WEBVTT

1
00:00:00.000 --> 00:00:01.770
Hei og velkommen tilbake.

2
00:00:02.340 --> 00:00:06.720
Dette er alts? den tredje videoen i den tredje forelesningen p? SOS1003(S).

3
00:00:06.750 --> 00:00:16.740
Vi har akkurat snakket om hva Marx mener med utbytting og hvordan han forklarer det som
et produkt av en kapitalistisk produksjonsm?te

4
00:00:16.740 --> 00:00:24.450
hvor man har begynt ? investere i en helt ny og unik type vare.

5
00:00:24.450 --> 00:00:33.390
Sm alts? er varen arbeidskraft, som har denne temmelig spesielle kvaliteten at det er en 
vare som skaper ny verdi

6
00:00:33.570 --> 00:00:34.840
n?r den brukes.

7
00:00:34.840 --> 00:00:41.740
S? har vi sett at det er kilden til profitt, overskudd i kapitalismen.

8
00:00:41.740 --> 00:00:50.700
Gjennom det at arbeidskraften har helt forskjellig og helt uavhengig bruksverdi og
bytteverdi, akkurat slik som andre varer har

9
00:00:50.700 --> 00:01:00.690
. I dette er s? kom vi alts? inn p? hva det er b?de Marx mener er utbytting, men ogs? hva
han mener egentlig er grunnleggende for hva slags type

10
00:01:00.690 --> 00:01:05.230
system kapitalismen egentlig er, hvilken organisering av ?konomi det er.

11
00:01:05.230 --> 00:01:10.470
Fordi det er nettopp i dette vi finner n?kkelen til begrepet hans om kapital.

12
00:01:12.980 --> 00:01:14.270
S? kunne man sp?rre.

13
00:01:14.270 --> 00:01:17.140
Kapital er ikke det bare penger?

14
00:01:17.140 --> 00:01:25.820
Slik brukes det ofte n?r man lager lister over de mest kapitalsterke i Norge, s? tenker
man egentlig f?rst og fremst bare p? folk som er god for veldig mye penger.

15
00:01:26.720 --> 00:01:33.280
S?nn sett hvis det var det kapital var, s? ville kapitalisme bare v?re et system hvor mye 
handlet om penger.

16
00:01:33.280 --> 00:01:41.070
Og det er jo et system hvor veldig mye handler om penger, men det handler om kapital i en
mye mer spesifikk forstand, og her kommer vi inn p? hva det er

17
00:01:41.090 --> 00:01:44.980
n?yaktig Marx mener er kapital.

18
00:01:44.980 --> 00:01:47.600
Dette har dere en pensumtekst om.

19
00:01:47.600 --> 00:01:49.490
Kapital, sier Marx, er ikke bare penger.

20
00:01:49.910 --> 00:01:52.100
Det er ikke penger i det hele tatt egentlig.

21
00:01:52.100 --> 00:01:56.140
Kapital, det er en prosess og en relasjon.

22
00:01:56.140 --> 00:01:57.290
S? kapital er ikke en ting.

23
00:01:57.710 --> 00:02:00.350
Det er ikke en sum penger eller uansett hvor stor den er.

24
00:02:00.650 --> 00:02:04.820
Kapital er den prosessen og den relasjonen som de pengene eventuelt inng?r i.

25
00:02:06.390 --> 00:02:12.060
S? er det vi m? gj?re er ? se p? den prosessen hvor igjennom penger blir til kapital.

26
00:02:14.190 --> 00:02:21.100
Penger blir til kapital det ? forst? gjennom en s?nn som formel som vi har sett p? f?r med
VPV og PVP.

27
00:02:21.420 --> 00:02:28.080
Men det er da den spesifikt kapitalistiske versjonen av hvordan PVP foreg?r.

28
00:02:28.500 --> 00:02:36.810
Vi s? sted det var n?r du bruker penger til ? kj?pe varer ogs? selger du varene dyrere
for mer penger, som det var i handel, men vi har ogs? snakket om at det i kapitalismen s?

29
00:02:36.810 --> 00:02:39.680
investerer man jo en helt ny type vare.

30
00:02:39.680 --> 00:02:41.680
Alts? vare i g?se?yne her.

31
00:02:41.680 --> 00:02:45.180
Som har den fantastiske kvaliteten at den kan skape nye verdier.

