WEBVTT 1 00:00:00.000 --> 00:00:09.750 Hei folkens og velkommen til denne sjette timen i SOS1003(S), som alts? er den f?rste timen om ?mile Durkheim. 2 00:00:09.910 --> 00:00:19.640 Det er personlig kanskje min favorittklassiker eller den av klassikerne, som jeg selv kanskje synes er 3 00:00:19.640 --> 00:00:20.970 aller mest spennende og interessant. 4 00:00:20.970 --> 00:00:28.770 Litt fordi en del av det Durkheim tenker og skriver er, hva skal man si, litt kontraintuitivt. 5 00:00:29.670 --> 00:00:39.540 Mye av ideene og bidragene til Durkheim ligger i at de p? en m?te bryter med hvordan det er enkelt ? tenke, kunne vi si, eller hva som faller 6 00:00:39.540 --> 00:00:44.790 oss i g?se?yne, "naturlig" ? tenke om samfunnet og det sosiale. 7 00:00:44.800 --> 00:00:49.560 S? p? mange m?ter, Durkheim er en slags kontraintuitiv sosiolog kunne vi si. 8 00:00:49.620 --> 00:00:59.450 Det er faktisk noe som er veldig viktig i Durkheims tenkning, uten av vi skal mase s? mye med det p? disse forelesningene, men han er jo opptatt av det. 9 00:00:59.450 --> 00:01:09.180 Ogs? m? man understreke at i innledningen til Selvmordet at det er viktig at man bryter med den naive og hverdagslige forst?elsen 10 00:01:09.180 --> 00:01:15.390 av ting. Uansett denne f?rste timen den har en spaltet opp i fire videoer. 11 00:01:17.400 --> 00:01:26.710 Det gjennomg?ende eller overgripende temaet det er Durkheims tanker om samfunnet, som et eget niv? av virkeligheten og det skal vi spore inn i 12 00:01:26.720 --> 00:01:35.460 hvordan han kommer med det han selv betrakter som en utpreget sosiologisk analyse og forklaring av noe s? 13 00:01:35.460 --> 00:01:39.900 individuelt og personlig som selvmord. 14 00:01:39.900 --> 00:01:48.750 Vi har jo sagt innledningsvis p? den f?rste forelesningen at det er disse tre trekkene her som 15 00:01:48.750 --> 00:01:57.870 f?tt er karakteristiske for den klassiske sosiologien, som p? en m?te forener de mangfoldige tankene og tenkerne som vi regner som sosiologiens klassikere. 16 00:01:57.900 --> 00:02:04.840 Det f?rste er det som jeg har kalt litt generelt her kritikken av individualismen. 17 00:02:04.840 --> 00:02:09.660 S? er det en eller annen form for anerkjennelse av at samfunnslivet har en slags egenart. 18 00:02:09.660 --> 00:02:16.940 Det vil si at samfunnslivet ikke bare kan forklares med de allerede etablerte vitenskapene, kunne vi si. 19 00:02:16.940 --> 00:02:26.610 Alts? det vil si fysikk, kjemi, geologi, psykologi, et eller annet noe slikt, men f?lgelig alts? at det m? etableres en vitenskap om 20 00:02:26.610 --> 00:02:36.600 det sosiale. Det er vel knapt noen av klassikerne denne beskrivelsen passer s? godt p? som den gj?r p? Durkheim fordi de tre punktene her 21 00:02:36.600 --> 00:02:46.410 de griper tak i noe som i aller h?yeste grad er sentrale elementer ved hvordan Durkheim tenker, og det tror jeg kommer til ? se b?de i denne timen 22 00:02:46.410 --> 00:02:56.100 og i neste. N?r det gjelder kritikken av individualismen s? sier Durkheim kort fortalt at individualistene de tror samfunnet bare er 23 00:02:56.100 --> 00:03:01.580 en samling av individer, men det sier han, der er det ikke. 24 00:03:01.580 --> 00:03:06.030 Og tvert imot s? er det slik at samfunnslivet har en slags egenart. 25 00:03:06.390 --> 00:03:16.290 Det sosiale eller det kollektive, det som er felles, det er omtrent ? forst? som et slags eget niv? av virkeligheten som alts? ikke kan reduseres 26 00:03:16.290 --> 00:03:22.200 til psykologiske forhold eller biologiske forhold eller klimatiske forhold. 27 00:03:22.710 --> 00:03:29.900 Det sosiale, det kulturelle, det samfunnsmessige det har alts? en slags egenart. 28 00:03:29.900 --> 00:03:36.960 Den egenarten det er sentralt for hvordan sosiologi skal forst?s som et eget fag sier Durkheim. 