WEBVTT

1
00:00:02.400 --> 00:00:12.330
Hei og velkommen tilbake til denne siste videoen om Durkheim eller i hvert fall ikke siste
videoen om Durkheim, men den siste videoen i denne timen om Durkheim.

2
00:00:12.330 --> 00:00:19.650
Vi har drevet ? snakket om Durkheim sitt syn p? samfunn og det sosiale, som et eget niv?
av virkeligheten.

3
00:00:20.130 --> 00:00:30.030
Vi har sagt at det han kanskje mest ser p? som et distinkt sosialt det er det moralske, 
eller det vil si, reglene eller grensene

4
00:00:30.030 --> 00:00:37.800
for hvordan man kan oppf?re seg og hva man kan gj?re og s?nn, og at et viktig trekk ved
samfunnsmessig handling og

5
00:00:39.810 --> 00:00:49.740
normative sanksjonering og reaksjoner p? kriminalitet og s?nt dreier seg om ? 
opprettholde samfunnet gjennom ? trekke og

6
00:00:49.740 --> 00:00:55.060
forsterke grensene mellom det normale og det abnormale da hos Durkheim.

7
00:00:55.060 --> 00:01:04.950
Et trekk ved alt dette her ved ? si at samfunnet har et eget niv? av virkeligheten og hva
det n? enn best?r av, et trekk ved alt dette her er jo ogs? ? si at

8
00:01:05.820 --> 00:01:08.540
man har egen vitenskap om det samfunnsmessige.

9
00:01:08.540 --> 00:01:17.200
Og det som er viktig for en vitenskapen om det samfunnsmessige eller det sosiale if?lge
Durkheim det er som vi har snakket om ? behandle sosiale fakta som ting.

10
00:01:17.200 --> 00:01:20.010
Vi har v?rt n?ye gjennom hva han egentlig mener med det.

11
00:01:20.280 --> 00:01:29.160
Men et sentralt metodologisk, alts? om metodel?re-poeng i dette her, er at det har noe ?
si for hvordan

12
00:01:29.460 --> 00:01:31.230
sosiologiske forklaringer skal v?re.

13
00:01:31.620 --> 00:01:41.310
Durkheim er opptatt av at n?r man skal drive ? forklare det sosiale og det samfunnsmessig
s? kan man ikke drive ? forklare noe som skjer i samfunnet med noe fra p? m?tte det

14
00:01:41.310 --> 00:01:43.990
lavere niv?et av virkeligheten.

15
00:01:43.990 --> 00:01:53.730
Alts? sosiale samfunnsmessig fenomener og endringer og alt s?nt,  det skal ikke forklares
med henvisning til psykologi eller biologi eller det vil si psykologiske eller

16
00:01:53.730 --> 00:01:56.280
biologiske eller til og med klimatiske fakta.

17
00:01:57.380 --> 00:02:03.980
De av dere som har lest i Selvmordet vil jo se at han driver endel med det der og driver 
? fekter mot s?nn.

18
00:02:04.740 --> 00:02:11.420
S? alts? det er et sentralt poeng ved ved Durkheims metodel?re, alts? at det finnes et
eget niv? av virkeligheten.

19
00:02:11.450 --> 00:02:14.460
Det sosiale og det har sine egne sosiale fakta.

20
00:02:14.460 --> 00:02:24.230
Og de sosiale faktaene er b?de det vi skal forklare, det er de fenomener vi pr?ver ?
forklare, men Durkheim er ogs? opptatt av at for ? ha en distinkt sosiologisk vitenskap s?

21
00:02:24.230 --> 00:02:29.850
skal man ogs? ha forklaringer p? sosialt niv?.

22
00:02:29.850 --> 00:02:39.770
N?r man p? en m?te forst?r dette sier Durkheim og forst?r hva som er det distinkt sosiale
niv? av virkeligheten s? ser man ogs? som vi sa i tidligere videoer her at man kan studere

23
00:02:39.770 --> 00:02:43.760
samfunnet p? samme m?te som naturen bare man ikke tar feil av niv?ene her.

24
00:02:44.480 --> 00:02:50.920
S? i s? henseende kan vi si er Durkheim helt klart positivist, som man pleier ? si.

25
00:02:50.920 --> 00:02:59.390
Positivisme det er jo da ikke noe veldig entydig og ryddig begrep, men det er n? hvert 
fall vanlig ? bruke det om folk som ser p?

26
00:02:59.900 --> 00:03:08.330
samfunnsvitenskapene og humanvitenskapene og naturvitenskapene som enhetlige, alts? som
at det ikke er noen prinsipiell forskjell p? dem.

27
00:03:09.170 --> 00:03:10.190
Det mener Durkheim ogs?.

