WEBVTT 1 00:00:01.470 --> 00:00:11.010 Hei og velkommen tilbake til den siste delen av denne forelesningen om Marx og kapitalismens janusansikt p? SOS1003(S). 2 00:00:11.340 --> 00:00:18.330 Vi har n? v?rt igjennom noe av det Marx mener er typisk for hvordan eller ikke typisk, men som er 3 00:00:20.670 --> 00:00:24.590 definerende for hvordan kapitalismen fungerer. 4 00:00:24.590 --> 00:00:32.100 Alts? at dette spesielle forholdet mellom bruksverdi og bytteverdi, den spesielle rollen til varen arbeidskraft. 5 00:00:32.640 --> 00:00:39.320 Hvordan dette her er knytta til produksjonsm?ten i kapitalismen. 6 00:00:39.320 --> 00:00:46.780 Alts? ikke noe som oppst?r p? overflaten som Marx og marxistene liker ? si, alts? i markedet og markeds transaksjoner. 7 00:00:48.120 --> 00:00:57.390 Men innledningsvis sa vi ogs? at det er noe annet som ogs? er veldig karakteristiske for Marx` forst?else av kapitalismen, som er nemlig det at han mener at det er et dynamisk men 8 00:00:57.390 --> 00:00:59.300 ogs? ustabilt system. 9 00:00:59.300 --> 00:01:00.540 Utsatt for kriser. 10 00:01:01.050 --> 00:01:07.760 S? det sentrale med denne ideen er alts? at det er ikke tilfeldig at det jevnlig blir kriser i kapitalismen. 11 00:01:07.760 --> 00:01:13.230 Voldsomme b?lger med arbeidsl?shet, kolossale ?konomiske nedgangstider, b?rskrakk og s? videre og s? videre. 12 00:01:13.590 --> 00:01:23.550 Den ustabiliteten og den utsattheten for kriser det en innebygd tendens i kapitalismen, som 13 00:01:24.660 --> 00:01:30.420 ikke lar seg forklare med et slags avvik eller konkrete spesifikke feil. 14 00:01:30.690 --> 00:01:40.290 Det er rett og slett et aspekt ved hvordan dette samfunnet er skrudd sammen p? samme m?te som utbyttings forholdene og klasseskillene ogs? er en grunnleggende side ved hvordan 15 00:01:40.290 --> 00:01:49.920 dette systemet fungerer. S? forst?elsen det til Marx av kapitalismen den sier alts? at den har iboende tendenser til 16 00:01:49.920 --> 00:01:59.640 kriser. Det er alts? en krisetendens, eller krisetendenser i kapitalismen som f?lger av hvordan hvordan det er strukturert 17 00:02:00.030 --> 00:02:06.660 . Som f?lger av selve de sosiale ordningene som for det utgj?r kapitalismen. 18 00:02:07.320 --> 00:02:12.260 S? krise tendensene if?lge Marx de f?lger av strukturelle forhold. 19 00:02:12.260 --> 00:02:20.580 De strukturelle forholdene som vi har snakket om de gj?r kapitalismen ustabil dynamisk, men ogs? daglig utsatt for kriser. 20 00:02:21.750 --> 00:02:25.650 Det er alts? to s?rlig strukturelle forhold som gj?r dette som vi har snakket om allerede. 21 00:02:26.520 --> 00:02:31.170 Det ene er konkurransetvangen og det andre er utbyttingsforholdet i seg selv. 22 00:02:34.020 --> 00:02:38.580 Vi har allerede innledet med ? si at her skiller Marx seg veldig fra de klassiske ?konomene. 23 00:02:39.300 --> 00:02:48.510 De s? jo for seg at forholdet mellom tilbud og ettersp?rsel ville f?r f?re til at samfunnet var det som p? vei mot ekvilibrium, en likevekt, en slags 24 00:02:48.690 --> 00:02:58.320 harmonisk tilstand hvor alts? og det det produseres akkurat den typen varer og akkurat den typen mengden som det ettersp?rres og ettersp?rselen m?tes av en 25 00:02:58.320 --> 00:03:02.430 produksjon, s? da blir de ?konomiske forholdene i likevekt. 26 00:03:03.000 --> 00:03:07.800 Marx tenker n?yaktig motsatt, han tenker helt annerledes iallfall. 