WEBVTT 1 00:00:00.000 --> 00:00:09.810 Hei folkens og velkommen til denne forelesningen p? SOS1003(S), som vi snakket om p? Zoom s? vi vurderte jeg litt mulighetene for 2 00:00:09.810 --> 00:00:19.400 ? etterkomme det ?nsket deres om en mer s?nn sammenlignende, oppsummerende forelesning om likheter og forskjeller mellom Marx, Weber og Durkheim. 3 00:00:19.400 --> 00:00:23.340 Som dere vet s? var det jo en annen post p? programmet for denne gangen. 4 00:00:23.340 --> 00:00:28.380 Jeg h?per ? komme tilbake til temaet om kj?nn og sosialteori p? en av de senere forelesningene. 5 00:00:29.730 --> 00:00:31.740 S? f?r vi bare h?pe at dette her 6 00:00:31.740 --> 00:00:37.110 innfrir eller leverer det dere ?nsker dere. 7 00:00:37.110 --> 00:00:40.620 S? jeg har delt opp dette her i tre litt store bolker. 8 00:00:41.550 --> 00:00:51.540 Det f?rste dreier seg liksom om synet p? moderniteten i seg selv, alts? om det er kapitalisme, rasjonalisering eller differensiering som blir trukket frem som den 9 00:00:51.540 --> 00:00:54.540 sentrale drivkraften i systemet. 10 00:00:54.610 --> 00:01:03.960 S? kommer vi til en del sp?rsm?l knyttet til det man gjerne kaller metodologi i sosiologi,alts? som ikke skal bare forst?s som metode, men 11 00:01:03.960 --> 00:01:07.200 metodologi er metodel?ren da. 12 00:01:08.250 --> 00:01:17.160 Disse ideene deres om hva samfunn er og det som er det metodologiske er hvordan m? man i s?fall 13 00:01:18.090 --> 00:01:21.840 studere og forklare ting gitt hvordan vi forst?r hva samfunn er for noe. 14 00:01:21.870 --> 00:01:31.230 S? i tredje boken s? har jeg tenkt ? komme inn p? de ulike ideene deres som forholdet mellom sosiologi, politikk 15 00:01:31.250 --> 00:01:33.430 og det normative. 16 00:01:33.430 --> 00:01:37.110 Det normative det er det som dreier seg om hvordan ting b?r v?re. 17 00:01:37.680 --> 00:01:47.400 Mens mye av det vitenskapsfolk holder p? med dreier seg om ? beskrive, det deskriptive, beskrivehvordan noe er, og vil forklare det. 18 00:01:47.400 --> 00:01:50.100 Det eksplanatoriske, det forklarende. 19 00:01:50.580 --> 00:01:57.570 Men det normative det dreier seg alts? om betraktninger om hvordan noe burde v?re og hvordan det burde forandres p?, kan man si. 20 00:01:57.630 --> 00:02:05.100 Jeg har delt opp dette i cirka seks videoer for ? pr?ve ? ikke gj?re hver bolk eller hver snutt for lang. 21 00:02:05.560 --> 00:02:09.840 Men det er vanskelig ? fatte seg i korthet om s?pass kompliserte sp?rsm?l. 22 00:02:10.560 --> 00:02:20.490 Men vi pr?ver. S? alts? den f?rste bakken det er det som dreier seg nettopp om synet p? det moderne, og om det er kapitalisme, rasjonalisering eller differensiering. 23 00:02:20.520 --> 00:02:27.600 Hva kjennetegner egentlig moderne samfunn kunne vi som nysgjerrig sp?rre. 24 00:02:28.050 --> 00:02:37.570 Vel, hvis vi tillater oss ? sette ting en god del p? spissen og alts? forenkle en del ting, miste en del nyanser og s?nt, s? kunne vi si at de tre typene her. 25 00:02:37.570 --> 00:02:44.160 Alts? fra venstre Durkheim, i midten er Weber og til h?yre Marx, de svarer litt forskjellig p? det. 26 00:02:44.160 --> 00:02:53.850 Hvis vi skal koke hver og en av dem til bare ett svar, til et buzzword, et stikkord, s? er det da 27 00:02:54.000 --> 00:02:59.170 hos Marx kapitalisme er den mest skjebnesvangre kraften i det moderne. 