WEBVTT

1
00:00:00.000 --> 00:00:05.910
Hei, velkommen tilbake til fortsettelsen av en tredje forelesning p? SOS1003(S).

2
00:00:05.910 --> 00:00:13.320
Vi driver alts? ? snakker om hvordan Marx forklarer utbytting og hvor hele kapitalismens 
dynamikk kommer fra.

3
00:00:13.320 --> 00:00:22.230
Vi sluttet i forrige video med ? si at i den enkle handelen, kunne man si, eller i vanlig
handelsvirksomhet s? tjener

4
00:00:22.430 --> 00:00:29.310
man penger ved ? kj?pe billig og selge dyrere, eventuelt bare selge dyrere eller bare
kj?pe billigere.

5
00:00:29.520 --> 00:00:36.270
Alts? p? en eller annen m?te finne overskudd i svingninger i hva en vare er verdt.

6
00:00:37.500 --> 00:00:45.750
S? sa vi at noe av det jeg Marx mener er spesielt for kapitalismen er at der begynner man
? investere i en helt ny type vare som alts?

7
00:00:45.750 --> 00:00:55.140
gj?r at man kan gj?re et overskudd, f? et overskudd ved ? s?rge for at ny verdi blir
produsert.

8
00:00:55.210 --> 00:01:01.320
Denne spesielle "varen" som man alts? begynner ? investere i - i kapitalismen, "vare" i
g?se?yne, husker vi.

9
00:01:01.360 --> 00:01:04.920
Det er alts? arbeidskraft, kan man si.

10
00:01:06.480 --> 00:01:15.720
Vi snakket p? forrige forelesning om at for Marx s? er jo noe av det som gj?r oss til 
mennesker og p? en m?te det mest unikt menneskelige kanskje er den kapasiteten

11
00:01:15.720 --> 00:01:21.120
vi har til ? transformere ting rundt oss, til ? lage noe nytt av noe som allerede 
fantes.

12
00:01:21.410 --> 00:01:31.390
Jeg eksemplifiserte dette med 2 litt s?nn kontrastfylte m?ter ? bruke arbeidskapasiteten
sin p? sin menneskelighet.

13
00:01:31.390 --> 00:01:39.310
Enten han steinhuggeren her som kanskje er mer sann som Marx ?nsket seg at arbeidskraften
skulle kunne brukes i framtida.

14
00:01:39.310 --> 00:01:48.750
Ogs? da alts? disse syerskene i noe som ser ut som en slags sweatshop, som alts? bruker
arbeidskraften sin p? en m?te som Marx mente var mer typisk

15
00:01:48.750 --> 00:01:50.070
for kapitalismen.

16
00:01:51.570 --> 00:02:00.840
S? det som er spesielt for kapitalismen det kommer alts? av at man begynner ? investere i
den nye "varen" som er arbeidskraft.

17
00:02:00.840 --> 00:02:08.970
Mens man alts? under de f?ydale samfunnsforholdene, der investerte man jo i land ogs? 
hadde man folk til ? jobbe p? jorda for seg.

18
00:02:08.970 --> 00:02:16.920
Ogs? fikk man litt av det merproduktet som de skapte, alts? de nepene  som leilendingen
ikke selv trengte.

19
00:02:17.440 --> 00:02:25.980
Ogs? s? vi at i handel s? investerer man jo i varer og skaffer overskudd ved ? selge n?r
de var varene blir dyrere.

20
00:02:26.580 --> 00:02:31.590
N?r da alts? prisen svinger, men i kapitalismen skaffet han seg alts? et overskudd ved
? investere i arbeidskraft.

21
00:02:31.620 --> 00:02:35.530
Det sier Marx er litt mystisk.

22
00:02:35.530 --> 00:02:43.240
For if?lge de klassiske ?konomene s? skulle egentlig ikke dette her v?re noe spesielt.

23
00:02:43.240 --> 00:02:46.620
Salg av arbeidskraft er som alle andre transaksjoner sier de.

24
00:02:46.620 --> 00:02:51.300
Som du kj?per et stykke laken, kj?per litt arbeidskraft av noen, f?r de til ? jobbe for
deg.

