WEBVTT 1 00:00:01.170 --> 00:00:05.530 Ja, kan man egentlig skille slutten av del 4 fra starten av del 5? 2 00:00:05.530 --> 00:00:14.970 Det vet jeg ikke. Vi er iallfall tilbake her med den femte og den siste videoen om Max Weber og vi driver alts? ? snakker litt om hans metodologi. 3 00:00:14.970 --> 00:00:23.220 Vi har allerede v?rt litt inne p? det at Weber er en tilhenger av ? forsvare er og b?r skillet, kan man si. 4 00:00:23.700 --> 00:00:33.450 Alts? han mener at det er en vesensforskjell p? uttalelser om hvordan noe er, hvordan det forholder seg ut i verden og uttalelser som 5 00:00:33.450 --> 00:00:35.940 sier noe om hvordan det burde v?re. 6 00:00:36.540 --> 00:00:46.140 Her kan vi si at han er jo i samsvar med det som vel m? sies ? kunne v?re den dominerende ideen om dette her i den 7 00:00:46.230 --> 00:00:47.870 vestlige kanon, kan man si. 8 00:00:47.870 --> 00:00:54.720 Som alts? er ? si at du kan ha vitenskapelig belagte p?stander om hvordan det forholder segute i verden. 9 00:00:55.020 --> 00:00:56.910 Hvordan ser virkeligheten ut? 10 00:00:56.910 --> 00:00:57.940 Hva er det som f?rer til hva? 11 00:00:57.940 --> 00:00:59.110 Og hvorfor skjer ting? Osv. 12 00:00:59.110 --> 00:01:08.820 osv. Men mener vi du kan ikke ha noe vitenskap eller kanskje ikke engang rasjonelt egentlig svar p? verdier og hvordan noe burde 13 00:01:08.820 --> 00:01:09.990 v?re p?. 14 00:01:10.020 --> 00:01:19.950 Weber er veldig opptatt av at man som vitenskapsperson, som sosiolog, som forsker, om den som aktuell kanskje, egentlig ikke kan 15 00:01:20.430 --> 00:01:23.340 blande seg ordentlig inn i disse sp?rsm?lene om hvordan det b?r v?re. 16 00:01:23.550 --> 00:01:29.360 Eller det vil si man kan blande seg inn i det, men man kan ikke blande seg inn i det med en slags vitenskapelig autoritet. 17 00:01:29.820 --> 00:01:37.130 Det den har vitenskapelig autoritet p? det er kapasiteten til ? studere hvordan ting er. 18 00:01:37.130 --> 00:01:46.950 Eller ikke autoritet p? kapasiteten men autoritet n?r det gjelder sp?rsm?l om historiske og samfunnsmessige forhold og s? 19 00:01:46.950 --> 00:01:52.760 videre. Men man har ikke noen spesiell autoritet p? hvordan ting burde v?re eller hvordan det b?r v?re heller, kan man si. 20 00:01:52.760 --> 00:02:02.520 S? Weber er opptatt av at det kallet, det er ? v?re vitenskapspersonen eller forsker det er helt annerledes enn det kallet det er ? v?re politiker. 21 00:02:04.860 --> 00:02:12.110 Hvilke deler av virkeligheten, hva som er som vi studerer det avhenger av hva vi er opptatt av. 22 00:02:12.110 --> 00:02:16.530 Hva vi er opptatt av det er n?dvendigvis preget av verdiene v?re som vi snakket om i sted. 23 00:02:17.010 --> 00:02:26.400 Vi har jo eksemplifisert det ved Webers bekymringer eller tanker p? framtida til den tyske staten og tyske imperiet holdte jeg p? ? si. 24 00:02:26.910 --> 00:02:30.200 Men vi kan ogs? tenke p? helt andre type interesser i ? studere ting. 25 00:02:30.200 --> 00:02:38.250 Det er ikke noe i veien med at Marx ville forst? kapitalismen med det form?let ? velte den, og erstatte den med et annet type samfunn. 26 00:02:38.640 --> 00:02:48.510 Det er helt legitimt, men det er alts? viktig ? forst? at det er en forskjell p? at verdiene og interessene dine preger hva du er opptatt 27 00:02:48.510 --> 00:02:58.150 av og hvilke sp?rsm?l du stiller, som er noe helt annet enn at man begynner ? blande de verdiene inn i selve fortolkningen og selve forklaringene. 28 00:02:58.150 --> 00:03:08.010 Alts? at man blir fristet til ? fremstille ting, samfunnsforhold, historiske hendelser eller noe s?nt noe, p? en m?te som en selv ser seg tjent med eller en selv synes er 29 00:03:08.010 --> 00:03:11.370 bra for sine verdier eller noe s?nt noe, som virker gunstig. 