WEBVTT 1 00:00:01.650 --> 00:00:07.560 Hei og velkommen tilbake til denne siste videoen om Weber og den rasjonelle kapitalismens fremvekst. 2 00:00:09.000 --> 00:00:17.970 Vi snakket i forrige video om Webers metodologi som alts? satte et sentralt fokus p? viktigheten 3 00:00:19.060 --> 00:00:25.380 av ? kunne forklare akt?rers motivasjoner, situasjonsforst?elser og grunner for ? handle, som de gjorde. 4 00:00:25.890 --> 00:00:35.580 S? sa jeg at n?r Weber skulle forklare fremveksten av den spesifikt rasjonelle kapitalismen som han mente ? kunne se i Vest-Europa s? mente han 5 00:00:35.580 --> 00:00:45.240 at motivasjonene til akt?rene for ? handle som de gjorde, gripe sjansene som l? i dagen og til ? handle p? de 6 00:00:45.360 --> 00:00:49.950 spesielt rasjonelle m?tene som man gjorde i den vestlige kapitalismens framvekst. 7 00:00:50.400 --> 00:00:59.670 S? finner alts? Weber sporet til en s?nn type forklaring i reformasjonen og i fremveksten av protestantismen. 8 00:01:00.540 --> 00:01:06.430 P? slutten der s? sa jeg at det er egentlig to aspekter ved protestantismen som Weber vektlegger. 9 00:01:06.430 --> 00:01:15.060 Det ene og som vel kanskje er det viktigste, det er den spesifikt protestantiske arbeidsetikken og det forholdet til penger og 10 00:01:15.060 --> 00:01:21.970 s?nt, som vokse fram som en f?lge av noen distinkte protestantiske ideer. 11 00:01:22.650 --> 00:01:32.370 Men et annet aspekt ved det som han ogs? skriver om, det er at han mener at den handlingsm?ten som var 12 00:01:32.370 --> 00:01:35.250 s? gunstig for den rasjonelle kapitalismen. 13 00:01:35.550 --> 00:01:43.980 Den ble s?rlig ogs? hjulpet fram av en ganske spesiell forst?else av den s?kalte pre-destinasjonsl?ren. 14 00:01:45.930 --> 00:01:49.980 N? sa jeg at det ble s?rlig, at det var s?rlig viktig - det mener jeg egentlig ikke. 15 00:01:50.340 --> 00:01:53.790 Det er dette med den protestantiske arbeidsetikken og forhold til penger som er det prim?re. 16 00:01:54.570 --> 00:01:59.200 Men denne tolkningen av pre-destinasjonsl?ren det kommer litt inn i tillegg. 17 00:01:59.880 --> 00:02:05.250 Men alts? protestantismen, den assosierer vi jo da spesielt med Martin Luther. 18 00:02:05.580 --> 00:02:15.540 Det er et par ting som vi skal fokusere p? eller som vi skal trekke fram fra Webers fortolkning av hvorfor protestantismen fikk denne rollen 19 00:02:15.540 --> 00:02:22.320 i ? skape motivasjoner som bidro til utviklingen av den rasjonaliserte kapitalismen. 20 00:02:22.930 --> 00:02:32.790 Luther gjorde jo et slags oppgj?r med den eksisterende kristendommen p? hans tid som han mente hadde kommet p? avveie av 21 00:02:33.270 --> 00:02:40.440 forskjellige grunner. Luther hamret jo opp sine teser p? kirkeveggen som dere vet, og en av de viktige aspektene ved det. 22 00:02:40.470 --> 00:02:45.500 Det var betydningen av "troen alene". 23 00:02:45.500 --> 00:02:50.610 S? med Luther s? f?r man en vektlegging av p? en m?te den individuelle troen. 24 00:02:50.910 --> 00:02:57.690 S? om du bekjenner deg til Jesus og treenigheten og alt det der. 25 00:02:58.110 --> 00:03:07.720 Det er det som egentlig avgj?r om du skal til himmelen, ikke hvor snill og from og hvor mange gode gjerninger du eventuelt gj?r i dette livet. 26 00:03:07.720 --> 00:03:10.800 Hvor mye du hjelper de fattige eller pleie de syke eller tar imot de fremmede. 27 00:03:11.100 --> 00:03:12.960 Alle de tingene spiller egentlig ikke noen rolle. 