29 00:03:37.590 --> 00:03:42.620 Det inneb?rer jo dette her at det sosiale, dette her mener jeg at det er et eget niv? av virkeligheten, 30 00:03:43.710 --> 00:03:52.920 det inneb?rer for Durkheim at det sosiale kan for det f?rste kan studeres, p? lik linje med for eksempel det fysiske eller de biologiske eller noe s?nt noe. 31 00:03:52.920 --> 00:04:00.890 Det andre som er viktig med det er at Durkheim mener at det sosiale kan ikke forklares heller med en av disse andre andre vitenskapene. 32 00:04:00.890 --> 00:04:10.350 S? det et eget niv? av virkeligheten og sosiologien eller samfunnsvitenskap den den trengs for ? kunne studere dette niv?et av virkeligheten. 33 00:04:10.350 --> 00:04:20.030 Og det er ogs? veldig sentralt for Durkheim i denne strategien med ? etablere sosiologien som en egen disiplin, og pr?ve ? vise at det 34 00:04:20.030 --> 00:04:27.510 sosiologien er opptatt av, det kan heller ikke forklares p? p? m?ten som andre vitenskaper g?r fram p?. 35 00:04:27.510 --> 00:04:32.180 Alts? n?r det det gjelder deres niv? av virkeligheten. 36 00:04:32.180 --> 00:04:34.700 S? i dag skal vi alts? se p? disse tre punktene her. 37 00:04:34.700 --> 00:04:39.810 Veldig sterkt og tydelig relatert til disse tre overordnede temaene. 38 00:04:40.050 --> 00:04:46.320 Det f?rste alts? hva som menes med dette med at det sosiale eller samfunnsmessige er et eget niv? av virkeligheten. 39 00:04:46.740 --> 00:04:55.950 S? skal vi komme litt inn p? Durkheim ideer om hvordan samfunnet er ? forst? som en moralsk st?rrelse. 40 00:04:57.150 --> 00:05:00.630 Alts? det som er grunnleggende for samfunnet er at det er moralsk. 41 00:05:01.320 --> 00:05:03.120 Men i en ganske bestemt betydning. 42 00:05:03.120 --> 00:05:06.690 Ikke det som du tror n?, men det vi skal h?re mer om hva han mener med det. 43 00:05:07.350 --> 00:05:15.330 S? skal vi pr?ve ? vise hvordan han tenker noe av dette her med det distinkt sosiale og at det m? en egen vitenskap til om det sosiale. 44 00:05:16.230 --> 00:05:21.540 Hvordan det kommer til uttrykk i boken hans om Selvmordet. 45 00:05:21.540 --> 00:05:26.310 Men til det f?rste f?rst. Durkheims ideer om at det sosiale er et eget niv? av virkeligheten. 46 00:05:30.570 --> 00:05:40.560 For ? kunne etablere sosiologi som et eget fag, som Durkheim var opptatt av i det franske universitetssystemet, s? m? man alts? kunne vise at det finnes et 47 00:05:40.560 --> 00:05:44.060 eget niv? av virkeligheten, som er det sosiale. 48 00:05:44.060 --> 00:05:53.160 Og som kan v?re da det sosialvitenskapen eller samfunnsvitenskapene, egentlig alts? sosiologien kan ha som et distinkt objekt. 49 00:05:53.160 --> 00:05:59.040 For han tenker at du kan etablere en ny vitenskap som handler om noe som noen andre allerede studerer. 50 00:05:59.040 --> 00:06:08.700 S? rent strategisk og logisk kunne man si for Durkheim s? gjelder det ? kunne vise at det sosiale er et eget niv? av virkeligheten og at det er distinkt fra, og i en 51 00:06:09.630 --> 00:06:14.550 bestemt betydning over det biologiske og det psykologiske. 52 00:06:14.550 --> 00:06:16.300 Hva som menes over det kommer vi tilbake til. 53 00:06:16.740 --> 00:06:26.190 Men det viktigste i f?rste omgang er alts? at Durkheim sier at det sosiale er noe annet og noe mer enn det psykologiske og det biologiske og alt det andre. 54 00:06:27.420 --> 00:06:35.340 Dette formulerer han da i opposisjon til det som ofte blir kalt individualisme i samfunnsvitenskap. 55 00:06:35.340 --> 00:06:45.030 Individualisme her betyr ikke noe i den moralske eller den politiske betydningen som vi er vant ? tenke om individualisme, alts? at individualist er en person som 56 00:06:45.510 --> 00:06:51.490 gj?r det han selv vil og f?ler seg lite forpliktet av moral og fellesskapet og tradisjoner og s?nt. 57 00:06:51.490 --> 00:06:57.480 Nei individualisme i samfunnsvitenskapene det er egentlig de som sier at samfunnet 58 00:06:57.570 --> 00:07:03.640 det kan forklares ut i fra enkeltindividers ?nsker og handlinger. 