30 00:03:11.700 --> 00:03:21.480 For eksempel kunne man tenke at man kan ikke overvurdere hvor elendig kapitalismen er eller overdrive det for det form?let at man skal bidra 31 00:03:21.480 --> 00:03:22.620 til ? svekke den. 32 00:03:23.190 --> 00:03:32.850 For de sosiologiske og for de forskningsmessige analysene s? m? en holde seg til det en kan belegge og sannsynliggj?re vitenskapelig, 33 00:03:32.850 --> 00:03:37.880 argumentere rasjonelt for og f?re bevis for, som er hvordan det forholder seg. 34 00:03:37.880 --> 00:03:40.720 S? verdier spiller inn p? hva vi er interessert i. 35 00:03:41.070 --> 00:03:49.890 Men de verdiene de skal holdes ute av analysene og en kan ikke egentlig si noe rasjonelt om hvilke verdier som er bra eller ikke. 36 00:03:51.150 --> 00:03:59.550 Sp?rsm?let om det skal v?re nestekj?rlighet- eller alles kamp mot alle-omr?der det g?r ikke an ? svare rasjonelt p?, tenker Weber seg. 37 00:04:00.180 --> 00:04:06.870 P? denne m?ten s? opprettholder han alts? dette tradisjonelle, strenge skillet mellom det som er og hvordan det b?r v?re. 38 00:04:09.030 --> 00:04:15.600 S? er det dette siste som er den ideen til Weber om fortolkende sosiologi. 39 00:04:16.170 --> 00:04:25.110 Det er ogs? en inngripen i samfunnsvitenskapelig metodel?re eller metodologi, som vi har sagt, som 40 00:04:25.740 --> 00:04:33.160 er ? forst? som en slags distansering fra det synet som vi kunne kalle positivistisk. 41 00:04:33.160 --> 00:04:37.170 N? er det positivisme det er et begrep som brukes litt l?st egentlig. 42 00:04:37.170 --> 00:04:38.190 Folk bruker det om mye rart. 43 00:04:38.460 --> 00:04:47.870 Men en vanlig vanlig forst?else av hva positivisme er, det er ? si at det er ideen om et slags enhetlig vitenskap. 44 00:04:47.870 --> 00:04:57.270 Alts? at vitenskapen om geologi og fysikk og kjemi og medisin, om menneskekroppen, men ogs? psykologi, menneskesinnet, ulike menneskekulturer, 45 00:04:57.270 --> 00:05:07.120 antropologi, ulike statsformasjoner og m?ter ? ordne politikk p?, statsvitenskap eller til slutt studiet av menneskesamfunn eller moderne samfunn iallfall 46 00:05:07.120 --> 00:05:15.310 sosiologi, at alle de p? m?te er grunnleggende sett det samme og kan derfor bruke samme metode og samme prinsipper for forklaring. 47 00:05:16.180 --> 00:05:19.790 S? er samfunnsfagene som naturfagene? 48 00:05:19.790 --> 00:05:23.160 Kan de kan de sammenlignes med naturfag? 49 00:05:23.160 --> 00:05:30.690 Alts? p? den m?ten at de ideene som gjelder i naturfag for hva som naturvitenskapene om hva som er gyldig forklaring og hvordan man skal g? frem. 50 00:05:30.690 --> 00:05:35.250 Kan de bare overf?res uten videre til samfunnsvitenskapene? 51 00:05:35.250 --> 00:05:37.360 Bare p? en m?te sier Weber. 52 00:05:37.810 --> 00:05:47.290 Han er jo opptatt av at det kan i noen grad ha den typen ?rsaksforklaringer eller kausale,som han sier, kausale 53 00:05:48.340 --> 00:05:52.040 forklaringer p? samfunnsliv, men bare i en viss grad. 54 00:05:52.040 --> 00:06:01.450 Alts? fordi de som er opptatt av den fortolkende sosiologien s? understreker den betydningen av ? forst? menneskers motivasjoner for handlingene deres. 