WEBVTT 1 00:00:00.870 --> 00:00:06.040 Hei og velkommen tilbake til denne andre delen av den andre forelesningen v?r om Durkheim. 2 00:00:06.360 --> 00:00:11.040 Det vi skal snakke om n? det er hva det er som binder et samfunn sammen, 3 00:00:11.430 --> 00:00:13.130 if?lge Durkheim. 4 00:00:13.130 --> 00:00:17.370 Er det mekanisk eller organisk solidaritet? 5 00:00:17.370 --> 00:00:21.000 La oss tenke oss to typer samfunn, sier Durkheim. 6 00:00:22.500 --> 00:00:26.340 Det ene kaller jeg mekanisk solidariske samfunn. 7 00:00:29.510 --> 00:00:35.840 Det er kjennetegnet av ? ha lav grad av arbeidsdeling. 8 00:00:35.840 --> 00:00:41.490 Det er kjennetegnet av at folk stort sett jobber veldig selvstendig. 9 00:00:41.490 --> 00:00:47.950 Og det er kjennetegnet av grunnleggende homogene livsbetingelser. 10 00:00:47.950 --> 00:00:54.050 At det er lav grad arbeidsdeling det betyr alts? at folk i stor grad gj?r de samme tingene. 11 00:00:54.680 --> 00:01:00.150 Det er samfunn hvor de aller fleste er rett og slett lever av ? jobbe p? jorda. 12 00:01:00.150 --> 00:01:02.920 I prinsippet trenger du ikke v?re ? jobbe p? jorda. 13 00:01:02.920 --> 00:01:05.930 Poenget er at alle i stor grad gj?r de samme tingene. 14 00:01:07.940 --> 00:01:09.740 Det er lite differensierte samfunn. 15 00:01:09.740 --> 00:01:11.240 Det er sm? forskjeller p? hva folk gj?r. 16 00:01:11.270 --> 00:01:14.040 Det finnes ikke mange forskjellige jobber. 17 00:01:14.040 --> 00:01:18.320 De fleste gj?r veldig mye av de samme tingene og de fleste jobber ganske selvstendig. 18 00:01:18.320 --> 00:01:21.590 Sant, de forsyner seg selv stort sett med det de trenger. 19 00:01:22.160 --> 00:01:24.810 Det er riktig nok noe handel og s?nn, men det er begrenset. 20 00:01:24.810 --> 00:01:29.440 Og p? grunn av alt dette her s? er det mye homogene livsbetingelser. 21 00:01:29.440 --> 00:01:35.230 Alts? at folk lever noenlunde likeartede liv. 22 00:01:35.230 --> 00:01:44.660 S? sider Durkheim, n?r det er s?nne typer likhet i eksistens vilk?r, man lever alts? p? samme m?te, under de samme betingelsene, gj?r mange av de samme tingene, 23 00:01:44.770 --> 00:01:47.500 s? har man mye like opplevelser. 24 00:01:47.500 --> 00:01:56.000 Man gj?r de samme tingene s? man opplever de samme tingene og p? grunn av det s? f?r man mye like oppfatninger i den typen samfunn. 25 00:01:56.030 --> 00:02:05.750 P? grunn av at folk gj?r de samme tingene s? opplever de samme tingene og p? grunn av at de opplever de samme tingene s? har de ogs? en tendens til ? mene og oppfatte ting 26 00:02:05.750 --> 00:02:06.860 p? samme m?te. 27 00:02:06.860 --> 00:02:11.180 Like m?ter ? vurdere, tenke, f?le og handle p? som vi har sitert han p? f?r. 28 00:02:11.180 --> 00:02:16.400 Man f?r alts? i den typen samfunn, homogene oppfatninger om ting. 29 00:02:16.820 --> 00:02:23.720 Likhet i kultur, lite variasjon i hva folk mener kulturelt og moralske og de holdes sterkt. 30 00:02:23.890 --> 00:02:31.200 Folk slutter sterkt opp om disse oppfatningene hva som er innafor og hva som er utenfor. 31 00:02:31.200 --> 00:02:38.090 I den typen samfunn sier Durkheim s? f?r man veldig skarpe skiller mellom hva det er som er tillatt og hva det er som ikke er tillatt. 