WEBVTT 1 00:00:01.080 --> 00:00:09.250 Hei velkommen til video 2 av denne andre Weber-forelesningen hvor jeg skal snakke litt om Webers ber?mte begrepspar. 2 00:00:09.250 --> 00:00:12.370 Nei, ikke begrepspar, begreps. 3 00:00:12.370 --> 00:00:14.160 Hva blir det for noe? 4 00:00:14.310 --> 00:00:16.380 Ikke par, men trekant? 5 00:00:16.380 --> 00:00:25.320 Webers ber?mte begreper: klasse, stand og parti, som ofte blir forklart som hans begrep om flerdimensjonal 6 00:00:27.090 --> 00:00:35.640 lagdeling, sier man noen ganger. Eller kanskje flerdimensjonal ulikhet, eller det som ville v?re mest i tro mot hans egne formuleringer - flerdimensjonal forst?else av makt. 7 00:00:38.190 --> 00:00:46.080 Her er han tilbake ved Marx` grav og fortsetter dialogen med Marx. 8 00:00:49.410 --> 00:00:53.840 Marx sa at klassekonflikt er det viktigste som finnes. 9 00:00:55.850 --> 00:01:01.730 Jeg er enig i at konflikt over ?konomiske interesser er veldig viktig. 10 00:01:04.110 --> 00:01:09.850 Men folk kan jo ?penbart v?re i konflikt av andre grunner enn det. 11 00:01:09.850 --> 00:01:12.090 Av andre grunner enn ?konomiske interesser. 12 00:01:14.260 --> 00:01:21.060 Jeg forst?r Marx dit hen at han overser andre ulikheter, andre kilder til konflikt og makt. 13 00:01:23.220 --> 00:01:30.990 Det finnes flere kilder til makt og ulikhet. 14 00:01:30.990 --> 00:01:32.280 Makt og konflikt 15 00:01:32.670 --> 00:01:33.780 det er overalt. 16 00:01:35.430 --> 00:01:42.790 Makt, det er ens mulighet til ? f? gjennom sin egen vilje tross andres motstand. 17 00:01:42.790 --> 00:01:47.910 Mens mulighet til ? f? gjennom sin egen milj? tross andres motstand. 18 00:01:50.620 --> 00:01:57.790 Penger og eiendom er helt klart en kilde til makt, men man kan ogs? tenke seg andre kilder til makt. 19 00:01:58.590 --> 00:02:02.440 Andre grunnlag for ? f? gjennom sin vilje tross andres motstand. 20 00:02:06.880 --> 00:02:13.060 Derfor skiller jeg mellom klasse, stand og parti. 21 00:02:13.060 --> 00:02:22.400 Klasse mener jeg dreier seg om makt og ulikhet som bunner i markeds?konomien. 22 00:02:22.400 --> 00:02:30.820 Det vil si klasse viser til hvordan ens livssjanser preges av ens posisjon i markedet. 23 00:02:31.850 --> 00:02:41.830 Hvordan de sjansene man har til ? leve livet slik som man ?nsker seg og oppn? de godene som man enten ?nsker seg selv eller som typisk blir sett p? som 24 00:02:41.830 --> 00:02:42.910 fine i samfunnet. 25 00:02:43.390 --> 00:02:48.910 Hvordan ens mulighet til ? skaffe seg det er preget av hvordan en er stilt i markedet. 26 00:02:51.100 --> 00:02:58.280 Men det finnes to andre typer makt og ulikhet som ogs? er viktige. 27 00:02:58.280 --> 00:03:07.720 Nemlig stand og parti. Stand, det dreier seg om makt og ulikhet tuftet p? livsstil og anseelse. 28 00:03:09.340 --> 00:03:17.860 P? engelsk har de oversatt det til status, som ikke er s? god oversettelse n?dvendigvis, men 29 00:03:19.630 --> 00:03:29.470 det er ofte det de kaller det p? engelsk. Det handler alts? om hvordan ?re p?virker ens livssjanser og hvordan den positive eller 30 00:03:29.470 --> 00:03:36.890 negative vurderingen av ?re som de knytter til personen gjennom en eller annen gruppeegenskap er noe slikt. 31 00:03:36.890 --> 00:03:44.900 Hvordan den positive eller negative vurdering av ?re p?virker ens livssjanser. 32 00:03:44.900 --> 00:03:46.870 Stender, som alts? er det begrepet han bruker her 33 00:03:47.200 --> 00:03:50.950 det har egentlig flere betydninger. 34 00:03:50.950 --> 00:03:59.530 P? den ene siden s? har det en ?penbar slags historisk bruk, n?r Weber for eksempel snakker om standssamfunn tenker p? den typen, hva skal man 35 00:04:01.180 --> 00:04:11.090 si rigidisering, alts? mer rigide formene for f?ydalssamfunn under for eksempel 36 00:04:11.090 --> 00:04:20.470 absolutt enevelde og s?nt da. I den typen samfunn s? eksisterer det veldig s?nn strenge, tradisjonelle og juridiske regler for hvem som kan 37 00:04:20.470 --> 00:04:23.830 inneha hva slags type posisjoner i arbeidsdelingen. 38 00:04:24.760 --> 00:04:33.940 Men Weber tenker seg at det kan ogs? eksistere noe som ligner p? disse stands-forskjellene selv i moderniteten preget av det ?pne relasjonene som vi har snakket 39 00:04:33.940 --> 00:04:42.700 om. Dersom det er s?nn at alts? en positiv eller negativ vurdering av ?re eller anseelse p?virker ens livssjanser. 