WEBVTT

1
00:00:00.840 --> 00:00:04.950
Hei igjen folkens og velkommen til denne andre timen om ?mile Durkheim.

2
00:00:05.310 --> 00:00:14.860
Vi har snakket litt generelt om Durkheims id¨¦ om det sosiales egenart - det sosiale rom
som et eget niv? av virkeligheten.

3
00:00:14.860 --> 00:00:24.840
N?rt til det er knyttet b?de kritikken hans av individualisme spesielt i sin
utilitaristiske form, kunne vi si, og n?rt knyttet til

4
00:00:24.840 --> 00:00:28.050
det er ogs? hans ideer om metode eller metodologi.

5
00:00:28.050 --> 00:00:32.760
Metodel?re, ideer om hvordan samfunnet skal studeres.

6
00:00:33.120 --> 00:00:40.020
Der var jo det sentrale poeng kanskje at man skulle betrakte sosiale fakta som ting.

7
00:00:40.680 --> 00:00:49.710
Jeg tenker at poenget med det er at man m? forst? at Durkheim mener at sosiale fakta er
like virkelige

8
00:00:49.800 --> 00:00:58.540
kan man si, og like objektive og like uavhengig av tankene v?re som fysiske ting, kan man 
si.

9
00:00:59.380 --> 00:01:02.180
Det er i hvert fall det jeg tenker han mener med det.

10
00:01:02.180 --> 00:01:12.090
S? er ogs? en viktig side ved dette her og som er mer s?regent for hans id¨¦ om sosiologi, 
som er at sosiale fakta, de m? forklares

11
00:01:12.090 --> 00:01:14.640
med andre sosiale fakta.

12
00:01:14.640 --> 00:01:21.960
S? det som kjennetegner sosiologien det er alts? at man driver med forklaringer av sosiale
fakta med andre sosiale fakta

13
00:01:25.920 --> 00:01:26.230
.

14
00:01:51.700 --> 00:01:51.960
Buy you a drink?

15
00:02:11.520 --> 00:02:14.880
Dagens forelesning den er delt i tre.

16
00:02:14.880 --> 00:02:24.390
F?rst i denne video her s? skal vi snakke mer om Durkheims anomi-begrep som vi m?ter p? i
analysene hans av selvmordet men som har en litt mer

17
00:02:24.390 --> 00:02:28.530
generell betydning og generell relevans for ham.

18
00:02:29.340 --> 00:02:39.240
Ikke minst er den sentral for ? forst? litt av den grunnleggende teoretiske ting om
hvordan Durkheim tenker om forholdet mellom mennesker eller akt?rer og samfunnet i stort.

19
00:02:40.710 --> 00:02:50.040
S? skal vi komme til hans litt s?nn kjente begrepspar mekanisk og organisk solidaritet,
som er litt av hvordan han begrepsfester skillet mellom det

20
00:02:50.040 --> 00:02:52.320
f?rmoderne og det moderne.

21
00:02:52.320 --> 00:02:59.290
Det vil si det han egentlig begrepsfester det er skillet mellom ulike former for
samh?righet eller samhold.

22
00:02:59.290 --> 00:03:03.200
Det vil si hvordan holdes disse samfunnene sammen.

23
00:03:03.200 --> 00:03:09.090
Til slutt skal vi komme inn p? Durkheims religionssosiologi og ideene hans om sosiale
ritualer.

24
00:03:12.810 --> 00:03:19.380
Vi h?rte jo forrige gang at Durkheim sier at samfunnet er mer enn de individene som utgj?r
det.

25
00:03:21.900 --> 00:03:26.620
Det er jo vanskelig ? forst? hva mener han med det.

26
00:03:26.620 --> 00:03:30.270
Jo, han mener, samfunnet er en moralsk st?rrelse, som han sier.

27
00:03:32.790 --> 00:03:35.910
Kanskje ikke noe enklere ? forst? hva det betyr heller.

28
00:03:35.910 --> 00:03:45.570
Men det han mener er alts? at samfunn det skal man forst? som folk som forenes av felles
m?ter ? tenke, f?le og handle p?.

29
00:03:46.350 --> 00:03:51.630
De anerkjenner hva de har til felles og har dermed et element av positive f?lelser for
hverandre.