32 00:02:38.840 --> 00:02:47.770 Det er alts? samfunn som holdes sammen av veldig sterk s?nn felles moral og felles forestillinger om ting. 33 00:02:47.770 --> 00:02:53.810 De bunner i at folk jo ogs? gj?r de samme tingene, de har de samme opplevelsene p? grunn at de har lik virksomhet, lik aktivitet. 34 00:02:53.840 --> 00:03:02.830 S? oppst?r alts? s?nne samfunn eller den typen samfunn kan man si de f?r veldig skarpe skiller mellom det som er tillatt og ikke tillatt. 35 00:03:02.830 --> 00:03:07.190 Dere husker vi snakket om dette her p? forelesningen om kriminalitet og s?nt. 36 00:03:07.190 --> 00:03:12.980 Og Durkheim sier at det er helt normalt for samfunn ? ha s?nne skiller mellom hva som er innenforog ikke innafor. 37 00:03:13.880 --> 00:03:20.320 Men i det mekanisk solidariske samfunnet s? er det skillet veldig skarpt kan man si. 38 00:03:20.320 --> 00:03:24.860 Det er stor homogenitet i hva folk syns og det er et skarpt skille mellom det som er greit og det som ikke er greit. 39 00:03:24.860 --> 00:03:34.850 I den typen samfunn sier Durkheim s? f?r loven, alts? lovverket og retten og rettsvesenet det f?r et 40 00:03:34.850 --> 00:03:36.890 repressivt preg sier han. 41 00:03:37.490 --> 00:03:47.480 Det er det loven og det h?ndhevelsen av loven gj?r det er i stor grad ? sl? hardt ned p? avvik slik at den opprettholder den ensartetheten 42 00:03:47.500 --> 00:03:48.740 i oppfatninger. 43 00:03:50.390 --> 00:03:58.970 Alts?, det et skarpt skille mellom hva som er tillatt og ikke tillatt, og loven og h?ndhevelsene av lovene de handler veldig mye om ? sl? ned p? avvik p? 44 00:03:59.030 --> 00:04:02.600 brutale og i?ynefallende m?ter. 45 00:04:02.600 --> 00:04:06.620 Gapestokker og henginger og brenninger av hekser og det ene med det andre. 46 00:04:06.620 --> 00:04:13.640 S? loven gj?r driver veldig mye med ? sanksjonere den grensa mellom det som er tillatt og det som ikke er tillatt. 47 00:04:17.150 --> 00:04:24.530 Det er alts? et samfunn som Durkheim refererer til som mekanisk solidarisk eller det er preget av mekanisk solidaritet. 48 00:04:26.270 --> 00:04:36.180 I utgangspunktet s? er det ikke s? lett ? skj?nne hva mekanikk og var en metafor om det mekaniske har med den typen samfunn, hvor det er lite mekanikk, kunne man si. 49 00:04:36.180 --> 00:04:43.790 Hvorfor bruker han en s?nn metafor som henspiller p? tannhjul? 50 00:04:43.790 --> 00:04:48.410 Jo, grunnen til det er at han i den typen samfunn s? er delene i samfunnet like. 51 00:04:51.620 --> 00:04:55.640 Samfunnet best?r av mange som gj?r det samme, og individene er p? en m?te omtrent som tannhjuleneher, kan man si. 52 00:04:55.640 --> 00:04:57.470 Folk gj?r stort sett de samme tingene. 53 00:04:59.090 --> 00:05:08.660 Det er lite differensiering. I slike samfunn sier Durkheim s? tenker folk likt fordi vi lever likt, som de 54 00:05:08.890 --> 00:05:13.080 mekanisk solidariske samfunnene if?lge Durkheim, det er samfunn med lite arbeidsdeling. 