28
00:03:10.190 --> 00:03:14.340
Det er ikke noen prinsipiell forskjell p? ? studere samfunnet og p? ? studere naturen.

29
00:03:14.340 --> 00:03:19.640
Eneste man m? gj?re er ? forst? alts? det distinkt samfunnsmessige niv?et har
virkeligheten.

30
00:03:19.640 --> 00:03:24.990
S? Durkheim ville si at man kan i bunn og grunn kan bruke samme metode egentlig.

31
00:03:24.990 --> 00:03:34.590
Ikke bokstavelig talt som i det bildet her, at man kan putte samfunn i reagensr?r og 
s?nt, men han mener at det kan studeres etter de samme

32
00:03:34.590 --> 00:03:35.840
kj?rereglene kan man si da.

33
00:03:37.320 --> 00:03:47.270
Alts? som vi har snakket om f?r som egen vitenskap s? m? alts? sosiologien ha sine egne
forklaringer av sine egne fenomener, og de m? ikke forklares med fenomener fra lenger ned

34
00:03:47.270 --> 00:03:48.410
i dette hierarkiet her.

35
00:03:49.460 --> 00:03:54.110
N?r en forst?r det s? kan en ellers forklare p? samme m?te som en gj?r i andre
vitenskaper.

36
00:03:56.510 --> 00:04:00.160
Dette her driver Durkheim blant annet med Selvmordet.

37
00:04:00.160 --> 00:04:09.620
Selvmordet er p? en m?te Durkheims "magnum opus", hans hovedverk, som eksemplifiserer og
setter ut i livet s? mye av hans ideer om

38
00:04:09.620 --> 00:04:19.400
sosiologi. Det er ogs? en bok som har en slags strategisk rolle i hans produksjon for den
dreier seg veldig om ? stadfeste sosiologi som et

39
00:04:19.400 --> 00:04:20.450
distinkt fag.

40
00:04:20.930 --> 00:04:24.290
Durkheim er opptatt av dette her med ? vise at det sosiale er et eget niv? av
virkeligheten.

41
00:04:24.860 --> 00:04:29.530
Det har sine egne fakta og det trenger alts? ogs? sin egen vitenskap.

42
00:04:29.530 --> 00:04:35.200
S? han er ute etter her ? p? en m?te stake opp territoriet for sosiologi som fag.

43
00:04:35.200 --> 00:04:44.410
S? det er det ene han driver med her, det er alts? ? pr?ve ? demonstrere denne metoden og
m?ten ? tenke p? i praksis, alts? sosiologiske, sosiale forklaringer.

44
00:04:44.960 --> 00:04:49.120
Men det har jo ogs? ogs? en annen type som strategisk funksjon her.

45
00:04:49.120 --> 00:04:58.760
Nemlig det at for ? kunne vise berettigelsen til sosiologi som et eget fag s? velger
Durkheim ? ta utgangspunkt i noe som de fleste av oss ikke forst?r som et

46
00:04:58.760 --> 00:05:01.880
sosialt fenomen, nemlig selvmordet.

47
00:05:03.170 --> 00:05:12.800
Durkheim tenker seg at det vanlige eller tenker og tenker seg, Durkheim observerer vel at
det er vanlig ? forst? selvmordet psykologisk, som at det bunner i individer psyke.

48
00:05:13.100 --> 00:05:16.310
Noen ganger kan det forklares klimatisk tenker man seg, f.eks.

49
00:05:16.310 --> 00:05:20.120
folk bor p? steder hvor man blir deprimert av v?ret og s?nne ting som det.

50
00:05:21.500 --> 00:05:30.920
Men hovedsakelig s? tenker Durkheim, vi forst?r jo selvmord som et individuelt valg, som
den enkelte gj?r om ? slutte sitt eget liv.

51
00:05:31.820 --> 00:05:35.120
Det er ikke det at det i og for seg er feil det.

52
00:05:35.300 --> 00:05:37.740
Det er jo p? mange m?ter et individuelt valg.

53
00:05:38.090 --> 00:05:41.850
Men Durkheim er opptatt av at det er ogs? et sosialt fenomen.

54
00:05:42.890 --> 00:05:49.750
S? han er alts? helt i tr?d med denne ideen om et hierarki mellom vitenskapene som er en
slags hierarki i virkeligheten.

55
00:05:49.750 --> 00:05:55.520
S? benekter han ikke at det finnes noe psykologisk som kan beskrives som selvmord, som har
sine psykologiske forklaringer.

56
00:05:55.760 --> 00:05:59.660
Han er opptatt av at det er ogs? et sosialt fenomen.

57
00:05:59.660 --> 00:06:09.140
Og det er ikke bare fordi det ogs? er sosiale grunner til individuelle handlinger, alts?
at folk handler som de gj?r p? grunn av samfunnsforhold rundt dem.

