WEBVTT 1 00:00:00.870 --> 00:00:09.540 Hei velkommen til, ikke til slutten av del 3, men til starten av den fjerde videoen om Max Weber her. 2 00:00:10.260 --> 00:00:16.580 Vi skal ha alts? de to siste snuttene n? om Webers metodologi. 3 00:00:16.580 --> 00:00:20.760 Det kan v?re noe litt s?nn paradoksalt med ? snakke om Weber som metodolog. 4 00:00:22.150 --> 00:00:28.590 For i utgangspunktet s? var Weber skeptisk til rene metodologiske diskusjoner, i hvert fall if?lge ham selv. 5 00:00:29.100 --> 00:00:38.700 Han hadde avsmak for s?nne generelle diskusjoner om hvordan sosiologi b?r gj?res, mens han mente at han foretrakk at man bare gjorde 6 00:00:38.700 --> 00:00:41.470 faktiske sosiologiske historiske studier. 7 00:00:41.470 --> 00:00:46.170 Alts? i stedet for ? drive og diskutere hvordan det burde gj?res, s? burde man sette i gang ? gj?re det p? riktig m?te. 8 00:00:47.460 --> 00:00:57.150 Imidlertid ser vi at han b?de var skeptisk til s?nne generelle diskusjoner om hvordan sosiologi burde gj?res, mens han ogs? var tydeligvis glad i slike 9 00:00:57.160 --> 00:01:03.120 generelle diskusjoner ogs? fordi han kvidde seg ikke s? mye for ? gi seg i kast med det. 10 00:01:03.570 --> 00:01:08.060 S? vi finner noe dobbelt ved Webers forhold til samme metodologi-diskusjoner der. 11 00:01:08.060 --> 00:01:12.310 B?de skeptisk til det og likevel deltager i det. 12 00:01:12.310 --> 00:01:19.580 Kan hende at det skal forst?s mer som at han bare ville advare mot som diskusjoner som gikk litt p? tomgang da. 13 00:01:19.580 --> 00:01:26.340 At man bare alltid ble sittende ? diskutere prinsippene for hvordan sosiologisk analyse burde gj?res, ogs? aldri egentlig kom i gang. 14 00:01:26.400 --> 00:01:28.090 Kanskje vi skal forst? det p? den m?ten. 15 00:01:28.090 --> 00:01:29.940 Uansett noe spenningsfylt der. 16 00:01:29.940 --> 00:01:36.030 Det er tre ting ved Webers metodologiske som jeg synes vi skal feste oss ved. 17 00:01:36.240 --> 00:01:40.150 Vi har jo v?rt inne p? alle disse tingene her allerede. 18 00:01:40.150 --> 00:01:45.450 Litt fordi det ble s? mye foregriping av begivenhetenes gang p? siste Zoom-m?te. 19 00:01:45.960 --> 00:01:50.210 Men det er alts? for det f?rste dette med idealtypene. 20 00:01:50.210 --> 00:01:53.580 S? er det hans ideer om verdier og verdifrihet. 21 00:01:54.210 --> 00:02:00.870 Og det siste, alts? betydningen av fortolkning i sosiologisk og historisk analyse. 22 00:02:02.820 --> 00:02:11.580 I utgangspunktet tenker Weber seg s? er den sansbare virkeligheten egentlig bare rot, uten noen iboende orden. 23 00:02:12.720 --> 00:02:19.170 Vi ordner verden med tankene v?re, men vi kan ikke f? tak i selve virkeligheten med stor V. 24 00:02:20.460 --> 00:02:25.710 Det vi studerer det er alts? egentlig bare en organisering av av rotet, s? ? si. 25 00:02:26.160 --> 00:02:30.150 Vi putter ting i bokser og putter det inn i begreper for ? f? noe orden og forst?else p? det. 26 00:02:30.570 --> 00:02:35.000 Men man m? ikke forveksle det med selve virkeligheten med stor V, tenker Weber. 