32
00:02:45.750 --> 00:02:54.090
S? pengene blir kapital dersom man tar denne haugen med penger, investerer den i, dels i 
r?varerog

33
00:02:55.590 --> 00:02:59.920
fabrikk, men mest avgj?rende investerer den i arbeidskraft.

34
00:02:59.920 --> 00:03:02.100
Betaler folk for ? komme og jobbe for seg.

35
00:03:02.640 --> 00:03:12.620
S? er det dette her, det at arbeidskraften der kan ta all plasten og metallet og st?sjet,
som g?r med inn i en penn, forvandle

36
00:03:12.620 --> 00:03:22.620
det til en penn og dermed skape ny verdi som s? er eiendommen til eieren av
produksjonsmidlene, alts? de verdiene som produseres i bedriften de tilh?rer de

37
00:03:22.620 --> 00:03:26.580
som eier den. Det er ogs? grunnlaget for at pengene ?ker.

38
00:03:27.310 --> 00:03:28.990
At man sitter med mer penger til slutt.

39
00:03:28.990 --> 00:03:33.420
Penger med et opph?yde tegn, som dere kan se p? slutten av formelen.

40
00:03:33.420 --> 00:03:34.620
S? det som er kapital

41
00:03:34.770 --> 00:03:42.140
if?lge Marx, det er denne prosessen her hvor alts? pengene investeres i arbeidskraft p?
m?ter som gj?r at de ?ker.

42
00:03:42.140 --> 00:03:45.380
Det blir mer av dem, s? penger i seg selv er ikke kapital.

43
00:03:45.380 --> 00:03:48.300
De blir kapital i og gjennom denne prosessen her.

44
00:03:48.300 --> 00:03:57.180
Det er n?r de er i denne prosessen og n?r de inng?r i dette bestemte forholdet, alts? med 
arbeidskraft at det er snakk om kapital

45
00:03:58.650 --> 00:04:08.190
. S? det spesielle med dette her er som vi har snakket om f?r og som Marx sitter helt i
sentrum for sin analyse av hva kapitalismen er, det er det spesielle med denne varen

46
00:04:08.550 --> 00:04:18.510
arbeidskraft. Han skriver mye kritisk om dette med varen arbeidskraft fordi han er jo
veldig opptatt av at det er en vare som slettes ikke er

47
00:04:18.510 --> 00:04:27.450
som andre varer. Og han mener jo ikke egentlig eller p? en m?te kan man si at den er ikke
som andre varer fordi den kan skape ny verdi, men det er jo rent ?konomisk betraktet.

48
00:04:27.750 --> 00:04:37.620
Det er jo ikke som andre varer fordi det best?r av levende, pustende mennesker som har
disse unike

49
00:04:37.620 --> 00:04:47.430
egenskapene og kvalitetene og verdien som mennesker, men fra perspektivet til
kapitalismen s? blir de behandlet tilsynelatende som

50
00:04:47.430 --> 00:04:48.660
hvilken som helst vare.

51
00:04:50.260 --> 00:04:59.680
S? det er kjernen i hva Marx mener med kapital og dermed ogs? egentlig er dette her
kjernen i hva han mener er kapitalisme.

52
00:05:00.340 --> 00:05:09.130
Det er alts? denne PVP-kjeden, der hvor den helt nye spesielle typen vare arbeidskraft
kommer inn.

53
00:05:10.690 --> 00:05:14.500
S? det har en veldig stor betydning for Marx.

54
00:05:14.500 --> 00:05:18.730
S? kapitalen er jo da en prosess kunne vi si med Marx, men vi kan ogs? si at den er en
relasjon.

55
00:05:19.720 --> 00:05:22.610
Det er et forhold mellom noen og mellom noe.

56
00:05:22.610 --> 00:05:29.760
Penger som investeres i arbeidskraft som blir da til mer penger det er den prosessen du
kunne si er kapital.

57
00:05:29.760 --> 00:05:31.670
Det er kapital som prosess.

58
00:05:31.670 --> 00:05:37.420
Men i konkret form s? betyr dette at eiere, konkrete mennesker, kj?per arbeidskraft.

