WEBVTT 1 00:00:02.430 --> 00:00:06.030 Velkommen tilbake til den tredje videoen om Durkheim her. 2 00:00:06.420 --> 00:00:16.380 Det vi har snakket om n? det er litt om Durkheims ideer om at det samfunnsmessig er som et eget niv? av virkeligheten og at det ut fra dette her kommer 3 00:00:16.380 --> 00:00:26.070 et begrep om sosiale fakta, som alts? er ytre og begrensende sider ved det samfunnsmessige, som Durkheim mener m? 4 00:00:26.130 --> 00:00:28.860 forklares og studeres i sin egen rett. 5 00:00:29.370 --> 00:00:39.330 S? vi har alts? pr?vd ? forklare dette her litt introduserende, men det vi skal begynne ? se p? n? det er litt mer i detalj av hva Durkheim mener samfunnet er, eller hvordan man 6 00:00:39.330 --> 00:00:40.410 skal forst? hva et samfunn er for noe. 7 00:00:41.670 --> 00:00:51.470 Og i den siste videoen, som kommer etterp?, s? skal vi se litt p? hvordan alle disse ideene her spiller inn p? hvordan Durkheim mener sosiologi m? gj?res eller det vil si 8 00:00:51.480 --> 00:00:56.940 rettere sagt hva han ville anse som en virkelig sosiologisk forklaring. 9 00:00:58.350 --> 00:01:05.820 S? vi har alts? sett litt p? dette her med at han mener at det sosiale det er like virkelig som naturen. 10 00:01:06.270 --> 00:01:09.040 Men det er et eget virkelighetsniv?. 11 00:01:09.040 --> 00:01:15.150 Alts? i dette enkle sitatet her s? ligger veldig mye av det vi allerede snakket om p? disse to videoene. 12 00:01:16.380 --> 00:01:26.370 Det er b?de dette med at et eget virkelighetsniv?, h?yere grad av kompleksitet forutsetter det som er p? niv?et til vitenskapen og under forutsetter alt dette med 13 00:01:26.370 --> 00:01:28.860 biologi og alt s?nn - bygger videre p? det. 14 00:01:29.190 --> 00:01:39.160 Men i det sosiale s? oppst?r det alts? noen egne emergente egenskaper som er sosiale fakta, og det med ? kalle det sosiale fakta 15 00:01:39.160 --> 00:01:47.980 det er alts? ? betone at det er akkurat like virkelig som naturfenomener og naturlover og s?nne ting som det. 16 00:01:47.980 --> 00:01:49.650 S? det sosiale er like viktig som naturen. 17 00:01:50.040 --> 00:01:58.290 Men det er alts? et eget virkelighetsniv?, m? ikke forveksles med med psykologi eller biologi eller noe i den retningen der. 18 00:01:58.290 --> 00:01:59.610 Okei, kan man sp?rre da. 19 00:01:59.730 --> 00:02:02.610 Men hva er et samfunn da? 20 00:02:02.610 --> 00:02:04.470 Er det en haug med sosiale fakta? 21 00:02:07.090 --> 00:02:08.830 P? en m?te, svarer Durkheim. 22 00:02:09.220 --> 00:02:16.800 Men jeg mener at samfunn f?rst og fremst er en moralsk st?rrelse sier Durkheim. 23 00:02:16.800 --> 00:02:26.680 S? det som gj?r et et samfunn og egentlig kunne vi si i en forlengelse av dette det, som gj?r en gruppe, som gj?r et kollektiv i en eller annen forstand, det er noe moralsk. 24 00:02:26.680 --> 00:02:28.390 S? samfunnet er alts? en moralsk st?rrelse. 25 00:02:32.130 --> 00:02:36.750 Dette er det veldig lett ? misforst?, s? vi skal pr?ve ? forklare litt n?yaktig hva han mener med det. 26 00:02:38.040 --> 00:02:47.820 Det er jo noen paralleller her til Webers bruk av ordet idealtype, p? samme m?te som at Weber ikke med idealtype mente 27 00:02:47.820 --> 00:02:57.170 at det er noe som i og for seg er noe bra, at det er ideelt, s? mener ikke Durkheim heller at det at et samfunn er moralsk betyr at samfunnet er moralsk riktig eller noe s?nt. 28 00:02:57.180 --> 00:03:02.430 Det er snarere ? forst? som at det er moral som gj?r et samfunn. 