59 00:07:03.640 --> 00:07:06.590 Mot det s? stiller alts? Durkheim sin sosiologi. 60 00:07:06.590 --> 00:07:16.530 For han sier at individualistene de tror alts? at samfunnet egentlig ikke er noe mer enn en samling av individer, som om du kan 61 00:07:16.530 --> 00:07:21.880 forst? samfunnet hvis du bare forst?r alle individene som er i det. 62 00:07:21.880 --> 00:07:28.700 Det er p? en m?te b?rebjelken i all form for individualisme i samfunnsvitenskapene. 63 00:07:28.700 --> 00:07:32.040 Alts? at n?kkelen ? forst? samfunnet g?r igjennom og forst? individene. 64 00:07:32.700 --> 00:07:38.040 Men Durkheim er jo da som den kanskje allerede er skj?nt i sterk opposisjon til denne tanken. 65 00:07:38.670 --> 00:07:45.400 Han sier at tvert imot det sosiale det har kvaliteter som ikke noe enkeltmenneske har. 66 00:07:46.350 --> 00:07:56.160 N?r du studerer samfunnet s? finner du at samfunnet eller grupper eller fellesskap eller kollektiv de har egenskaper og trekk som man ikke finner 67 00:07:56.160 --> 00:07:59.820 igjen hos noen av enkeltmenneskene eller vil si man finner dem igjen, 68 00:08:00.060 --> 00:08:06.200 men de er ikke ? klare med noe som et enkeltmenneske gj?r, som isolerte individer gj?r. 69 00:08:06.200 --> 00:08:10.680 P? denne m?ten sier Durkheim s? er samfunnet i en forstand som vann. 70 00:08:14.120 --> 00:08:15.380 Hva mener han med det? 71 00:08:15.380 --> 00:08:20.420 Jo vann er et eksempel p? det samme, eller egentlig naturen er full av eksempler p? det samme. 72 00:08:21.170 --> 00:08:26.130 Du kan si at vann best?r jo av av disse to molekylene her, som dere vet. 73 00:08:26.130 --> 00:08:28.730 H2 og O. 74 00:08:28.730 --> 00:08:36.230 Det som er viktig ? forst? her er at vann det har jo egenskaper som verken hydrogen eller oksygen har hver for seg. 75 00:08:37.310 --> 00:08:42.680 Du studerer hydrogen eller du studerer oksygen s? har ikke de de kvalitetene som vannet har. 76 00:08:43.340 --> 00:08:52.490 Det oppst?r alts? n?r, nei de bestemte kvalitetene til vann det oppst?r n?r disse molekylene forenes. 77 00:08:52.490 --> 00:08:59.150 Eller for ? si det litt annerledes med Durkheim spr?k, vann har alts? emergente egenskaper. 78 00:09:00.530 --> 00:09:10.490 En emergent egenskap if?lge Durkheim det er alts? en kvalitet som noe f?r som ikke er en kvalitet ved 79 00:09:10.490 --> 00:09:20.390 en av delene. Alts? n?r en egenskap oppst?r n?r disse molekylene sammentrer, s? oppst?r det alts? noen egenskaper, for eksempel i 80 00:09:20.390 --> 00:09:23.900 vann, som de molekylene ikke har hver for seg. 81 00:09:24.590 --> 00:09:27.950 S? det er gjennom den forbindelsen s? oppst?r noe emergent. 82 00:09:27.950 --> 00:09:30.020 Det oppst?r det alts? noe nytt, kunne man si. 83 00:09:30.020 --> 00:09:34.220 En kvalitet som ikke var der f?r de m?tte molekylene ble forent. 84 00:09:34.400 --> 00:09:44.030 Hva skal man si for noe. Og noe helt likt med det tenker Durkheim seg n?r det gjelder samfunnet, eller det vil si noe helt analogt gjelder for 85 00:09:44.090 --> 00:09:47.150 forholdet mellom individer og sosialt liv. 86 00:09:47.840 --> 00:09:57.470 S? selv om det i en slags triviell forstand er riktig ? si at samfunnet best?r av individer, s? er det likevel slik at n?r de individene trer sammen og 87 00:09:57.560 --> 00:10:07.370 opptrer sammen i grupper s? f?r disse gruppene og de fellesskapene og de i samfunnet noen egenskaper og noen trekk som de enkeltpersonene ikke har, som ikke 88 00:10:07.370 --> 00:10:17.230 kommer fra dem. Som kunne vi si at hvis du skulle legge til grunn er slags individualistisk forst?else s? vil du legge til, s? ville det si 89 00:10:18.250 --> 00:10:19.900 at vi skulle forst? det som foreg?r p? det bildet. 