28 00:03:13.290 --> 00:03:16.560 Det eneste som er viktig er om du tror, det er troen alene. 29 00:03:17.100 --> 00:03:27.090 Dette kan vi eksemplifisere med et utdrag fra denne norske kristen-avisa DAGEN hvor det alts? sier p? slutten av et av et innlegg der at, 30 00:03:27.360 --> 00:03:37.020 om du har en str?lende gjernings-CV, om du er den beste kirkegjenger eller den p? jorda som bruker mest tid p? ? lese Bibelen og be, m? du likevel gj?re som 31 00:03:37.020 --> 00:03:39.810 Johannes 3,16 sier i slutten av verset for ? bli frelst. 32 00:03:40.230 --> 00:03:41.760 Tro p? Jesus. 33 00:03:43.770 --> 00:03:51.780 Det kan jo framst? som litte granne spesielt at Luther skulle v?re s? opptatt av ? nedtone viktigheten av ? v?re, gj?re gode gjerninger og ? leve i tr?d med de ti bud og 34 00:03:51.780 --> 00:04:01.060 s?nt. Grunnen til dette her, er jo delvis ? finne i alt det hykleriet som omga den katolske kirkens m?te ? praktisere dette p?. 35 00:04:01.060 --> 00:04:07.800 Ved at det for eksempel kunne betales avlat n?r man ikke oppf?rte seg p? denne m?ten som man skulle. 36 00:04:08.190 --> 00:04:18.150 S? dersom man ikke pleide de syke, tok imot de fremmede og hjalp de fattige s? kunne man bare betale for seg og legge penger i 37 00:04:18.150 --> 00:04:25.890 kassa, det er det gamle uttrykket: n?r mynten i kassen klinger sjelen ut av skj?rsilden springer. 38 00:04:25.890 --> 00:04:28.620 Som jeg husker fra min skolegang i hvert fall. 39 00:04:55.210 --> 00:05:04.630 Uansett der var nok det som p? en m?te ansporet Luther til dette her da, men poenget hans var iallfall at det er om du tror som er viktig og ikke hvor 40 00:05:04.720 --> 00:05:09.660 altruistisk og kjekk og snill og grei og oppofrende du er i hverdagslivet. 41 00:05:09.660 --> 00:05:14.950 S? det gjorde alts?, kan vi si, at de kristne eller de protestantiske kristne. 42 00:05:15.250 --> 00:05:23.740 De ble s?nn sett satt fri fra disse sterkt strenge reglene for hvordan de skulle leve livet sitt og hvordan de skulle oppf?re seg hvordan det skulle v?re. 43 00:05:23.980 --> 00:05:29.200 De kunne egentlig leve livet sitt omtrent akkurat som de ville, s? lenge de bare trodde p? Jesus. 44 00:05:31.240 --> 00:05:36.430 I tillegg s? er det denne vektleggingen av "Skriften alene" som Luther sier. 45 00:05:36.760 --> 00:05:46.360 Det er alts? det som st?r i den hellige boka som er kjernen i kristendommen og ikke det som paven og presteskapet og alt 46 00:05:46.360 --> 00:05:56.170 s?nt forkynner og sier, den enkelte skal alts? ha et eget selvstendig forhold til det som st?r i 47 00:05:56.560 --> 00:06:01.270 den hellige skriften. Det har mange konsekvenser som vi bare skal v?re kort innom n?. 48 00:06:01.480 --> 00:06:07.540 Blant annet s? svekker det naturligvis autoriteten til presteskapet og paven alt s?nt. 49 00:06:07.870 --> 00:06:15.230 De har jo n? ikke noe spesiell privilegert relasjon til Gud, s?nn som de hadde eller har i katolisismen. 50 00:06:15.430 --> 00:06:25.360 Den enkelte er like eller hver enkelt er like n?r Gud og kommer n?r Gud gjennom sin egen lesning av Bibelen. 51 00:06:26.080 --> 00:06:27.620 S? der er det noe anti-autorit?rt. 52 00:06:27.620 --> 00:06:37.420 I tillegg s? kommer jo det at med dette her s? blir jo en veldig vektlegging p? at folk m? l?re seg ? lese, for ? kunne ha et s?nt personlig 53 00:06:37.420 --> 00:06:41.100 forhold til skriften og gjennom skriften, et forhold til Gud. 54 00:06:41.100 --> 00:06:48.520 S? alts? med protestantismen s? f?r man egentlig noen veldig viktige sider ved egentlig vestlig kultur mer generelt. 