25
00:02:52.380 --> 00:02:57.300
S? i de klassiske ?konomene s? er nesten det ikke noe spesielt ved dette her.

26
00:02:57.300 --> 00:03:06.160
S? de ser ikke, s?nn sett egentlig noen ordentlig forskjell p? kapitalismen og de
f?rkapitalistiske ?konomiske forholdene, i hvert fall ikke p? den m?ten.

27
00:03:06.160 --> 00:03:15.900
S? kommer jo Marx den luringen inn og sier at hvis det at kapitalisten kj?per arbeidskraft
er s?nn som n?r du eller jeg kj?per en hvilken som helst

28
00:03:15.900 --> 00:03:22.860
vare s? m? jo det bety at kapitalistene betaler det arbeidskraften er verdt slik vi gj?r
med varen.

29
00:03:25.560 --> 00:03:29.440
Men hvis det at kapitalisten kj?per arbeidskraft er som hvilken som helst handel...

30
00:03:29.440 --> 00:03:34.110
hvorfor sitter kapitalisten da igjen med et overskudd?

31
00:03:37.730 --> 00:03:42.170
Det mener jo Marx er den store g?ten eller det store mysteriet med kapitalismen.

32
00:03:42.500 --> 00:03:52.070
Og i motsetning til de klassiske ?konomene s? mente han at det kan man ikke forst? ved ?
bare studere hva det er som foreg?r i selve transaksjonen, i selve

33
00:03:52.070 --> 00:03:54.650
kj?pet eller salget av arbeidskraft.

34
00:03:55.610 --> 00:04:03.050
Her kommer vi til noe som er veldig typisk og veldig sentralt for Marx, alts? som jeg har
alludert til tidligere.

35
00:04:03.350 --> 00:04:09.180
Det at man ikke kan forst? hvordan noe virker ved ? se p? hvordan det framtrer.

36
00:04:09.180 --> 00:04:18.010
Mer konkret s? mener han alts? at man kan ikke forst? hvor denne profitten til
kapitalistene kommer fra, dersom man bare driver og ser p? selve markedsbytte.

37
00:04:18.010 --> 00:04:25.700
Alts? selve salget av arbeidskraft og kj?pingen og transaksjonen som foreg?r der.

38
00:04:25.700 --> 00:04:32.000
Man m? alts? bort fra, alts? man sier det i en veldig s?nn malerisk formulering, man m? 
bort fra liksom denne st?yende markedsplassen.

39
00:04:32.420 --> 00:04:36.480
Ogs? m? man i stedet inn i produksjonens l?nnkammer.

40
00:04:37.450 --> 00:04:41.230
Det jeg tror jeg p? engelsk er det "the hidden abode of production".

41
00:04:41.230 --> 00:04:45.460
L?nnkammeret alts? et  skjult rom sant, som er bak overflaten.

42
00:04:45.460 --> 00:04:47.120
S? Marx mener at..

43
00:04:47.120 --> 00:04:53.910
og dette er veldig sentral marxisme, kan man si, er at hvis man skal forst? at disse
?konomiske relasjonene i kapitalismen.

44
00:04:53.910 --> 00:05:01.010
S? kan man ikke fokusere bare p? markeds?konomien for for Marx s? er det ikke
markeds?konomien som egentlig er s? spesielt for kapitalismen.

45
00:05:01.070 --> 00:05:04.520
Det er denne m?ten man organiserer produksjonen p?.

46
00:05:05.300 --> 00:05:10.520
S? skal man skj?nne hvordan klasseskillene oppst?r og hvordan profitten til kapitalisten
oppst?r.

47
00:05:10.970 --> 00:05:16.850
S? m? man inn bak fasaden og inn i det hemmelige rommet, p? en m?te, som er produksjonen.

48
00:05:19.850 --> 00:05:21.560
La oss pr?ve ? forklare hvordan han tenker dette her.

49
00:05:21.560 --> 00:05:24.530
Med dette begrepsparet om bruksverdi og bytteverdi.

50
00:05:24.530 --> 00:05:31.780
Vi s? i sted p? at bruksverdien til en penn, det du kan bruke den til som er en slags
kvalitativ betydning for deg og meg.