29 00:03:02.700 --> 00:03:05.680 Kunne vi forst? det som eller forklare det som. 30 00:03:05.680 --> 00:03:08.220 La oss pr?ve ? se litt p? hvordan han tenker om dette her. 31 00:03:08.340 --> 00:03:11.310 Og vi kan ta eksempelet med kriminalitet. 32 00:03:12.900 --> 00:03:19.500 Alle samfunn har et eller annet skille mellom det som er tillatt og det som ikke er tillatt. 33 00:03:20.190 --> 00:03:30.000 Det rommer b?de det som er forbudt ved lov, juridisk bestemt, men det er jo ogs? en haug ting som er mer uformelt, ikke tillatt, ikke greit, 34 00:03:30.160 --> 00:03:32.630 ikke akseptable m?ter ? oppf?re seg p? eller gj?r ting p?. 35 00:03:32.820 --> 00:03:39.420 S? alle samfunn har slike skiller. 36 00:03:40.640 --> 00:03:50.170 En utilitaristisk forklaring p? dette her og individualistisk, kunne vi si, det er ? betrakte disse skillene mellom det som er tillatt og ikke tillatt som ? 37 00:03:50.170 --> 00:03:52.890 ta utgangspunkt i hva det er som er skadelig. 38 00:03:53.910 --> 00:04:03.330 Vi forbyr visse ting fordi de er farlige for enkeltmenneskene eller for samfunnet som s?dan, at forklaringen p? kriminalitet 39 00:04:03.330 --> 00:04:13.290 er at det som til enhver tid regnes som kriminelt, det er noe som er skadelig og i tr?d med det s? er funksjonen til straff tenker utilitaristene seg at 40 00:04:13.290 --> 00:04:16.920 det avskrekker folk fra ? gj?re kriminelle handlinger. 41 00:04:16.920 --> 00:04:26.620 Utilitarismen er jo en bestemt filosofisk retning som Durkheim kritiserte hele tiden, kunn 42 00:04:26.890 --> 00:04:35.100 vi si. Det er vel den retningen i filosofi og samfunnsvitenskap som Durkheim posisjonerer seg sterkest mot. 43 00:04:35.130 --> 00:04:41.940 Det er alts? interessant ? diskutere Durkheim kritikk av utilitarismen fordi utilitartistiske oppfatninger de mener jeg i hvert fall 44 00:04:42.020 --> 00:04:44.110 de er veldig gjengs i v?rt samfunn. 45 00:04:44.110 --> 00:04:46.030 De er veldig vanlige.. 46 00:04:46.030 --> 00:04:50.910 Slike utilitaristiske ideer, s?nn som dette her, det m?ter man jo p? overalt nesten hele tiden, eller mener jeg da. 47 00:04:52.890 --> 00:04:59.700 Interessant ? h?re hva dere mener egentlig, om dere er enige i det forresten. Et sp?rsm?l som dere gjerne kan svare p? n?r vi m?tes igjen. 48 00:05:00.270 --> 00:05:05.850 Men uansett. Durkheim tar utgangspunkt i denne utilitaristiske forst?elsen av kriminalitet og straff. 49 00:05:05.880 --> 00:05:13.440 Noe er kriminelt, alts? forbudt, fordi det er skadelig og funksjonen til straff er ? skremme folk fra ? drive ? gj?re skadelige ting. 50 00:05:16.470 --> 00:05:19.140 S? starter Durkheim egentlig med en litt enkel observasjon. 51 00:05:19.710 --> 00:05:24.600 I denne utilitaristiske tankegangen s? er jo alt s? rasjonelt og fornuftig. 52 00:05:24.600 --> 00:05:26.190 Ting er forbudt fordi det er skadelig. 