55 00:06:48.520 --> 00:06:57.340 B?de en slags svekkelse av autoritetene og hierarkier p? en m?te, n?r det gjelder autoritet og retten til ? bestemme over hva som er den rette l?re og hvordan folk skal 56 00:06:57.340 --> 00:07:06.160 leve. Men ogs? da en vektlegging folk som m? kunne lese og sette seg inn i ting selv og forst? ting p? egenh?nd og ikke bare stole blindt p? 57 00:07:06.460 --> 00:07:08.110 autoritetspersoner der. 58 00:07:08.110 --> 00:07:11.440 Fremmer alts? det ? kunne lese. 59 00:07:11.440 --> 00:07:20.770 Men et interessant aspekt ved alt dette her, ved at det er hva du tror og ikke hvordan du handler og ikke 60 00:07:21.880 --> 00:07:25.450 liksom prestenes autoriteter eller noe s?nn som er viktig. 61 00:07:25.480 --> 00:07:35.080 Det frigjorde protestantene, tenkte Weber seg, til ? p? en m?te kunne forf?lge alts? jordlige dr?mmer og jordlige ambisjoner 62 00:07:35.440 --> 00:07:43.870 . S? protestantene ble alts? som en slags konsekvens av dette, satt fri til ? fokusere mer liksom p? det dennesidige. 63 00:07:43.870 --> 00:07:52.360 De trengte jo egentlig ikke da hverken ? v?re fromme katolikker og ? pleie de syke og hjelpe de fattige og ta imot de fremmede og s?nt. 64 00:07:52.900 --> 00:07:58.000 De kunne bare tro p? Jesus, til og med kunne de n?ye seg med ? begynne ? tro p? han p? slutten av livet. 65 00:07:58.420 --> 00:08:06.070 Det frigjorde dem jo til ? skalte og valte i det dennesidige kan man si. 66 00:08:06.070 --> 00:08:13.430 Blant annet da g? inn med liv og lyst i diverse handelsvirksomhet. 67 00:08:13.430 --> 00:08:23.090 S? p? den m?ten s? kan man si at alts? med den praktiske protestantismen, kan man si, s? ble det p? en m?te lov med et fokus p? det dennesidige. 68 00:08:23.090 --> 00:08:29.260 Det ble lov ? v?re opptatt av det som skjedde i dette livet og din jordlige suksess og s?nn. 69 00:08:30.370 --> 00:08:40.150 Og den ideen om at alle var kalt og kallet ble opprettholdt, men i protestantismen s? ble det alts? en id¨¦ om at folk 70 00:08:40.150 --> 00:08:43.690 var kallet til sin posisjon i verden. 71 00:08:43.690 --> 00:08:48.180 Alts? at det var p? en m?te gudegitt at du skulle bli skomaker. 72 00:08:48.180 --> 00:08:52.420 S? da ble skomaker-gjerningen tillagt stor verdi. 73 00:08:52.660 --> 00:08:56.290 Samme kan du tenke p? alle mulige andre yrker da, det var et tilfeldig eksempel. 74 00:08:56.290 --> 00:09:04.000 S? p? denne m?ten, mener Weber, s? gjorde protestantismen det ? tjene til livets opphold til en slags religi?s plikt. 75 00:09:04.600 --> 00:09:14.350 S? det dreide alts? protestantenes fokus vekk fra det neste livet og himmelen og alt s?nt, og mot det dennesidige og det som foreg?r her og n?. 76 00:09:15.490 --> 00:09:17.080 S? det er n? ledd ¨¦n i det. 77 00:09:17.080 --> 00:09:21.390 Ogs? er det alts? den spesifikt protestantiske etikken. 78 00:09:21.390 --> 00:09:30.880 Fordi protestantisk etikk og Luther og de tidlige predikantene der, de vektla andre dyder i livet. 79 00:09:30.880 --> 00:09:37.720 Ikke liksom katolisismen, enten fokus p? ? v?re hjelpsom og samvittighetsfull og s?nt, eller eventuelt betale seg ut av det. 80 00:09:38.050 --> 00:09:47.800 Snarere skulle hver og en p? en m?te v?re hardtarbeidende, disiplinert, f?lge pliktene sine, v?re spartansk, ikke sl?se for mye og ikke 81 00:09:47.800 --> 00:09:49.080 leve overd?dig. 82 00:09:49.080 --> 00:09:53.900 V?re ?konomisk flittig og sparsommelig og veldig produktiv. 