WEBVTT 1 00:00:01.650 --> 00:00:11.340 Hei og velkommen til denne andre forelesningen om Max Weber som skal dreie seg om makt, legitimitet og 2 00:00:11.400 --> 00:00:12.990 metode hos Weber. 3 00:00:13.440 --> 00:00:18.570 Jeg har delt opp dette her i omtrent fem videoer, h?per jeg det blir. 4 00:00:19.080 --> 00:00:24.320 Utifra en id¨¦ om at det er best med mest mulig oppsplittede videoer. 5 00:00:24.320 --> 00:00:26.970 Ikke sikkert det er riktig, men det er i hvert fall det vi gj?r. 6 00:00:26.970 --> 00:00:33.580 S? dagens tema det er alts? ? fortsette litt p? det Weber sier om rasjonalisering. 7 00:00:33.580 --> 00:00:43.350 Mer spesifikt ogs? g? inn p? det det kjente, men litt misvisende begrepet hans om jern buret - rasjonalitetens jernbur, som det ofte ble 8 00:00:43.350 --> 00:00:52.710 kalt. S? skal vi komme mer inn p? en del av de tingene som kan leses som en fortsatt dialog med Marx` gjenferd, nemlig det han sier om 9 00:00:53.010 --> 00:00:58.590 makt, klasse stand, parti, herred?mme, legitim autoritet og s? videre. 10 00:00:59.580 --> 00:01:06.850 S? mot slutten eller en andre del av forelesningen, eller blir feil ? si andre del siden alter delt opp i sm? videoer. 11 00:01:06.850 --> 00:01:16.060 Men etterhvert s? skal vi ogs? utdype litt om det vi allerede har snakket om Webers metodologi, alts? metodel?ren hans. 12 00:01:16.060 --> 00:01:20.760 Skal komme inn p? noe av den tematikken med verdier og interesser som jeg har snakket litt 13 00:01:22.020 --> 00:01:32.010 om. Litt mer om dette begrepet om idealtyper som vi ogs? snakket en del om p? sist timene, ogs? pr?ve ? avslutte med noen implikasjoner og aspekter ved dette 14 00:01:32.010 --> 00:01:37.620 han sier om forst?else, "verstehen" p? tysk. 15 00:01:38.340 --> 00:01:42.420 N? brukte vi litt tid sist p? det ? snakke om disse handlingstypene til Weber. 16 00:01:42.510 --> 00:01:51.570 De er jo idealtyper, ment ? beskrive den typen intensjonalitet eller sosial orientering, eller hva man skal kalle det som preger ulike typer handlinger. 17 00:01:51.870 --> 00:01:56.570 Det er han jo ikke interessert i og for seg, bare for ? drive ? klassifisere handlinger ,slik som vi drev p? timen sist. 18 00:01:59.070 --> 00:02:04.340 Poenget hans er jo ? bruke det til ? forst? noe med ulike kulturer, ulike samfunn og ulike grupper. 19 00:02:04.340 --> 00:02:08.810 Hva slags type sosial handling er det som kanskje seg mest fremtredende der. 20 00:02:08.810 --> 00:02:18.750 For v?re interesser s? er jo det spesielt sentrale det at han mener at med fremveksten av den moderne 21 00:02:18.750 --> 00:02:21.500 kultur og moderniteten ol. 22 00:02:21.500 --> 00:02:31.380 s? er blir det en marginalisering kanskje vi kunne si av de tradisjonelle og effektuere handlingene og en bevegelse i retning 23 00:02:31.380 --> 00:02:40.000 av former for rasjonalitet og spesielt alts? form?lsrasjonalitet eller instrumentell rasjonalitet som det blir kalt senere. 24 00:02:40.000 --> 00:02:46.580 Alts? den rent praktiske avveiningen av midler for ? n? et bestemt m?l. 25 00:02:46.580 --> 00:02:51.730 Ofte av mer praktisk og egeninteressert art i de m?lene ogs?. 26 00:02:51.730 --> 00:02:58.440 S? er jo ideen hans ogs? at disse andre er handlingsformene de svinner litt hen, spesielt det tradisjonelle og affektuelle. 27 00:02:58.740 --> 00:03:08.720 Ogs? blir denne form?lsrasjonelle handlingstypen, den dominerende formen for intensjonalitet, kunne man nesten si, eller 28 00:03:08.720 --> 00:03:11.410 den dominerende formen for orientering av handlinger. 