53 00:05:26.190 --> 00:05:33.060 Vi straffer folk for ? p? en m?te skremme andre fra ? gj?re skadelige ufornuftig ting. 54 00:05:33.810 --> 00:05:39.060 Men sider Durkheim, folks reaksjoner p? kriminalitet er jo litt f?lelsesladde. 55 00:05:39.220 --> 00:05:47.430 Det er ikke bare s?nne kj?lige rasjonelle avveininger om noe egentlig er skadelig og hva slags straff som egentlig er mest egnet for 56 00:05:47.430 --> 00:05:51.160 ? avskrekke andre fra ? gj?re disse handlingene. 57 00:05:51.160 --> 00:05:56.280 Tvert imot. Reaksjonene v?re p? kriminalitet de er stappfulle av f?lelser. 58 00:05:58.260 --> 00:06:05.330 Det, sier Durkheim, forteller oss noe om det ekspressive og det symbolske ved handlinger. 59 00:06:05.330 --> 00:06:15.330 Det vil si alts? at hva folk gj?r, folk sosiale handling kan ikke forst?s bare ut ifra hvaslags form?l de er ment ? oppn?, hvis vi tenker p? Weber sant 60 00:06:15.390 --> 00:06:17.950 . Og heller ikke bare om de er motivert ut fra tradisjonen. 61 00:06:17.950 --> 00:06:20.190 Nei vent, vi skal ikke begynne ? trekke for mye inn p? det der. 62 00:06:20.280 --> 00:06:22.740 Det kan ikke alts? bare forst?s rasjonelt. 63 00:06:22.740 --> 00:06:26.340 Og det er det utilitaristene gj?r s? det er i den sammenhengen Durkheim sier dette her. 64 00:06:26.340 --> 00:06:31.860 Han sier at snarere s? er det s?nn at handlinger ofte uttrykker f?lelsene v?re. 65 00:06:32.010 --> 00:06:41.490 De har ikke noen annen funksjon kan man si, de er ikke alltid rettet mot noe annet m?l, enn at de bare gir uttrykk hva vi synes og hva vi f?ler. 66 00:06:41.490 --> 00:06:48.750 Samtidig s? har handlingene ogs? et slags symbolsk aspekt ved at de alts? uttrykker noe, de representerer noe annet enn seg selv, kunne vi si. 67 00:06:49.170 --> 00:06:55.920 Og ved ? betrakte kriminalitet litt i det perspektivet s? kommer Durkheim frem til noe noe veldig sentralt. 68 00:06:55.980 --> 00:07:04.690 Eksempel p? dette symbolske og det ekspressive er for eksempel reaksjoner p? avvik, n?r noen gj?r noe annerledes. 69 00:07:04.690 --> 00:07:10.170 Sant, noe som ikke er i tr?d med hvordan vi er vant at ting skal v?re. 70 00:07:11.790 --> 00:07:14.420 S? f?r man ofte veldig skarpe reaksjoner. 71 00:07:14.420 --> 00:07:24.390 Sant, hvis folk kler seg annerledes, man kan tenke p? et stadium i v?r samfunnshistorie vardet veldig skarpe reaksjoner 72 00:07:24.390 --> 00:07:32.540 dersom gutter hadde noen av de h?rmessige eller klesmessige trekkene til jenter. 73 00:07:32.540 --> 00:07:34.500 For eksempel p? sekstitallet. 74 00:07:34.920 --> 00:07:40.350 Veldig skarpe reaksjoner p? at en del gutter hadde langt h?r. 75 00:07:40.350 --> 00:07:49.680 Og ikke minst ser vi i dag, fortsatt en god del s?nne sterke f?lelsesmessige reaksjoner dersom folk ikke oppf?rer seg i tr?d med de 76 00:07:49.680 --> 00:07:53.490 ideene man har om hvordan noen av det kj?nnet skal oppf?re seg. 77 00:07:53.490 --> 00:07:59.470 Det er sterke f?lelsesmessig reaksjoner p? det som blir kalt avvik. 78 00:07:59.470 --> 00:08:04.390 Som Durkheim sier, umiddelbart ikke framst?r som s? rasjonelt eller forst?elig. 79 00:08:04.390 --> 00:08:11.170 Hvorfor, hva skal v?re poenget med ? reagere s? veldig hardt p? s?nne rent estetiske avvik, som at gutter har langt f?r for eksempel. 