83 00:09:53.900 --> 00:09:58.410 Og det var ogs? en ford?mmelse av latskap og sl?seri. 84 00:09:59.760 --> 00:10:05.540 Det var liksom en distinkt protestantisk etikk som hadde sin religi?se begrunnelse. 85 00:10:06.330 --> 00:10:13.050 Men Weber fortolker dette her som at ? leve p? den m?ten, som protestantismen l?rte. 86 00:10:13.470 --> 00:10:16.710 Det fremmer produktivitet og det fremmer profitt. 87 00:10:17.070 --> 00:10:22.560 Det fremmer hardt arbeid og det fremmer oppsparing og at man legger seg opp en stor kapital. 88 00:10:23.550 --> 00:10:29.040 N? l?rte vi jo p? Marx at man kan ikke kalle det kapital bare fordi man har penger, men det er n? Marx da. 89 00:10:29.040 --> 00:10:36.040 Man legger seg opp alts? penger som man s? kan bruke og dermed blir man b?de som velst?ende, hardtarbeidende og effektiv. 90 00:10:36.040 --> 00:10:41.370 Og derfor, sier Weber, s? ble alts? protestantene rasjonelle kapitalister. 91 00:10:42.390 --> 00:10:46.740 De ble alts? ikke bare kapitalister s?nn som man kunne bli og ble andre steder. 92 00:10:46.980 --> 00:10:55.350 De ble ogs? en spesielt disiplinert, hardtarbeidende, effektivt ikke-sl?sende, disiplinert kapitalist og arbeider. 93 00:10:56.730 --> 00:11:02.940 Det er p? en m?te kort fortalt, hovedvekten i protestantismens etikk og kapitalismens ?nd. 94 00:11:03.030 --> 00:11:07.800 Alts? det som ble kalt Weber-tesen om fremveksten av den moderne rasjonelle kapitalismen. 95 00:11:08.340 --> 00:11:09.480 Men det var ikke bare det. 96 00:11:09.510 --> 00:11:18.510 Det var ikke bare denne orienteringen mot det dennesidige, alts? det som foreg?r p? jorda og den spesifikke etikken som vektla hardt arbeid sparsomhet og s?nt. 97 00:11:18.930 --> 00:11:25.770 I tillegg, mente Weber, s? spilte ogs? den protestantiske pre-destinasjonsl?ren inn. 98 00:11:27.030 --> 00:11:36.660 Det var jo fors?vidt ikke noe som Martin Luther var opptatt av, men noe som hadde mer fotfeste i Nederland, gjennom Calvin. 99 00:11:36.660 --> 00:11:40.050 Alts? en av, den andre p? en m?te store protestanten. 100 00:11:40.860 --> 00:11:48.240 Pre-destinasjonsl?ren den fikk if?lge Weber en litt s?nn paradoksal effekt som vi skal pr?ve ? forklare her n?. 101 00:11:48.240 --> 00:11:57.450 Pre-destinasjonsl?ren det sier alts? hovedsakelig at: hvem det er som er frelst og hvem som er ford?mt, alts? hvem som skal til himmelen og hvem som skal brenne. 102 00:11:57.870 --> 00:12:01.230 Det ble bestemt allerede da jorda ble skapt. 103 00:12:02.490 --> 00:12:12.120 S? om du kommer til himmelen eller om du kommer til helvete det her pre-destinert, alts? det er der 104 00:12:12.120 --> 00:12:13.740 skjebnen, den er gitt for lengst. 105 00:12:14.040 --> 00:12:16.620 Det er ikke egentlig noe du kan gj?re med det. 106 00:12:17.730 --> 00:12:24.390 Man kan tenke seg det liksom s?nn her, hvis vi tenker oss alle menneskene, ikke bare som finnes n?, men alle som noensinne vil finnes, 107 00:12:24.840 --> 00:12:28.830 vil komme til ? finnes (?). 108 00:12:28.830 --> 00:12:32.350 Uansett s? kan vi tenke oss alle mennesker som finnes og vil finnes. 109 00:12:32.670 --> 00:12:42.330 De blir tiltalt av Gud p? denne m?ten her, "alle som f?r en runding skal til himmelen, alle som f?r stjerne de skal til helveteˇ±. 