27 00:03:07.800 --> 00:03:09.960 Han sier at kapitalismen tenderer ikke mot likevekt. 28 00:03:09.990 --> 00:03:13.440 Den tenderer mot konflikt og kriser. 29 00:03:13.440 --> 00:03:16.200 Konflikt fordi utbyttingsforholdet det er ikke harmonisk. 30 00:03:16.200 --> 00:03:21.780 Det er motstridende interesser og kapitalistene og arbeiderne er tjent med helt forskjellige ting. 31 00:03:22.320 --> 00:03:25.880 Det er ogs? kriseutsatt som vi skal ha se p? n?. 32 00:03:25.880 --> 00:03:32.340 S? dette dreier seg alts? om det vi kunne kalle kapitalismens skjulte dynamikk. 33 00:03:32.340 --> 00:03:42.060 I realiseringen av profitt, alts? jakten p? merverdi og jakten p? profitt s? dras kapitalismen inn i to typer konflikt og konkurranseforhold som vi snakket kort om p? 34 00:03:42.060 --> 00:03:49.390 forrige forelesning. Det ene er alts? konkurransen med andre kapitalister eller kan ikke like gjerne tenke det som firmaer. 35 00:03:50.400 --> 00:03:54.440 Firmaene n?dvendigvis konkurrerer med andre firmaer. 36 00:03:54.440 --> 00:04:03.360 Apple konkurrerer med andre smart-phone-produsenter eller noe slikt, og slik finner vi alle slags andre nisjer eller produkter. 37 00:04:03.900 --> 00:04:08.570 S? konkurranse mot andre kapitalister og markedsandeler og om overskudd og profitt. 38 00:04:08.570 --> 00:04:14.520 Men det ble ogs? dratt oss inn i en konflikt med arbeiderne som kapitalisten er avhengig av. 39 00:04:14.520 --> 00:04:23.190 Vi beskrev dette her p? forrige forelesning som at klasserelasjonen er det som b?de preget av avhengighet og av motsetninger og motsigelser. 40 00:04:24.090 --> 00:04:29.040 Kapitalistene er jo interessert, som snakket om, ? f? tynt arbeidskraften hardest mulig. 41 00:04:29.640 --> 00:04:33.120 Arbeiderne er jo da interessert i det motsatte. 42 00:04:33.120 --> 00:04:37.310 En slags forenklinger av det Marx sier. 43 00:04:37.310 --> 00:04:40.470 S? alts? i realiseringen av profitt s? blir man ogs? dratt inn i dette her. 44 00:04:40.470 --> 00:04:45.650 Og grunnen til at man blir blitt dratt inn i disse konfliktene og konkurransene det er nettopp denne konkurransetvangen. 45 00:04:45.650 --> 00:04:49.470 Dette imperativet om ? hele tiden vokse og bli st?rre. 46 00:04:50.370 --> 00:04:53.690 Her har vi et nydelig inspirational quote om akkurat det. 47 00:04:53.690 --> 00:04:55.140 "Akkumul¨¨r eller d?. 48 00:04:55.470 --> 00:05:00.780 Det er Moses og profetene." Akkumulere betyr ? samle opp eller hope seg opp. 49 00:05:00.780 --> 00:05:10.770 S? akkumulering av kapital, alts? det at man samler opp stadig mer og mer penger og som man s? investerer i mer og mer arbeidskraft og blir st?rre og st?rre, det 50 00:05:10.770 --> 00:05:15.120 er denne veksttvangen eller vekstdrivet. 51 00:05:15.390 --> 00:05:17.340 Alternativet er ? bukke under, sier Marx. 52 00:05:17.340 --> 00:05:20.700 Det er konkurransetvangen, uttrykt veldig kort og greit. 53 00:05:20.700 --> 00:05:30.390 S? i kapitalismen s? er dette, kunne vi si, en altoverskyggende impuls denne vekst tendensen 54 00:05:32.220 --> 00:05:39.450 og poenget med ogs? ? si dette, akkumul¨¨r eller d?, er ? si at det er en form for strukturell tvang. 55 00:05:39.450 --> 00:05:41.910 Konkurransetvang som vi har snakket om. 56 00:05:42.450 --> 00:05:49.490 Kapitalen vokser og ekspanderer i konkurranse med andre kapitalister. 