80 00:08:11.170 --> 00:08:20.640 Durkheim bruker dette her til ? il ? snarere tenke rundt at i ethvert samfunn eksisterer slags skille mellom det som er 81 00:08:20.640 --> 00:08:23.660 normalt og det som er abnormalt. 82 00:08:23.660 --> 00:08:33.040 Og Durkheim mener at de reaksjonene som vi har ikke bare p? avvik, men p? kriminalitet, de speiler ikke egentlig noe s?nt utilitaristisk. 83 00:08:33.040 --> 00:08:40.820 De speiler snarere at de er ? forst? som reaksjoner mot brett, delte f?lelser og oppfatninger. 84 00:08:42.590 --> 00:08:52.070 S? alts? grunnen til at det irriterer noen s? voldsomt, eller irriterte noen s? voldsomt at gutter begynte ? ha langt h?r p? sekstitallet, det var jo fordi at det br?yt med 85 00:08:52.220 --> 00:08:57.170 brett delte ideer om hvordan hankj?nn skulle se ut p? h?ret. 86 00:08:58.130 --> 00:09:03.050 Og det er ikke bare en oppfatning og mening, men ?penbart noe som det knytter seg mye f?lelser til. 87 00:09:03.640 --> 00:09:13.180 Durkheim sier at det i dette skillet mellom det som er normalt og det som er abnormalt s? etableres p? en m?te samfunnets 88 00:09:13.180 --> 00:09:15.670 innside og utsiden. 89 00:09:15.670 --> 00:09:21.880 Det er gjennom ideene v?re om hva som er normalt og hva som ikke er normalt at vi egentlig trekker opp grensene for et samfunn. 90 00:09:23.450 --> 00:09:29.220 S?nn at samfunnet blir p? en m?te bestemt av det som vi synes er normativt greit ? gj?re. 91 00:09:31.280 --> 00:09:37.800 Handlinger som er akseptable innenfor hva vi syns er korrekt og greit og alt s?nt. 92 00:09:37.800 --> 00:09:41.820 Det er det definerer samfunnet. 93 00:09:41.820 --> 00:09:49.810 S? er det s?nn at gjennom denne definisjonen av det normale og det som er vanlig og det som er akseptabelt s? blir jo ogs? noe stemplet som abnormalt. 94 00:09:50.710 --> 00:09:55.390 Og det er det som p? en m?te er utenfor samfunnet, kunne vi i en forstand si. 95 00:09:55.390 --> 00:09:59.000 Avvikere eller outsidere eller noe s?nt noe. 96 00:09:59.000 --> 00:10:08.270 S? gjennom alts? at vi driver ? reagerer p? avvik og reagerer p? kriminelle og alt mulig s?nt, driver vi egentlig ? streker opp eller 97 00:10:08.270 --> 00:10:11.990 kanskje forsterker det som p? en m?te identifiserer samfunnet. 98 00:10:11.990 --> 00:10:21.640 S? vi lager p? en m?te en slags, gjennom at vi driver og lager disse skillene mellom det normale og abnormale s? driver vi egentlig 99 00:10:21.640 --> 00:10:27.230 ? opprettholder grensen mellom samfunnets innside og samfunnets utside, sier Durkheim. 100 00:10:27.230 --> 00:10:36.380 I dette her s? ligger det alts? en id¨¦ om at essensen av samfunnet er egentlig at det er en moralsk st?rrelse. 101 00:10:36.380 --> 00:10:42.250 Det som gj?r noe til et samfunn, som gj?r noe til den gruppe eller gj?r noe til et fellesskap, det er en eller annen form for 102 00:10:42.410 --> 00:10:52.240 enighet og delte oppfatninger om hvordan man skal v?re og hvordan er riktig ? oppf?re seg, og hvordan man har lov til ? te seg og alt s?nt. 103 00:10:52.270 --> 00:10:58.230 Det sier Durkheim, det er kjernen i hva et samfunn er. 104 00:10:58.230 --> 00:11:03.970 Og med utgangspunkt i den tankegangen her s? sier han s? framst?r kriminalitet egentlig ganske annerledes. 