29 00:03:11.410 --> 00:03:15.060 Alts? det med ? finne seg effektive midler for ? n? m?l. 30 00:03:15.360 --> 00:03:21.940 Det er den handlingen som som som er typisk for rasjonalisering som han snakker om generelt. 31 00:03:21.940 --> 00:03:31.530 Alts? denne kontinuerlige uopph?rlige letingen etter mer effektive og forutsigbare 32 00:03:31.530 --> 00:03:33.600 m?ter ? gj?re ting p?, som han 33 00:03:33.630 --> 00:03:38.740 som sagt mener gjennomsyrer det moderne samfunnet, 34 00:03:39.060 --> 00:03:41.660 s?rlig vestlige da. 35 00:03:41.660 --> 00:03:51.200 S? dette fokuset hans p? rasjonalisering det blir ofte koblet mot noe som han driver og sier mot slutten av Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd 36 00:03:51.570 --> 00:03:57.610 nemlig om at rasjonalitet f?r en slags preg av ? v?re omtrent et jernbur. 37 00:03:57.610 --> 00:04:07.490 Alts? dette drivet i retning av rasjonalisering, finne effektive rasjonelle m?ter ? gj?re ting p?, det blir ikke lenger bare en slags innovasjon eller en ny effektiv, 38 00:04:07.490 --> 00:04:09.610 alts? en nyvinning i m?ten ? tenke p?. 39 00:04:09.610 --> 00:04:19.290 Hvor man kaster av seg tradisjon og overtroens ?k, men etter hvert s? blir det noe tvingende og noen ut fritt ogs? 40 00:04:19.530 --> 00:04:20.610 over rasjonaliteten. 41 00:04:21.000 --> 00:04:25.050 Man m? hele tiden tenke p? en rasjonell og effektiv m?te. 42 00:04:25.500 --> 00:04:34.770 Jeg m? understreke igjen at vi snakker ikke om rasjonell i hverdagslig forstand, som i noe fornuftig, men alts? i denne spesifikt tekniske m?ten ? tenke p?, tekniske m?ten ? 43 00:04:34.770 --> 00:04:36.730 handle p? kunne vi kanskje si. 44 00:04:37.470 --> 00:04:45.330 S? Weber mener at i de moderne vestlige kulturene og i moderne samfunn s? f?r alts? denne 45 00:04:46.020 --> 00:04:54.990 form?lsrasjonaliteten en s? dominerende plass og rasjonaliseringens organisatoriske uttrykk, alts? 46 00:04:55.530 --> 00:05:05.040 byr?kratiet og byr?kratisk organisasjonsprinsipper f?r en s? altoverskyggende plass at man kan snakke om at rasjonaliteten eller 47 00:05:05.650 --> 00:05:08.790 byr?krati er som et jernbur. 48 00:05:08.790 --> 00:05:18.760 Ufravikelige begrensninger og f?ringer p? enkeltmennesket hvor det blir satt stramme rammer for hvordan man kan oppf?re seg og hvordan man kan kan v?re 49 00:05:19.030 --> 00:05:22.960 som menneske, og hvordan man kan s?ke ? orientere handlingene sine og s? videre. 50 00:05:24.310 --> 00:05:30.940 S? det er noe av det som ligger i dette begrepet om rasjonalitetens eller byr?kratiets jernbur. 51 00:05:30.940 --> 00:05:40.900 N?r vi har sagt dette s? kommer vi egentlig inn p? noe som er typisk problem egentlig med klassikerne er jo at de er gjenstand for s? veldig mye forskjellig 52 00:05:40.900 --> 00:05:42.850 tolkninger og lesninger. 53 00:05:43.270 --> 00:05:52.830 Alt det som ligger mellom Weber og oss er jo fullt av folks fors?k p? ? fortolke, 54 00:05:52.830 --> 00:05:56.150 bruke, trekke p? Weber for sin egne form?l. 55 00:05:56.150 --> 00:06:05.070 S? har h?rt at det finnes s? mange versjoner av hva Weber mener og hvordan ting skal forst?s s? sant det er det samme gjelder ? f? absolutt absolutt for Marx og ogs? for. 56 00:06:05.140 --> 00:06:10.790 For Durkheim s? det har v?rt mer allment problem med klassiske ideer det der var det en f?rste ting vi kan merke oss. 57 00:06:11.350 --> 00:06:19.840 Det er jo det at det ikke helt i denne sammenhengen er n? sagt at Weber Egentlig introduserer det begrepet han interesserer ikke som direkte. 58 00:06:20.110 --> 00:06:22.540 Det med byr?krati at byr?kratiet fungerer som et jernbaner. 