57 00:05:49.490 --> 00:05:51.720 S? ? ikke reinvestere i en ... 58 00:05:54.670 --> 00:05:56.590 ny kapitalrelasjon. 59 00:05:56.590 --> 00:05:59.120 Det blir jo ? gi avkall p? profitt. 60 00:05:59.120 --> 00:06:08.990 Dersom en skulle gj?re det og gi avkall p? profitt, gi seg ikke, 61 00:06:08.990 --> 00:06:14.330 fortsette ? konkurrere s? vil en jo da bli utkonkurrert if?lge Marx. 62 00:06:14.570 --> 00:06:19.420 S? alternativet er p? en m?te akkumul¨¨r eller d?. 63 00:06:19.460 --> 00:06:28.740 Alts? ikke d? i fysisk forstand for du kan selvf?lgelig legge deg opp en formue og trekke deg helt ut av hele virksomheten, men der det m?tte d? sett fra konkurransens perspektiv. 64 00:06:28.740 --> 00:06:31.010 S? er jo sp?rsm?let hvordan man gj?r dette her. 65 00:06:31.010 --> 00:06:36.290 Hvordan fortsetter man ? akkumulere, fortsetter man ? legge seg opp mer merverdi og mer profitt? 66 00:06:37.010 --> 00:06:40.420 Hvordan fortsetter man ? ?ke merverdien og profitten? 67 00:06:40.420 --> 00:06:43.000 Vi kan tenke oss litt skisseaktig at det er to svar p? det. 68 00:06:43.000 --> 00:06:45.770 Zoom inn her. 69 00:06:45.770 --> 00:06:55.700 Enten kan man ekspandere eller man kan effektivisere. Man kan alts? enten ekspandere til nye markeder eller man kan pr?ve ? effektivisere den driften 70 00:06:55.700 --> 00:06:57.450 man allerede har. 71 00:06:57.830 --> 00:06:59.990 La oss stave ut litt hva det kan bety i praksis. 72 00:07:02.000 --> 00:07:09.340 Ekspansjon i den sammenhengen det betyr jo enten slik ting som at man selge produktene eller varene sine flere steder og til flere mennesker. 73 00:07:09.340 --> 00:07:13.480 Man ?ker markedet eller ?ker markedsandelen sin. 74 00:07:13.480 --> 00:07:18.430 Enten finner man nye markeder eller s? utkonkurrerer de som allerede er p? samme marked som deg. 75 00:07:18.440 --> 00:07:21.560 Da f?r du solgt produktene flere steder og til flere mennesker. 76 00:07:22.250 --> 00:07:31.340 Alternativet som selvf?lgelig er en annen viktig kilde til det kapitalistisk ekspansjon er ? komme med nye produkter, finne nye behov som man kan 77 00:07:31.340 --> 00:07:35.810 dekke, nye produkter som skal dekke behov som de kanskje ikke engang visste at de hadde f?r. 78 00:07:36.530 --> 00:07:38.970 S? det er to m?ter ? ekspandere p?. 79 00:07:38.970 --> 00:07:48.830 Enten f? solgt mer av det du allerede lager p? nye steder, enten ved ? erobre nye markeder i andre steder enn der du v?rt etablert f?r eller drive de som er p? samme marked som deg 80 00:07:48.830 --> 00:07:50.210 ut -utkonkurrerer de. 81 00:07:50.340 --> 00:07:51.410 Da ekspanderer du. 82 00:07:52.790 --> 00:07:54.980 Ellers s? er det ? komme opp med nye produkter og s?nt. 83 00:07:56.060 --> 00:08:03.380 Motsatt kan vi tenke hva vil effektivisering inneb?re, som en m?te ? ?ke merverdien og profitten p?. 84 00:08:03.860 --> 00:08:09.370 Det er alts? ? pr?ve ? f? mer merverdi ut av den samme omsetningen. 85 00:08:09.370 --> 00:08:15.620 Da er det enten ? produsere mer effektivt, som det gjerne heter seg. 86 00:08:15.620 --> 00:08:20.360 Sant og dette h?rer dere sikkert hvis dere h?rer p? radioen, leser avisen eller ser p? TV 87 00:08:20.410 --> 00:08:29.180 n?r diverse politikere snakker om dette med effektivisering og hvis man f?r inn konkurranse og s?nn s? blir ting effektivisert. 88 00:08:29.180 --> 00:08:32.030 Da vil folk tjene mer penger og de vil effektivisere. 