58
00:06:09.260 --> 00:06:17.410
Noen stjeler br?d p? grunn av fattigdom for eksempel, som ville v?re en sosial forklaring
p? en individuell handling kunne vi kanskje si.

59
00:06:17.410 --> 00:06:27.330
Det han er opptatt av, det er p? en m?te ? g? litt lenger enn det, for det er ? si at
selvmordstilb?yelighet det er en egenskap ved grupper og samfunn.

60
00:06:29.100 --> 00:06:38.460
Alts? n? snakker han ikke her om det individuelle valget, individuelle beslutningen,
snarere s? sier han at i enhver gruppe og ethvert samfunn s?

61
00:06:38.460 --> 00:06:44.780
eksisterer det en viss selvmordstilb?yelighet som ligger fast over tid.

62
00:06:44.780 --> 00:06:48.480
Og det demonstrerer han med noen tabeller i Selvmordet.

63
00:06:49.530 --> 00:06:57.870
Jeg ser for meg at i mange av dere ikke er s? glad i ? lese tabeller og kanskje synes 
det er vanskelig s? jeg har tillatt meg ? lage figurer av et par av de viktigste tabellene.

64
00:06:58.410 --> 00:07:08.170
Her har vi alts? en av tabellene fra side 31 i Selvmordet, hvor han alts? viser antall
selvmord per 100 000 innbyggere og antall d?de per

65
00:07:08.170 --> 00:07:14.540
[...] Skal vi se her st?r det per 1 000 innbyggere, men det tror jeg m? v?re feil, det 
skalv?re 100 000 p? begge her.

66
00:07:14.540 --> 00:07:15.600
Beklager. Det var litt rotete.

67
00:07:15.720 --> 00:07:23.190
Men det man kan se alts? den bl?e linja som er antall d?de, den ser vi varierer litt, 
varierer med ulykker og alt mulig s.

68
00:07:23.700 --> 00:07:29.220
Det interessante her er alts? den r?de linja, antall selvmord per 100 000 innbyggere,

69
00:07:29.520 --> 00:07:32.700
den ligger s? ? si helt fast.

70
00:07:32.700 --> 00:07:41.520
S? alts? i tidsspenn p? omtrent 20 ?r her s? er det omtrent akkurat like mange eller
relativt sett like mange som tar selvmord hele tiden.

71
00:07:43.170 --> 00:07:51.800
Det er jo ganske sl?ende for det er jo ikke helt det vi ville trodd dersom dette var kun
? forst? som et individuelt fenomen.

72
00:07:51.800 --> 00:08:00.810
Sant hvis hver enkelt, hver enkelte opplevelse og problemer og vurderinger og valg og s?nt

73
00:08:00.960 --> 00:08:07.670
var det som forklarte selvmord, punktum, s? m?tte vi antatt at denne ville variere endel
denne r?d linje.

74
00:08:07.670 --> 00:08:09.860
Vil sprette litt opp og ned og s?nt.

75
00:08:09.860 --> 00:08:14.490
Tvert imot s? ligger den veldig fast i perioder.

76
00:08:14.670 --> 00:08:18.280
Durkheim sier at den ligger jo ikke fast for alltid, for den forandrer seg - det kommer
vitilbake til.

77
00:08:18.280 --> 00:08:22.020
Men selvmordsraten den er alts? stabil i lengre perioder.

78
00:08:23.040 --> 00:08:28.410
Av den grunn tenker Durkheim seg, s? burde vi betrakte den som et slags sosialt fakta.

79
00:08:28.740 --> 00:08:36.240
Det vil si det er ikke i og for seg raten han interesserte, den raten, alts? der hvor
mange selvmord det er per 100 000, det er bare inn en indikator.

80
00:08:36.450 --> 00:08:43.740
Det han er er opptatt av, som han mener er et sosialt faktum, det er at grupper og
samfunn har en selvmordstilb?yelighet.

81
00:08:45.360 --> 00:08:54.110
Og det viser han ogs? her ved denne tabell som jeg ogs? laget en graf som alts? er antall
selvmord per million innbyggere i ulike europeiske land over tid.

82
00:08:55.630 --> 00:09:03.760
Og i den s? ser du her at det er veldig store forskjeller i selvmordsraten i ulike land,
som ikke forandrer seg s? mye over tid.

83
00:09:03.760 --> 00:09:07.040
Alts? det varierer litt fra over tid med samfunnsmessige endringer og s?nne ting som det.

84
00:09:07.090 --> 00:09:15.490
Men vi ser at i det store og det hele s? er det tydelig forskjeller mellom ulike land og
ulike,ja det er ulike land her og regioner kanskje.

85
00:09:16.060 --> 00:09:18.330
Uansett.