59
00:05:37.660 --> 00:05:46.450
Dvs. de betaler noen for ? bruke disse menneskelige egenskaper for seg og de inng?r ogs?
dermed i en

60
00:05:46.510 --> 00:05:52.300
relasjon. Eierne inng?r s? i en relasjon til noen andre som da blir arbeidere.

61
00:05:52.870 --> 00:06:02.080
S? det er denne relasjonen som skaper klassene, det er bare ved at man inng?r denne
relasjonen, man inng?r dette forholdet til hverandre at det blir

62
00:06:02.620 --> 00:06:03.790
klasser.

63
00:06:03.790 --> 00:06:13.660
Uten ? v?re den relasjonen som er ikke eieren en kapitalist, eller Josefine og Preben er
ikke arbeidere f?r de inng?r i den

64
00:06:13.660 --> 00:06:18.460
relasjon. S? det er alts? utbyttingsrelasjoner som skaper klasseskillene.

65
00:06:18.460 --> 00:06:25.210
Det er i og gjennom dette forholdet at man blir medlem i en klasse, kunne vi si med Marx.

66
00:06:26.380 --> 00:06:35.490
S? klasseskillene i kapitalismen er if?lge Marx ikke egentlig fundert i
markedstransaksjoner som det tilsynelatende er.

67
00:06:35.490 --> 00:06:39.580
Kj?per og selger av arbeidskraft slik de klassiske ?konomene beskrev det.

68
00:06:39.850 --> 00:06:48.640
Det er ikke det at arbeidskraften blir kj?pt billig og solgt dyrt eller kj?pt for en uf?r
pris som er utgangspunktet for merverdi og for profitt.

69
00:06:49.840 --> 00:06:59.050
Klasseskillene som vi har sett p? oppst?r i "produksjonens l?nnkammer", hidden abode of 
production, som Marx sier.

70
00:06:59.170 --> 00:07:08.620
For det skjer alts? ikke i og for seg i markedet, men det skjer i relasjoner som ligger
til grunn som g?r forut for og mer dyptliggende enn selve

71
00:07:08.620 --> 00:07:18.130
markedstransaksjonen. P? denne m?ten s? oppst?r det jo i kapitalismen upersonlige
maktforhold i kontrast til de forhold som

72
00:07:18.130 --> 00:07:27.560
eksisterte i det f?ydale samfunnet hvor alts? leilendinger jobbet p? jorda og gav fra seg
s? og s? mye til

73
00:07:28.870 --> 00:07:29.980
jordeieren som vi snakket om.

74
00:07:30.220 --> 00:07:39.850
Men i kapitalismen s? f?r du alts? upersonlige relasjoner hvor alt dette medisineres eller
formidles gjennom vare og vareformer og og den slags type ting

75
00:07:40.240 --> 00:07:42.620
. S? det blir en upersonlig makt relasjon.

76
00:07:43.330 --> 00:07:51.880
Kapitalistene har jo makt over arbeiderne ikke gjennom personlige egenskaper eller hvem
de er, men gjennom den den spesifikke relasjonen der.

77
00:07:54.350 --> 00:08:04.070
Og som er veldig viktig ogs? i kontrasten til det f?rmoderne samfunnet s? er dette i
grunnleggende sett en ikke-voldelig form for utbytting.

78
00:08:05.030 --> 00:08:14.630
Det er ikke s?nn at regelen her er at eierne ved voldsbruk eller maktbruk tvinger
arbeiderne

79
00:08:15.200 --> 00:08:22.400
inn i fabrikkhallene, de drives i stedet av rene ?konomiske behov.

80
00:08:22.400 --> 00:08:30.560
Uten jobb og uten inntekt s? er det ikke mulig ? overleve innenfor den kapitalistiske
markeds?konomien.

81
00:08:31.440 --> 00:08:38.940
P? engelske er dette fine uttrykket dull economic compulsion, som er litt vanskelig ?
oversette til norsk.

82
00:08:38.940 --> 00:08:48.770
Compulsion er jo p? en m?te ikke direkte tvang, men en sterk driv, en rent ?konomisk driv
som som skaper disse

83
00:08:49.280 --> 00:08:52.330
maktforholdene. S? p? den m?ten kan man si at de er ikke-voldelige.

84
00:08:52.330 --> 00:08:56.120
De baserer seg stort sett alts? ikke p? direkte fysisk voldsbruk.