59 00:06:22.810 --> 00:06:26.560 Det er snarere noe med den flotte formen for instrumentell fornuft som fungerer som et jernbaner. 60 00:06:27.430 --> 00:06:32.410 Eller rettere sagt egentlig den kapitalistiske ?nden som jeg snakket om sist. 61 00:06:33.400 --> 00:06:39.400 Det andre som kanskje h?res litt fjernt ut det er at han sier jo ikke egentlig at det er et jernbaner. 62 00:06:39.940 --> 00:06:49.930 Det han egentlig skriver er er dette egentlig jernbanen skriver han skriver "Stahlharte Geh?use", alts? noe ala et slags st?lhardt skall 63 00:06:49.960 --> 00:06:51.870 eller hus, egentlig. 64 00:06:53.190 --> 00:06:56.700 Ikke egentlig jernbur, men et st?lhardt skall. 65 00:06:57.540 --> 00:07:01.190 Det er mye ? feste seg med ved dette her. 66 00:07:01.190 --> 00:07:10.530 Dette begrepet om jernbaner det kommer alts? inn i sosiologispr?ket med Talcott Parsons sin oversettelse av Weber hvor han oversetter det til ? bet 67 00:07:11.790 --> 00:07:12.840 y iron cage, men iron er ikke st?l. 68 00:07:12.870 --> 00:07:14.640 Iron er jo jern. 69 00:07:14.640 --> 00:07:19.060 S? det er mye ? feste seg ved at han sier st?lhardt bur. 70 00:07:19.060 --> 00:07:28.760 St?l er jo et moderne materiale, som ikke har eksistert for alltid s? det med at det er st?l det konnoterer noe veldig moderne og det man kan kalle et skall eller et hus 71 00:07:28.760 --> 00:07:33.300 det gir mer mening n?r man ser den formuleringen i sammenheng. 72 00:07:33.930 --> 00:07:36.060 Som jeg tenkte at vi skulle gj?re n?. 73 00:07:36.810 --> 00:07:46.800 Jeg snakket litt p? forrige time om, ganske lite egentlig, men om at Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd det er ogs? en utrolig bra bok. 74 00:07:46.950 --> 00:07:49.090 Den kan jeg bare anbefale ? lese. 75 00:07:49.090 --> 00:07:53.350 Den er er velskrevet, spennende, veldig interessant essay. 76 00:07:53.350 --> 00:08:01.080 En salgs oppvisning i kreativ sosiologisk tenkning ogs?, men ogs? nitidig studie som Weberdrev med. 77 00:08:01.080 --> 00:08:08.230 Jeg tenker vi skulle rett og slett tillate oss ? sitere flere avsnitt fra avslutningen av Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd. 78 00:08:08.790 --> 00:08:15.930 Her i min litt frie og litt redigerte oversettelse med tanke p? at det skal v?re lettere ? forst? for dere hva man mener. 79 00:08:16.140 --> 00:08:20.290 S? dette er litt min frie oversettelse da. 80 00:08:20.290 --> 00:08:29.790 OK, s? her kommer Weber. En av de grunnleggende bestanddeler i den moderne kapitalismens ?nd og ikke bare den, men ogs? 81 00:08:29.790 --> 00:08:38.940 all moderne kultur - rasjonell livsf?rsel p? grunnlag av ideen om kallet - ble f?dt [...]fra den kristne askeses ?nd 82 00:08:42.510 --> 00:08:52.110 [...]. De vesentligste elementene i holdningen som ble kalt kapitalismens ?nd er de samme som det vi nettopp har vist ? v?re innholdet i den puritanske verdslige 83 00:08:52.110 --> 00:08:57.780 asketismen, bare uten det religi?se grunnlaget, som [for lengst har] d?dd bort. 84 00:08:57.930 --> 00:09:07.930 La oss bare anf?re her at n?r han n?r han snakker om askese og puritanisme her s? snakker han om det som jeg p? forelesning kalte den protestantisk sparsom og 85 00:09:07.940 --> 00:09:09.720 n?ysomhet. 86 00:09:09.750 --> 00:09:11.470 Det er det han sikter til. 87 00:09:11.470 --> 00:09:20.820 Og s? er det dette med kallet, som vi ogs? snakket om at man f?r denne protestantismen og Luther ?pner for ? betrakte det som skjer i det dennesidige, det jordlige, 88 00:09:21.070 --> 00:09:28.380 som et kall. Ikke bare et kall til ? forkynne Gud, men som et kall til ? gj?re sine sitt virke p? jorden med med stort alvor. 