30
00:03:53.100 --> 00:03:56.060
Det er hvordan Durkheim definerer et samfunn.

31
00:03:56.060 --> 00:04:04.700
S? det er verdt ? merke seg her at for ham s? er ikke samfunnet n?dvendigvis staten eller
folkegruppa eller noe s?nt noe.

32
00:04:04.700 --> 00:04:12.250
Det det viser til det er alts? et fellesskap som er definert av felles moral og kultur.

33
00:04:12.250 --> 00:04:14.640
S? disse delte forestillingene,

34
00:04:14.700 --> 00:04:24.690
det som han til ? begynne med kaller en "conscience collective", alts? en slags felles
bevissthet, felles samvittighet omtrent, felles bevissthet er det

35
00:04:24.690 --> 00:04:31.440
riktigste ? si om det, som man leder i et samfunn og som han litt senere g?r over til ?
kalle kollektive representasjoner.

36
00:04:31.950 --> 00:04:38.370
Men det er alts? forestillinger om hva samfunnet er og hva som er riktig og galt og
hvordan man skal oppf?re seg og hvordan man skal v?re og s?nn.

37
00:04:39.420 --> 00:04:45.020
Og de forestillingene om hvor man kommer fra, hvem man er og s?nt som egentlig gj?r noe 
tilet samfunn.

38
00:04:45.020 --> 00:04:54.730
S? skal man kartlegge hvor et samfunn starter og slutter s? skal man se etter hvem det er
som deler s?nne moralske kulturelle forestillinger og hvor p? en m?te

39
00:04:54.730 --> 00:04:57.020
oppslutningen om de slutter, kunne man si.

40
00:04:57.020 --> 00:05:06.900
Noe som vi ikke kan snakket s? mye om, men som er et veldig tydelige aspekt ved hvordan
Durkheim tenker det er alts? et aspekt ved hans positivisme, den ideen om at man kan

41
00:05:06.990 --> 00:05:16.530
man kan studere samfunnet, menneskesamfunn og kulturer p? m?ter som er helt tilsvarende
hvordan man studerer naturen og menneskekroppen det er ogs? da at

42
00:05:16.530 --> 00:05:23.070
sosiologen kan ta en holdning til samfunnet som er ganske lik den som legen tar til
menneskekroppen.

43
00:05:24.810 --> 00:05:34.440
S? sosiologen kan kan diagnostisere samfunnet p? m?ter som er forbruket temmelig
parallell til hvordan legen diagnostisere

44
00:05:34.440 --> 00:05:44.030
menneskekroppen. Vi har s? vidt v?rt innom at han helt uproblematisk str?r om seg med
begreper som normalt,

45
00:05:44.030 --> 00:05:48.240
friskt, abnormalt og usunt for et samfunn og s?nn ting.

46
00:05:48.240 --> 00:05:55.350
Det han er opptatt av, det er at et samfunn trenger et slags balansert forhold mellom
individ og samfunn.

47
00:05:55.710 --> 00:06:04.800
Man m? ha en balansert grad av integrering og en balansert grad av regulering s?nn at 
individene ikke blir for isolerte eller for

48
00:06:05.520 --> 00:06:13.590
l?skoblet eller frikoblet, men heller ikke m?tte fullstendig oppslukt av og
gjennomregulert av samfunnet.

49
00:06:14.520 --> 00:06:24.150
Det er jo noe s?nt man kan lese eller for ? si det litt annerledes, jeg ville si at man
kan lese Selvmordet egentlig som en slags illustrering av denne m?ten ? tenke p?.

50
00:06:25.290 --> 00:06:34.200
Det er jo en bok som gir seg ut for ? handle om selvmord, men egentlig handler den om hva
som holder et samfunn sammen og hvordan integreringen og reguleringen holdes i balanse.

51
00:06:34.650 --> 00:06:43.090
Du kan si at disse to aksene, integrering og regulering det er det det dreier seg om og
det er det han ogs? bruker til ? klassifisere disse selvmordstypene sine sant.

52
00:06:43.090 --> 00:06:52.020
Integreringen det dreier seg alts? egentlig om solidariteten i et samfunn, om alle f?ler
seg som en del av det samme, og anerkjenner seg selv som en del av fellesskapet og

53
00:06:52.020 --> 00:06:53.430
fellesskapet som viktig for seg og s?nn.