55 00:05:13.080 --> 00:05:18.260 Alts? folk gj?r ikke forskjellig ting, folk har mangefasettert oppgaver selv. 56 00:05:18.260 --> 00:05:21.890 De gj?r et bredt spekter av det som trengs p? egen h?nd. 57 00:05:22.000 --> 00:05:25.700 I motsetning til ? v?re spesialisert og jobbe med noe veldig avgrenset. 58 00:05:25.700 --> 00:05:31.970 S? p? grunn av det f?r folk til slike opplevelser, de gj?r man de samme tingene s? de opplever mange av de samme tingene. 59 00:05:31.970 --> 00:05:37.710 Sant de har til felles at de st?r ute p? jordet og planter og s?r korn. 60 00:05:38.970 --> 00:05:42.600 P? grunn av de opplevelsene s? f?r de ogs? like oppfatninger. 61 00:05:43.830 --> 00:05:52.380 Og her kommer vi p? en m?te til kjernen i den type samfunn, s? har man alts? solidaritet gjennom likhet. 62 00:05:52.380 --> 00:05:59.790 Alts? det er det at folk er s? like hverandre som gj?r at de f?ler samh?righet med hverandre i det mekanisk solidariske samfunnet. 63 00:06:00.240 --> 00:06:06.980 Solidaritet her, det burde jeg kanskje sagt med en gang, det brukes jo ikke den typen politisk betydning som vi er vant til, til noe s?nt som 1. 64 00:06:06.980 --> 00:06:08.730 mai-slagord og s?nn ting. 65 00:06:08.850 --> 00:06:11.880 Solidaritet betyr det at folk h?rer sammen og holder sammen. 66 00:06:12.540 --> 00:06:20.400 S? de mekanisk solidariske samfunn de har alts? en form for f?lelse av samh?righet og folk bindes sammen gjennom at de er like hverandre. 67 00:06:21.630 --> 00:06:26.700 Funksjonen til loven i s?nn type samfunn, var som i sa, den blir repressiv - den sl?r ned p? ting. 68 00:06:26.970 --> 00:06:33.410 Den handler alts? om ? opprettholde denne homogene kulturen ved ? sanksjonere avvikene. 69 00:06:35.280 --> 00:06:39.330 Men hva hvis vi tenker oss et samfunn som er mindre ensartet. 70 00:06:40.680 --> 00:06:47.070 Da m?tte vi jo forvente at ogs? tenkningen blir mindre ensartet. 71 00:06:50.960 --> 00:06:54.440 Tenk dere n? et samfunn med h?y grad av arbeidsdeling. 72 00:06:58.340 --> 00:07:07.430 Her finnes det masse forskjellige jobber, mange ulike typer funksjoner og det er h?y grad b?de av differensiering og av spesialisering, kunne man si. 73 00:07:08.460 --> 00:07:17.540 I et slikt type samfunn s? gj?r individene hele tiden ulike oppgaver, de jobber forskjellig ting og de er spesialisert i ganske forskjellig ting. 74 00:07:18.620 --> 00:07:25.600 Individene fyller ulike roller som har ulike bidrag til helheten. 75 00:07:25.600 --> 00:07:33.220 Spesialiseringen den gj?r oss gjensidig avhengig av hverandre. 76 00:07:33.220 --> 00:07:35.180 I organisk solidariske samfunn, 77 00:07:35.210 --> 00:07:43.840 s?nn som dette, sier Durkheim s? bindes vi sammen av gjensidig avhengighet. 78 00:07:43.840 --> 00:07:53.540 S? det er alts? en form for samfunn som ikke holdes sammen av at folk er s? like, gj?r de samme tingene, har de samme opplevelsene og dermed ogs? har de samme oppfattelsene. 79 00:07:54.080 --> 00:07:58.790 Tvert imot s? er det alts? et samfunn som bindes sammen av gjensidig avhengighet. 80 00:07:59.360 --> 00:08:01.580 Dette kaller han organisk solidaritet. 81 00:08:02.060 --> 00:08:11.380 Vi s? i stad at den litt vanskelige metaforen om mekaniske solidaritet den hadde ikke egentlig noe ? gj?re med det litt s?nn moderne 82 00:08:12.380 --> 00:08:14.570 lydene mekanisk. 