105 00:11:04.360 --> 00:11:14.260 Istedenfor ? v?re noe som er p? en m?te skadelig eller destruktivt s? er kriminalitet og avvik funksjonelt, kan Durkheim si. 106 00:11:14.260 --> 00:11:19.900 For det er kriminalitet og avvik som brukes til ? trekke opp disse grensene for samfunnet. 107 00:11:20.390 --> 00:11:30.370 Gjennom at vi driver ? reagerer p? avvik og driver ? reagere p? kriminalitet som opprettholder vi ogs? fellesskapet, samfunnet eller det vil si 108 00:11:30.370 --> 00:11:32.740 riktigere forst?tt, samfunnets innside. 109 00:11:32.740 --> 00:11:41.560 S? snarere enn at reaksjonene v?re p? kriminalitet og avvik skal forst?s ut i fra at det liksom er skadelig eller noe s?nt noe, s? sier Durkheim det er ikke det det handler om. 110 00:11:41.560 --> 00:11:50.320 Det handler om ? identifisere grensene for samfunnet og i f?rste omgang ? trekke dem opp, men s? etterp? dreier alle reaksjonen seg om 111 00:11:50.320 --> 00:11:52.690 ? opprettholde disse grensene. 112 00:11:53.860 --> 00:12:02.770 Det kan vi jo si med Durkheim er ogs? en forklaring p? noe annet som vi ikke eksplisitt tok opp her, men som er et problem for 113 00:12:04.660 --> 00:12:13.900 den utilitaristiske kriminalitets- og straffeforst?elsen, som nemlig er at hva det er som er tillatt og ikke tillatt i forskjellige samfunn og forskjellig kulturer det 114 00:12:13.900 --> 00:12:15.110 varierer jo veldig mye. 115 00:12:15.110 --> 00:12:24.670 Det er ikke det samme i alle disse samfunnene, og ikke sant, noen samfunn synes at det er skadelig og farlig ? gifte med slektningene sine, det syns man ikke i andre samfunn. 116 00:12:25.780 --> 00:12:35.470 Noen samfunn opprettholder strenge forbud mot vennskap p? tvers av visse typer etniske kastemessige skillelinjer, mens andre samfunn 117 00:12:35.470 --> 00:12:36.850 ikke har dette her. 118 00:12:36.850 --> 00:12:46.570 Noen samfunn opprettholder sterke ideer om hvordan man skal hilse og slags forbud mot ? hilse p? gal m?te eller hvem man kan ta i h?nda, mens 119 00:12:47.060 --> 00:12:48.690 andre samfunn ikke har det. 120 00:12:48.690 --> 00:12:58.510 Denne variasjonen der den lager problem for den typen utilitaristisk straff- og kriminalitetsforst?else fordi hvorfor i alle dager skal 121 00:12:58.590 --> 00:13:00.270 det v?re s? stor variasjon i dette her. 122 00:13:00.270 --> 00:13:02.110 Hvorfor skulle det forandre seg s? mye? 123 00:13:02.200 --> 00:13:10.450 Hvorfor g?r homofili fra ? v?re forbudt p? et tidspunkt og i et type samfunn til ? bli ikke lenger forbudt, og til og med 124 00:13:12.430 --> 00:13:21.460 kanskje bredt akseptert i andre typer samfunn. Det dreier seg da ikke om at hvorvidt noe egentlig er skadelig, men det dreier seg om p? en m?te skiftende grensene for 125 00:13:21.470 --> 00:13:26.170 samfunnets innside og utside. 126 00:13:26.170 --> 00:13:28.300 S? p? den m?ten kan Durkheim si at kriminalitet er helt normalt. 127 00:13:28.990 --> 00:13:34.670 Egentlig s? kan man si at kriminalitet og avvik alt s?nt det er en uunng?elig side ved samfunn. 