28 00:02:59.170 --> 00:03:08.670 Weber fremholder p? sin side rasjonalisering, alts? dette det at det moderne samfunn er s? enormt prega av det hvilel?st 29 00:03:08.670 --> 00:03:13.700 jaget etter mer effektive m?ter ? gj?re ting p?, mer systematiske m?ter gj?r ting p?. 30 00:03:13.700 --> 00:03:19.480 Durkheim p? sin side han vektlegger jo mer dette med sosial differensiering og arbeidsdeling som vi har sett litt p?. 31 00:03:19.480 --> 00:03:28.590 Med det at samfunnet blir spesialisert og folk fyller forskjellige oppgaver, det mener han har veldig stor betydning for hvordan det moderne samfunn er. 32 00:03:29.580 --> 00:03:33.540 F?lgelig er han jo ogs? da veldig opptatt av hva er det som holder den typen samfunn sammen. 33 00:03:35.750 --> 00:03:44.100 Det er jo bare ? si med en gang at n?r man n?r man koker det ned til s?nne enkle stikkord som det s? maksimere man forskjellene mellom dem, kan man si. 34 00:03:44.100 --> 00:03:53.840 Weber er jo langt p? vei enig med Marx om at kapitalisme er et veldig sentralt trekk ved det moderne samfunn. 35 00:03:54.110 --> 00:04:03.470 S? n?r vi sier rasjonalisering hos han (Weber) og kapitalisme hos Marx s? dekker det over litt det faktum at Weber ogs? er av den oppfatning at kapitalisme er veldig sentralt 36 00:04:03.470 --> 00:04:04.520 for ? forst? moderniteten. 37 00:04:05.150 --> 00:04:10.340 S? p? denne m?ten er s? blir forskjellene satt litt p? spissen og kanskje litt overdrevet. 38 00:04:13.350 --> 00:04:17.700 La oss f?rst se p? det Marx mener med at kapitalisme er det mest sentrale. 39 00:04:18.510 --> 00:04:25.270 Dere husker jo fra utdraget vi leser fra Det kommunistiske partis manifest den teksten som heter Borger og proletar. 40 00:04:25.270 --> 00:04:29.260 De sier der at all historie er historien om klassekamp. 41 00:04:29.260 --> 00:04:36.780 Til alle tider og alle typer samfunn s? har det eksistert motsetninger eller motsigelser mellom de som eier og de som ikke eier. 42 00:04:37.110 --> 00:04:46.200 Og de forskjellige interessene som de da har, alts? ?konomiske interesser kan du si, de avstedkommer nye kamper, 43 00:04:47.100 --> 00:04:53.700 konflikter og det er det som driver fram med historisk endring i da if?lge Marx. 44 00:04:53.700 --> 00:04:59.640 I f?r-kapitalismen s? var de ?konomiske forholdene ganske annerledes enn de er under kapitalismen. 45 00:05:01.110 --> 00:05:10.680 I den enkle penge?konomien, s? er det slik at den enkelte produserer noen varer, man bytter disse varene i en viss sum penger ogs? bytter man de pengene 46 00:05:10.680 --> 00:05:12.750 tilbake i varer. 47 00:05:13.500 --> 00:05:19.820 S? det er en s? kalt CMC kjede p? engelsk, alts? commodity, money, commodity. 48 00:05:19.820 --> 00:05:21.600 Vare, penger, vare p? norsk. 49 00:05:21.990 --> 00:05:26.630 S? her er det ikke noe s?rlig overskudd ? hente. 50 00:05:26.630 --> 00:05:30.150 S? er det handels?konomien, som Marx beskriver. 51 00:05:30.540 --> 00:05:35.440 Der har man at dette at penger blir det sentrale. 52 00:05:35.460 --> 00:05:40.470 Her er det penger som byttes inn i varer og s? blir de til mer penger. 53 00:05:40.470 --> 00:05:47.530 I den typen ?konomisk virksomhet s? tjener man penger fordi man kj?per billig og/eller selger dyrt. 54 00:05:47.530 --> 00:05:52.020 Kj?per billig eller selger dyrt eller en kombinasjon av, det er s?nn man tjener penger. 