83 00:08:14.570 --> 00:08:23.130 P? samme m?te s? har ikke organisk solidaritet noe ? gj?re med at det l?ter som gammeldags og organisk som jeg f?r-industrielt. 84 00:08:23.130 --> 00:08:30.950 Nei, det organiske det spiller alts? p? en metafor om organene i kroppen. 85 00:08:30.950 --> 00:08:40.820 Slik som kroppen er en helhet som fungerer p? grunn av at ulike organer gj?r ulike ting tenker Durkheim seg at de moderne samfunnene holdes sammen av en form for gjensidig 86 00:08:40.820 --> 00:08:47.350 avhengighet fordi alle fyller ulike funksjoner og roller for helheten. 87 00:08:47.350 --> 00:08:48.890 Det er det som ligger i det organiske. 88 00:08:48.890 --> 00:08:57.740 Alts? at samfunnet er omtrent som en menneskekropp, hvor helheten avhenger av at det er en differensiering av organet kan du si. 89 00:08:57.740 --> 00:09:01.360 At du har liksom ikke 40 levere. 90 00:09:02.000 --> 00:09:03.910 Ikke s?nn det funker. 91 00:09:03.910 --> 00:09:10.760 Hvert organ gj?r ulike ting, er spesialisert og har ulike funksjoner, ogs? er de koblet sammen p? en m?te som f?r hele helheten til ? fungere. 92 00:09:11.180 --> 00:09:15.800 S?nn er det alts? Durkheim mener at i det organisk solidariske samfunnet holdes sammen. 93 00:09:16.190 --> 00:09:24.140 De er ikke bundet sammen av likhet, men de er bundet sammen av forskjellighet eller riktigere ? si, de bundet sammen av gjensidig 94 00:09:26.630 --> 00:09:27.980 avhengighet. 95 00:09:29.980 --> 00:09:35.100 I den typen samfunn sier Durkheim s? er loven restitutiv. 96 00:09:35.100 --> 00:09:40.210 Den skal alts? gjenopprette, rett opp, f? i balanse igjen. 97 00:09:40.210 --> 00:09:43.800 Gjenopprette tillit ved brudd p? normene. 98 00:09:43.800 --> 00:09:53.620 I stedet for alts? ? sl? ned p? avvikene for ? opprettholde den sterke samh?righetsf?lelsen som de mekanisk solidariske samfunnene baserer seg 99 00:09:53.620 --> 00:10:00.430 p?, s? er det her s?nn at man heller pr?ver ? gjenopprette tilliten n?r det er normbrudd mellom forskjellige folk. 100 00:10:01.270 --> 00:10:10.030 S? hvis vi skal sammenligne her s? kan vi si at de mekanisk solidariske samfunnene de har lite grad arbeidsdeling, like opplevelser hos folk og dermed ogs? ulike oppfatninger. 101 00:10:10.780 --> 00:10:17.700 Motsatt s? har de organisk solidariske samfunnet h?y grad arbeidsdeling og spesialisering, de er differensierte samfunn. 102 00:10:17.700 --> 00:10:27.190 Med det f?lger det at man f?r forskjellige opplevelser, man gj?r ulike ting hele dagen og dermed opplever man forskjellig ting og p? grunn av det f?r man forskjellige 103 00:10:27.190 --> 00:10:36.190 oppfatninger. S? i de organisk solidariske samfunnet s? har man ikke en like sterk og ensartetkollektiv bevissthet. 104 00:10:36.190 --> 00:10:38.950 "Conscience collective", som Durkheim sier. 105 00:10:39.410 --> 00:10:45.460 Der f?r man isteden alts? en mer fragmentert og litt l?sere kanskje fellesskapsf?lelse. 