86
00:09:18.330 --> 00:09:20.370
Ulike land. La oss n? si det og holde oss til det.

87
00:09:20.370 --> 00:09:30.280
Det er alts? tydelige forskjeller mellom ulike land i hvor ofte det beg?s selvmord der, 
som igjen kan vi si tyder p? at dette kan ikke forklares rent

88
00:09:30.340 --> 00:09:38.800
individuelt. For hvorfor skulle det i s?fall oppst? s? tydelige forskjeller mellom land
som ikke forandrer seg s? mye over tid.

89
00:09:40.630 --> 00:09:45.370
Durkheim sier at dette sosiale faktum her det m? ha en sosial forklaring.

90
00:09:46.090 --> 00:09:50.290
Det vil si det ene sosiale fakta er selvmordstilb?yeligheten i en gruppe.

91
00:09:50.560 --> 00:09:54.580
Det m? forklares med et annet sosialt fakta, annet sosialt faktum.

92
00:09:56.170 --> 00:09:57.230
Hva er det?

93
00:09:57.230 --> 00:10:07.120
Jo Durkheim sin lyse id¨¦ det er ? si at selvmordsraten eller selvmordstilb?yeligheten det
forklares ut ifra om samfunnet

94
00:10:07.480 --> 00:10:11.320
er velintegrert og om det er velregulert.

95
00:10:12.520 --> 00:10:22.210
Det vil si i hvilken grad er det godt integrert, alts? som at det f?r alle menneskene som
bor der til ? f?le seg tilstrekkelig som en del av gruppa uten ? overdrive liksom.

96
00:10:22.690 --> 00:10:32.590
Og ogs? om det er bra normativ moralsk regulert alts? om det har effektive og gode normer
for hvordan man kan oppf?re seg, hva som er innafor, som vi snakket om

97
00:10:32.590 --> 00:10:38.440
i den forrige videoen, uten ? overdrive denne normative reguleringen.

98
00:10:39.430 --> 00:10:43.200
I dette her kunne vi si kommer positivisten Durkheim frem.

99
00:10:43.200 --> 00:10:52.210
For han tenker seg jo at man som sosiolog kan omtrent diagnostisere samfunnet for ? se
hvor sykt eller hvor velbalansert det p? en m?te er.

100
00:10:52.960 --> 00:11:02.610
I denne tanken, tankene hans her s? kan man si at et velfungerende sunt samfunn m? ha en 
slags balanse mellom individ og samfunn, eller

101
00:11:03.010 --> 00:11:12.120
en litt n?rmere bestemt, det m? v?re en balanse i b?de integreringen, integrasjon i
samfunnet og i reguleringene i samfunnet.

102
00:11:12.310 --> 00:11:19.780
Hvor alts? integrasjonen dreier seg om individets tilh?righet i en gruppe, som ikke m? bli
hverken for sterk eller s? svak.

103
00:11:20.710 --> 00:11:29.500
P? samme m?te s? tenker Durkheim seg at det er med den normative reguleringen, alts? 
disse foreskrivingene av hva slags handlinger som er akseptable og greie, og hvilke som

104
00:11:29.500 --> 00:11:36.830
ikke er det. Den balanseringen, nei den reguleringene m? ogs? p? en m?te v?re balansert
-ikke for sterk og ikke for svak.

105
00:11:36.830 --> 00:11:41.570
Ytterpunktene her, dersom dette kommer i ubalanse sier

106
00:11:41.820 --> 00:11:46.710
Durkheim, det er alts? da fire typer selvmord langs disse dimensjonene.

107
00:11:46.710 --> 00:11:52.120
S? et samfunn har h?yere tilb?yelighet for egoistiske selvmord dersom integrasjonen er for
lav.

108
00:11:52.960 --> 00:12:01.910
Det har h?yere tilb?yelighet for altruistiske selvmord dersom integrasjon blir for h?y, 
alts? at enkeltmennesket g?r for opp i gruppa, kan man si.

109
00:12:01.910 --> 00:12:11.860
Tilsvarende s? kan vi si at dersom reguleringen er for lav s? f?r man dem kan det anomiske
selvmord, dersom det er utilstrekkelig regulering, alts? normativ regulering, hva slags

110
00:12:11.860 --> 00:12:13.510
type handlinger og s?nt som er akseptable.

111
00:12:14.110 --> 00:12:23.850
S? kan vi si at man f?r samfunn eller gruppa f?r en tilb?yelighet for fatalistiske 
selvmorddersom den reguleringen er for rigid og for streng, kunne vi si.

112
00:12:24.620 --> 00:12:27.430
Skal pr?ve ? forklare dette litt mer detaljert her.