85
00:08:57.020 --> 00:09:02.210
Klassemakt i kapitalismen er da if?lge Marx ganske iboende.

86
00:09:02.630 --> 00:09:03.830
For hva det systemet er.

87
00:09:04.660 --> 00:09:10.590
At det oppst?r klasseskiller, den typen forskjeller, er ikke et slags tilfeldig utfall av
systemet.

88
00:09:10.590 --> 00:09:12.220
Det er ikke et slag biprodukt.

89
00:09:12.640 --> 00:09:16.720
Klasseskillene er grunnleggende for hva kapitalismen er.

90
00:09:17.140 --> 00:09:23.730
Vi s? i sted at det er det er gjennom denne investeringen i  arbeidskraft du f?r kapital, 
if?lge Marx.

91
00:09:23.770 --> 00:09:25.900
Det er slik dynamikken i dette systemet egentlig oppst?r.

92
00:09:26.650 --> 00:09:33.780
Vi ser ogs? at den samme dynamikken er det som ogs? skaper klasseskillene eller egentlig 
forutsetter de, p? en m?te.

93
00:09:33.780 --> 00:09:41.450
Du kan ikke ha denne kapitalprosessen og kapitalrelasjon uten et skille mellom eiere og
arbeidere.

94
00:09:41.450 --> 00:09:48.560
Dersom det skillet oppheves s? ville du ikke lenger ha egentlige kapitalistiske forhold,
sier Marx.

95
00:09:48.560 --> 00:09:52.000
Eller sier og sier han, kan vi forst? han som ? si.

96
00:09:52.000 --> 00:09:54.810
S? utbytting er p? en m?te iboende kan man si.

97
00:09:54.880 --> 00:10:02.390
Det er ikke noe som man kan rette p? ved l?nnsforhandlingene, ? f? h?yere l?nn eller
bedre arbeidsvilk?r.

98
00:10:02.390 --> 00:10:10.750
Utbytting er ?kke som fordi forskjellen p? hva arbeidet er verdt i penger for
kapitalistene, er

99
00:10:10.750 --> 00:10:15.040
st?rre enn det han f?r i l?nn.

100
00:10:15.310 --> 00:10:18.280
Det er grunnleggende for hele hele modellen.

101
00:10:18.610 --> 00:10:27.160
Dersom l?nnen til arbeiderne var lik verdien av det de produserte ville det ikke v?rt
noen kilde til merverdi eller profitt der.

102
00:10:29.020 --> 00:10:38.920
Men vi sa p? forrige slide at det er en form for utbytting som er uten direkte vold eller
maktbruk, og det heller ikke garantert av lovverket p?

103
00:10:38.920 --> 00:10:48.880
den m?ten som arbeidsdelingen var i de f?ydale f?rmoderne samfunnet, hvor det var
tradisjon og rett som sa hvem som skulle

104
00:10:48.880 --> 00:10:58.420
ha hvilke roller. Isteden s? f?r man disse formelt frie forholdene under kapitalismen 
somMarx nei som Weber ogs?

105
00:10:58.420 --> 00:11:03.040
understrekte. Men Marx er opptatt av at l?nnsarbeid er jo bare formelt sett fritt.

106
00:11:03.850 --> 00:11:07.900
Du er ikke tvunget av loven og staten kommer ikke og tvinger deg til ? g? p? jobb.

107
00:11:08.260 --> 00:11:13.990
Men det er ?konomiske forhold som i "g?se?yne" tvinger deg til det.

108
00:11:13.990 --> 00:11:18.370
S? grunnlaget for ?konomisk liv i kapitalismen er alts? ikke frie valg,

109
00:11:18.580 --> 00:11:23.470
sier Marx, men skjult tvang, utbytting og fremmedgj?ring.

110
00:11:25.310 --> 00:11:34.580
Dette setter han i skarp kontrast alts? til den de klassiske ?konomene og kunne man si
veldig mye ?konomisk tenkning ogs? i v?r tid, som man forst?r

111
00:11:34.580 --> 00:11:40.850
?konomisk aktivitet og virksomhet som frie valg, drevet av rasjonell egeninteresse.

112
00:11:41.480 --> 00:11:48.650
Marx p? sin side ser helt omvendt p? det og sier at det er skjult tvang, utbytting og
fremmedgj?ring som egentlig foreg?r.