106 00:10:46.690 --> 00:10:56.080 S? p? grunn av at de mekaniske solidariske samfunn er s? lite differensierte og preget av likhet i erfaringer opplevelser rett s? har de en solidaritet gjennom 107 00:10:56.080 --> 00:11:03.430 likhet, samh?righet, fellesskapsf?lelse som baserer seg p? at man kjenner seg kjenner seg godt igjen i hverandre. 108 00:11:03.730 --> 00:11:08.740 Alle har veldig like opplevelser og like erfaringer. 109 00:11:08.740 --> 00:11:17.580 I det organisk solidarisk samfunnet s? er det ikke s?nn. 110 00:11:17.580 --> 00:11:27.580 I det organisk solidariske samfunnet s? er det snarere s?nn at man holdes sammen p? tvers eller p? tross av sin forskjellighet, p? grunn av at man 111 00:11:27.580 --> 00:11:29.920 er gjensidig avhengig av hverandre. 112 00:11:30.880 --> 00:11:36.400 S? den mekanisk solidariske loven blir repressiv, sl?r ned p? normbrudd. 113 00:11:36.400 --> 00:11:45.070 S? handler lov og rett ut?velsen i organisk solidariske samfunn om ? gjenopprette tilliten ved lovbrudd. 114 00:11:46.930 --> 00:11:56.350 N? er det viktig ? understreke her at akkurat denne ideen om det skillet der mellom lovens funksjon mellom ulike typer samfunn det har f?tt hard medfart etter Durkheim og 115 00:11:56.350 --> 00:12:04.960 mange vil nok p?peke at ogs? organisk solidariske samfunn kan ha ganske klare s?nne repressive trekk i loven for eksempel. 116 00:12:04.960 --> 00:12:08.310 At man fortsatt sanksjonere noen ting mest for ? statuere et eksempel. 117 00:12:08.310 --> 00:12:12.820 Og trekke opp den moralske utsiden av samfunnet. 118 00:12:13.510 --> 00:12:22.150 Men uansett. Ideen her til Durkheim det er alts? s?nn at forskjellige oppgaver gir forskjellige opplevelser og forskjellige oppfatninger. 119 00:12:23.120 --> 00:12:33.100 S? det er med med den organiske solidariteten s? f?r man ogs? et s?nt mangfold i hva folket mener og hvordan de tenker og hvordan de opplever og oppfatter 120 00:12:33.100 --> 00:12:42.800 ting. Faktisk sier Durkheim, s? er det bare i slike type samfunn at det i det hele tatt gir mening ? snakke 121 00:12:42.800 --> 00:12:46.340 om individer, i v?r moderne betydning. 122 00:12:47.060 --> 00:12:56.780 Det er bare n?r det er stor grad av differensiering og spesialisering og folk gj?r forskjellige ting, f?lgelig har omtrent ingen helt like opplevelser og dermed har 123 00:12:56.780 --> 00:13:00.350 ingen helt like oppfatninger. 124 00:13:00.860 --> 00:13:10.160 S? det er den typen samfunn at du f?r distinkte, unike, individuelle opplevelser og distinkte unike og individuelle 125 00:13:10.160 --> 00:13:12.710 oppfatninger ogs?. 126 00:13:12.710 --> 00:13:22.120 S? det er alts? i organisk solidaritet sier Durkheim at man kan f? individualitet, alts? individer som 127 00:13:22.130 --> 00:13:29.330 unike med distinkte egenskaper, egne preferanser som de s?ker ? realisere og s? videre. 128 00:13:29.930 --> 00:13:36.370 Og det blir bare mulig fordi folk har ulike oppgaver, ulike liv og dermed ulike opplevelser. 129 00:13:36.370 --> 00:13:43.760 Med det s? kan vi alts? si at for Durkheim s? er individet dermed noe historisk spesifikt. 130 00:13:44.750 --> 00:13:49.730 Individet er alts? ikke noe som finnes i samme betydning i alle typer samfunn. 