89 00:08:32.510 --> 00:08:37.850 Men ? effektivisere det betyr, eller det er lett for oss ? tenke oss at om man kutter ut noe un?dvendig tull. 90 00:08:38.240 --> 00:08:46.550 Vi trenger ikke gj?re akkurat de og de arbeidsoppgavene, men ofte inneb?rer det reelt sett ? presse arbeidskraften hardere. 91 00:08:46.550 --> 00:08:55.040 F? folk til jobbe raskere og jobbe p? enda mer effektive m?ter, gjennomregulere, skj?rene ned pauser for eksempel, 92 00:08:56.420 --> 00:08:59.930 overv?kning og kontroll blir ogs? viktig del av ? effektivisere. 93 00:08:59.930 --> 00:09:01.070 F?lge med p? hva folk gj?r. 94 00:09:01.520 --> 00:09:05.650 Eller s? er den andre m?ten ? effektivisere p? er jo ? kutte utgiftene p?. 95 00:09:05.650 --> 00:09:09.200 En viktig m?te ? kutte utgiftene p? er jo ? pr?ve ? kutte utgiftene til arbeidskraft. 96 00:09:09.650 --> 00:09:16.580 Det er det ? betale folk for ? jobbe i bedriftene det er jo en interessant paradoksal rolle. 97 00:09:17.210 --> 00:09:22.940 P? den ene siden er den st?rste utgiftsposten, som jeg tror for de flere som driver er veldig klar over. 98 00:09:22.940 --> 00:09:27.020 Samtidig sier Marx, det at det jobber folk der og arbeidet er jo kilden til hele merverdien. 99 00:09:28.370 --> 00:09:34.800 S? her er det noe veldig paradoksalt og som f?r litt problematisk utfall sier Marx. 100 00:09:34.800 --> 00:09:40.610 Nettopp dette med at en en m?tte effektivisere p? er ? pr?ve ? ansette f?rre folk og betale de mindre. 101 00:09:40.850 --> 00:09:44.420 Men det i seg selv skaper noen problemer, som skal komme tilbake til. 102 00:09:44.420 --> 00:09:54.260 S? skisseaktig og dette ble jo forenklet for det finnes jo masse ulike m?ter ? tenke dette p?, men grovt sett kan vi si at det er denne typen valg man m? ta hvis man skal 103 00:09:54.260 --> 00:09:56.300 fortsette ? ekspandere og fortsette ? vokse. 104 00:09:56.300 --> 00:10:05.360 Enten ekspandere direkte ved ? f? flere markeder, utkonkurrere folk, selge nye produkter, eller ved ? ?ke marginen, 105 00:10:06.440 --> 00:10:09.740 kutte utgiftene for eksempel utgiftene til arbeidskraft. 106 00:10:09.740 --> 00:10:16.760 Da skj?rer man ned p? l?nna eller pr?ve ? f? folk til ? jobbe hardere for den samme l?nna, da ?ker man merverdien sin uten ? f? omsatt mer. 107 00:10:18.440 --> 00:10:20.840 Naturligvis er ikke dette her et s?nt enten eller valg. 108 00:10:20.870 --> 00:10:24.350 Mange bedrifter pr?ver seg selvf?lgelig p? ja takk, begge deler. 109 00:10:25.640 --> 00:10:28.260 De m? ikke egentlig velge mellom ? ekspandere og effektivisere. 110 00:10:28.260 --> 00:10:31.370 Det kan hende at de ved ikke har noe annet valg enn bare en av delene. 111 00:10:31.700 --> 00:10:39.530 Men det ideelle naturligvis for ? ?ke merverdien er jo ? gj?re begge deler, b?de vokse seg st?rre og effektivisere og betale mindre i l?nn eller noe slikt. 112 00:10:40.940 --> 00:10:50.110 S? er det s?nn at dette her, behovet for ekspansjon det det driver der det gj?r kapitalismen ustabil som Marx. 113 00:10:50.110 --> 00:10:54.530 Det skaper ikke bare ?kt materiell velstand og greier, det skaper ogs? krisetendenser. 114 00:10:55.310 --> 00:11:03.100 En s?nn krisetendens som Marx er opptatt av det er overproduksjon, alts? at det produseres mer enn det man f?r solgt. 