55 00:05:52.020 --> 00:05:54.620 Man tjener penger p? svingningene i markedet, kan man si. 56 00:05:55.800 --> 00:06:03.440 Man kan tjene mer p? det stoffet der dersom det skulle bli knapphet p? stoff selvsagt. 57 00:06:04.080 --> 00:06:08.190 Men i kapitalismen, sier Marx s? fungerer dette her veldig annerledes. 58 00:06:08.490 --> 00:06:12.510 Riktignok s? ligner kapitalkretsl?pet p? det vi akkurat s?. 59 00:06:13.170 --> 00:06:15.300 Penger blir til varer som blir til mer penger. 60 00:06:15.750 --> 00:06:21.090 Men i kapitalismen s? investeres en veldig spesiell vare, nemlig arbeidskraft. 61 00:06:21.720 --> 00:06:25.530 Denne varen den har en helt spesiell egenskap. 62 00:06:25.890 --> 00:06:35.770 Nettopp det at den skaper verdi og det skiller den ogs? grunnleggende fra et stykke t?y som du s? her i stand, det t?yet skaper ikke noe ny verdi. 63 00:06:36.090 --> 00:06:37.440 Men det kan det kan svinge i verdi. 64 00:06:37.710 --> 00:06:41.340 Men arbeidet det skaper verdier. 65 00:06:41.340 --> 00:06:47.220 S? n?r alts? denne nye varen kommer i sving s? f?r man alts? en litt annen type ?konomi, sierMarx. 66 00:06:47.580 --> 00:06:57.390 Da f?r man alts? dette som Marx beskriver som kapitalrelasjon og kapitalprosessen som er det at n?r penger brukes til 67 00:06:57.420 --> 00:07:03.630 ? investere i arbeidskraft og produksjon, s? blir dette til mer penger igjen, da fungerer pengene som kapital, sier Marx. 68 00:07:03.900 --> 00:07:07.740 S? det er for Marx viktig ? understreke at kapital og penger er ikke det samme. 69 00:07:08.430 --> 00:07:12.330 Penger blir kapital n?r de inng?r i den kjeden som dere ser. 70 00:07:12.750 --> 00:07:20.020 N?r det alts? investeres i arbeidskraft og p? den m?ten skaper nye verdier s? er det snakk om kapital, if?lge Marx. 71 00:07:20.020 --> 00:07:29.820 Det er dette som if?lge Marx alts? er det spesielle ved kapitalismen, som skiller det fra de f?r-kapitalistiske systemene som har eksistert f?r og 72 00:07:29.820 --> 00:07:31.980 f?r-kapitaliske form for ?konomi. 73 00:07:33.630 --> 00:07:43.440 S? husker vi fra dette inspirerende sitatet kanskje at Marx sier jo at med dette her, med denne investeringen i arbeidskraft og det som kan skape nye verdier og s?nt og 74 00:07:43.440 --> 00:07:52.920 den og de fantastiske mulighetene som det ?pner, s? f?r det borgerlige samfunn, kapitalismen, en helt egen 75 00:07:53.130 --> 00:07:56.070 type dynamikk, kan man si. 76 00:07:56.070 --> 00:08:05.620 Man sier i det i Borger og Proletar, der borgerskapet har kommet til makten, har det gjort ende p? alle f?ydale, patriarkalske, idylliske forhold. 77 00:08:05.620 --> 00:08:15.600 Det har ubarmhjertig revet over de mangeartede f?ydalb?nd som knytter mennesket til dets naturlig foresatte og det har ikke latt noe annet b?nd mellom menneskene tilbake enn 78 00:08:15.600 --> 00:08:20.220 den nakne egeninteresse, den f?lelsesl?se "kontante betaling". 79 00:08:20.520 --> 00:08:30.360 Det har druknet det fromme svermeris, den ridderlige begeistrings, den spissborgelig sentimentalitets hellige gys i den egoistiske beregnings 80 00:08:30.420 --> 00:08:32.520 iskalde vann. 81 00:08:32.520 --> 00:08:42.330 Det har oppl?st den personlige verdighet i bytteverdi og i stedet for de utallige hjem lede og hevdvunne friheter har det satt den ene samvittighetsl?se 82 00:08:42.330 --> 00:08:43.830 frihet - frihandel. 