131 00:13:49.730 --> 00:13:59.510 I det mekanisk solidariske samfunnet s? har man ikke individer i den betydningen som man har i de organisk 132 00:13:59.520 --> 00:14:00.540 solidariske samfunnet. 133 00:14:00.800 --> 00:14:08.450 F?r-moderne, lavt differensierte samfunn har ikke individualitet p? samme m?te som han har i de differensierte samfunnene. 134 00:14:09.710 --> 00:14:17.240 Dette her spiller jo inn i det som er et gjennomgangstema hos Durkheim som er nemlig kritikken av individualismen. 135 00:14:17.690 --> 00:14:27.280 En konsekvens av dette her, eller en implikasjon kunne man kanskje heller si av Durkheims argument her, det er at man kan ikke bruke individet som en slags 136 00:14:27.890 --> 00:14:37.520 grunnleggende fundament og alle tings m?lestokk n?r man skal forklare samfunn og historisk endring, fordi det er f?rst i de organisk solidariske 137 00:14:37.520 --> 00:14:45.500 samfunnet under helt spesifikke samfunnsmessige forutsetninger at det oppst?r det som vi i dag tenker p? som individer. 138 00:14:47.480 --> 00:14:51.410 Det er ikke individene som skaper samfunn sier Durkheim. 139 00:14:51.530 --> 00:14:53.900 Men det er visse samfunnsforhold som skaper individer. 140 00:14:55.880 --> 00:14:57.440 Setter han det ganske fint p? spissen. 141 00:14:58.250 --> 00:15:04.730 Dermed kan ikke individet v?re grunnlaget for en generell samfunnsteori. 142 00:15:09.010 --> 00:15:15.450 De moderne samfunnene, som er basert p? organisk solidaritet har mange fordeler, er Durkheim enig i. 143 00:15:16.090 --> 00:15:19.980 Det er mye som er et slags fremskritt med de organisk solidariske samfunnene. 144 00:15:20.200 --> 00:15:21.700 Men sier han. 145 00:15:21.940 --> 00:15:24.790 Farer truer i horisonten. 146 00:15:26.560 --> 00:15:31.130 Vi husker at Durkheim var opptatt av dette med at de sosiale behovene m? reguleres. 147 00:15:31.550 --> 00:15:35.830 ?nskene m? harmoniseres til realistiske muligheter. 148 00:15:35.830 --> 00:15:44.390 Folk m? alts? ha en regulering av av de sosiale behovene sine som svarer til hva de rimeligvis kan h?pe ? oppn?. 149 00:15:45.290 --> 00:15:54.530 La oss tenke oss eksempelet med en klassestruktur, s?nn som dette her, hvor folk alts? gj?r veldig forskjellige jobber og de er et slags organisk solidarisk forhold, kunne man 150 00:15:54.530 --> 00:15:58.610 nesten si, men det er ogs? veldig store forskjeller i livsbetingelser. 151 00:16:01.670 --> 00:16:10.580 Durkheim kommer inn og har et veldig flott sitat synes jeg, i pensum fra Selvmordet, hvor han sier noe s?nt som dette her: 152 00:16:11.840 --> 00:16:15.080 Inspirerende sitat kommer. 153 00:16:15.080 --> 00:16:25.040 "P? ethvert tidspunkt i et samfunns historie eksisterer det faktisk en dunkel f?lelse i den allmenne opinionen av verdien av de 154 00:16:25.040 --> 00:16:34.580 forskjellige tjenester i samfunnet, dvs., av hvilke bel?nninger som de respektive tjenestene fortjener, og derfor ogs? at den levestandarden 155 00:16:34.910 --> 00:16:41.000 som anses passende for gjennomsnittet av personer i de ulike yrkeskategoriene." 