115 00:11:03.880 --> 00:11:05.110 Det oppst?r p? litt ulike m?ter. 116 00:11:05.710 --> 00:11:13.510 P? den ene siden kan man si at jakten p? profitt, jakten etter ? ekspandere, det kan risikere ? g? ut over hva det er ettersp?rsel etter. 117 00:11:13.510 --> 00:11:19.150 Man produserer for mye av det, det kommer for mange nye produkter slik at hensynet til bytteverdi. 118 00:11:19.990 --> 00:11:26.020 Alts? hva man kan tjene penger p?, ikke st?r i noe forhold til bruksverdien. 119 00:11:26.020 --> 00:11:33.190 Man lager ting som folk ikke har noe bruk for, og da ender man plutselig med ? produsere ting som man ikke f?r solgt osv. 120 00:11:33.190 --> 00:11:42.700 Men en like vanlig m?te og like vanlig kilde til overproduksjonskriser er at samme presset for ? spare og effektivisere ?ke marginene som man 121 00:11:43.120 --> 00:11:48.090 kalte det p? forrige slide, det g?r jo ogs? ut over sysselsettingen. 122 00:11:48.090 --> 00:11:49.550 Alts? hvor mange jobber som finnes. 123 00:11:49.550 --> 00:11:52.930 Man sparker folk for ? spare penger eller man presser ned l?nningene. 124 00:11:53.800 --> 00:11:58.330 Det paradoksale da er at ved ? gj?re det s? g?r det utover kj?pekraften. 125 00:11:58.750 --> 00:12:08.650 Dersom f?rre folk har jobb og flere blir arbeidsl?se og de som er i jobb f?r lavere l?nninger s? er det jo mindre muligheter for ? 126 00:12:09.970 --> 00:12:14.380 f? solgt varene sine. Mindre kj?pekraft i befolkningen og i markedet. 127 00:12:14.380 --> 00:12:23.500 S? gjennom da p? m?te denne rasjonelle strategien som det er ? presse ned l?nninger og si opp folk for ? ?ke marginene, s? f?r man likevel et slags 128 00:12:23.500 --> 00:12:27.100 kriseutfall fordi det der g?r jo utover kj?pekraften. 129 00:12:27.550 --> 00:12:32.580 S? man kan si at en hver arbeider er jo ogs? en forbruker. 130 00:12:32.580 --> 00:12:36.790 Det er vel typisk for kapitalismen at man tenker p? dem som i en rolle av gangen kanskje da. 131 00:12:37.790 --> 00:12:45.310 S? p? den ene siden s? er det jo denne overproduksjons tendensen som har ? gj?re med at man finner en nisje hvor ting funker, s? p?ser de p? og pr?ver ? produsere mer og mer og 132 00:12:45.310 --> 00:12:50.000 nye og nye produkter og s?nt og s? oppst?r det kriser fordi man rett sett laget mer enn det folk vil ha. 133 00:12:50.170 --> 00:12:56.370 Her eksemplifisert med utviklingen i brusmarkedet for ? ta litt som trivielt eksemplet. 134 00:12:56.370 --> 00:12:59.500 Enda en ny brus n?r det finnes allerede et enormt markedet der. 135 00:13:00.720 --> 00:13:02.930 Men s? var det dette andre, dette m? ?ke marginene. 136 00:13:02.930 --> 00:13:08.390 Her er denne litt om politiske vitsetegningen som vi hadde oppe p? den f?rste videoen. 137 00:13:08.390 --> 00:13:17.420 Hvor det er objektivt sett fornuftig kan man si, i hvert fall kortsiktig for kapitalistene ? pr?ve ? presse mer og mer ut av de ansatte. 138 00:13:17.420 --> 00:13:21.690 F? de til ? jobbe hardere, f? de til ? jobbe lengre uten ? ?ke l?nna eller skj?re ned p? l?nningene. 139 00:13:22.700 --> 00:13:25.350 Klemme mer og mer merverdi ut av dem. 140 00:13:25.620 --> 00:13:35.610 Her kunne vi tenke at Marx sier, er pr?ver jo kapitalistene ? ?ke merverdien ved ? f? mer ut av arbeidskraften eller eventuelt betale 141 00:13:35.610 --> 00:13:37.670 mindre for den. Det kommer litt utp? et da. 142 00:13:37.670 --> 00:13:43.770 Jobber de mer eller f?r de mindre betalt fra merverdi-perspektivet s? blir det stort sett detsamme. 