55 00:06:01.810 --> 00:06:11.530 Det inneb?rer alts? for Weber at det kommer uomtvistelig et fortolkende element inn og den typen fortolkning av motivasjoner og intensjoner, 56 00:06:11.830 --> 00:06:14.710 som vi er opptatt av med disse handlingstypene som vi snakket om. 57 00:06:15.880 --> 00:06:22.920 Noe s?nt er ikke n?dvendig for ? forst? atomer eller bergarter eller grunnstoffene eller noe s?nt noe. 58 00:06:22.920 --> 00:06:26.250 Man er ikke n?dt til forst? motivene og intensjonene til de. 59 00:06:26.250 --> 00:06:28.960 Men man er n?dt ? forst? motivene og intensjonene til mennesker 60 00:06:29.020 --> 00:06:30.640 hvis man skal forklare hva de holder p? med. 61 00:06:32.380 --> 00:06:40.660 S? sagt annerledes s? kunne vi si i den grad man kan ha s?nne kausale forklaringer i sosiologi s? er de begrenset. 62 00:06:40.930 --> 00:06:45.610 I naturvitenskapen s? trenger man egentlig ikke noen hvorfor i forklaringene. 63 00:06:46.060 --> 00:06:55.590 Vi trenger ikke noe om hvorfor det finnes tyngdekraften, eller hvorfor det finnes elektro magnetikkereller et eller annet s?nt noe. 64 00:06:55.590 --> 00:07:05.110 Det m? vi imidlertid ha i sosiologi fordi samfunn best?r alts? av mennesker som lever liv som har en mening for dem og deres ytre 65 00:07:05.110 --> 00:07:08.560 omstendigheter har en form for meningsinnhold for dem. 66 00:07:08.560 --> 00:07:14.080 Skal man forst? hva som skjer s? m? man begripe noe av det meningsfulle med menneskelig tilv?relse. 67 00:07:15.130 --> 00:07:22.180 Forst? alts? ikke meningsfullt her som f?les bra, oppleves som meningsfullt, men meningsfullt som i fullt av mening. 68 00:07:24.070 --> 00:07:27.520 S? vi har hatt den oppe f?r. 69 00:07:27.880 --> 00:07:34.030 Weber legger jo veldig vekt p? dette idealet om Verstehen eller forst?else da. 70 00:07:34.030 --> 00:07:43.880 Man skal drive ? rekonstruere eller pr?ve ? f? tak i hvordan folk har forst?tt situasjonen de har levd i og hva de synes har v?rt viktig med den og hvilke ting de har 71 00:07:43.880 --> 00:07:45.850 v?rt opptatt av ? oppn? og s? videre. 72 00:07:45.880 --> 00:07:51.090 S? pr?ve ? kartlegge og forst? de motivasjonene folk har hatt for ? handle slik de har gjort. 73 00:07:51.090 --> 00:07:57.250 Det er p? en m?te det han holder p? med Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd. 74 00:07:58.180 --> 00:08:07.510 Jeg innledet jo til den i forrige time, forrige forelesning, forrige runde med videoer ved ? si at dette var en slags kritikk av det rent s?nn materialistiske forklaringene p? 75 00:08:07.510 --> 00:08:09.470 kapitalismens fremvekst. 76 00:08:09.470 --> 00:08:13.560 For Weber er opptatt av at det er finnes ingen s?nn type automatikk i historien. 77 00:08:13.560 --> 00:08:21.060 At ting, samfunnsmessige motsetninger, materielle interessekonflikter og s? videre at de automatisk f?rer til noen ting. 78 00:08:21.060 --> 00:08:27.040 Ingenting skjer f?r folk har en slags motivasjon for ? gripe muligheter eller utfordre forholdet eller noe s?nt noe. 79 00:08:27.040 --> 00:08:28.780 Og de motivasjonene m? man forst?. 80 00:08:28.840 --> 00:08:32.330 Og det drev han alts? med i Den protestantisk etikk og kapitalismens ?nd. 81 00:08:32.330 --> 00:08:42.060 Da pr?vde han ? forst? hvordan en del av de l?ren til protestantismen, alts? til Luther og Calvin og de der, hvordan det ble omsatt eller ble til en 82 00:08:42.060 --> 00:08:51.980 spesifikk form for motivasjon hos mennesker som levde i det som ble de protestantiske landene som alts? ga dem et slags motiv for ? jobbe hardt, legge 83 00:08:51.980 --> 00:08:55.460 av penger og spinke, spare og ikke sl?se og s?nne ting. 84 00:08:55.460 --> 00:08:58.500 S? det var et fors?k p? ? forst? motivasjon. 85 00:08:59.950 --> 00:09:06.520 S? samfunnsfenomen kunne vi si med Weber, og med de mange positivisme kritikerne som er inspirert av ham. 86 00:09:06.880 --> 00:09:09.660 De skapes av menneskers handlinger. 