113
00:12:30.840 --> 00:12:38.430
Det Durkheim kaller egoistisk selvmord, det m? ikke forst?s som egoistisk p? 
individniv?,

114
00:12:41.280 --> 00:12:42.930
men som en kvalitet ved gruppa eller samfunnet.

115
00:12:43.970 --> 00:12:51.180
Han sier at det egoistiske selvmord det forekommer i samfunn eller grupper hvor det blir
overdreven individualisme.

116
00:12:52.920 --> 00:12:56.810
Sant det er at man blir ikke p? noen troverdig og god m?te integrert i samfunnet.

117
00:12:56.810 --> 00:13:03.090
Man man f?ler med full kraft sin egen ubetydelighet og sin egen d?delighet.

118
00:13:03.090 --> 00:13:09.920
S? jeg er ikke en del av et st?rre fellesskap, det er bare meg og jeg skal jo d? en gang
og lille jeg er ikke s? viktig og alt mulig s?nt.

119
00:13:09.920 --> 00:13:18.810
Dersom den f?lelsen p? en m?te blir vanlig eller brer om seg i gruppa p? grunn av at
gruppa er for svakt integrert, p? grunn at det ikke er noe flink til ? opprettholde

120
00:13:18.810 --> 00:13:24.120
fellesskapsf?lelse s? da f?r den gruppa h?yere innslag av s?kalt egoistisk selvmordet
sier Durkheim.

121
00:13:24.410 --> 00:13:33.880
S? det er alts? de egoistiske selvmordene if?lge han, de dreier seg om for svak
integrasjon som alts? f?rer til en s?nn overdreven individualisme i de

122
00:13:33.880 --> 00:13:36.630
samfunnene og i de gruppene.

123
00:13:36.630 --> 00:13:42.140
En f?ler med full kraft sin ubetydelighet og sin d?delighet sier Durkheim.

124
00:13:42.140 --> 00:13:44.550
For eksempel sier han, morsomt apropos til.

125
00:13:44.550 --> 00:13:51.220
Morsomt? Et apropos til Weber her er at en ser for eksempel at protestanter har h?yere
selvmordstilb?yelighet.

126
00:13:51.220 --> 00:13:57.090
Sant vi s? jo i Weber sin analyse av hvordan protestantismen p? en m?te fremmer en form
for individualisme.

127
00:13:57.420 --> 00:14:05.080
En hver skulle ha sin egen tro og enhver skulle ha sin egen relasjon til Gud og passe
seg selv og det var en ens egen individuelle tro som var veien til frelse alts?.

128
00:14:05.080 --> 00:14:07.800
Protestantismen fremmet en s?nn individualisme.

129
00:14:08.910 --> 00:14:16.430
Durkheim mente at det ble litt ubalansert s? protestantene de fikk en h?yere
selvmordstilb?yelighet p? grunn av det.

130
00:14:16.430 --> 00:14:21.750
Motsatsen til det egoistiske selvmordet det er p? en m?te det altruistiske selvmordet.

131
00:14:21.750 --> 00:14:24.360
Ikke bare p? en m?te, det er det altruistiske selvmordet.

132
00:14:24.390 --> 00:14:33.120
Det kjennetegner grupper og samfunn hvor individet p? en m?te blir ubetydelig og kun f?r
en verdi ut fra sin posisjon i gruppa.

133
00:14:33.230 --> 00:14:37.680
S? det er et samfunn hvor alts? integreringen blir for sterk.

134
00:14:39.540 --> 00:14:42.990
Det blir overdreven integrering. Det blir ikke noe balanse mellom individ og samfunn.

135
00:14:43.620 --> 00:14:47.410
Individet g?r helt og holdent opp i gruppen, kan man si.

136
00:14:47.410 --> 00:14:50.340
Det er det motsatte av det egoistiske, derfor sterk integrasjon.

137
00:14:51.360 --> 00:14:54.760
Individet blir ubetydelig som s?dan sier Durkheim.

138
00:14:54.760 --> 00:14:56.070
Den enkelte har ikke noe egenverdi.

139
00:14:56.070 --> 00:15:01.800
Man har bare noen verdi eller funksjon eller noen mening i kraft av at man er en del av
gruppa.

140
00:15:03.810 --> 00:15:07.750
Individet f?r kun verdi ut fra sin sosiale posisjon i gruppa.

141
00:15:07.750 --> 00:15:17.580
N?r han pr?ver ? eksemplifisere dette og sier det kan dreie seg om selvmord blant gamle og
syke eller enker eller f?lgere av en religi?s leder eller

142
00:15:17.580 --> 00:15:19.950
s?nt som d?r.

143
00:15:19.950 --> 00:15:22.590
For eksempel hvor alt det som gav mening n? er blitt borte.

144
00:15:22.630 --> 00:15:27.220
Man har liksom ikke noe individuell verdi lenger omtrent.