51
00:05:31.780 --> 00:05:38.510
Ogs? er det den kvantitative bytteverdien av pennen som er m?lt i penger.

52
00:05:40.070 --> 00:05:49.760
Men vi sa jo i sted at den kapitalistiske produksjonen, den skiller seg fra de
f?rkapitalistiske ved at man investerer i en helt distinkt type vare nemlig "varen"

53
00:05:49.940 --> 00:05:52.400
arbeid eller rettere sagt arbeidskraft.

54
00:05:54.140 --> 00:05:58.820
S? er det ? forst? hva det er som er s? spesielt med arbeidskraft som vare.

55
00:05:59.180 --> 00:06:08.780
Dette er jo egentlig noe vi allerede har alludert til p? forelesning, fordi det som er
spesielt med varen arbeidskraft er at bruksverdien

56
00:06:09.410 --> 00:06:12.380
til den varen, det er at det kan skape noe nytt.

57
00:06:12.770 --> 00:06:17.990
Det kan skape verdi, her knytter vi an til dette menneskesynet til Marx igjen sant, denne
kapasiteten til arbeid.

58
00:06:18.440 --> 00:06:28.130
Det spesielle med alts? "varen" arbeidskraft det er at den kan skape verdi og det er jo
det som gj?r den s? spesiell.

59
00:06:28.130 --> 00:06:31.510
Som gj?r at man kan tjene penger her.

60
00:06:31.830 --> 00:06:36.680
Eller man sier ikke tjene penger, men som er kilden til profitten i kapitalismen.

61
00:06:36.680 --> 00:06:44.760
Ogs? er det s?nn at varen arbeidskraften har en bytteverdi og den bytteverdien, det er
l?nnen som man f?r betalt for ? jobbe.

62
00:06:44.760 --> 00:06:53.480
S? bruksverdien til arbeidskraft er alts? kapasiteten til ? skape verdi, gjennom s?nn
transformasjon kan man si, at man forvandler noe og bytteverdien er l?nn.

63
00:06:54.410 --> 00:06:56.300
La oss se litt mer p? arbeids bruksverdi.

64
00:06:57.620 --> 00:07:02.780
Marx mente jo, som vi har snakket om at det er arbeidet som lager verdiene.

65
00:07:03.360 --> 00:07:06.690
La oss ta det eksempelet med pennproduksjon for ? holde oss til det samme eksempelet 
heletiden.

66
00:07:06.690 --> 00:07:16.330
Til venstre her s? har vi alle de r?varene, hvert fall de r?varene som jeg greide ? komme
p?, som inng?r i ei penn.

67
00:07:16.330 --> 00:07:18.590
Til h?yre der har vi den ferdige pennen.

68
00:07:18.590 --> 00:07:28.310
S? tror jeg hvem som helst skj?nner at den mengden r?vare som skal til for ? lage pennen,
de kan ikke selges for den samme prisen som den ferdig pennen kan selges for.

69
00:07:29.210 --> 00:07:38.300
Det som skjer er jo nettopp at det st?r noen i produksjonshallene og lager penner av det
metallet,

70
00:07:39.070 --> 00:07:44.030
og plasten, og av alle de greiene som inng?r i en penn.

71
00:07:44.730 --> 00:07:53.900
S? det er gjennom alts? at disse r?varene blir transformert, eller arbeida p? at det
oppst?r en ny verdi som alts? er pennen.

72
00:07:53.900 --> 00:08:03.680
Det f?r jo en ny verdi for det f? en annen bruksverdi, sant en ferdig penn er har en helt
annen bruksverdi for deg og meg, enn en liten klump med plastikk og litt metall og greier.

73
00:08:03.680 --> 00:08:05.400
S? det genereres p? en m?te ny verdi.

74
00:08:06.230 --> 00:08:09.050
B?de bruksverdi kan man si, men ogs? bytteverdien.

75
00:08:09.260 --> 00:08:17.530
Fordi at man kan selge en produsert penn for noe helt annet enn man kan selge en
tilsvarende klump med r?varer for.

76
00:08:17.530 --> 00:08:26.420
Dette kan man tenke seg p? enda mer kompliserte produkter som som telefon som av sikkert
alle her har.