156 00:16:42.950 --> 00:16:52.530 P? ethvert tidspunkt i samfunnet s? finnes det alts? brett i den allmenne opinionen, alts? som alle tenker og synes, en 157 00:16:52.530 --> 00:17:02.120 dunkel f?lelse, alts? en litt uklar f?lelse av hva ulike jobber og yrker og innsats skal v?re verdt. 158 00:17:03.140 --> 00:17:07.390 Det vil si at hva slags bel?nning folk i ulike yrker typisk skal ha. 159 00:17:07.390 --> 00:17:11.390 Som alts? sier noe om hva slags levestandard folk i en gitt klasse kan tenke seg. 160 00:17:11.390 --> 00:17:21.260 S? hvis vi g?r tilbake til klassehierarkiet her s? kunne vi si at Durkheim p? en m?te sier er det er at hvem som helst kan ikke bare g? rundt og 161 00:17:21.320 --> 00:17:22.670 ?nske seg hva som helst her. 162 00:17:22.720 --> 00:17:32.510 En sentral del av den normative reguleringen det er alts? at det m? eksistere ideer om hva ulike jobber har verdt og hva slags levestandard man kan ?nske seg og forvente 163 00:17:32.510 --> 00:17:33.650 i ulike klasser. 164 00:17:33.680 --> 00:17:39.080 Dersom dette ikke gj?res riktig s? kan du f? anomiske tilstander. 165 00:17:39.080 --> 00:17:49.010 Sant dersom de nederste i klassesystemet f?ler at de har rett p? alt for mye eller dersom de rike f?ler at normene forbyr dem den levestandarden de har objektivt sett muligheter 166 00:17:49.010 --> 00:17:51.800 til, s? vil anomien true kan man si. 167 00:17:51.800 --> 00:18:01.780 Men s? sier alts? Durkheim at denne spesialiseringen som vi snakket om her, som ligger til grunn for den organiske 168 00:18:01.780 --> 00:18:03.670 solidariteten, den kan g? for langt. 169 00:18:03.670 --> 00:18:08.990 At det blir for differensiert, for ulike opplevelser og for ulike oppfatninger. 170 00:18:10.790 --> 00:18:15.650 Helheten forsvinner og den kollektive bevisstheten smuldrer fullstendig opp. 171 00:18:15.680 --> 00:18:23.810 Det er p? en m?te en av bekymringene som Durkheim har knyttet til arbeidsdelingens utvikling. 172 00:18:25.490 --> 00:18:34.040 Det andre er knyttet til dette her med at vi m? ha en form for normativ regulering av sosiale behov, som er relativ til sosial posisjon. 173 00:18:34.040 --> 00:18:43.490 Alts? de sosiale behovene, ?nsket om penger og makt og status og anerkjennelse og s?nt, de m? tilpasses de ulike yrkeskategoriene sier han, eller klassene kunne vi si. 174 00:18:43.530 --> 00:18:52.370 Folk i ulike posisjoner m? alts? ha ideer av hvor mye de kan h?pe p? og satse p? og streve etter, som svarer noenlunde til de objektive mulighetenes 175 00:18:53.310 --> 00:18:54.680 deres. Mens sier Durkheim, 176 00:18:55.430 --> 00:18:59.510 dette kan jo bli for rigid og arbeidsdelingen kan oppleves som tvungen. 177 00:18:59.540 --> 00:19:08.660 Det kan v?re for rigid hvis folk f?ler det er for streng normativ regulering av dem og av hva de p? en m?te kan 178 00:19:08.910 --> 00:19:11.260 h?pe p? og satse p? og ?nske seg og s?nn. 179 00:19:11.540 --> 00:19:17.070 Det kan ogs? v?re s?nn at arbeidsdelingen blir for streng. 