145
00:15:27.220 --> 00:15:32.400
S? dette dreier seg alts? om hvor integrert gruppa er sier Durkheim.

146
00:15:32.400 --> 00:15:42.090
Tenker Durkheim seg, sier Durkheim. Alts? f?rste dimensjon her dreier seg alts? om hvor 
integrert er gruppa dersom det

147
00:15:42.090 --> 00:15:45.150
ikke har en balanse i integreringen.

148
00:15:45.150 --> 00:15:50.310
Alts? ikke gruppa eller samfunnet befinner seg langs midten av den linja der, men kommer
ut i en av ytterkantene.

149
00:15:50.610 --> 00:15:56.180
For svak eller for sterk regulering, s? ?ker gruppa eller samfunnet sin 
selvmordstilb?yelighet, tenker Durkheim seg.

150
00:15:58.170 --> 00:16:02.940
Den andre dimensjon her dreier seg alts? om denne normative reguleringen.

151
00:16:02.940 --> 00:16:06.850
Var inne p? her i stad at vi sa at samfunnet er en moralsk st?rrelse.

152
00:16:06.910 --> 00:16:08.430
Det definerer en innside og utside.

153
00:16:08.760 --> 00:16:15.510
Men Durkheim tenker seg det den kan bli ubalansert denne er den normative eller moralske
reguleringen.

154
00:16:15.510 --> 00:16:24.610
At man kan tenke seg at det enten blir utilstrekkelig og for svak, ja utilstrekkelig er
det viktigste eller feilaktig, inadekvat regulering.

155
00:16:24.610 --> 00:16:34.140
En foreskriving av hva som er gangbar eller ikke gangbar handling som ikke funker for det
samfunnet, da er den p? en m?te utilstrekkelig,

156
00:16:34.500 --> 00:16:40.520
eller man kan tenke seg at den reguleringen blir overdreven for rigid og for voldsomme
eller noe s?nt noe.

157
00:16:40.520 --> 00:16:44.890
Da vil man f? det Durkheim sier - fatalistisk selvmord i den gruppen.

158
00:16:46.380 --> 00:16:55.510
S? det fatalistiske selvmordet if?lge Durkheim det er alts? s?nt som oppst?r i grupper og
samfunn hvor normene gjennom-regulerer.

159
00:16:55.510 --> 00:16:57.820
Folk har p? en m?te ingen egen frihet.

160
00:16:57.820 --> 00:17:02.940
Sant, at det er veldig strenge grenser for hvordan man kan oppf?re seg og de h?ndheves
veldig hardt.

161
00:17:03.960 --> 00:17:13.590
Og som vi s? i stad s? var Durkheims id¨¦ at sanksjonering og s?nt av normer og s?nne
regler for oppf?rsel det dreier seg jo egentlig om ? opprettholde gruppen,

162
00:17:13.690 --> 00:17:15.890
opprettholde fellesskap i en forstand.

163
00:17:15.890 --> 00:17:25.320
S? blir det for rigid s? er balansen mellom individ og samfunn forrykket og normene
gjennom-regulerer om man mister p? en m?te sin individuelle frihet.

164
00:17:26.910 --> 00:17:36.480
Motsatt tenker han seg at i den anomiske selvmordstypen, det dreier seg som at
reguleringen blir for svak eller egentlig

165
00:17:36.480 --> 00:17:39.360
utilstrekkelig for samfunnet og forholdene rundt.

166
00:17:40.680 --> 00:17:48.950
Det vil si at at de normene og de kj?reregler for hvordan man skal oppf?re seg de svarer
ikke lenger til hvordan samfunnet er.

167
00:17:48.950 --> 00:17:56.340
Alts? man opprettholder normer for oppf?rsel som ikke passer til hvordan samfunnet har
utviklet seg eller forandret seg for eksempel.

168
00:17:57.450 --> 00:18:07.110
Det demonstrerer Durkheim ved ? vise til endringer i selvmordsraten n?r det er br?
samfunnsendringer, at samfunnet endrer seg fort

169
00:18:08.070 --> 00:18:13.020
eller n?r grupper av individer br?tt forandrer posisjon i samfunnet.

170
00:18:13.980 --> 00:18:23.280
Da er det som at man kan tenke seg at p? grunn av at samfunnet som s?dan eller dens plass
i samfunnet endrer seg s? mye s? vil en m?tte bli et misforhold

171
00:18:23.610 --> 00:18:33.170
mellom de normene og de moralske reguleringene som gjelder og de reelle mulighetene og
reelle utfordringene som en m?ter i samfunnet.

172
00:18:34.830 --> 00:18:44.430
Man kunne for eksempel tenke seg hvis man hadde en u-durkheimiansk selvmordsforst?else at
selvmord ville kunne variere med

173
00:18:44.430 --> 00:18:46.710
oppgangstider og nedgangstider i samfunnet.