54
00:06:54.090 --> 00:07:02.730
Ogs? er det andre som alts? er den aksen om regulering som dreier seg om den normative
reguleringen som vi snakket en del om p? Zoom sist.

55
00:07:02.730 --> 00:07:09.770
S? kunne vi si at implisitt hos Durkheim ligger en id¨¦ om at det finnes en slags sunn
balanse her.

56
00:07:09.770 --> 00:07:16.740
Alts? hvor det er tilstrekkelig og rimelig grad av integrering og rimelig grad av
regulering kunne vi si.

57
00:07:17.130 --> 00:07:20.640
Da er samfunnet p? en m?te sunt og friskt og i balanse og s?nn.

58
00:07:20.640 --> 00:07:29.910
Dersom integreringen blir for h?y eller for lav eller reguleringen bli for sterk eller for
l?s, s? kommer samfunnet p? en m?te ut i ubalanse og blir patologisk.

59
00:07:30.000 --> 00:07:36.620
Vi har jo allerede snakket en del om disse aksene her og disse ulike selvmordstypene, men
bare for ? friske opp.

60
00:07:36.620 --> 00:07:46.550
Dersom det er s?nn at denne reguleringen blir for sterk, sier Durkheim da f?r du denne
typen fatalistisk selvmord i den gruppen eller det samfunnet.

61
00:07:46.550 --> 00:07:51.320
Det er alts? en tilstand hvor normene p? en m?te gjennomregulerer og blir for stramme.

62
00:07:51.320 --> 00:07:53.660
Og s?nn at folk har ingen frihet og ingen selvbestemmelse.

63
00:07:53.660 --> 00:08:00.450
Er ser du et et eksempel p? ubalanse mellom mellom individ og samfunn.

64
00:08:00.450 --> 00:08:03.330
S? er det det motsatte tilfellet, som er alts? det anomiske selvmordet.

65
00:08:03.570 --> 00:08:11.020
Og det er alts? det tilfellet hvor Durkheim sier at du har normer som er for svake eller
for utilstrekkelige.

66
00:08:11.020 --> 00:08:20.310
Vi snakket jo en del om de til de tingene som kan fremme anomiske selvmord slik som br?
samfunnsendringeller sosial mobilitet eller noe s?nt noe.

67
00:08:20.310 --> 00:08:26.100
S? i dette begrepet om anomi s? ligger det egentlig ogs? noe mer generelt hos Durkheim.

68
00:08:26.100 --> 00:08:32.480
Egentlig kunne vi si en teori om forholdet mellom sosiale og mentale strukturer.

69
00:08:32.480 --> 00:08:41.640
Alts? samfunnsforholdene som er der ute og de mentale eller tankemessige strukturene som
vi har inne i oss.

70
00:08:41.670 --> 00:08:46.500
P? Zoom snakket vi litt om Durkheims id¨¦ om behov.

71
00:08:46.830 --> 00:08:56.160
Der sa jeg eller sa Durkheim, en av oss, at i utgangspunktet kan man tenke at det kan
skille mellom fysiske og sosiale behov.

72
00:08:56.160 --> 00:09:05.640
De fysiske behovene det er de mest grunnleggende, dyriske behovene v?re, alts? for mat
eller for s?vn og losji og hvile - Alle s?nne ting som det.

73
00:09:06.390 --> 00:09:09.610
Durkheim tenker seg at de har p? en m?te klare grenser.

74
00:09:09.610 --> 00:09:12.700
De er biologisk gitt omtrent.

75
00:09:12.700 --> 00:09:17.990
Grenser for hvor mye s?vn og hvor mye mat og alt s?nt man trenger.

76
00:09:17.990 --> 00:09:20.130
De sosiale behovene de annerledes.

77
00:09:20.370 --> 00:09:29.600
De sosiale behovene det dreier seg om ?nsket eller behovet v?rt for anerkjennelse,
beundring, tilh?righet, suksess,

78
00:09:29.600 --> 00:09:34.630
respekt, anerkjennelse, penger eller makt er et eller annet s?nt noe.

79
00:09:34.630 --> 00:09:40.650
I utgangspunktet sier Durkheim at det ikke er noe gitte grenser for sosiale behov.