180 00:19:17.070 --> 00:19:26.600 Folk f?r ikke realisert ?nskene sine eller evnene sine og talentene sine og tatt til seg selv i bruk p? grunn av at arbeidsdelingen er s? hard og 181 00:19:26.610 --> 00:19:30.230 spesialisert og man blir tvunget inn i de visse typer jobber og s?nt. 182 00:19:30.350 --> 00:19:38.240 Det er et annet eksempel p? en slags patologisk form som arbeidsdelingen kan ta. 183 00:19:38.270 --> 00:19:47.570 Alts? hvis arbeidsdelingen ikke er helt frisk og normal og balansert men blir sykelig, kunne man si. 184 00:19:47.570 --> 00:19:53.420 Det her er det som Durkheim refererer til som arbeidsdelingens abnormale former. 185 00:19:53.420 --> 00:19:57.650 Husk han har dette skillet mellom det normale og det abnormale. 186 00:19:57.650 --> 00:20:03.060 Arbeidsdelingen kan bli anomisk, hvis spesialiseringen g?r for langt. 187 00:20:03.060 --> 00:20:12.800 Sant, alle blir for spesialiserte, for differensierte, for individuelle, kunne man nesten si, s? f?r man en isolasjon om 188 00:20:12.810 --> 00:20:18.590 man mangler opplevelsen av enhet og gjensidig avhengighet med andre. 189 00:20:19.000 --> 00:20:23.960 P? den andre side s? kan alts? arbeidsdelingen bli tvunget som vi snakket om her i stad. 190 00:20:23.990 --> 00:20:33.170 Alts? at folk ikke opplever at de f?r brukt seg, og f?r gjort noe som passer for dem, og s?nt, men at de blir tvunget inn i visse typer jobber som de ikke interesserer seg for 191 00:20:33.710 --> 00:20:43.100 eksempel. En siste mulighet for hvordan arbeidsdelingen kan anta abnormale former sier i Durkheim det er at det kan bli manglende koordinering. 192 00:20:43.880 --> 00:20:49.840 Sant er at samfunnet spaltes opp i forskjellige funksjoner og forskjellige jobber og forskjellig virksomheter. 193 00:20:49.840 --> 00:20:58.460 Ogs? er det jo meningen i det organisk solidariske samfunn at delene skal ordne slik at de bidrar til helheten. 194 00:20:58.610 --> 00:21:06.320 Sant, s?nn som organene i kroppen fyller sin funksjon s?nn at kroppen som s?dan overlever og holder seg frisk og s?nn. 195 00:21:07.470 --> 00:21:16.850 Men arbeidsdelingen kan alts? bli s? ekstrem eller s? sterk at at det mangler 196 00:21:17.880 --> 00:21:26.550 p? en m?te den helhetlige koordineringen. Det blir ikke noe samkj?ring og det blir alle mot alle, og alle driver med helt egne s?rinteresser og s? videre og s? videre. 197 00:21:26.550 --> 00:21:32.600 Okei, s? det er litt mer om hvordan Durkheim mener at samfunnet holdes sammen. 198 00:21:32.600 --> 00:21:41.730 Alts? sett hvordan han skiller mellom hvordan de mekanisk solidariske samfunnene holdes sammen gjennom likhet, p? grunn av ensartet. 199 00:21:41.730 --> 00:21:48.400 Mens de organisk solidariske samfunnene holdes sammen av gjensidig avhengighet. 200 00:21:48.400 --> 00:21:58.370 S? har vi sett n? litt p? slutten her om hvordan Durkheim mener at dette kan g? for langt og det som i utgangspunkt er funksjonelt og bidrar til at samfunnet fungerer som en sunn 201 00:21:58.370 --> 00:22:07.130 og frisk kropp kan komme ut av balanse og arbeidsdelingen kan anta abnormale former og anomiske former for eksempel. 202 00:22:09.060 --> 00:22:11.510 Det er slutten p? denne videoen her. 203 00:22:11.540 --> 00:22:21.200 Vi kommer tilbake i den siste videoen for ? snakke mer om Durkheim og da skal det dreie seg av hans syn p? religion og analysen hans av ritualer.