83 00:08:44.430 --> 00:08:53.490 Det har kort sagt i stedet for en utbytting tilsl?rt av religi?se og politiske illusjoner satt den ?pne, skaml?se, direkte, 84 00:08:53.730 --> 00:08:55.230 nakne utbytting. 85 00:08:55.780 --> 00:09:05.650 Det Marx kommuniserer her og setter veldig p? spissen det er at i og med kapitalismen, i og med investeringen i arbeidskraft og den kapasiteten den har for ? generere 86 00:09:05.740 --> 00:09:15.400 nye verdier s? kommer det en fantastisk dynamikk inn i kapitalismen, et enormt driv i retning av ? finne nye m?ter ? gj?re ting p?, nye varer ? produsere og 87 00:09:15.600 --> 00:09:18.760 produsere st?rre og mer og bedre og alt s?nt. 88 00:09:21.000 --> 00:09:24.700 Og den dynamikken der den har p? en m?te ikke noe tid til noe som ikke l?nner seg. 89 00:09:24.700 --> 00:09:34.420 S? alt gammeldags svermerier og romantikk og f?lelser og gammel skikk og bruk og alt s?nt det utfordres hele tiden 90 00:09:34.420 --> 00:09:36.490 her som hensynet til l?nnsomhet og s?nt. 91 00:09:36.560 --> 00:09:43.440 Det som ikke l?nner seg det rives over er p? en m?te tankegangen her. 92 00:09:44.680 --> 00:09:47.890 Veldig kort fortalt det er det Marx vektlegger n?r han snakker om kapitalismen. 93 00:09:48.030 --> 00:09:57.640 Det er alts? b?de denne distinkte m?ten ? drive ?konomi p?, der hvor alts? penger blir til kapital og arbeidskraften blir det nye revolusjonerende varen 94 00:09:57.790 --> 00:10:07.450 og ogs? det at p? grunn av den fantastiske dynamikken som er i kapitalismen, denne jakten p? profitt, s? s? blir kapitalismen 95 00:10:07.480 --> 00:10:16.480 et veldig dynamisk system, men det blir ogs? et system hvor pengeinteresse eller profittmotivet har en tendens til ? trumfe 96 00:10:16.480 --> 00:10:17.830 alt mulig annet. 97 00:10:18.790 --> 00:10:27.310 Som vi snakket om p? forelesningen s? er det ogs? et grunnleggende konfliktfylt system fordi denne dynamikken, denne jakten etter mer og mer penger det f?r den enkelte 98 00:10:27.310 --> 00:10:29.350 kapitalist inn i konkurranse med alle andre kapitalister. 99 00:10:29.680 --> 00:10:39.280 Ikke alle, men mange andre kapitalister og det f?r ogs? dem inn i et konfliktforhold til arbeiderne, s? de f?r en objektiv 100 00:10:39.280 --> 00:10:42.760 interesse i ? ikke betale s? bra og p? en m?te f? skvist mest mulig verdi ut av. 101 00:10:42.760 --> 00:10:47.680 Og det setter ogs? arbeiderne i konkurranse og konflikt med hverandre om arbeidsplasser og muligheter. 102 00:10:48.550 --> 00:10:58.330 S? kapitalismen, et ekstrem dynamisk konfliktfylt system og som ogs? p? grunn av dette her har en tendens til ? overskygge andre sider ved samfunnet, kan man si. 103 00:10:58.330 --> 00:11:05.250 Alts? det ? drukne ting i den egoistiske beregningens i iskaldt vann, som han sier. 104 00:11:07.580 --> 00:11:17.090 N?r det gjelder Max Weber s? er jo han enig i mye av dette her, ikke alt riktig nok, men han er jo opptatt av at er noe annet som er veldig fundamentalt for den moderne vestlige 105 00:11:17.090 --> 00:11:21.180 kulturen og det er det han kaller rasjonalisering. 