27 00:02:35.000 --> 00:02:43.980 Begrepene vi bruker f?r tak i noen f? aspekter ved det som finnes men de ser bort fra resten. 28 00:02:44.880 --> 00:02:48.300 De er abstraksjoner som vi snakket om med idealtypene. 29 00:02:52.140 --> 00:02:54.720 Det er dette som ligger i begrepet idealtype. 30 00:02:55.200 --> 00:03:01.170 Det er begreper som skal rendyrke noen f? bestemte trekk ved et fenomen som interesserer oss. 31 00:03:02.910 --> 00:03:07.630 Vi har allerede m?tt p? flere av disse idealtypene til Weber n?. 32 00:03:07.630 --> 00:03:10.350 Vi har jo snakket forholdsvis mye om disse handlingstypene. 33 00:03:11.040 --> 00:03:19.860 Men i forrige video eller n?r det var, s? s? vi p? disse herred?mmeformene hans eller formene for legitimt herred?mme, men ogs? denne herred?mme via interesse-konsentrasjon er 34 00:03:19.860 --> 00:03:22.310 ho ogs? en idealtype. 35 00:03:22.310 --> 00:03:24.850 Og ikke minst idealtypene med klasse, stand og parti. 36 00:03:25.310 --> 00:03:34.980 Samtidig ved at det er idealtypisk, s? ?pner man ogs? for at ting ikke er s? rensk?ret ute i verden, at de kan oppst? i urene former, at det finnes handlinger som 37 00:03:35.520 --> 00:03:40.560 har islettet b?de verdirasjonalitet og affektualitet og form?lsrasjonalitet og s? videre . 38 00:03:41.050 --> 00:03:46.710 Herred?mmeformer som kan blande herred?mme gjennom interesse-konstellasjon med former for legitimt herred?mme. 39 00:03:46.710 --> 00:03:56.330 Sant at du b?de innordner deg og gj?r som sjefen vil fordi sjefen har pengene, men du kan ogs? ha varianter av legitimt 40 00:03:56.330 --> 00:04:04.570 herred?mme i ansettelsesforholdet ved at man for eksempel aksepterer sjefens rett til ? bestemme, som jo tross alt er garantert av lovverket. 41 00:04:04.570 --> 00:04:14.280 Men ogs? n?r det gjelder lagdeling og maktfordelingen s? kan man se for seg ogs? i konkrete tilfeller at klasse og standen ikke opptrer som helt 42 00:04:14.640 --> 00:04:18.240 rensk?rne fenomener, men at de har litt elementer av begge deler. 43 00:04:18.890 --> 00:04:25.500 En ber?mt versjon av det selvf?lgelig er ? finne i Bourdieus sosiologi da. 44 00:04:25.500 --> 00:04:35.160 S? idealtyper sier Weber de fokuserer p? noen f? trekk ved et fenomen som jeg interesserer meg spesielt for. 45 00:04:35.160 --> 00:04:44.460 Dette her alluderer alts? til det vi snakket om p? forrige Zoom-treff som alts? er dette med at det er noe vilk?rlig med idealtypene. 46 00:04:45.060 --> 00:04:54.310 Det er ikke mulig ? gi de en slags endelig begrunnelse for hvorfor velger du de idealtypene og hvorfor velger du ? abstrahere og rendyrke akkurat disse trekkene ved det 47 00:04:54.310 --> 00:04:56.990 fenomenet du ser p?. Hvorfor er det akkurat de fire handlingstypene? 48 00:04:56.990 --> 00:05:02.050 Hvorfor er det akkurat legitimiteten ved herred?mme du er s? interessert i? 49 00:05:02.050 --> 00:05:09.230 S?nne ting det sier Weber det g?r egentlig ikke ? komme med skikkelig vitenskapelige eller empiriske begrunnelser for. 50 00:05:09.230 --> 00:05:13.020 De idealtypene tankemodellene, begrepene du bruker de 51 00:05:13.680 --> 00:05:21.960 m? p? en m?te g? forut for den empiriske unders?kelsen og kan ikke da v?re sp?rsm?l om idealtypen er riktig eller ikke. 52 00:05:22.870 --> 00:05:26.190 De m? mer vurderes som om de er i stand til ? belyse noe. 53 00:05:26.190 --> 00:05:28.660 Alts? en type mer pragmatisk vurdering. 