89 00:09:31.240 --> 00:09:36.010 Tanken om at moderne arbeid har et asketisk preg er selvf?lgelig ikke ny. 90 00:09:36.010 --> 00:09:45.850 Begrensning til spesialisert arbeid med fraskrivelse av menneskets Faustiske allsidighet som det inneb?rer, er en 91 00:09:45.850 --> 00:09:49.690 betingelse for ethvert verdifullt arbeid i moderne verden. 92 00:09:50.530 --> 00:09:58.420 Dette er det grunnleggende asketiske trekket ved [moderne] borgerlige liv. 93 00:09:58.420 --> 00:10:07.800 S? spesialiseringen det dyrker en type ferdighet p? bekostning av det allsidige, det Faustiske, mer Franz Goethes dette der da, av noe 94 00:10:08.920 --> 00:10:17.510 man oppofrer for ? bli en eneveldig i reproduktive arbeidere eller kapitalister i innenfor konteksten av en rasjonalisert kapital [...] 95 00:10:20.220 --> 00:10:23.930 Puritaneren ville v?re et kallsmennske; 96 00:10:26.000 --> 00:10:28.530 vi er n?dt til ? v?re det. 97 00:10:28.530 --> 00:10:38.300 For idet askesen ble f?rt ut av klostrenes celler og inn i hverdagen og begynte ? dominere verdslig moral, gjorde den sin 98 00:10:38.300 --> 00:10:42.680 del i ? bygge det veldige moderne ?konomiske system. 99 00:10:43.850 --> 00:10:52.970 Dette systemet er n? bundet til de tekniske og ?konomiske forhold for maskinproduksjon som i dag med overveldende tvang 100 00:10:53.270 --> 00:11:02.930 bestemmer levesettet til alle individene som er f?dt inn i dette drivverket - ikke bare de som er direkte opptatt av ?konomisk inntjening 101 00:11:03.620 --> 00:11:05.300 - men utmotst?elig kraft. 102 00:11:06.410 --> 00:11:13.110 Kanskje vil det fortsette slik til det siste tonn med fossilt kull er brent opp. 103 00:11:13.110 --> 00:11:23.030 Etter [den puritanske predikanten] Baxters syn b?r bekymringen for ytre eiendeler bare ligge p? skuldrene til "helgenen som en lett kappe, 104 00:11:23.420 --> 00:11:25.460 som kan kastes til side n?r som helst". 105 00:11:26.330 --> 00:11:32.180 Men skjebnen omskapte kappen til et st?lhardt skall [jernbur]. 106 00:11:35.530 --> 00:11:44.800 I det askesen gikk i gang med ? ombygge verden og utfolde seg i den, har denne verdens materielle goder f?tt den ?kende og til slutt en 107 00:11:44.800 --> 00:11:50.740 ub?nnh?rlig makt over menneskene, som aldri f?r i historien. 108 00:11:50.740 --> 00:12:00.000 I dag har den religi?se askesens ?nd r?mt fra st?lhuset/jernburet - kanskje for alltid, hvem vet? 109 00:12:00.000 --> 00:12:08.560 I hvert fall trenger den seirende kapitalisme, etter at den har etablert seg p? teknisk grunnlag, ikke lenger denne st?tten. 110 00:12:08.560 --> 00:12:18.370 Ogs? "opplysningstidens" rosenr?de stemning ser ut til ? v?re uopprettelig bleknet, og tanken om "kallsplikten" g?r rundt i 111 00:12:18.370 --> 00:12:25.050 v?re liv som et gjenferd av fortidens religi?se trosinnhold. 112 00:12:25.050 --> 00:12:34.840 Der oppfyllelsen av kallet ikke direkte kan relateres til de h?yeste ?ndelige og kulturelle verdiene - eller omvendt: n?r oppfyllelsen av kallet ikke trenger ? 113 00:12:34.840 --> 00:12:44.080 subjektivt oppleves som ?konomisk tvang - der oppgir den enkelte for det meste i dag ? ta hensyn til den. 114 00:12:44.320 --> 00:12:54.040 I det land hvor den menneskelige streben etter vinning har n?dd sitt h?yeste niv? - USA har jakten p? rikdom mistet sin religi?se 115 00:12:54.310 --> 00:13:04.050 og sin etiske betydning, og har en tendens til ? bli forbundet med rent dagligdagse lidenskaper, som ofte faktisk gir den et preg av sport. 