128 00:13:34.670 --> 00:13:42.090 Fordi alle samfunn er moralske st?rrelser og de kan ikke eksistere uten ? drive ? stake opp slike grenser p? den m?ten der. 129 00:13:42.090 --> 00:13:51.400 Og for ? kunne si hvor samfunnet er starter og slutter s? m? man ogs? definere en utside, som alts? er det kriminelle og det avvikende. 130 00:13:52.540 --> 00:13:59.830 S? p? denne m?ten s? kan du si at Durkheim da anlegger et helt annet perspektiv p? kriminalitet og p? straff enn hva utilitaristene gj?r. 131 00:14:01.870 --> 00:14:06.720 S? for handling, og forst?elsen av sosial handling s? har dette en hel haug med konsekvenser. 132 00:14:07.770 --> 00:14:13.880 Det viser jo at folk handler jo ikke bare s?nn rasjonelt og instrumentelt som utilitaristene s? for seg. 133 00:14:13.880 --> 00:14:23.640 Selv om de jo gj?r det ogs?, fordi folks handlinger de har s?nne ekspressive og symbolske sider og de er ogs? p? vesentlige 134 00:14:23.640 --> 00:14:30.690 m?ter kulturelt og samfunnsmessig begrenset, kunne man si. 135 00:14:30.690 --> 00:14:35.340 La oss ta et eksempel p? det med behovet for f?de, som er helt allment menneskelig. 136 00:14:35.520 --> 00:14:38.050 Alle mennesker trenger mat for ? overleve. 137 00:14:38.490 --> 00:14:48.420 S? kunne vi si i en slags utilitaristisk virkelighetsforst?else hvor alts? folk handler som slike rasjonelle akt?rer, preget av s?nne Weberiansk form?lsrasjonalitet kunne vi 138 00:14:48.420 --> 00:14:55.350 si, hvordan er det rasjonelt ? dekke sitt behov for f?de. 139 00:14:56.070 --> 00:14:59.730 Da kunne man si at i noen sammenhenger s? ville det kunne v?re helt rasjonelt ? gj?re dette. 140 00:15:03.630 --> 00:15:06.300 Alts? ? like s? godt bare spise spedbarn. 141 00:15:08.680 --> 00:15:18.430 Det er i noen sammenhenger s? kunne man tenke seg at det kunne v?re knapphet p? mat eller vanskelig ? f? tak i egnet mat, s? det ville v?re helt utmerket rasjonelt 142 00:15:18.430 --> 00:15:21.800 form?lsrasjonelt valg da ? spise babyer. 143 00:15:22.540 --> 00:15:27.820 Men det gj?r man jo ytterst ytterst sjelden i menneskesamfunn. 144 00:15:27.820 --> 00:15:33.700 Meget uvanlig og jeg ville ogs? se for meg at det var litt reaksjoner hos dere da dere s? dette bildet. 145 00:15:34.090 --> 00:15:40.510 Bare den tanken p? ? spise babyer det syns jo vi er helt uutholdelig. 146 00:15:40.600 --> 00:15:46.940 S? det forteller oss noe om v?rt samfunns utside, kan man si, hva som, noe som er normativt utenfor her. 147 00:15:46.940 --> 00:15:50.470 Men det forteller oss ogs? noe viktig om om sosial handling. 148 00:15:50.950 --> 00:16:00.450 For Durkheim sier, selv n?r vi alts? handler s?nn form?lsrasjonelt, s? handler vi alts? innenfor kulturelle og moralske grenser 149 00:16:01.110 --> 00:16:11.010 . N?r vi driver ? velger hva som p? en m?te er det form?lstjenlige handlingsvalget her s? er det s?nn at det blir ikke valgt av alle 150 00:16:11.010 --> 00:16:13.290 mulige tenkelige alternativer. 151 00:16:13.930 --> 00:16:20.970 Det er allerede i utgangspunktet utelukket ? spise spedbarn for ? bli mette. 152 00:16:22.050 --> 00:16:28.710 P? den m?ten kan vi si med Durkheim at handlinger kan ikke egentlig forklares s?nn ut realistisk og form?lsrasjonelt. 