143 00:13:43.770 --> 00:13:47.240 Men disse arbeiderne er jo ogs? forbrukere. 144 00:13:47.240 --> 00:13:51.730 Forbrukerne st?r det her. Det var litt dumt ? bruke bestemt form her. 145 00:13:51.730 --> 00:13:53.970 Arbeidere er ogs? forbrukere kunne man si. 146 00:13:54.810 --> 00:14:00.840 P? denne m?ten s? risikerer de at de ikke f?r r?d til ? kj?pe de samme produktene som kapitalistene ogs? interessert i ? selge. 147 00:14:02.040 --> 00:14:04.290 At dette foreg?r ikke innad i en bedrift. 148 00:14:05.160 --> 00:14:14.700 Det er ikke slik at arbeiderne p? en bilfabrikk ogs? er det eneste kundegrunnlaget for bilene, s? dette gjelder p? systemniv?, ikke p? den 149 00:14:14.700 --> 00:14:16.400 enkelte bedrift n?dvendigvis. 150 00:14:16.400 --> 00:14:26.100 S? p? denne m?ten s? kan man si at drivet etter ? tjene mer penger ved ? effektivisere eller sparer jo ogs? underminerer 151 00:14:27.060 --> 00:14:28.630 holdbarheten i systemet. 152 00:14:29.400 --> 00:14:39.390 Slik f?r du overproduksjonskrise ikke direkte fordi de produserer for mye, men fordi man presser ned l?nningene og ? sier opp 153 00:14:39.390 --> 00:14:43.890 folk s? mye at de f?r problem med ? selge varene sine i neste omgang. 154 00:14:45.480 --> 00:14:55.070 N? er det i den moderne, eller n?v?rende eller kapitalismen som har v?rt de siste ti?rene s? har man funnet en en ny l?sning p? dette. 155 00:14:55.070 --> 00:15:01.740 Hvor man kan fortsette ? ?ke arbeidsl?shet og presse ned l?nningene og likevel selge mye produkter. 156 00:15:03.150 --> 00:15:13.020 Nettopp ved ? tilby l?n eller forbruksl?n og kredittkort, som gj?r at folk kan kj?pe mer enn det de 157 00:15:13.020 --> 00:15:15.190 egentlig har r?d til. 158 00:15:15.190 --> 00:15:24.480 N? skal jeg ikke snakke meg helt vekk, men en s?nn type logikk er jo noe av det som ligger bak den store ?konomiske krisen som traff for 13 ?r siden. 159 00:15:24.660 --> 00:15:34.410 Hvor man og pusha boligl?n p? p? fattige amerikanere som han visste eller burde ha visst kanskje ikke ville kunne betjene slike l?n ved ? 160 00:15:34.410 --> 00:15:42.220 drive og ? presse de p? aggressivt for ? tjene mer penger og plutselig har man en veldig ustabil situasjon der. 161 00:15:42.220 --> 00:15:51.090 S? flere marxistiske ?konomer har tolket det som et utslag av den er overproduksjonskrisen . 162 00:15:51.200 --> 00:15:56.540 En m?te ? l?se den p? som som trigger et ?konomisk krise. 163 00:15:56.540 --> 00:15:59.970 S? de klassiske ?konomene se s? jo ingen fare i disse tendensene. 164 00:16:00.030 --> 00:16:08.650 De tenkte at tilbud og ettersp?rsel de justerer seg til hverandre s? det vil ikke f? denne typen utfall som Marx snakker om. 165 00:16:09.150 --> 00:16:14.820 Men Marx mener ikke det, for han sier at det blir overproduksjon og det kan f?re til bredere ?konomisk krise. 166 00:16:15.150 --> 00:16:20.470 For det er ikke en s?nn overordna rasjonell justering av hvordan kapitalismen fungerer. 167 00:16:20.730 --> 00:16:23.280 Den er i alles kamp mot alle. 168 00:16:23.490 --> 00:16:28.700 Hver kapitalist eller hver gruppe av kapitalister tenker p? sin egen merverdi og sin egen profitt. 169 00:16:28.700 --> 00:16:32.070 P? systemniv? s? f?r du s?nne krisetendenser, sier Marx. 170 00:16:33.690 --> 00:16:38.970 S? overproduksjonskriser er alts? et produkt av at produksjonen drives for profitt. 