106 00:11:21.180 --> 00:11:30.710 Med rasjonalisering s? sikter Weber til den tendensen som finnes i v?r type kultur etter ? hele tiden systematisk g? igjennom alt man gj?r, alt man driver 107 00:11:30.710 --> 00:11:37.970 med det form?l ? finne mer effektive, form?lstjenlige, forutsigbare m?ter ? gj?re dem p?. 108 00:11:38.990 --> 00:11:48.590 Det har jo da if?lge Weber i denne sideeffekten eller i alle fall i f?lge hvordan Weber blir forst?tt, denne bieffekten av at rasjonalisering og p? en m?te den 109 00:11:48.590 --> 00:11:51.450 formen for rasjonalitet blir som en slags jernbur. 110 00:11:51.920 --> 00:11:59.920 Det hensynet til effektivitet, hensyn til beregning, forutsigbar og alt s?nt, det bare omgir oss p? alle bauger og kanter. 111 00:11:59.920 --> 00:12:07.610 Det blir noe som ikke kommer oss rundt og utenom, og det har denne tendensen ? marginalisere alle andre typer hensyn. 112 00:12:08.510 --> 00:12:17.740 Andre m?ter ? tenke p? andre, verdier andre prioriteringer, de f?r trange k?r i rasjonalitetens jernbur, som vi kunne si da med Weber. 113 00:12:17.740 --> 00:12:27.380 S? rasjonalisering det dreier seg alts? if?lge Weber om denne systematiske utarbeidingen av 114 00:12:27.470 --> 00:12:34.610 m?ter ? gj?re ting p?, som man mener gjennomsyrer alt vi gj?r og tenker og driver med i moderne samfunn. 115 00:12:34.610 --> 00:12:40.080 Og det f?r sitt institusjonelle uttrykk i byr?kratiet, idealtypisk sett. 116 00:12:40.080 --> 00:12:43.350 S? byr?kratiet er rasjonaliseringens organisasjonsform. 117 00:12:43.350 --> 00:12:53.270 Alts? man pr?ver ? drive en organisasjon, bedrift, et parti, en etat, hva som helst, p? mest mulig rasjonelle m?ter og hele tiden systematisk pr?ve ? 118 00:12:53.270 --> 00:12:56.520 utarbeide den mest mulig effektive m?ten ? drive dette p?. 119 00:12:59.640 --> 00:13:05.470 Vi husker fra forelesningen at dette her gir byr?kratiet idealtypisk disse kjennetegnene her. 120 00:13:05.470 --> 00:13:14.780 Klart definerte spesialiserte arbeidsoppgaver, et tydelig hierarki, de som er lavere ned rapporterer til dem over og de over overv?ker. 121 00:13:14.780 --> 00:13:18.870 Embetsgjerningen blir utf?rt i henhold til lover, regler og forskrifter. 122 00:13:19.380 --> 00:13:23.190 Alt blir underlagt regler og tydelige prosedyrer og alt s?nt. 123 00:13:23.190 --> 00:13:25.260 Alle likeartede saker skal behandles likt. 124 00:13:25.740 --> 00:13:27.960 Man skal ikke ta personlig hensyn. 125 00:13:27.960 --> 00:13:37.740 Ansettelsene i dette systemet, klart, definerte, spesifiserte arbeidsoppgaver det skal baseres p? utdannelse og kvalifikasjoner og i sum s? sikrer dette her at et 126 00:13:37.740 --> 00:13:40.710 byr?krati fungerer effektivt. 127 00:13:40.710 --> 00:13:42.120 Har understreket dette allerede flere ganger. 128 00:13:42.330 --> 00:13:44.550 Dette er et idealtypisk beskrivelse. 129 00:13:44.550 --> 00:13:47.900 For Weber er ikke ment ? passe empirisk p? konkrete byr?kratier. 130 00:13:47.900 --> 00:13:55.340 Det er forskjell p? ? rendyrke hva det er som er greia med byr?krati, kunne man alts? si. 131 00:13:57.000 --> 00:14:01.770 S? er jo dette er knytta til disse handlingstypene til Weber igjen. 132 00:14:04.590 --> 00:14:08.520 Vi husker at Weber skiller mellom fire typer sosial handling. 