40 00:04:44.020 --> 00:04:53.740 S? stender i moderne samfunn, s? vel som i de f?rmoderne, kjennetegnes av at det kreves en bestemt 41 00:04:53.740 --> 00:05:00.250 livsstil og det typisk ogs? er formelle eller uformelle begrensninger p? hvem man kan omg?s. 42 00:05:00.250 --> 00:05:01.500 Hvem man kan v?re venner med eller gifte seg med eller et eller annet slikt noe. 43 00:05:01.500 --> 00:05:11.230 S? i alle disse samfunnene s? har stender til felles at noe av privilegiene deres bunner i at de er gjenstand for en 44 00:05:11.230 --> 00:05:12.650 positiv eller negativ vurdering av ?re. 45 00:05:12.940 --> 00:05:16.640 Du kan ha som positivt privilegerte statusgrupper. 46 00:05:16.640 --> 00:05:26.290 Dersom det er s?nn at livsstilen og v?rem?ten som forventes av de i standen, dersom den livsstilen for eksempel er gjenstand for mye 47 00:05:26.290 --> 00:05:30.990 anseelse, blir ansett i samfunnet, blir tillagt mye ?re, kunne man si med Weber. 48 00:05:30.990 --> 00:05:33.070 Da er det en form for standsprivilegium. 49 00:05:33.370 --> 00:05:42.460 Du kan ogs? tenke deg negativt privilegerte statusgrupper eller negativt privilegerte stender dersom det er s?nn at jeg levesettet, livsstilen eller synlige 50 00:05:42.460 --> 00:05:50.870 karakteristika/kjennetegn er utsatt for en s?nn negativ vurdering som sl?r d?rlig ut for ens livssjanser. 51 00:05:50.870 --> 00:06:01.600 For eksempel om det er s?nn at man ikke ble innkalt til jobbintervju p? grunn av hvor det h?res ut som at navnet kommer fra eller p? grunn av hudfargen [...] 52 00:06:05.520 --> 00:06:14.930 Mens parti det er alle slags rasjonelle sammenslutninger for ? p?virke samfunnet. 53 00:06:14.930 --> 00:06:18.140 S? klasse er alts? ?konomisk makt. 54 00:06:18.140 --> 00:06:23.370 Stand, i alle fall i moderne samfunn, er en form for kulturell makt. 55 00:06:23.370 --> 00:06:28.650 S? er parti ? forst? som organisatorisk makt. 56 00:06:28.650 --> 00:06:35.450 ?konomi, kultur, organisasjon, klasse, stand, parti. 57 00:06:35.450 --> 00:06:38.580 Makt og konflikter har dermed flere dimensjoner. 58 00:06:41.010 --> 00:06:46.410 Du Marx gj?r alt til ?konomi, men folk har ogs? andre interesser. 59 00:06:47.970 --> 00:06:51.300 Det var alts? poenget mitt med de handlingstypene. 60 00:06:56.450 --> 00:07:05.920 S? n?r Weber snakker og skriver om makt s? tenker han alts? p? den sjansen for at det som finnes for at en bestemt akt?r f?r igjennom sin 61 00:07:05.920 --> 00:07:08.860 vilje, tross motstand fra andre. 62 00:07:10.040 --> 00:07:14.860 S? tenker han seg med klasse, stand og parti-inndelingen. 63 00:07:14.860 --> 00:07:22.840 Alts? han refererer til klasse, stand, parti som aspekter eller sider ved samfunnets maktfordeling, som dere kan se i denne teksten. 64 00:07:22.840 --> 00:07:25.820 S? han tenker seg at det finnes ulike m?ter ? komme i en s?nn posisjon p?. 65 00:07:26.180 --> 00:07:35.200 Dersom grunnen til at du f?r gjennom viljen din tross andres motstand handler om de ressursene du kan bruke i markedet da er det en form for klassemakt. 66 00:07:35.200 --> 00:07:45.180 Dersom sjansen for at du f?r gjennom din vilje tross andres motstand dreier seg om en positiv eller negativ vurdering av av kulturell art, i 67 00:07:45.180 --> 00:07:49.190 livsstil for eksempel eller fysisk kjennetegn, navn eller noe ol. 68 00:07:49.190 --> 00:07:52.910 Dersom det bunner i det s? er det en form for stands- eller statusmakt. 69 00:07:53.600 --> 00:08:02.810 Men dersom du f?r igjennom viljen din tross andres motstand p? grunn av at du har g?tt inn i organisert, i en slags sammenslutning sammen med andre som synes samme som deg for ? 70 00:08:02.810 --> 00:08:05.790 p?virke samfunnets lover og spilleregler og s? videre. 71 00:08:06.200 --> 00:08:14.080 Da er det en form for politisk makt som alts? bunner i parti med Webers termer. 72 00:08:14.080 --> 00:08:16.100 Greit det var slutten p? denne videoen. 73 00:08:16.790 --> 00:08:21.290 Da kommer vi tilbake i neste video og snakker litt mer inng?ende om Webers maktbegrep. 74 00:08:21.620 --> 00:08:31.520 Spesielt hvordan han utvider det til ? snakke om herred?mme eller domination p? engelsk, og ikke minst hvordan han tenker om former for makt som 75 00:08:31.580 --> 00:08:35.060 de som blir underlagt den aksepterer eller g?r med p?. 76 00:08:35.600 --> 00:08:37.190 Det vil si legitimitet.