171 00:16:39.120 --> 00:16:47.880 Det er produksjonsm?ten og produksjonsforholdene i kapitalistiske systemer. 172 00:16:47.880 --> 00:16:53.550 S? produksjon kan enten ?ke mer enn det finnes kj?pekraft til. 173 00:16:53.550 --> 00:16:58.200 Burde egentlig hatt det motsatte her ogs? alts? at kj?pekraften minker, mens produksjon ikke gj?r det. 174 00:16:59.370 --> 00:17:05.460 Det kan v?re fordi man pr?ve ? bli mer konkurransedyktig, si opp arbeidere, selge unna utstyr og s? videre og s? videre. 175 00:17:06.360 --> 00:17:09.360 Eller man driver ser etter profitt et annet sted og s?nn ting. 176 00:17:10.290 --> 00:17:19.980 S? poenget kanskje i Marx` analyse er det der forplanter seg og da ut i lavere l?nninger, mer arbeidsl?shet og mindre 177 00:17:19.990 --> 00:17:21.240 mindre kj?pekraft. 178 00:17:23.700 --> 00:17:33.690 Dette er jo ogs? knytta til hele konflikten mellom arbeid og kapital fordi denne kapital akkumulasjonen, denne vekstene g?r jo gjerne gjerne 179 00:17:35.340 --> 00:17:41.220 utover l?nninger og arbeidsforhold og faktisk s? er det her Marx tenker seg indirekte motsigelser. 180 00:17:44.580 --> 00:17:53.250 Det er ikke mulig ? forene b?de arbeidernes og kapitalismens interesser, fordi de ser seg tjent eller interessert i det motsatte. 181 00:17:53.250 --> 00:18:00.840 Kapitalistene er jo p? sin side tjent med ? f? mindre l?nn og mer innsats, mens arbeiderne er tjent 182 00:18:01.620 --> 00:18:04.050 med det motsatte. Forbedret kompensert for det det holder p? med. 183 00:18:04.740 --> 00:18:09.090 S? der er det da en grunnleggende konflikt sier Marx. 184 00:18:09.870 --> 00:18:18.300 S? tenker han seg at det at utviklingen i kapitalismen, med skjerpet konkurranse som som vi snakket om p? grunn av konkurransetvangen det vil drive b?de 185 00:18:18.300 --> 00:18:28.080 kapitalen i retning av av monopoltendenser etter hvert som det blir f?rre og f?rre akt?rer og de blir st?rre og st?rre, ogs? f?rer det ogs? til en slags 186 00:18:28.080 --> 00:18:33.810 utarming av arbeiderklassen fordi at det blir press p? l?nningene og for ? ?ke profitten osv. 187 00:18:34.410 --> 00:18:44.340 S? det f?rer til skjerpa klassekonflikter p? den m?ten som han antyder allerede i starten av Borger og Proletar, s? som dere vet s? var jo Marx` 188 00:18:44.340 --> 00:18:53.160 id¨¦ at dette vil n? f?re til at kapitalismen gravde sin egen grav igjennom det presset s? det ?vde p? arbeiderklassen. 189 00:18:54.090 --> 00:19:02.790 S? tenkte Marx seg at arbeiderklassen sto i en veldig sentral rolle i kapitalismen fordi de er nettopp kilden til profitt. 190 00:19:03.120 --> 00:19:10.830 De har en s? avgj?rende rolle i det kapitalistiske systemet at de er derfor helt unikt plassert til ? forandre det. 191 00:19:12.390 --> 00:19:20.310 Dersom arbeiderklassen gj?r oppr?r og motsetter seg kapitalistene som ville ha s? kolossale konsekvenser, tenker Marx seg. 192 00:19:20.340 --> 00:19:30.310 Et mer erfaringsn?rt eksempel p? det er jo trussel 193 00:19:30.310 --> 00:19:39.240 om streik. Det bruker fagforeningen som er slags siste middel p? arbeidsplassene 194 00:19:39.570 --> 00:19:44.690 og streik er et s? kraftig v?pen fordi det g?r rett ut over merverdien. 195 00:19:44.690 --> 00:19:48.120 Dersom folk legger ned arbeidet s? produseres det ikke egentlig noe mer verdi i bedriftene. 196 00:19:48.780 --> 00:19:53.660 Derfor treffer det lommeboka, holdte jeg p? ? si, til eierne direkte. 