133 00:14:08.550 --> 00:14:13.650 De skiller han etter hva slags type intensjonen og motivasjonen er som driver dem. 134 00:14:15.120 --> 00:14:17.980 Den tradisjonelle handlingen, som man alts? gj?r bare fordi man alltid har gjort ting p? denne m?ten her. 135 00:14:17.980 --> 00:14:24.600 Den affektuelle handlingen som f?rst og fremst springer ut av f?lelser, gir uttrykk for en f?lelse. 136 00:14:25.050 --> 00:14:33.300 S? har du den verdirasjonelle handlingen som alts? er en m?te ? handle rasjonelt p?, men hvor man drives av hensyn til hva som er moralsk sett riktig og alt s?nt. 137 00:14:33.300 --> 00:14:42.990 Og s? er det det form?lsrasjonelle som er den rent praktiske formen for handling det hvor man fors?ker bare ? realisere typisk egen-interesserte 138 00:14:43.210 --> 00:14:50.770 preferanser p? effektive m?ter, og minst mulige kostnader, st?rst mulig sjanse for suksess og s?nne ting som det. 139 00:14:50.770 --> 00:14:58.950 S? ideen med dette rasjonaliserings-greien ogs? er jo at den form?lsrasjonelle handlingen det blir p? en m?te den dominerende formen for handling i moderniteten. 140 00:14:58.950 --> 00:15:03.030 Det er en m?te ? se p? hva dette rasjonalitetene jernbur dreier seg om. 141 00:15:03.030 --> 00:15:05.910 Det er nettopp det. Det form?lsrasjonelle blir s? dominerende. 142 00:15:06.660 --> 00:15:11.400 Helt altoverskyggende kunne man kanskje si da med Weber. 143 00:15:11.400 --> 00:15:20.520 S? p? samme m?te har jo Weber ogs? denne idealtypiske presentasjonen sin av typer autoritet, grunner til 144 00:15:20.520 --> 00:15:23.520 ? akseptere og innordne seg maktforhold. 145 00:15:23.940 --> 00:15:27.840 Han skiller mellom det tradisjonelle, det karismatisk og det rasjonell- legale. 146 00:15:27.840 --> 00:15:37.700 Tradisjonelle formen for legitim autoritet eller herred?mme gjennom autoritet det er jo alts? at man man adlyde kongen fordi for eksempel det har man alltid gjort. 147 00:15:37.710 --> 00:15:46.560 Det motsatte er jo den typen karismatiske autoritet som p? en m?te Jesus Kristus representerer der, hvor man adlyder noen p? grunn av helt unike 148 00:15:46.560 --> 00:15:53.910 spesielle personlige egenskaper som de har, gjerne en eller annen hevd p? en spesiell forbindelse til det guddommelige sier jo Weber da. 149 00:15:54.510 --> 00:15:57.540 De er p? en m?te ytterpoler da, det tradisjonelle og det karismatiske. 150 00:15:58.770 --> 00:16:05.040 S? mener jo Weber at de moderne rasjonaliserte samfunnene s? har man rasjonell-legale former for autoritet. 151 00:16:05.460 --> 00:16:15.330 Det er alts? en form for makt som aksepteres fordi den er forankret i rasjonelt utformede lover og regler som kanskje ogs? til med er demokratisk 152 00:16:15.330 --> 00:16:24.800 vedtatt da. S? idealtypisk s? mener Weber at herred?mme i moderniteten er f?rst og fremst rasjonelt-legalt. 153 00:16:24.800 --> 00:16:32.900 Det baserer seg prim?rt p? det, at folk har lovbestemte plikter og rettigheter og s?nt, og det er det som underst?tter autoriteten. 154 00:16:32.900 --> 00:16:42.120 Som vi skal komme tilbake til, s? er han litt skeptisk dette her for han mener at den rasjonell-legale autoriteten den er s? flink p? ? gi folk en f?lelse av mening og s?nt ting. 155 00:16:42.120 --> 00:16:48.630 S? p? mange m?ter ?nsker han seg et sterkere innslag av slags karismatisk autoritet, Weber. 156 00:16:49.240 --> 00:16:54.510 S? veldig kort fortalt er det noe s?nt Weber alts? tenker p? n?r han snakker om rasjonalisering. 