77
00:08:26.420 --> 00:08:31.670
Den den ferdig sammensatte telefonen er jo verdt veldig mye mer enn de r?varene som g?r
inn i den.

78
00:08:31.700 --> 00:08:35.070
Og det sier jo Marx er p? grunn av arbeid.

79
00:08:35.070 --> 00:08:39.440
S? arbeids bytteverdi, nei bruksverdi er alts? at det produserer ny verdi.

80
00:08:39.950 --> 00:08:42.410
Bytteverdien det er alts? det man f?r i l?nn.

81
00:08:42.650 --> 00:08:44.300
Og hvordan ble det fastsatt?

82
00:08:44.300 --> 00:08:54.200
Jo, sier Marx, sentralt for utbyttingsforholdet er jo at man f?r jo ikke i l?nn det samme
som man har tilf?rt, alts? av ny verdi i denne pennen.

83
00:08:54.560 --> 00:08:56.330
Da ville det jo ikke v?re noen profitt.

84
00:08:56.330 --> 00:09:01.530
S? arbeidets bytteverdi det er i stedet det Marx omtrent kaller sosialt n?dvendig arbeid.

85
00:09:01.530 --> 00:09:05.510
Det vil si det som p? en m?te kreves for ? reprodusere dette arbeidet.

86
00:09:05.880 --> 00:09:15.520
Alts? at arbeiderne som utf?rer det skal f?des, de skal oppdras, mates, de m? ha kl?r, 
de m? ha et sted ? bo og i noen grad s? m? de ha en utdannelse og s?nt.

87
00:09:16.460 --> 00:09:22.430
L?nningene som arbeiderne f?r, det speiler dette, det sosialt n?dvendige arbeidet.

88
00:09:22.700 --> 00:09:32.660
Alt det som skal til for at det alts? er noe arbeidskraft klar som m?ter opp utenfor
fabrikkporten, klar til ? omforme r?varer til

89
00:09:32.660 --> 00:09:41.750
varer. Det er det som man alts? f?r utbetalt i l?nn og det er jo ut i fra noen s?nne
betraktninger som dette, sier Marx alts?, hva er det sosialt n?dvendige arbeidet.

90
00:09:42.500 --> 00:09:49.250
S? her kan vi se at p? samme m?te som vi sa at det er ikke noe forhold mellom
bruksverdien og bytteverdie til pennen.

91
00:09:49.940 --> 00:09:55.880
Bytteverdien til pennen er et produkt av hva du kan selge den for, bruksverdien er jo hva
du kan bruke det til.

92
00:09:56.480 --> 00:09:59.810
P? samme m?te er det heller ikke noe forhold mellom bruksverdien og bytteverdien til
arbeidskraft.

93
00:10:00.410 --> 00:10:02.060
De er helt selvstendige st?rrelser.

94
00:10:02.450 --> 00:10:07.070
Bruksverdien er jo den verdien det skaper, ved ? lage en penn.

95
00:10:07.070 --> 00:10:13.100
Bytteverdien er l?nnen og l?nnen ble alts? ikke fastsatt ut ifra hva disse pennene er
v?rt,sier Marx.

96
00:10:13.100 --> 00:10:23.030
De blir fastsatt ut i fra hva det koster ? holde arbeidskraften oppe og br?df? arbeiderne,
oppdra de, f?de de, alle disse tingene her

97
00:10:24.530 --> 00:10:33.370
. S? utbyttingen, den best?r alts? i dette at bruksverdien av arbeidskraft, den er h?yere
enn bytteverdien.

98
00:10:33.370 --> 00:10:42.950
Den verdien som blir skapt av disse arbeiderne i pennefabrikken, som vi s? her i sted, den
er h?yere enn det de f?r utbetalt i l?nn.

99
00:10:42.950 --> 00:10:49.070
S? forskjellen og differansen mellom denne bruksverdien til arbeidskraften den verdien som
arbeiderne lager og den bytteverdien,

100
00:10:49.130 --> 00:10:50.150
hva disse pennene er verdt.

101
00:10:50.900 --> 00:10:52.730
Forskjellen p? det er merverdien.

102
00:10:53.480 --> 00:11:03.280
S? det er alts? de pengene som blir igjen etter at man har solgt alle pennene og s? har
man betalt arbeiderne l?nn, s? sitter man igjen med noen penger.