174
00:18:46.770 --> 00:18:49.500
"Boom" som oppgangstider og "bust" som er nedgangstider p? s?nn ?konomispr?k.

175
00:18:51.390 --> 00:19:01.350
Da kunne man tenke seg at for eksempel n?r det g?r bra i samfunnet, ?konomisk vekst og
alt s?nt og h?yere levestandard for alle s? g?r selvmordene

176
00:19:01.350 --> 00:19:05.580
ned. Folk blir mer tilfredse og f?r dekket sine materielle behov og alle har nok alt mulig
s?nt.

177
00:19:06.420 --> 00:19:11.230
Motsatt kunne man tenke seg at ?konomiske nedgangstider f?rte til at selvmordsratene
gikk opp.

178
00:19:15.150 --> 00:19:17.020
S?nn forholder det seg ikke, sier Durkheim.

179
00:19:17.020 --> 00:19:19.050
For han sier at begge deler

180
00:19:20.310 --> 00:19:22.650
kan f?re til at selvmordsraten g?r opp.

181
00:19:22.650 --> 00:19:26.340
B?de ?konomiske oppgangstider og ?konomiske nedgangstider.

182
00:19:27.150 --> 00:19:34.190
Hvorfor det? Jo Durkheim tenker seg at det er ikke s? enkle materielle eller
materialistiske forklaringer p? selvmordsrater, som vi s? i det hypotetiske eksemplet her

183
00:19:34.190 --> 00:19:44.130
i sted. Snarere det er slik at i begge disse tilfellene her s? er det slik at dersom man
s? den ?konomiske veksten g?r s? fort

184
00:19:44.670 --> 00:19:54.360
eller ?konomiske nedgangen g?r s? fort s? vil det bli et misforhold mellom de kulturelle
normene og idealene for om man skal v?re, hvordan man skal oppf?re seg mellom dem og de

185
00:19:54.360 --> 00:19:56.450
reelle mulighetene i samfunnet.

186
00:19:56.450 --> 00:20:06.120
S? i oppgangstider s? blir plutselig uante muligheter for luksus og forbruk og
levestandard, som folk ikke er sosialisert

187
00:20:06.120 --> 00:20:09.840
til. De er ikke vant til de mulighetene som eksisterer der.

188
00:20:09.840 --> 00:20:16.410
Plutselig s? har du r?d til ? leve som en greve, mens alle er oppl?rt i ? leve som fattige
b?nder omtrent.

189
00:20:16.410 --> 00:20:18.600
Motsatte kan man tenke seg nedgangstider.

190
00:20:18.780 --> 00:20:27.670
S? blir det ogs? slik at det man er sosialisert til ? forvente seg ? kunne ta for gitt og
s?nn, det blir ikke lenger mulig.

191
00:20:27.670 --> 00:20:36.390
I begge de tilfellene s? ville Durkheim si at br? samfunnsendringer f?rer til at 
reguleringer i samfunnet blir utilstrekkelige.

192
00:20:36.840 --> 00:20:46.820
De normene og de moralske kj?rereglene som gjelder i samfunnet de funker ikke lenger
fordi gjeldende samfunnsforholdene, kunne vi kanskje si.

193
00:20:46.820 --> 00:20:48.240
P? denne m?ten

194
00:20:48.540 --> 00:20:54.020
s? sier alts? Durkheim at han forklarer sosiale fakta med andre sosiale fakta.

195
00:20:54.020 --> 00:21:02.910
Det vil si en gruppe eller et samfunns selvmordstilb?yelighet er en konsekvens av gruppens
grad av integrasjon eller regulering.

196
00:21:03.420 --> 00:21:13.290
Dersom b?de integrasjon og regulering er balansert dette Durkheim seg, ikke for svak og
ikke for sterk s? forholder selvmordstilb?yeligheten

197
00:21:13.290 --> 00:21:23.100
seg lav. Men dersom den blir forstyrret, det blir p? en m?te for sterk integrering eller
for svak integrering eller for sterke reguleringer eller for svake

198
00:21:23.100 --> 00:21:27.870
reguleringer s? ?ker selvmordstilb?yeligheten i gruppa.

199
00:21:29.300 --> 00:21:33.560
S? p? den m?ten mener Durkheim at han forklarer et sosialt fakta med et annet sosialt
fakta.

200
00:21:34.850 --> 00:21:43.340
Det er sentralt for dette her ? forst? at Durkheim snakker hverken om individuelle
selvmord eller individuelle grunner til selvmord.