157 00:16:55.740 --> 00:17:01.260 Det er dette innstendige drivet etter ? gj?re ting p? mer rasjonelle, effektive, beregnelige m?ter. 158 00:17:02.730 --> 00:17:07.830 Og det blir p? den dominerende m?ten ? tenke p? den dominerende motivasjonen i v?r type samfunn. 159 00:17:07.830 --> 00:17:16.190 Og det nedfeller seg alts? i hvordan alle mulige organisasjoner og virksomheter innrettes mot akkurat dette. 160 00:17:16.190 --> 00:17:21.360 S? rasjonalisering det mener Weber er et veldig framtredende trekk ved det moderne samfunnet. 161 00:17:22.050 --> 00:17:25.960 N?r vi s? kommer til Durkheim s? vektlegger ? ha noe litt annet. 162 00:17:25.960 --> 00:17:34.920 For ham, som vi nettopp var inne p?, er jo det sentrale ved det moderne samfunn at det er s? differensierte, at de har s? h?yt utviklet arbeidsdeling, 163 00:17:35.190 --> 00:17:39.140 alts? som betyr at folk jobber med veldig forskjellig typer oppgaver. 164 00:17:39.140 --> 00:17:45.060 Og de driver med forskjellige ting i hverdagen og p? grunn av det s? har de alts? veldig forskjellige erfaringer og opplevelser. 165 00:17:45.090 --> 00:17:54.720 Det er jo det som er p? en m?te b?rebjelken eller bakgrunnen egentlig for det han sier om organisk solidaritet, alts? en form for samh?righet som bunner i 166 00:17:54.720 --> 00:17:56.070 gjensidig avhengighet og forskjell. 167 00:17:58.470 --> 00:18:08.310 Durkheim tar utgangspunkt i at det i det moderne samfunnet s? har vi en rekke forskjellige funksjoner/oppgaver som trengs ? l?ses for at hele maskineriet s? ? si skal g? 168 00:18:08.310 --> 00:18:11.850 rundt. Ikke maskineriet men samfunnskroppen er egentlig den relevante metaforen her. 169 00:18:12.990 --> 00:18:22.860 S? er jo Durkheim opptatt av at de h?yt differensierte samfunnene de f?r har en h?y grad av arbeidsdeling, i den forstand at folk fyller veldig ulike oppgaver og 170 00:18:22.870 --> 00:18:27.510 n?r de gj?r det s? har de veldig ulike opplevelser og de f?r ogs? veldig ulike oppfatninger. 171 00:18:27.540 --> 00:18:32.010 S? er det s?nn at ellers s? mener jo eller generelt s? mener jo Weber. 172 00:18:32.110 --> 00:18:36.870 Nei, Durkheim at samfunnet er en moralsk st?rrelse, som han sier. 173 00:18:36.870 --> 00:18:41.020 At samfunnet holdes sammen av felles oppfatninger om hva som er rett og galt. 174 00:18:41.020 --> 00:18:42.810 En slags kollektiv bevissthet, som han sier. 175 00:18:42.980 --> 00:18:50.100 Den kollektive bevisstheten den blir p? en m?te mindre monolittisk, kunne du si i organisk solidaritet. 176 00:18:50.100 --> 00:18:53.250 Den blir mindre omfattende, mindre total og mindre voldsom. 177 00:18:53.580 --> 00:19:00.860 Det er f?rre ting som egentlig inng?r i disse felles ideene fordi folk her tenker og gj?r s? forskjellige ting p? at grunn av at de opplever s? forskjellig ting. 178 00:19:00.860 --> 00:19:09.480 S? han mener jo at de organisk solidariske samfunnene de holdes ikke egentlig sammen av at alle har s? enormt mye til felles s?nn moralsk og kulturelt og s?nn. 179 00:19:09.480 --> 00:19:13.420 Det holdes i en forstand sammen av gjensidig avhengighet. 180 00:19:13.980 --> 00:19:18.230 Du kan ikke, dommeren her trenger alle de andre, at de gj?r sin jobb. 181 00:19:18.510 --> 00:19:26.490 Vekteren trenger jo at l?rerne og statsministeren og eiendomsmeglerne kanskje gj?r sine jobber. 