80
00:09:40.740 --> 00:09:43.800
De kan i prinsippet v?re umettelige omtrent da.

81
00:09:43.800 --> 00:09:50.510
S? f?lgelig mener Durkheim s? m? alts? de sosiale behovene reguleres av noe.

82
00:09:50.510 --> 00:10:00.510
Det vil si, hvis de sosiale behovene ikke er regulert og alle p? en m?te har umettelige
sosiale behov, de bare ?nsker seg uendelig mye penger og makt og status og

83
00:10:00.510 --> 00:10:09.960
anseelse og s? videre, s? vil vi havne i slags uholdbar situasjon hvor alle bare er fanga
i et uendelig jag etter mer og mer og mer

84
00:10:10.090 --> 00:10:11.510
hele tiden da.

85
00:10:11.510 --> 00:10:15.060
S? de sosiale behovene m? reguleres sier Durkheim.

86
00:10:15.270 --> 00:10:23.520
Det m? alts? inn noen normative ideer, inn om hvor mye status, hvor mye penger, hvor mye
makt, hvor med anerkjennelse og s? videre

87
00:10:24.510 --> 00:10:27.740
er det rimelig ? ?nske seg.

88
00:10:27.740 --> 00:10:29.390
Det kan vi tenke b?de litt som s?nn allment.

89
00:10:29.390 --> 00:10:31.410
Akkurat som at det fantes en slags generell standard.

90
00:10:31.770 --> 00:10:40.500
Men vi kan ogs? se at Durkheim understreker at eller han impliserer iallfall, nei han 
understreker, han sier at de ?nskene de m? jo

91
00:10:40.500 --> 00:10:45.170
harmoniseres til realistiske muligheter.

92
00:10:45.170 --> 00:10:54.540
S? folk m? ha ideer om hvor mye penger og makt og status man kan f? som passer noenlunde
til folks realistiske muligheter for ? f? seg det

93
00:10:54.740 --> 00:10:58.820
. Det er p? en m?te noe av grunnideen her.

94
00:10:58.820 --> 00:11:08.670
De sosiale behovene m? reguleres og det m? foreskrives ideer om hvor mye man kan ?nske seg
av ting, ut ifra hva slags muligheter man reelt sett har til det.

95
00:11:09.930 --> 00:11:13.830
S? kommer det noe annet. Det er noe som er viktig her og som er grunnleggende for
Durkheim.

96
00:11:14.190 --> 00:11:23.750
Det er at disse reguleringene, den normative reguleringen den kan ikke eksistere bare der
ute, slik som vi har definert

97
00:11:23.770 --> 00:11:26.240
et sosialt fakta s? langt.

98
00:11:26.240 --> 00:11:30.590
Bare som f?ringer ute i kulturen, ute i staten eller fra storsamfunnet eller noe s?nt 
noe.

99
00:11:31.280 --> 00:11:36.300
Nei, de normative reguleringene de m? bygges inn i den enkelte.

100
00:11:36.570 --> 00:11:39.710
De m? indre-gj?res kunne vi si.

101
00:11:39.710 --> 00:11:46.890
Gj?res til en del av v?rt indre. Eller for ? si det men litt mer s?nne fremmedord-aktig
formulering de m? internaliseres.

102
00:11:48.630 --> 00:11:58.410
Gjennom internalisering s? gj?r man samfunnets forventninger og foreskrivninger og
uskrevneregler til

103
00:11:58.410 --> 00:12:02.370
sine egne eller gruppas uskrevne regler burde man kanskje si.

104
00:12:03.390 --> 00:12:13.290
S? de ideene som eksisterer i gruppa eller kulturen eller i samfunnet om om hva man kan
?nske seg, hvor mye man kan strebe mot de bygges inn i den enkeltes ideer og ?nsker og

105
00:12:13.290 --> 00:12:21.900
tanker. Slik at gjennom internalisering kan vi si at vi spontant ?nsker og vil det som
samfunnet

106
00:12:23.010 --> 00:12:24.090
forventer av oss.

107
00:12:26.340 --> 00:12:32.520
Samfunnets krav blir til v?re f?lelser, ?nsker, holdninger, overbevisninger og
reaksjoner.

108
00:12:35.100 --> 00:12:44.730
S? internaliseringen gj?r alts? at det som forventes av oss fra utsiden bygges inn og som
vi m?ter det som innvendig i oss selv,

109
00:12:44.960 --> 00:12:47.060
kunne vi si.