90 00:10:20.230 --> 00:10:23.720 De folkene som snakker sammen og hva de n? holder p? med. 91 00:10:23.720 --> 00:10:27.610 S? kunne man forst? det ut ifra egentlig individene der. 92 00:10:27.790 --> 00:10:30.930 Hva driver den enkelte der med og hva pr?ver de ulike der ? oppn?? 93 00:10:30.930 --> 00:10:33.010 Hvordan forst?r de hva som skjer her? 94 00:10:33.220 --> 00:10:39.620 Durkheim, sier i mot dette, hva som foreg?r her kan ikke forst?s gjennom ? vite alt om hvert enkelt individ. 95 00:10:41.330 --> 00:10:50.570 La oss ta et eksempel ved noe ved den samhandlingen der, som man ikke kan forst? med henvisning til den enkelte deltager i denne samtalen. 96 00:10:51.020 --> 00:11:00.800 Det er nettopp det at all den kommunikasjon av samhandlingen, alt som foreg?r, eller det vi kan anta foreg?r p? det bildet der, det forutsetter noe som ikke er en individuell 97 00:11:00.800 --> 00:11:03.050 egenskap, nemlig spr?k. 98 00:11:05.570 --> 00:11:12.170 Spr?k sier Durkheim det er jo et kollektivt fenomen. 99 00:11:13.250 --> 00:11:22.610 Det at vi kan snakke med hverandre, at jeg kan sitte her og ? prate og formulere disse tingene om Durkheim og dere kan h?re p? dette p?, og forst? 100 00:11:22.880 --> 00:11:29.560 omtrent hva jeg mener, det er bare mulig fordi spr?k er kollektivt sier Durkheim. 101 00:11:29.560 --> 00:11:33.240 Spr?ket er alts? ikke en individuell egenskap. 102 00:11:33.240 --> 00:11:38.810 Hver av oss l?rer oss jo ? beherske og snakke dette spr?ket, men spr?ket er det ikke v?rt. 103 00:11:38.870 --> 00:11:42.610 Og det finnes ikke i individet. 104 00:11:42.610 --> 00:11:44.510 Det vil si det er ikke reduserbart til individet. 105 00:11:45.290 --> 00:11:53.570 Det er en distinkt kollektiv fortjene kunne vi si, eller kollektiv kvalitet ved en gruppe eller et samfunn. 106 00:11:53.570 --> 00:11:55.100 Alts? at de har et felles spr?k. 107 00:11:55.910 --> 00:12:00.740 Den enkelte kan jo ikke bare bruke de ordene de selv vil for et fenomen. 108 00:12:00.740 --> 00:12:08.390 De er n?dt ? bruke de ordene som man i det samfunnet og i den kulturen aksepterer som et tegn for det man snakker om. 109 00:12:08.720 --> 00:12:13.670 S? jeg kan bare ved ? kalle dette her kr?sj for eksempel. 110 00:12:13.670 --> 00:12:16.220 Da vil ingen forst? hva dette. Jeg er n?dt til ? bruke ordet kopp eller krus. 111 00:12:17.300 --> 00:12:20.000 S? rent inn individuelle spr?k er ikke mulig. 112 00:12:20.450 --> 00:12:26.810 Det er alts? et trekk ved spr?ket at det er kollektivt, at det er sosialt. 113 00:12:26.810 --> 00:12:33.680 S? helt sentralt for Durkheim er det at det som alts? foreg?r sosialt, n?r folk samhandler, eksisterer i grupper eller noe s?nt noe, 114 00:12:34.010 --> 00:12:44.000 det gj?r seg gjeldende gjennom at det f?r egenskaper som ingen av enkeltmenneskene har, og som heller ikke kan forklares 115 00:12:44.330 --> 00:12:46.220 med den enkelte der. 116 00:12:46.220 --> 00:12:53.330 Spr?ket kan forklares med Per, P?l eller Ingrid eller Kari eller en eller annen sine intensjoner eller ?nske eller planer. 117 00:12:53.600 --> 00:12:58.730 Spr?ket er felles for alle, og de avhenger av det ogs?. 118 00:12:58.760 --> 00:13:02.420 De kunne ikke hatt den samhandlingen hvis det ikke var for spr?ket, kunne man si. 119 00:13:02.450 --> 00:13:05.600 S? spr?ket er alts? et kollektivt fenomen sier Durkheim. 120 00:13:05.600 --> 00:13:07.940 Og s?nn er det ogs? med flere andre ting. 121 00:13:08.420 --> 00:13:10.370 Det er ikke bare spr?ket som er kollektivt. 122 00:13:11.740 --> 00:13:16.590 Det skal vi se videre p? n?r vi kommer tilbake i den neste videoen her n?.