54 00:05:31.210 --> 00:05:34.030 Det er jo i motsetning til hvordan Marx tenker for eksempel. 55 00:05:34.030 --> 00:05:38.700 For hvis vi tenker p? hvordan kapital blir en relasjon, som vi snakket om. 56 00:05:38.700 --> 00:05:45.930 Eller nei, hvordan penger blir til kapital, s? tenker jo Marx at dette viser til det reelle forhold i kapitalismen. 57 00:05:45.930 --> 00:05:48.720 Reelt eksisterende strukturer. 58 00:05:48.720 --> 00:05:55.900 Ikke bare en idealtype eller et begrep som han bruker, men noe som f?r tak i reelle virkem?ter ved det samfunnet. 59 00:05:56.350 --> 00:06:01.330 S? Marx standpunkt, mitt standpunkt som det st?r her, det er ikke nominalisme, men realisme. 60 00:06:03.310 --> 00:06:13.270 De av dere som har v?rt innom Exphil og Exfac, vet kanskje at nominalisme det er den forestillingen om at begrepene og v?r viten om verden den st?r ikke i noe 61 00:06:13.270 --> 00:06:15.420 bestemt forhold til den verden. 62 00:06:16.060 --> 00:06:17.430 Nominalisme er at du bare lager ord for ting. 63 00:06:17.430 --> 00:06:24.570 Du kunne like gjerne kalt det noe annet og det er ikke noen n?dvendig sammenheng mellom ordene og fenomenene, kan man si. 64 00:06:25.060 --> 00:06:33.220 Realisme derimot det er jo et syn som sier at du f?r tak i noe reelt eksisterende men med gode vitenskapelig begreper. 65 00:06:33.220 --> 00:06:37.390 S? Marx er da ikke nominalist, men det kan man jo da si at Weber kanskje n?rmer seg ? v?re. 66 00:06:37.840 --> 00:06:41.070 Han vil jo si, s? enkelt er det jo ikke. 67 00:06:41.070 --> 00:06:46.950 De fenomenene som Marx snakker om de er jo d?dskomplekse egentlig, og har en haug med aspekter. 68 00:06:46.950 --> 00:06:50.750 Sant det er ikke s? enkelt som at det bare penger som blir implisert inn i produksjonen, ogs? blir det mer penger. 69 00:06:50.750 --> 00:06:56.020 Det er jo en en med masse menneskelige relasjoner og kulturelle normer og tykt av ting som er impliserte her. 70 00:06:56.680 --> 00:07:02.250 Marx har da valgt ut noen f? trekk ved dem gjennom abstraksjon. 71 00:07:02.250 --> 00:07:12.040 S? Weber mener at ideen om en kapitalistisk produksjonsm?te det ogs? er en idealtype eksisterer ikke noe s? rensk?ret ut i 72 00:07:12.040 --> 00:07:13.210 virkeligheten mener han. 73 00:07:17.190 --> 00:07:21.000 S? kommer jo denne viktige innvendingen her som vi allerede har v?rt inne p?. 74 00:07:21.270 --> 00:07:31.080 Det betyr jo at begreper og idealtyper de er n?dvendigvis relative til hva en er interessert i, s? de kan ikke gis en 75 00:07:31.080 --> 00:07:40.860 slags absolutt, endelig empirisk, garantert betydning eller garanterte definisjoner, eller det finnes ikke en s?nn vanntett m?te ? 76 00:07:40.860 --> 00:07:46.110 si hvilken idealtype du trenger, hvor mange kategorisering, hva slags typologier m? du egentlig ha. 77 00:07:46.440 --> 00:07:49.650 De er rett og slett relative til hva man interessert i og hva man er ute etter. 