153 00:16:29.040 --> 00:16:38.490 Riktignok velger vi jo noen ganger det mest egnede midlet for ? n? m?lene v?re, men det er ikke hele forklaringen fordi forut for alt dette her s? finnes det en moralsk, 154 00:16:38.490 --> 00:16:43.110 kulturell avgrensning av hvilke handlinger vi i det hele tatt kan velge mellom. 155 00:16:45.570 --> 00:16:48.330 S? der har du et sosialt fakta sier Durkheim. 156 00:16:48.540 --> 00:16:52.980 De kulturelle og de moralske grensene som vi handler innenfor. 157 00:16:57.380 --> 00:17:00.650 De er alts? da ypperlige eksempler p? sosiale fakta. 158 00:17:01.010 --> 00:17:02.030 De er utenfor oss. 159 00:17:03.050 --> 00:17:12.710 De er ikke liksom reduserbare til den enkeltes bevissthet fordi innafor et samfunn og en gruppe og et fellesskap, s? er det i stor grad enighet om 160 00:17:12.830 --> 00:17:14.720 hvilke handlinger det er som er innenfor og utenfor. 161 00:17:14.930 --> 00:17:24.320 Det oppst?r jo grensetilfelle, som dere sikkert vet om, men grensetilfellene m? ikke tas, m? ikke forveksles med en slags en brei 162 00:17:24.380 --> 00:17:28.190 uenighet eller kaos om hva som er akseptable handlinger i et samfunn. 163 00:17:29.330 --> 00:17:39.260 Alts? de kulturelle, moralske grensene de er p? et vis utenfor oss, de er eksterne som vi alts? husker det som Durkheims f?rst kriterium, til at det er et sosialt fakta, og de er 164 00:17:39.260 --> 00:17:40.610 ogs? begrensende. 165 00:17:40.610 --> 00:17:45.090 De kulturelle og moralske grensene det begrenser jo hva vi kan gj?re. 166 00:17:45.510 --> 00:17:55.010 Vi kan for eksempel ikke spise baby, s? n?r vi st?r i den situasjonen med er med ? skulle velge litt slik som utilitaristene ser for seg, og s?nn rational choice-folk ser for seg, 167 00:17:55.230 --> 00:18:05.220 n?r vi st?r i den situasjonen at vi skal p? en m?te pr?ve ? velge det mest egna midlet for ? n? m?lene v?re, s? velger vi ikke fritt og helt ?pent. 168 00:18:05.220 --> 00:18:09.620 Vi velger innafor kulturelle og moralske grenser. 169 00:18:09.620 --> 00:18:14.790 S? dette her poenget her det har ganske vidtrekkende konsekvenser kan man si. 170 00:18:14.790 --> 00:18:20.930 I ytterste konsekvens s? viser det jo at individualismen p? en m?te er feil, kunne man si. 171 00:18:20.990 --> 00:18:30.960 Man kan faktisk ikke forklare samfunnet med utgangspunkt i s?nne individuelle handlinger og folk som velger ut de best egnede midlene 172 00:18:30.960 --> 00:18:38.920 for ? n? m?lene sine, fordi det eksisterer allerede noe samfunnsmessig som begrenser de handlingene og spillerommet. 173 00:18:38.920 --> 00:18:43.350 S? det samfunnsmessige kommer p? en m?te f?rst, kan man si med Durkheim. 174 00:18:45.330 --> 00:18:52.040 S? alts? utilitarismen har et veldig s?nn snever forst?else av kriminalitet og avvik og av handling generelt. 175 00:18:52.040 --> 00:18:54.790 Det vil si snever og snever, forst?elsen av kriminalitet og avvik, 176 00:18:54.810 --> 00:18:56.190 den mener Durkheim er helt feil. 177 00:18:57.330 --> 00:19:06.330 Det er ikke p? grunn av at kriminalitet er skadelig, at det er forbudt, og det er ikke for ? avskrekke folk at vi driver egentlig og straffer og reagerer p? avvik. 