197 00:19:53.660 --> 00:20:02.700 Og derfor er dette et s? potent v?pen i arbeidskonflikter, men det er knytta til de samme ?rsakene som Marx mener gj?r 198 00:20:02.700 --> 00:20:07.500 arbeiderklassen til den klassen som skal smadre kapitalismen. 199 00:20:17.290 --> 00:20:23.660 Jeg har understreket at det vi m?ter hos Marx er en utpreget strukturell m?te ? tenke p?. 200 00:20:23.660 --> 00:20:30.370 Alle disse tingene her som han snakker om det er ikke ? forst? som individuelle feilskj?r . 201 00:20:30.410 --> 00:20:38.710 Det handler ikke om at kapitalister er gr?dige eller eller ondskapsfull eller har lav moral og behandler arbeiderne d?rlig av en s?nn grunn. 202 00:20:39.220 --> 00:20:46.810 Snarere s? er det slik at det er de strukturelle forholdene og den konkurranse tvangen som de ble dratt inn i. 203 00:20:47.170 --> 00:20:56.440 Og det er det at det er utbytting som er kilden til merverdi i all kapitalistisk virksomhet som er det som skaper disse krisetendensene og som skaper disse 204 00:20:56.440 --> 00:20:59.920 konfliktene som kjennetegner kapitalismen, sier Marx. 205 00:21:00.340 --> 00:21:07.820 Man kan ikke forst? dette her ved ? peke p? enkeltindivider, peke p? folk med med d?rlig moral eller at kapitalistene er gr?dige. 206 00:21:07.820 --> 00:21:17.440 Nei sier Marx, konflikt og kriser det er strukturelt bygget inn i kapitalismen, gjennom utbyttingsforholdet, gjennom konkurransetvangen og disse tingene her 207 00:21:17.950 --> 00:21:22.630 . S? for ? forst? samfunnet, sier Marx, s? m? en alts? analysere det strukturelt. 208 00:21:22.960 --> 00:21:32.640 Man kan ikke bare fokusere p? individers tanker og handlinger fordi disse tendensene som vi har snakket om her, b?de utbytting og konkurransetvangen, 209 00:21:32.640 --> 00:21:40.690 krisetendensen er ikke ? forst? med henvisning til individers ?nsker, preferanser og holdninger osv. 210 00:21:40.990 --> 00:21:45.980 De er aspekter ved hvordan kapitalismen fungerer. 211 00:21:45.980 --> 00:21:51.250 I dette her s? er jo da Marx viktig ogs? utover akkurat det konkrete han er opptatt av. 212 00:21:51.520 --> 00:21:58.190 For han har v?rt veldig innflytelsesrik nettopp ved ? presse p? for den typen strukturell forst?else av moderne samfunn. 213 00:21:58.450 --> 00:22:06.210 Alts? at det er noe med hvordan de fungerer og hvorfor ting blir som det blir som alts? ikke m? forklares p? individniv?, sier Marx. 214 00:22:06.210 --> 00:22:14.680 Ikke med enkeltmenneskers tanker og handlinger og ideer, men p? grunn av strukturelle forhold og de impulsene som strukturelle forhold skaper. 215 00:22:15.310 --> 00:22:19.340 Og det har han jo hatt en enorm innflytelse p? i sosiologien. 216 00:22:19.360 --> 00:22:24.790 Noe av den innflytelsen m?ter vi i dette emnet. 217 00:22:24.820 --> 00:22:33.820 Men den m?ten ? tenke strukturelt p? om samfunn den finner man igjen i mye annen sosiologisk teori, som jeg tror dere vil m?te p? 218 00:22:34.630 --> 00:22:36.640 videre i sosiologi studiet. 219 00:22:38.910 --> 00:22:42.870 Det var hele denne forelesningen her. 220 00:22:43.080 --> 00:22:51.960 Det er mye og kompliserte greier, s? jeg ser for meg at det blir sannsynligvis en god del sp?rsm?let p? forelesning og kanskje ogs? noen interessante seminardiskusjoner n?r vi 221 00:22:51.960 --> 00:22:54.270 kommer s? langt. Takk for oppmerksomheten. 222 00:22:54.330 --> 00:22:55.740 S? sees vi.