113
00:11:50.540 --> 00:11:59.900
Poenget til Marx kan forst?s her i forlengelse med det er sagt f?r at det er forskjellen
mellom hvordan noe framst?r og hvordan det dypest sett fungerer.

114
00:12:00.500 --> 00:12:10.340
Fordi Marx sier at det ? forst? ?konomisk liv som rasjonelle egeninteresserte valg det er
egentlig ? feste seg bare ved deres overfladiske

115
00:12:10.340 --> 00:12:14.840
framtoning. Men det er bare ? se p? det observerbare, det direkte.

116
00:12:14.840 --> 00:12:22.640
Det er folk som dere pr?ver ? f? mest mulig betalt for for arbeidskraften sin og
kapitalister som pr?ver ? gj?re lurest mulig investeringer og som ting som det.

117
00:12:22.640 --> 00:12:26.600
S? p? overflaten s? framst?r alt som rasjonell egeninteressert handling kunne man kanskje
si.

118
00:12:27.080 --> 00:12:35.840
Men n?r man ser dypere under det s? ser man alts? utbyttingsforholdet, den skjulte
tvangen og den fremmedgj?ring som dette her inneb?rer.

119
00:12:37.250 --> 00:12:45.980
S? her er vi tilbake til noe som er innledet med ? si er at et helt sentralt aspekt
hvordan Marx tenker og som har p?virket veldig mange etter han, ogs? folk som ikke gir for

120
00:12:45.980 --> 00:12:47.000
seg er marxistiske,

121
00:12:47.330 --> 00:12:56.570
det er denne strukturelle tankegangen, som inneb?rer for det f?rste at hvordan ting
framst?r samsvarer ikke med hvordan de egentlig er.

122
00:12:57.350 --> 00:13:04.940
Det kan finnes slags skjulte sannheter om hvordan ting fungerer som man ikke ser ved ? 
bareobservere det kunne man si.

123
00:13:05.000 --> 00:13:09.410
Man m? inn og analysere og finne det hvordan ting virker i det skjulte.

124
00:13:09.410 --> 00:13:17.030
S? ? forst? hvordan kapitalismen fungerer, sier Marx, det inneb?rer ? oppdage strukturen
som er bak hvordan den framst?r.

125
00:13:18.130 --> 00:13:27.920
Dere husker i sted at jeg sa at han mente at du kan ikke forst? er egentlig kilden til
kapitalismens profitt, kilden til merverdien, ved ?

126
00:13:27.920 --> 00:13:30.250
bare betrakte markedstransaksjonen.

127
00:13:30.250 --> 00:13:34.460
Fordi da blir det som de klassiske ?konomene sa, der er jo arbeidskraften som en hvilken
som helst vare.

128
00:13:34.880 --> 00:13:42.740
Men s? viser Marx at ved ? g? inn i produksjonens l?nnkammer, s? kan du se at
arbeidskraften er ikke en hvilken som helst vare.

129
00:13:43.040 --> 00:13:45.780
En vare med noen helt spesielle kvaliteter.

130
00:13:45.780 --> 00:13:55.130
Nemlig denne dypt menneskelige kapasiteten til ? kunne forandre omgivelsene sine og
gjennom det skape noe nytt som alts? er kilden til

131
00:13:55.430 --> 00:13:57.200
verdi sier Marx.

132
00:13:59.640 --> 00:14:01.700
Det var det hadde tenkt ? si om det.

133
00:14:01.700 --> 00:14:11.370
S? skal vi n? i den siste videoen se p? det Marx mener om det grunnleggende ustabile eller
kriseutsatte

134
00:14:13.200 --> 00:14:22.980
i kapitalismen. N? har vi v?rt inne p? den f?rste m?ten han m?te angriper den klassiske
?konomien p?; ved ? si at det er

135
00:14:22.980 --> 00:14:27.810
ikke fritt og ?pent og p? markedet alt sammen egentlig skjer.

136
00:14:28.170 --> 00:14:38.010
Vi skal ogs? se hvordan han svarer p? deres andre karakteristiske forestilling, som 
alts? er at markeds?konomien eller kapitalismen tenderer

137
00:14:38.010 --> 00:14:42.800
mot en form for likevekt, ekvilibrium eller harmoni, kunne vi nesten si.