178 00:19:06.630 --> 00:19:16.380 Det gj?r vi fordi avvikene og kriminaliteten de forn?rmer v?re moralske f?lelser, kan man si, eller de tr?kker over grensene som p? en m?te definerer samfunnet 179 00:19:16.380 --> 00:19:20.340 v?rt, og er derfor det ogs? blir s?nn f?lelsesmessig ladet. 180 00:19:20.340 --> 00:19:27.450 Men utilitarismen er alts? da mer snever n?r det gjelder ? forst? handling, kan man si. 181 00:19:27.450 --> 00:19:36.990 Fordi rasjonelle handlinger, alts? s?nne nyttemaksimeringer og alt s?nt, de opererer alltid innenfor et kulturelt moralsk avgrenset 182 00:19:37.200 --> 00:19:38.430 sett av muligheter. 183 00:19:39.990 --> 00:19:49.860 S? det er det som p? en m?te g?r forut for valget v?rt av handlinger, som alts? sier noe om at alle handlinger er sosiale i den forstand, ikke i Webers forstand, men de er sosiale 184 00:19:49.860 --> 00:19:59.310 i den forstand at de er samfunnsmessig formet og begrenset av de sosiale faktaene som slikmoral og kultur og normer er. 185 00:19:59.310 --> 00:20:04.500 I tillegg s? har alts? handlinger slike symbolske funksjoner eller aspekter, kunne vi si. 186 00:20:04.830 --> 00:20:14.280 Handlingene fungerer ikke bare som et middel for ? n? den enkeltes m?l, men de fungerer ogs? som uttrykk eller som symboler eller som 187 00:20:14.280 --> 00:20:18.870 symboliseringer er det riktigere ? si kanskje, for samfunnet. 188 00:20:18.870 --> 00:20:27.900 Det vil si alts? som grensene, grensen mellom det normale og abnormale, eller samfunnets innside og samfunnets utside. 189 00:20:27.900 --> 00:20:37.740 S? alts? det ekspressive og det symbolske ved handlinger, det forteller oss noe om hva samfunnet er i if?lge 190 00:20:37.740 --> 00:20:41.010 Durkheim. Samfunnet er alts? en moralsk st?rrelse. 191 00:20:41.280 --> 00:20:49.470 Det kan vi p? en m?te se ut i fra det ekspressive og det symbolske ved handlingene v?re, ikke minst reaksjonene v?re p? avvik og kriminalitet. 192 00:20:50.980 --> 00:20:58.090 Tenk bare p? hvor opptatt vi er av hva det er som er innafor, som han sier. 193 00:20:59.340 --> 00:21:03.290 Den oppblomstringen av det det begrepet som har skjedd de siste ?rene. 194 00:21:03.290 --> 00:21:05.790 Sant er dette innafor, er det utafor? 195 00:21:06.750 --> 00:21:09.460 Det er p? en m?te erke-Durkheimsk. 196 00:21:09.780 --> 00:21:19.710 Det er nettopp det der det viser nettopp dette strevet som er med ? opprettholde grensen mellom det normale og det abnormale, som vi er s? opptatt av 197 00:21:19.710 --> 00:21:25.410 fordi det er de som egentlig definerer fellesskapet og som definerer samfunnet, if?lge Durkheim. 198 00:21:27.950 --> 00:21:32.080 Okei, det var alts? slutten p? denne videoen her. 199 00:21:32.080 --> 00:21:38.360 Litt komplekse greier vi har v?rt inne p? her med hvordan Durkheim forst?r hva samfunnet egentliger for noe. 200 00:21:38.360 --> 00:21:48.170 Vi har alts? n? sett p? b?de det med at samfunn har p? en m?te en egen realitet, at det finns noe eget som heter sosiale fakta og at samfunnet i en 201 00:21:48.170 --> 00:21:50.450 forstand er ? forst? som en moralsk st?rrelse. 202 00:21:50.940 --> 00:22:00.860 I den siste videoen n? skal vi se litt p? hvordan Durkheim utleder noen kj?reregler for sosiologisk forskning, metode og forklaringer. 203 00:22:01.280 --> 00:22:02.840 Ut fra disse betraktningene her.