201
00:21:43.940 --> 00:21:53.750
Det er ikke fordi han sier at noe s?nt ikke finnes, men han snakker alts? om den
selvmordstilb?yeligheten som gj?r seg gjeldende i en gitt gruppe eller et samfunn, i en

202
00:21:53.750 --> 00:22:03.710
gitt periode, som han alts? mener ? dokumenterer ved ? kunne vise at selvmordsraten
ligger konstant i gitte perioder, men kan g? opp eller

203
00:22:03.710 --> 00:22:09.350
ned med ulike forhold som forandrer seg, som han bruker litt mer tid p? i Selvmordet.

204
00:22:15.120 --> 00:22:24.210
S? oppsummert s? han kan vi si at Durkheim er opptatt av at det sosiale er et eget niv?
av virkeligheten, som ikke skal kokes ned til noe annet.

205
00:22:24.840 --> 00:22:31.490
Det er ikke ? fornekte eller avsverge betydningen av det biologiske eller psykologiske
eller klimatiske eller noe s?nt noe.

206
00:22:31.490 --> 00:22:35.410
I tillegg til alt dette s? finnes det noe distinkt sosialt.

207
00:22:36.030 --> 00:22:45.870
Det tenker han p? som at det sosiale har emergente egenskaper, alts? n?r folk er i
samfunn og kulturer og grupper s? f?r

208
00:22:45.870 --> 00:22:50.700
disse samfunnene og kulturene og gruppene egenskaper som enkeltpersonene ikke har.

209
00:22:51.990 --> 00:23:01.740
Og disse egenskapene slik som spr?ket, de moralske kodene, yrkespraksisene,
pengesystemet, tegnsystemet og s? videre, de er ? betrakte som sosiale fakta.

210
00:23:02.100 --> 00:23:05.580
Ytre og begrensende trekk ved det samfunnet.

211
00:23:07.430 --> 00:23:15.870
S? er han opptatt av at det som f?rst og fremst gj?r noe til et samfunn, det er er de
kulturelle og de moralske grensene for samfunnet -

212
00:23:15.950 --> 00:23:18.540
hva det er som er innafor og hva det er som er utafor.

213
00:23:19.280 --> 00:23:24.310
I forlengelse med det vi sa under punkt en her, s? er jo Durkheim opptatt av at det er 
ikke individuelle sp?rsm?l.

214
00:23:24.310 --> 00:23:26.150
De er sosiale fakta.

215
00:23:26.450 --> 00:23:36.350
Disse kulturelle moralske grensene som p?virker oss og som begrenser oss, og som ikke kan
forklares med individuelle karakteristika eller trekk, egenskaper.

216
00:23:37.700 --> 00:23:46.220
S? setter han dette alts? i sving i Selvmordet som vi veldig skisseaktig har sett p?
her, n?r han pr?ver ? vise for det f?rste at det eksisterer en

217
00:23:46.220 --> 00:23:49.570
selvmordstilb?yelighet i ulike grupper og ulike samfunn.

218
00:23:49.570 --> 00:23:54.350
En viss tilb?yelighet til selvmord som man kan m?le med selvmordsraten.

219
00:23:54.590 --> 00:24:03.650
Hvor mange som tar selvmord per 100 000 innbyggere, eller trenger ikke v?re 100 000, kan 
v?re et antall, men den antall selvmordet per innbygger holdte jeg p? ? si,

220
00:24:04.700 --> 00:24:11.900
det er p? en m?te selvmordsraten og det fungerer som en slags indikasjon p? gruppas eller
samfunnets selvmordstilb?yelighet.

221
00:24:11.900 --> 00:24:21.800
S? er ideen til Durkheim at stabilitet eller endring i slik selvmordstilb?yelighet kan
forklares med et annet sosialt fakta, nemlig den gruppa eller

222
00:24:21.800 --> 00:24:25.130
det samfunnets grad av integrering eller regulering.

223
00:24:25.820 --> 00:24:32.690
Forstyrrelser i integreringen eller reguleringen det f?rer til ?kninger i selvmordsraten,
tenker Durkheim seg.

224
00:24:32.690 --> 00:24:39.380
Greit det var alt vi hadde ? si om Durkheim til denne f?rste gangen.

225
00:24:39.470 --> 00:24:46.070
Vi har jo om Durkheim neste uke ogs? og da blir det mer om ideene hans om ulike typer
samfunn.

226
00:24:46.490 --> 00:24:56.420
Hva som holder et samfunn sammen, de ulike formene for solidaritet og tankene til
Durkheim om religion og ritualer og s? videre, som er direkte knyttet til

227
00:24:56.420 --> 00:24:58.790
det vi har snakket om n?. Men f?rste f?rst.

228
00:24:59.240 --> 00:25:05.030
Jeg gleder meg til ? se dere p? fredag og h?re hva dere tenker om det var snakket om her.