103
00:11:03.280 --> 00:11:05.420
Og da s? kan du tenke at denne merverdien,

104
00:11:06.690 --> 00:11:15.990
s? trekker du fra andre kostnader, for eksempel for ? reklamere for pennen eller
distribuere dem som f?r dem rundt i bokhandler og kontor rekvisita butikker rundt i det

105
00:11:15.990 --> 00:11:19.820
ganske land. Det er profitten.

106
00:11:19.820 --> 00:11:29.640
S? her har man alts? da uttrykt forleden enkelt, tror jeg vi kan si, Marx' svar p? dette,
denne g?ten

107
00:11:29.790 --> 00:11:33.540
eller denne utfordringen som han reiste til de klassiske ?konomene.

108
00:11:33.990 --> 00:11:38.670
Her viser Marx alts? at arbeidskraft er ikke hvilken som helst vare.

109
00:11:38.670 --> 00:11:46.920
Fordi det er en "vare" som produserer ny verdi og de verdiene som varen produserer,
arbeidskraften produserer alts?.

110
00:11:47.220 --> 00:11:56.690
De er st?rre enn l?nningene som arbeiderne f?r og det er dette som er utgangspunktet for
kapitalistens merverdi.

111
00:11:56.790 --> 00:11:59.450
Og i neste omgang ogs? profitten.

112
00:11:59.450 --> 00:12:08.500
S? her kan man se alts? at i kapitalismen s? fungerer det alts? slik at eierne eller
kapitalistene de lever av denne differansen.

113
00:12:08.500 --> 00:12:12.060
Alts? denne forskjellen p? arbeidets bruksverdi og dets

114
00:12:12.210 --> 00:12:21.910
bytteverdi. Og dette mener Marx, det foreg?r

115
00:12:21.910 --> 00:12:23.770
ikke i selve markedstransaksjonen.

116
00:12:24.610 --> 00:12:32.800
Det foreg?r ikke ved at noen blir lurt og jobber for urimelige l?nnsforhold, betraktet 
ut imot hva andre f?r betalt.

117
00:12:32.830 --> 00:12:41.110
Det er ikke liksom en slags svindel eller noe s?nt noe i selve salget av arbeidskraften 
kunne du si.

118
00:12:41.110 --> 00:12:47.240
Dette her oppst?r alts? i det skjulte l?nnkammeret som er produksjon, s? det er et slags
misforhold kunne du si.

119
00:12:47.240 --> 00:12:49.790
Som ligger til grunn for hele systemet.

120
00:12:49.790 --> 00:12:58.750
Og som er alts? da n?kkelen til hvordan egentlig kapitalismen fungerer og som ogs? er
utgangspunktet for klasseskillene

121
00:12:59.320 --> 00:13:06.550
og som ogs? viser til den ulike m?ten arbeidere og kapitalister livn?rer seg p?.

122
00:13:07.210 --> 00:13:16.960
S? for ? oppsummere og vise tilbake igjen s? sier alts? dette utbytting begrepet eller
exploitation p? engelsk, alts? at arbeid er kilden

123
00:13:16.960 --> 00:13:20.770
til ny verdi i kapitalistisk produksjon.

124
00:13:20.770 --> 00:13:29.040
S? er det arbeidet eller og dermed ogs? arbeiderne som skaper disse verdiene, men verdien
tilfaller eierne.

125
00:13:29.040 --> 00:13:33.790
S? brukere eierne litt av den verdien til ? betale arbeidskraften.

126
00:13:35.110 --> 00:13:39.900
Men resten er deres merverdi og merverdien er utgangspunktet for profitten.

127
00:13:39.900 --> 00:13:45.910
S? p? denne m?ten s? kan man si at arbeiderne skaper verdier men de bestemmer ikke over 
disse verdiene og de f?r bare litt av dem i l?nn.

128
00:13:48.790 --> 00:13:52.660
Det er dette som er kjernen i begrepet om kapital hos Marx.

129
00:13:52.690 --> 00:14:02.470
I den neste videoen s? skal vi kommer n?rmere inn p? hva han mener med kapital og hvordan
vi skal forst? det begrepet.