116 00:13:08.290 --> 00:13:17.870 I dette her s? diagnostiserer Weber s? mye som han mener kjennetegner den moderne rasjonaliserte kapitalismen. 117 00:13:18.440 --> 00:13:28.400 Den protestantiske etikken og alt det bidro til ? gi folk et slags motivasjon og driv til ? spinke og spare og jobbe hardt og 118 00:13:28.400 --> 00:13:31.520 yte sitt beste og ? legge seg opp kapital hvis man kunne og s? videre. 119 00:13:32.600 --> 00:13:39.690 Men i dagens kapitalisme sier han, s? eksisterer jo ikke denne religi?se, dette religi?se grunnlaget noe s?rlig. 120 00:13:39.690 --> 00:13:41.180 Det spiller ikke noen stor rolle lenger. 121 00:13:41.690 --> 00:13:48.680 Han skriver ogs? at at det asketiske kall det har r?mt fra jernburet sier han. 122 00:13:49.910 --> 00:13:59.840 Det som var den opprinnelige drivkraften, religi?st begrunnet at du skulle yte ditt beste for ? tjene Guds vilje, s? og si, det er der 123 00:13:59.840 --> 00:14:06.860 ikke lenger. Den store religi?se moralske begrunnelsen for ? jobbe s? hardt og legge seg opp s? mye penger, den er n? borte. 124 00:14:07.730 --> 00:14:13.940 N? er det bare igjen at man jager etter materielle goder. 125 00:14:13.940 --> 00:14:18.360 Konkurranse-aktig m?te som minner om sport, sier Weber. 126 00:14:18.360 --> 00:14:26.570 Han tenker seg ogs? at det minner om sport sier noe om at det er veldig annerledes enn religi?st motiverte gjerninger. 127 00:14:29.030 --> 00:14:33.860 S? dette er litt konteksten hvor Weber introduserer det begrepet om rasjonalisering. 128 00:14:33.860 --> 00:14:42.200 Der sier han at mens de tidlige protestantene de tenkte at det ? bekymre seg for jordlige goder og materiell suksess, 129 00:14:42.470 --> 00:14:51.920 det skulle v?re som en lett kappe som hvilte p? Helgesens skuldre og som lett kunne kaste sin side, s? ble den i stedet alts? et st?lhardt 130 00:14:51.920 --> 00:14:57.380 skall eller et jernbur, som s? presser oss ned og holder oss fast og som vi ikke kan slippe unna. 131 00:14:58.310 --> 00:15:07.910 Det er p? en m?te noe av den mentaliteten som ligger i dette rasjonalitetens jernbur, og etterhvert ogs? byr?kratiet jernbur, som man sier inspirert av Weber. 132 00:15:09.800 --> 00:15:15.050 S? her ser vi noe av det dystre i Webers syn p? det moderne. 133 00:15:15.320 --> 00:15:24.980 Det er ikke en optimistiske fremstilling av mulighetene i moderniteten det vi akkurat h?rte fra slutten av Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd der. 134 00:15:26.060 --> 00:15:35.720 Det er ikke en rosenr?de optimismen vi ser der, det er en dyster id¨¦ om at vi kommer til ? bli dratt inn i dette jaget 135 00:15:35.720 --> 00:15:44.390 etter materielle goder og s?nne ting som at man ikke kan unnslippe, og at det kommer kanskje til ? v?re s?nn til det siste stykket kull er brent opp. 136 00:15:44.750 --> 00:15:49.760 Alts? her bruker han brenning av kull som en slags metafor for den moderne. 137 00:15:49.760 --> 00:15:55.370 Nei, metonymi heter det, for den moderne industrielle kapitalismen. 138 00:15:55.370 --> 00:16:03.050 S? omgitt av rasjonelt byr?krati kunne vi tenke i forlengelsen av dette her, s? bli individene uviktige. 139 00:16:03.500 --> 00:16:05.120 Livet blir meningsl?st. 140 00:16:05.300 --> 00:16:06.950 Alt blir bare form?lsrasjonalitet. 141 00:16:07.340 --> 00:16:12.290 Hver og en av oss blir som hardtarbeidende sm? tannhjul i maskineriet. 142 00:16:14.210 --> 00:16:17.810 Det finnes knapt noe politisk alternativ, sier Weber. 143 00:16:18.230 --> 00:16:19.820 Sosialismen vil bare gj?r det verre. 