110 00:12:43.310 --> 00:12:49.390 Bam - der har vi delt ut, noen skal til himmelen, jeg vet ikke egentlig om det er s?nn at det blir likt fordelt, det er det jeg har gjort n?. 111 00:12:49.390 --> 00:12:52.710 Halvparten til himmelen og halvparten til helvete, kanskje det er en litt annen fordeling. 112 00:12:53.190 --> 00:12:59.760 Uansett s? er jo ideen her at Gud kommer med dette her allerede ved tidenes morgen. 113 00:12:59.760 --> 00:13:02.280 Alle med runding skal til himmelen, alle med stjerner skal til helvete. 114 00:13:02.490 --> 00:13:04.950 Ferdig snakka. 115 00:13:04.950 --> 00:13:09.030 Pre-destinasjonsl?ren den sier alts? at alt dette er bestemt i utgangspunktet. 116 00:13:09.210 --> 00:13:12.940 Det er bare s?nn og det er ikke noe man kan gj?re noe med. 117 00:13:15.890 --> 00:13:21.500 S? kommer Weber inn og tenker - det kan ikke ha v?rt lett ? leve med. 118 00:13:22.730 --> 00:13:28.190 Alts? at, om du skal til himmelen eller om du skal brenne i evig pinsel i helvete. 119 00:13:28.610 --> 00:13:36.560 Det hverken kan du gj?re noe med og du kan heller ikke egentlig vite om du er utvalgt. 120 00:13:36.860 --> 00:13:39.020 S? ingen vet hva som kommer til ? skje og de kan ikke gj?re noe med det heller. 121 00:13:39.980 --> 00:13:41.780 Det kan ikke v?re lett ? leve med, tenker Weber seg. 122 00:13:43.130 --> 00:13:47.090 De protestantene som ble oppl?rt i pre-destinasjonsl?ren. 123 00:13:47.120 --> 00:13:56.990 De kunne jo ikke vite om de var utvalgt, sa Weber, men kanskje kunne de liksom begynne ? tenke at det kunne likevel finnes 124 00:13:56.990 --> 00:13:59.030 tegn p? at en var utvalgt. 125 00:14:00.030 --> 00:14:05.730 For eksempel jordlig suksess, alts? m?tt med det u 126 00:14:14.780 --> 00:14:22.820 levelige i ? vite at du enten skal til himmelen eller skal til helvete, uten ? kunne vite om du skal ha like skal og uten ? kunne p?virke det selv. 127 00:14:23.270 --> 00:14:29.480 Det mener Weber presser folk i retning av ? begynne likevel ? se etter tegn p? sin egen utvalgthet. 128 00:14:30.620 --> 00:14:38.300 Og da begynte rett og slett mange ? tro, at det at det gikk dem bra p? jorda, alts? at de var velst?ende og levde trygge materielle liv. 129 00:14:38.510 --> 00:14:40.670 Det m?tte jo v?re et tegn p? at de var utvalgt. 130 00:14:42.050 --> 00:14:50.930 Dermed, sier Weber, s? jobbet de hardt for selv ? opparbeide seg de tegnene p? at de var utvalgt. 131 00:14:52.160 --> 00:14:54.450 Alts? jordlig suksess. 132 00:14:54.450 --> 00:14:58.480 Det er jo veldig viktig at man skj?nner akkurat hvordan Weber tenker her. 133 00:14:58.480 --> 00:15:05.200 For pre-destinasjonsl?ren, den sier jo at alle er utvalgt, du kan ikke vite om du er utvalgt og du kan ikke gj?re noe med det. 134 00:15:05.200 --> 00:15:07.220 S? det er liksom bare ? finne seg i det. 135 00:15:07.820 --> 00:15:09.440 Etter Calvin. 136 00:15:09.440 --> 00:15:13.560 Egentlig er det ikke noe ? finne seg i, du m? bare finne deg i usikkerheten og at det ikke er noe ? gj?re med. 137 00:15:14.240 --> 00:15:21.230 S? Webers fortolkning er ikke egentlig teologisk, det er ikke en analyse av hva denne l?ren egentlig er. 138 00:15:21.980 --> 00:15:28.190 Det det er en analyse av, det er hva slags konsekvenser f?r det for folk som lever under det. 139 00:15:29.600 --> 00:15:37.840 Alts? ikke hva er l?ren, men hvordan begynner folk som blir utsatt for denne l?ren, hvordan begynner de ? tenke? 140 00:15:37.840 --> 00:15:39.390 Og hvordan begynner de ? handle? 