87 00:09:09.660 --> 00:09:16.300 Og de handlingene v?re de preges av tro, av verdier, av oppfatninger av verden rundt oss. 88 00:09:16.810 --> 00:09:24.310 S? en forklaring i sosiologi m? derfor ogs? virke p? meningsniv? sier Weber. 89 00:09:25.090 --> 00:09:35.020 Man kan ikke forklare samfunnsliv fullt ut p? samme m?te som et sett av partikler eller biljardkuler som ofte blir truffet av en annen biljardkule, ogs? 90 00:09:35.020 --> 00:09:36.480 skifter de retning og s?nne ting som det. 91 00:09:36.480 --> 00:09:40.710 Det funker ikke p? en m?te mekanisk i samfunnslivet og historien. 92 00:09:40.710 --> 00:09:49.210 Derfor m? man alts? inn og forklare og analysere det subjektive og derfor trengs alts? en fortolkende metode i sosiologi. 93 00:09:50.800 --> 00:10:00.340 Samtidig s? er det alts? en avgrunn kan man si mellom sosiologer og historikere som skal forst? de handlingene og de 94 00:10:00.400 --> 00:10:03.040 menneskene hvis handlinger vi m? forst?. 95 00:10:03.190 --> 00:10:06.940 Vi er adskilt enten gjennom tid er det som regel, eller alltid. 96 00:10:06.940 --> 00:10:16.360 I all tid egentlig selv om du enten studerer noe historie som har foreg?tt for hundre ?r siden eller om du studerer noe som foregikk for en dag siden, s? er du likevel 97 00:10:17.290 --> 00:10:24.040 adskilt fra de menneskene som handlet da, som gjorde de tingene og de motivasjonen og de forst?elsen de hadde. 98 00:10:24.850 --> 00:10:27.200 Ogs? fordi du ikke kan lese tankene til folk. 99 00:10:27.200 --> 00:10:37.190 S? en metodologisk utfordring er nettopp det hvordan skal man kunne fortolke motivene og handlingene til akt?rer som man er adskilt fra p? denne m?ten, og det er noe vi 100 00:10:37.190 --> 00:10:40.190 ser at han holder p? med i Den protestantiske etikk og kapitalismens ?nd. 101 00:10:40.360 --> 00:10:49.700 Han pr?ver ? rekonstruere motivasjonen til de tidlige protestantene, kunne vi si. 102 00:10:49.700 --> 00:10:59.020 Med analysen av den protestantisk etikk pr?vde jeg ? forsere denne avgrunn, alts? komme seg over avgrunnen ved ? forst? hvordan den typiske protestant 103 00:10:59.620 --> 00:11:03.090 forstod verden. Legg merke til dette med typisk her. 104 00:11:03.090 --> 00:11:06.340 For igjen er det den idealtypiske tankegangen. 105 00:11:07.060 --> 00:11:16.440 Man kan jo ikke her egentlig kartlegge alle, eller en gang i noe flertall av de protestantenes faktiske verdensforst?else, s? han er n?dt til ? pr?ve ? 106 00:11:16.440 --> 00:11:18.160 rekonstruere den fra de kildene han har. 107 00:11:18.160 --> 00:11:24.970 Og spesielt ved ? se p? de tingene som han regner med p?virket verdensforst?elsen deres. 108 00:11:26.740 --> 00:11:36.410 Oppsummert s? har vi alts? f?rst sett p? dette med rasjonalisering som et jernbur og sporet dette tilbake til avslutningen av Den prosentiske kritikk og kapitalismens ?nd. 109 00:11:37.670 --> 00:11:42.350 Vi har sett med Webers begreper om makt og ulikhet og hvor opptatt han var av hva det m?tte forst?s flerdimensjonalt. 110 00:11:42.350 --> 00:11:52.040 Skulle ikke kunne bare reduseres til ?konomiske sp?rsm?l eller sp?rsm?l om produksjonsforhold som hos Marx, men makt og konflikt og ulikhet de kan oppst? i flere 111 00:11:52.040 --> 00:11:53.180 sf?rer i samfunnet. 112 00:11:54.530 --> 00:12:04.250 S? s? vi p? Webers ideer om makt og herred?mme, hvor han var opptatt av at makt kunne sosialt ordnes mer stabilt i form av herred?mme. 113 00:12:04.250 --> 00:12:10.560 Og det idealtypisk kan ta to hovedformer, enten herred?mme gjennom interesse-konstellasjon. 