78 00:07:52.320 --> 00:07:54.650 Det g?r Weber helt med p?. 79 00:07:54.730 --> 00:07:58.320 Han sier at noen som er opptatt av noe helt annet enn det jeg er opptatt av, 80 00:07:58.800 --> 00:08:01.800 de vil ha bruk for ? lage helt andre idealtyper ogs?. 81 00:08:04.680 --> 00:08:14.670 S? her ser vi alts? at idealtypene de er ul?selig knyttet til interessene og motivasjonen til den som lager dem, og f?lgelig vil andre ikke 82 00:08:14.670 --> 00:08:16.590 n?dvendigvis ha interesse av de samme idealtypene. 83 00:08:16.740 --> 00:08:23.190 Det beror langt p? vei i at man deler Webers interesser i hva som er viktig ? forst?. 84 00:08:23.190 --> 00:08:25.050 Webers egne verdier spilte jo inn p? dette her. 85 00:08:25.170 --> 00:08:30.150 Han var bekymret for den tyske nasjonalstatens fremtid. 86 00:08:30.600 --> 00:08:36.600 De idealtypen han utviklet de er langt p? vei analyseredskap som er motivert ut ifra det . 87 00:08:37.510 --> 00:08:47.100 Han bekymrer seg for hvordan makt skal fortsette ? legitimeres og han bekymrer seg for at den form?lsrasjonelle handlingen overskygger 88 00:08:47.100 --> 00:08:49.800 betydningen av f?lelser og tradisjon og som ting som det. 89 00:08:50.130 --> 00:08:59.100 Og han lurer og sp?r om hva slags type makt eller autoritet er det man kan 90 00:09:00.060 --> 00:09:01.470 komme med som kan m?tte l?se noe av dette her. 91 00:09:02.430 --> 00:09:10.270 S? p? den m?ten s? er disse begrepene de er preget og laget for ? kunne belyse noen bestemte typer sp?rsm?l. 92 00:09:11.670 --> 00:09:21.090 S? begrepene, de idealtypene vi snakket om, alts? dette med med makt og herred?mme, klasse, stand og parti, og handlingsformene og alt det der, de fokuserer p? noen f? trekk 93 00:09:21.240 --> 00:09:22.620 ved de fenomenene det er snakk om. 94 00:09:23.130 --> 00:09:33.060 S? se p? forholdet mellom en konge og hans unders?tter s? er ikke de preget utelukkende av disse autoritetsrelasjonene mye 95 00:09:33.060 --> 00:09:36.100 annet i sving der. 96 00:09:36.100 --> 00:09:42.630 Dermed er alts? alle disse idealtypene preget av det det er som opptar Weber p? ethvert tidspunkt. 97 00:09:42.630 --> 00:09:47.910 Og f?lgelig er det ting han ikke er interessert i ? studere, har han heller ikke laget noen begreper eller idealtyper for, kunne vi si. 98 00:09:49.410 --> 00:09:54.320 Okei, det var det jeg skulle si om den delen av Webers metodologi. 99 00:09:54.320 --> 00:10:01.610 I den siste filmen s? kan vi snakke litt om forholdet mellom det normative og det deskriptive, eller det som b?r v?re og det som er. 100 00:10:01.610 --> 00:10:10.950 Og ogs? litt om hans ideer om forst?else eller "Verstehen" eller fortolkende sosiologi som vi introduserte i den forrige forelesningen som en 101 00:10:10.950 --> 00:10:20.760 m?te ? lese Den protestantiske etikk og den kapitalismens ?nd p?, som en slags praktisk ?velse i s?nn fortolkede 102 00:10:20.860 --> 00:10:23.170 sosiologi, kunne vi kanskje si. 103 00:10:23.170 --> 00:10:25.830 Alright, ny video alts? som tar opp det der.