141 00:15:39.390 --> 00:15:48.460 I lys av det, s? tenker alts? Weber seg at dette er en slags konsekvens av det liksom ulevelige med pre-destinasjonsl?ren. 142 00:15:48.460 --> 00:15:52.910 Alts? at folk bare simpelthen begynner ? se etter tegn p? jordlig suksess likevel. 143 00:15:55.780 --> 00:16:00.880 S? Weber-tesen som jeg har sagt, alts? om den rasjonelle kapitalismens framvekst. 144 00:16:01.090 --> 00:16:11.080 Den kan forklares noe s?nn som det her: de materielle og de tekniske forutsetningene for kapitalisme som Marx pekte p?, de var n?dvendige, 145 00:16:11.470 --> 00:16:18.050 men ikke tilstrekkelige forutsetninger for fremveksten av den rasjonelle kapitalismen. 146 00:16:18.050 --> 00:16:24.270 S? Weber mener at vi m? alts? i tr?d med den generelle metoden hans, m? vi jo forklare folks motivasjon og grunner til ? handle som de gj?r. 147 00:16:24.270 --> 00:16:33.760 S? det mener Weber betyr i praksis, at man m? kunne forklare den spesielle kapitalistiske ?nd, alts? den mentaliteten som er s? typisk for 148 00:16:33.760 --> 00:16:38.170 kapitalismen. Hvor man alts? vektlegger profitt og det ? tjene penger og ekspandere og vokse. 149 00:16:39.520 --> 00:16:45.760 Vi m? alts? ha en forst?else av de motivasjonene som folk hadde for ? utnytte muligheter som fantes. 150 00:16:45.760 --> 00:16:51.700 Protestantismen etikk, den gjorde alts? folk arbeidsomme og m?ysommelige. 151 00:16:52.020 --> 00:16:57.740 Det gjorde dem alts? til hardtarbeidende, produktive, arbeidere og kapitalister kunne vi si. 152 00:16:57.740 --> 00:17:07.480 Som alts? da hadde en m?te ? v?re p? og oppf?re seg p?, og jobbe p? som bidro til ? gi den vestlige kapitalismen sin spesielt 153 00:17:07.870 --> 00:17:12.700 rasjonelle eller rasjonaliserte formen, tenker Weber seg. 154 00:17:12.700 --> 00:17:22.030 S? dette er alts? protestantismens etikk - fokuset p? det dennesidige og det at bekymringene ble l?skoblet fra 155 00:17:22.030 --> 00:17:28.670 tanker om at man m? v?re, oppf?re seg p? en bestemt m?te for ? oppn? frelse og s?nne ting. 156 00:17:28.670 --> 00:17:34.930 Eller med protestantismen ogs? en slags nedvurdering av for eksempel munkelivet og s?nt. 157 00:17:35.470 --> 00:17:42.720 Det gjorde alts? at protestantene ble b?de frisatt til ? tenke p? det jordlige liv, det her og n?. 158 00:17:42.720 --> 00:17:48.790 I tillegg kommer alts? denne etikken som gj?r dem arbeidsomme og sparsomme og hardtarbeidende og effektive og produktive og s?nt. 159 00:17:49.240 --> 00:17:58.930 Det skapte alts? en kapitalistisk ?nd, tenkte Weber seg, som skilte den vestlige kapitalismen fra andre fors?k p? kapitalisme 160 00:17:58.930 --> 00:18:00.050 i tid og rom. 161 00:18:00.050 --> 00:18:02.830 Alts? andre steder i Europa og andre steder i verden. 162 00:18:05.200 --> 00:18:15.160 S? med dette s? har vi f?tt et lite innblikk i noen sider ved b?de Webers analyse av fremveksten av den rasjonelle kapitalismen og noen ideer 163 00:18:15.160 --> 00:18:25.090 om hans metodologi, blant annet denne vektleggingen av forst?else og hans m?te ? rekonstruere motivasjonene 164 00:18:25.090 --> 00:18:29.160 og handlings grunnene og situasjonsforst?elsen som folk hadde p? ulike perioder. 165 00:18:30.500 --> 00:18:33.860 Det var det jeg hadde tenkt ? si p? denne forelesningen. 166 00:18:34.250 --> 00:18:39.080 Vi kommer nok til ? f?lge opp med litt diskusjoner og sp?rsm?l p? Zoom-timen p? fredag. 167 00:18:39.380 --> 00:18:44.900 S? det er bare ? notere seg hva dere lurer p? hva dere synes virker rart eller kontroversielt her, s? gleder meg til ? se dere der.