialt og mer harmonisk rettferdig samfunn, tenker Marx seg. 131 00:14:44.040 --> 00:14:50.360 S? han fastholder dette er at all historie er historie om klassekamp. 132 00:14:50.360 --> 00:14:54.580 Men med kapitalismen s? blir det annerledes. 133 00:14:55.570 --> 00:14:57.270 Denne gangen blir det annerledes, tenker han seg. 134 00:14:57.270 --> 00:15:06.910 Fordi han mener at i den tilstanden man er i under kapitalismen, dette at man kan m?te alle menneskers behov, men gj?r det ikke p? grunn av 135 00:15:07.180 --> 00:15:17.160 produksjonsforholdene. Det gj?r at den klassen som er tjent med ? forandre p? dette og skape et mer sosialt samfunn hvor b?de 136 00:15:17.410 --> 00:15:23.080 teknologien og fremskrittene brukes til alles beste, den klassen, arbeiderklassen er alts? 137 00:15:24.700 --> 00:15:30.540 plassert i dette systemet at de har felles interesser med hele menneskeheten. 138 00:15:30.540 --> 00:15:39.470 S? det som er spesielt for kapitalismen er alts? at vi f?r en klassemotsetning som n?r den l?ses,alts? 139 00:15:39.470 --> 00:15:49.300 klassemotsetningen mellom arbeidere og kapitalister s? mener Marx at n?r den motsetningen l?ses s? avskaffer man og oppl?ser man egentlig 140 00:15:49.540 --> 00:15:51.730 hele den typen motsetninger. 141 00:15:52.270 --> 00:16:02.260 Marx ser for seg at med sosialismen og s?nt s? vil alts? motsetningen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold v?re en saga 142 00:16:02.320 --> 00:16:12.310 blott. S? med arbeiderklassens frigj?ring tenker Marx seg s? kommer vi ut av historien om klassekamperfordi arbeidernes 143 00:16:12.310 --> 00:16:16.930 interesser sammenfaller med det som er hele menneskehetens interesser. 144 00:16:20.180 --> 00:16:23.360 Da er vi ved veis ende i denne forelesningen. 145 00:16:23.900 --> 00:16:30.830 Oppsummert s? kan vi si at det Marx tenker om disse sp?rsm?lene er litt skjematisk s?nn som dette her. 146 00:16:30.830 --> 00:16:35.510 Borgerskapet det oppsto under f?ydalismen vokste med ?kende handel. 147 00:16:35.960 --> 00:16:44.530 Men den veksten i produktivkrefter som borgerskapet skapte og profitterte p? kunne ikke rommes av de produksjonsforholdene som 148 00:16:45.260 --> 00:16:47.750 r?dde under f?ydalismen. 149 00:16:47.990 --> 00:16:49.550 Det ble en indre motsigelse. 150 00:16:49.790 --> 00:16:58.550 Det var potensial i den tidlige kapitalistiske produksjon som ikke m?tte kunne utnyttes innenfor rammene av f?ydalsamfunnet. 151 00:17:00.260 --> 00:17:07.210 S? er ideen at det er en lik motsigelse i kapitalismen og s? n? er det en motsetning mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. 152 00:17:07.210 --> 00:17:16.040 Motsigelsen n? arter seg som er sagt noen ganger n? ved at man har det teknologiske grunnlaget for ? kunne m?te alles behov og skape et harmonisk samfunn. 153 00:17:16.430 --> 00:17:26.210 Men det g?r ikke an ? gj?re det innenfor rammene av et ?konomisk system som hele tiden prioriterer l?nnsomheten til de som har eiendom eller som egentlig har 154 00:17:26.210 --> 00:17:36.210 kapitalen. S? konkurransetvangen som vi snakket om tidligere her som Marx ser p? som et grunnleggende strukturelt trekk 155 00:17:36.210 --> 00:17:37.930 ved kapitalismen. 156 00:17:37.930 --> 00:17:40.410 Alle blir dratt inn i konkurranse enten de vil eller ikke. 157 00:17:40.830 --> 00:17:48.260 Den skaper jo fremmedgj?ring og skaper en elendig og ulykkelig arbeiderklasse. 158 00:17:48.260 --> 00:17:56.460 Og det i sin tur presser fram den typen samfunnsendring, som vi har snakket litt om her n? . 159 00:17:58.010 --> 00:18:07.780 Og som vi h?rte av Nils med skillz minnet oss p? her i stad, mennesket er if?lge Marx et grunnleggende arbeidende vesen. 160 00:18:07.780 --> 00:18:09.360 Det det det som gj?r oss til mennesker. 161 00:18:09.360 --> 00:18:13.260 Kapasiteten v?r til ? transformere omgivelsene v?re og skape helt nye ting. 162 00:18:13.860 --> 00:18:23.820 S? mener Marx i forlengelse av det, at denne kapasiteten, evnen ? skape ting som er det som skaper verdi som gj?r at en ferdig T-skjorte er verdt mer enn den 163 00:18:23.820 --> 00:18:32.260 det det stykket med bomull og det fargestoffet og tr?den og hva det er alt som er inni der. 164 00:18:32.260 --> 00:18:40.740 Tragedien i kapitalismens sier Marx det er at arbeiderne, alle sammen, vi egentlig mister kontroll over arbeidet. 165 00:18:41.040 --> 00:18:45.450 Vi mister ogs? styringen og kontrollen over det som gj?r oss til mennesker. 166 00:18:45.870 --> 00:18:52.940 Vi fremmedgj?res b?de fra oss selv, som artsvesen som mennesker blir vi ogs? fremmedgjort fra hverandre i konkurransen. 167 00:18:52.940 --> 00:19:02.880 Og fremmed for det vi selv produserer, det vi skaper med arbeidskraften v?r for det 168 00:19:02.880 --> 00:19:08.060 blir kilden til v?r egen elendighet og ens egen undertrykkelse. 169 00:19:08.060 --> 00:19:15.350 Og det blir ogs? da ens undertrykkedets rikdom sier Marx. 170 00:19:15.350 --> 00:19:18.560 Det var alt i denne omgang. 171 00:19:18.560 --> 00:19:27.960 I neste forelesning som dere ser av forelesningsplanen s? skal vi pr?ve ? g? litt lengre inn i akkurat hvordan 172 00:19:27.960 --> 00:19:36.390 Marx forklarer dette her med produksjonsm?ten under kapitalismen eller produksjonsforholdene. 173 00:19:36.390 --> 00:19:44.700 Alts? hvordan han tenker seg b?de dette her med at arbeidet er kilden til verdi og hvordan han 174 00:19:47.010 --> 00:19:55.920 tenker seg at det oppst?r en motsetning mellom produktivkrefter og produksjonsforhold i kapitalismen og hvorfor dette her 175 00:19:55.940 --> 00:20:04.380 gir kapitalismen dens grunnleggende tvetydige eller Janusansikt-natur. 176 00:20:04.380 --> 00:20:12.110 Alts? b?de som en fantastisk, historisk framskritt p? denne siden men ogs? en skjebnesvanger og destruktiv kraft, samtidig og i like stor grad. 177 00:20:12.110 --> 00:20:16.570 ?lright, takk for at dere fulgte med. 178 00:20:16.570 --> 00:20:22.390 S? prates vi p? Zoom og sees. 179 00:20:22.390 --> 00:20:25.680 Vanskelig ? runde av n?r man sitter foran webkamera.