144 00:16:21.290 --> 00:16:25.110 Det peker mot noe av det han mener er ensidige i marxismen. 145 00:16:25.110 --> 00:16:33.590 Sant, at man skal forklare omtrent all verdens elendighet med profittmotivet og konkurransetvangen og driv i retning av akkumulasjon. 146 00:16:33.590 --> 00:16:41.030 Weber bestrider ikke viktigheten av det, men han sier at dette er jo ledsaget av denne ub?nnh?rlig rasjonalisering. 147 00:16:41.330 --> 00:16:51.290 Hele tiden skal ting gj?res mer rasjonelt og det form?lsrasjonelle presser seg inn overalt og tvinger oss omtrent som et st?lhardt hus eller bur som ikke kan kan slippe 148 00:16:51.290 --> 00:16:52.320 unna, sier han. 149 00:16:52.800 --> 00:17:02.570 Han tenker seg at dersom man skulle erstatte kapitalismens anarki p? markedet, hvor det er bare alles kamp mot 150 00:17:02.570 --> 00:17:12.350 alle og alle strever mot ? bli st?rst, og om man skal erstatte det med en form for s?nn fornuftig, rasjonell, ?konomisk planlegging som 151 00:17:12.350 --> 00:17:21.380 sosialistene ?nsket seg, s? s? Weber bare for seg at man vil f? enda mer byr?kratisering og enda sterkere rasjonalisering som vil dominere oss kanskje enda mer, 152 00:17:22.310 --> 00:17:24.710 tenkte han. 153 00:17:24.710 --> 00:17:26.840 V?rt eneste h?p sier Weber 154 00:17:27.140 --> 00:17:34.700 det er en ny karismatisk leder som kan gi den tyske nasjonen et form?l og en f?lelse av mening. 155 00:17:37.520 --> 00:17:43.100 Dette er uttrykt p? tidlig 1900-tall. 156 00:17:44.480 --> 00:17:53.270 Weber var jo d?d lenge f?r det kom en s?nn karismatisk leder som ga den tyske nasjonen et form?l og f?lelse av mening. 157 00:17:54.050 --> 00:18:01.810 Men der ser vi noe av det han er referert til som Webers dystre eller kanskje svartsynte syn p? det moderne. 158 00:18:01.810 --> 00:18:10.600 Rasjonaliseringen og alt s?nn, det truer mening, og andre typer handlinger det truer det f?lelsesmessige og alt s?nt. 159 00:18:10.630 --> 00:18:19.100 Alt blir rasjonelle, form?lsrasjonelle vurderinger og kostnad/nytte og effektivisering og instrumentell fornuft. 160 00:18:20.050 --> 00:18:29.770 Men Weber s? alts? ikke noen l?sning p? dette her i sosialismens strebing etter likhet og en 161 00:18:29.980 --> 00:18:31.480 rasjonell ?konomisk orden. 162 00:18:31.870 --> 00:18:41.830 Snarere s? han alts? egentlig en fremtidsmulighetene mer som en slags gjenopplivelse av det vi kunne kalle karismatisk 163 00:18:41.830 --> 00:18:44.290 lederskapet, eller karismatisk autoritet. 164 00:18:44.830 --> 00:18:46.960 Det begrepet skal jeg forklare mer senere. 165 00:18:48.430 --> 00:18:58.420 N? er det jo s?nn at n?r vi h?rer og leser dette her i etterp?klokskapens lys og vi altfor godt vet om ting som skjedde 166 00:18:58.420 --> 00:19:08.380 med dette karismatiske lederskapet som ga den tyske nasjon et form?l og en f?lelse av mening s? er det viktig ? huske p? at det var jo ikke det i detalj Weber 167 00:19:08.380 --> 00:19:18.310 s? for seg. Han tar ikke til orde for at alle de horrible grusomhetene som det f?rte til, men er viktig ? forst? noe 168 00:19:18.310 --> 00:19:28.210 av ideen hans om hvor var l?st og hvor m?rk situasjonen er for det moderne samfunnet og hvor f? muligheter han 169 00:19:28.210 --> 00:19:35.410 s? for et mer meningsfullt og mindre s?nn iskaldt gjennom-rasjonalisert liv. 170 00:19:37.480 --> 00:19:39.790 Greit. Da var vi igjennom en del 1. 171 00:19:39.790 --> 00:19:49.500 Vi er straks tilbake til del 2, hvor vi skal straks tilbake med video 2 hvor alts? skal snakke om Webers begreper om klasse, stand og parti.