110
00:12:47.060 --> 00:12:51.550
S? p? den ene siden sier Durkheim at sosiale fakta er eksterne.

111
00:12:51.550 --> 00:12:55.380
De er utenfor tankene v?re og vi kan ha rett eller galt om dem som vi understrekte sist.

112
00:12:56.790 --> 00:13:05.400
Men de sosiale faktaene kan komme seg inn i hue og begrense deg der, kunne man si, eller
forme deg er det riktig ? si, men han sier ofte

113
00:13:05.400 --> 00:13:07.580
begrense da.

114
00:13:07.580 --> 00:13:15.870
La oss illustrere dette her. Sant, at p? den ene siden s? st?r enkeltmenneske ovenfor dem
som en rekke samfunnsmessige institusjoner som forventer og ?nsker ulike ting av deg.

115
00:13:15.870 --> 00:13:20.070
Sant, skolen skal ha alle til ? m?te opp der i tide og l?re det du skal.

116
00:13:20.070 --> 00:13:23.190
Kirka skal ha deg til ? m?te opp regelmessig p? s?ndager og delta i gudstjenester, i 
hvertfall i gamledager.

117
00:13:23.190 --> 00:13:27.660
B?rsen har noen forventninger til hvordan du skal v?re som ?konomisk akt?r.

118
00:13:27.710 --> 00:13:35.570
Rettsvesenet har noen forventninger til hvordan du skal forholde deg til samfunnets lover
og regler, alts? de formelle.

119
00:13:35.570 --> 00:13:44.000
Og familien har noen forventninger til deg som enten mor eller datter eller s?nn eller
hustru eller kusine eller hva det skal v?re for noe s?nt noe.

120
00:13:46.180 --> 00:13:52.430
S? i dette tilfellet her, eller som vi pr?ver ? illustrere her s? m?ter jo alle disse
forventningene som utvendige, noe som de andre krever av individet, kan man si.

121
00:13:52.460 --> 00:14:00.890
Men gjennom internalisering sier Durkheim, s? bygges disse tingene inn i hodene p? oss.

122
00:14:00.950 --> 00:14:10.040
Sant at de forventningene fra familie, fra skole, fra ?konomien, fra rettsvesenet og alt 
mulig s?nt, de blir en del av oss selv.

123
00:14:10.190 --> 00:14:11.420
Vi internaliserer det.

124
00:14:11.420 --> 00:14:14.440
Jeg vil f?lge lovene.

125
00:14:14.440 --> 00:14:16.000
Jeg vil g? p? skolen.

126
00:14:16.000 --> 00:14:18.560
Jeg vil ha en l?nnsom jobb. Jeg vil g? i kirken hver s?ndag.

127
00:14:18.860 --> 00:14:22.550
Jeg vil stifte familie selv og f? 1.62 barn liksom.

128
00:14:22.550 --> 00:14:28.760
Internalisering sier Durkheim, det l?rer oss ? ville det vi m?.

129
00:14:29.420 --> 00:14:32.510
S? mentale og sosiale strukturer begynner ? samsvare.

130
00:14:34.280 --> 00:14:42.650
S? dette er et salgs tilfelle av balansert integrering og regulering eller samfunn i 
ekvilibrium omtrent, hvor

131
00:14:42.650 --> 00:14:52.310
det er samsvar mellom hva som forventes av oss fra samfunnets institusjoner, samfunnet
der ute og hva vi selv ?nsker og s? hva vi selv pr?ver p? og sikter oss inn mot.

132
00:14:52.740 --> 00:15:02.710
Men alts? anomi det dreier seg om tilfeller hvor disse normative reguleringene, disse
ideene om hva man kan ?nske seg og

133
00:15:02.710 --> 00:15:10.490
sikte mot ? oppn? og s?nt, n?r de ikke lenger svarer til til samfunnsforholdene, kunne 
man si.

134
00:15:10.560 --> 00:15:14.670
Typisk fordi samfunnsforholdene forandrer seg.

135
00:15:14.670 --> 00:15:24.290
Vi snakket om at br? endringer, sant at for eksempel mer selvmord n?r det er nedgangstider
og konkurs, men ogs? n?r det g?r oppover med

136
00:15:24.290 --> 00:15:29.210
samfunnet, eller n?r folk har sosial mobilitet slik som vi snakket om i timen.