114 00:12:10.560 --> 00:12:19.640 En f?r en slags varig makt p? grunn av at en har noe som noen andre vil ha eller s? kan det idealtypisk ta form av legitimt herred?mme hvor en alts? f?r makt 115 00:12:19.660 --> 00:12:24.320 fordi noen andre aksepterer at du har rett til ? ha makt. 116 00:12:25.160 --> 00:12:27.080 Og der var det tre under idealtyper av det igjen. 117 00:12:27.080 --> 00:12:34.400 Det tradisjonelle, karismatiske, og rasjonelt-legale autoritet eller legitim herred?mme-formene. 118 00:12:36.140 --> 00:12:45.650 S? har vi snakket om metodologi, og hvor vi har v?rt opptatt av dette med verdier og interesser som Weber sier det er helt fundamentalt for forskning fordi verdiene v?re og 119 00:12:45.650 --> 00:12:48.260 interessene v?re, hva som opptar oss, det bestemmer hva vi ser p? det. 120 00:12:49.300 --> 00:12:55.040 Det g?r ikke an p? m?ter ? finne helt objektivt hva det er viktig ? studere, eller hva deter interessant ? studere. 121 00:12:55.970 --> 00:12:59.900 Det har en ul?selig forbindelse til verdien og interessene v?re. 122 00:13:01.130 --> 00:13:10.880 S? var det i forbindelse med det s? har vi jo understreket n? at idealtypene, som Webers arbeid ser stappfullt av, de er abstraksjon som fokuserer 123 00:13:10.880 --> 00:13:18.360 systematisk p? noen f? sider ved virkeligheten, men som vi ogs? har sagt det inneb?rer at 124 00:13:19.210 --> 00:13:24.140 idealtypene i seg selv de kan kan ha en slags rent empirisk begrunnelse. 125 00:13:24.280 --> 00:13:27.370 De er ul?selig knyttet til verdiene og interessene. 126 00:13:27.370 --> 00:13:35.630 Men sier Weber, verdier og interesser det m? holdes klart vekk fra produksjonen av forskningsresultater og fortolkningen av dem. 127 00:13:36.650 --> 00:13:46.310 S? selv om det er helt legitimt og ikke noe ? si p? at ens verdier og interesser p?virker hva en er interessert i og hvilke sp?rsm?l man stiller, s? skal de ikke p?virke hvordan 128 00:13:46.310 --> 00:13:50.170 en svarer p? de sp?rsm?lene og hvordan en gj?r forskningen, kan man si. 129 00:13:50.360 --> 00:13:59.360 Dette er knyttet igjen til Webers vektlegging av at man ikke m? blande rollen som sosiolog og politiker. 130 00:14:00.170 --> 00:14:04.850 De av dere som har lest litt av Weber vil jo se at han var litt begge deler selv. 131 00:14:05.000 --> 00:14:09.620 Men han var likevel opptatt av at man skulle ikke utgi seg for ? v?re sosiolog n?r man snakket om politikk. 132 00:14:09.620 --> 00:14:13.270 Man skulle ikke snakke om politikk n?r man var sosiolog. 133 00:14:13.270 --> 00:14:16.680 Nei, hvordan ble det n?? Ble det riktig n?? Alts? ikke blande de rollene var poenget. 134 00:14:16.680 --> 00:14:19.900 Det er to forskjellige typer kall, som han sier et sted. 135 00:14:19.900 --> 00:14:29.090 Og s? det siste som han sa er blitt et veldig sentralt poeng i sosiologi, i alle fall i den ikke-positivistiske sosiologien 136 00:14:29.130 --> 00:14:38.060 som er s? denne vektleggingen av at forklaringer i sosiologi krever en eller annen form forforst?else av 137 00:14:38.070 --> 00:14:45.560 akt?rers motivasjon og virkelighetsforst?else, og subjektive erfaringer av situasjonen sin, og s?nn ting som det. 138 00:14:47.690 --> 00:14:52.160 Da var vi alts? ved veis ende i denne forelesningen om Max Weber. 139 00:14:52.310 --> 00:15:01.520 Vi treffes p? fredag for ? kunne oppklare eventuelle misforst?elser eller diskutere noe av det vi har v?rt innom i disse videoene, 140 00:15:01.790 --> 00:15:05.190 eller rettere sagt noe av det dere har v?rt innom i det relevante pensumet, for s? vidt ogs?. 141 00:15:05.480 --> 00:15:08.840 Okei, takk for oppmerksomheten. 142 00:15:08.840 --> 00:15:09.560 S? sees vi p? fredag.