182 00:19:26.850 --> 00:19:31.320 S? her er det en form for gjensidig avhengighet mellom alle sammen, kunne man si. 183 00:19:31.710 --> 00:19:36.370 S? derfor baseres solidariteten p? det tenker han seg i moderne samfunn. 184 00:19:37.710 --> 00:19:44.010 S? her er det viktige med huske og dette er litt forvirrende dette med metaforen om mekanisk organisk solidaritet. 185 00:19:44.010 --> 00:19:50.460 Det er lett for oss ? tenke at det mekaniske er det som h?res moderne ut, mest det organiske h?res litt s?nn gammeldagse da. 186 00:19:51.510 --> 00:19:57.380 N? er det s?nn at det Durkheim mener med dette her er at i den mekaniske solidariteten s? er delene like. 187 00:19:57.380 --> 00:20:00.690 Sant p? samme som tannhjulene i en maskinen er helt like. 188 00:20:01.110 --> 00:20:08.700 Mens i den organiske solidariteten s? er egentlig metaforen at alle organer er forskjellig, men de er kjedet sammen en kropp da. 189 00:20:09.000 --> 00:20:16.590 S? det er organismen som er metaforen her n?r han snakker om organisk solidaritet, og den baserer seg alts? p? at de ulike organene er forskjellige. 190 00:20:18.300 --> 00:20:19.320 Her er en oppsummering. 191 00:20:19.320 --> 00:20:29.280 Den har vi jo for s?vidt nylig v?rt igjennom s? forskjellen her g?r alts? p? graden av arbeidsdeling og med en grad av arbeidsdeling, lite arbeidsdeling versus h?y arbeidsdeling 192 00:20:29.280 --> 00:20:39.150 s? f?r du like versus forskjellige opplevelser, like oppfatninger versus forskjellig oppfatninger og s? i den mekaniske soliditeten f?r du en solidaritet 193 00:20:39.150 --> 00:20:40.460 gjennom likhet. 194 00:20:40.460 --> 00:20:45.790 Alts? alle kjenner hverandre, kjenner seg igjen i hverandre for de gj?r s? like ting og opplever s? like ting. 195 00:20:45.790 --> 00:20:52.930 Mens i den organiske solidariteten s? er det en solidaritet gjennom forskjellighet, alts? gjensidig avhengighet, kunne vi si. 196 00:20:54.630 --> 00:21:04.620 S? her ser vi alts? at det er disse tre ulike svarene her som vi n? har framsatt som litt motstridende og litt forskjellige. 197 00:21:04.620 --> 00:21:12.350 Sant, enten differensiering og arbeidsdeling, rasjonalisering eller kapitalisme, som p? en m?te det sentrale ved det moderne samfunnet. 198 00:21:12.350 --> 00:21:21.270 Sant hvis vi fortsetter ? sette p? spissen, s? svarer de da p? hun studenten i starten her sitt sp?rsm?l, hva er det som kjennetegner moderne samfunn, s? svarer de litt forskjellig. 199 00:21:21.750 --> 00:21:29.820 Enten at det er arbeidsdelingen sier Durkheim eller at det er drivet etter at alt skal gj?res mer instrumentelt, rasjonelt sier Weber, eller med Marx at det er 200 00:21:29.820 --> 00:21:35.100 kapitalrelasjonen, utbytting av konkurransen og sk?nsomme som er som det distinkte. 201 00:21:36.030 --> 00:21:41.520 Men vi kan alts? sp?r om er det ikke ogs? disse tingene potensielt sett overlapper litt. 202 00:21:41.880 --> 00:21:44.820 Er dette egentlig motstridende svar? 203 00:21:44.820 --> 00:21:53.400 Eller kunne man si at det moderne samfunn best?r eller preges i noen grad av alle de tre prosessene der, kunne man sp?rre om. 204 00:21:53.400 --> 00:22:02.340 Det skal vi si litt om i den neste videoen hvor vi skal snakke litt om hva de har felles i m?ten de forst?r ting p?. 205 00:22:03.150 --> 00:22:04.770 Marx, Weber og Durkheim.