137
00:15:29.360 --> 00:15:38.540
I disse situasjonene som vi skisserer der s? kommer du inn i en situasjon hvor det ikke 
er et s?nt perfekt samsvar mellom de

138
00:15:38.540 --> 00:15:48.470
ideene og moralen og normene som han har bygd inn i seg selv, og de reelle mulighetene
for ? realisere det og alts? leve

139
00:15:48.470 --> 00:15:49.960
det ut, kan man si.

140
00:15:49.960 --> 00:15:59.390
S? n?r det skjer og br? samfunnsendringer, sosial mobilitet eller et eller annet s?nt 
noe, s? f?r du en anomisk tilstand hvor alts? normene ikke

141
00:15:59.390 --> 00:16:05.890
regulerer folks sosiale behov p? en tilstrekkelig og dekkende m?te, kan man si.

142
00:16:05.890 --> 00:16:14.130
Enten fordi det ofte ?pner seg nye muligheter for suksess og anerkjennelse og penger og
makt og sosial behov alts?.

143
00:16:14.130 --> 00:16:20.720
Det ?pner seg objektivt sett nye s?nne m?ter ? n? det p? som vi ikke har normer som 
regulerer.

144
00:16:20.720 --> 00:16:28.640
S? da kan folk bli kastet ut i et slags endel?st jag p? mer og mer anseelse, mer og mer
status, mer og mer likes,

145
00:16:28.700 --> 00:16:31.820
kunne man si.

146
00:16:31.820 --> 00:16:41.370
Og motsatt ogs? at man kan tenke seg i nedgangstider s? blir adgangen eller mulighetene 
til ? f? disse sosiale godene eller

147
00:16:41.390 --> 00:16:51.350
dekt de sosiale behovene sine, de blir d?rligere kunne man si enn hva vi er sosialisert
inn til ?

148
00:16:51.350 --> 00:16:53.180
?nske oss og forvente oss og ta for gitt eller noe s?nt noe.

149
00:16:53.640 --> 00:17:03.530
Alright, det er alts? r?fflig hvordan Durkheim forst?r dette med anomi og n?r vi tenker p?
dette eller snakker om det

150
00:17:03.530 --> 00:17:12.210
eller lese om det s? ser vi at i dette her s? ligger det en id¨¦ om forholdet mellom akt?r
og struktur, kan vi si.

151
00:17:12.210 --> 00:17:16.970
Hvor alts? enkeltmenneske og samfunnet ikke de som helt er uavhengige st?rrelser
egentlig.

152
00:17:18.290 --> 00:17:21.110
At samfunnet er virkelig inne ? former enkeltmennesket.

153
00:17:22.110 --> 00:17:27.460
Dette er p? en m?te den motsatte sammenhengen av det man typisk tenker seg s?nn 
individualistisk tankegang.

154
00:17:27.460 --> 00:17:32.700
Sant, hvor man ser for seg at samfunnet bare formes av enkeltpersoners handlinger og 
?nsker og motiver og s?nt.

155
00:17:32.700 --> 00:17:42.260
I Durkheim s? finner vi en id¨¦ om at hva vi ?nsker oss og hva vi tenker og hva vi gj?r det
er p? noen grunnleggende m?ter preget av

156
00:17:42.270 --> 00:17:49.070
av samfunnet gjennom sosialisering som f?rer til internalisering av normer og s?nt.

157
00:17:49.550 --> 00:17:52.420
Og et viktig poeng for Durkheim, det kunne ikke v?rt annerledes.

158
00:17:52.420 --> 00:18:01.370
Kan ikke ha et samfunn som ikke er en normativt regulert og som foreskriver oss slags
grenser eller

159
00:18:01.370 --> 00:18:08.300
regler for de sosiale behovene v?re og for hvordan de skal oppfylles.

160
00:18:09.650 --> 00:18:12.440
Som dere ser av skjermen dette er slutten av den f?rste videoen.

161
00:18:13.430 --> 00:18:21.320
Kommer tilbake med neste video hvor vi alts? skal snakke mer om hvordan Durkheim mener 
at et samfunn egentlig holdes sammen.