WEBVTT 1 00:00:03.120 --> 00:00:04.610 Hei og velkommen tilbake til denne forelesningen her. 2 00:00:04.610 --> 00:00:07.200 Vi driver alts? ? sammenligner Marx, Weber og Durkheim. 3 00:00:07.580 --> 00:00:15.120 Jeg sa jo p? slutten der i stad at det er noen form for overlapp mellom hvordan de tenker, ganske mye overlapp ogs? egentlig eller i hvert fall p? noen viktige sp?rsm?l. 4 00:00:15.150 --> 00:00:21.380 Jeg kom i skade for p? slutten av forrige video ? si at det var likheter i hvordan de tenkte. 5 00:00:21.380 --> 00:00:27.690 Det skal jeg egentlig g? litt tilbake p?, fordi det er ikke s? mye likheter i hvordan de tenker, som at det er noen likheter i hva de var opptatt av eller fokuserer p?. 6 00:00:28.330 --> 00:00:30.040 Det kan vi pr?ve ? se litt p? n?. 7 00:00:30.040 --> 00:00:32.080 Jeg skal fokusere p? to ting her. 8 00:00:32.080 --> 00:00:33.240 Ikke tilfeldig valgt. 9 00:00:33.360 --> 00:00:36.280 F?r passe litt overens med det jeg er interessert i. 10 00:00:36.280 --> 00:00:45.600 Med et felles anliggende som er b?de Marx, Weber og Durkheim har det er egentlig sp?rsm?let om sosial differensiering, alts? det at samfunnet spaltes 11 00:00:45.600 --> 00:00:54.590 opp i forskjellige, oppgaver og forskjellige funksjoner og roller og posisjoner og ulike logikker i forskjellige felt og sf?rer og alle s?nne ting som det. 12 00:00:54.590 --> 00:01:04.170 Det kan dreie seg om med vertikal eller horisontal differensiering, alts? man tenker seg horisontal differensiering s? tenker man seg ting som bare er forskjellig men 13 00:01:04.170 --> 00:01:06.830 likestilt, p? linje med hverandre p? en m?te, sidestilt. 14 00:01:06.830 --> 00:01:12.380 Med vertikal differensiering det dreier seg om hierarki, og makt og ulikhet og s?nne ting. 15 00:01:12.610 --> 00:01:21.720 S? p? den ene siden s? er jo kongseksempelet p? vertikal differensiering det Weber sier om klasse, stand og parti, mens horisontal differensiering der den typen som 16 00:01:21.720 --> 00:01:25.590 arbeidsdeling som Durkheim var opptatt av. 17 00:01:25.590 --> 00:01:35.070 Der er det jo alts? s?nn at alle tre har jo teorier eller m?ter ? tenke om begge deler p?, b?de vertikal og horisontal differensiering. 18 00:01:35.070 --> 00:01:42.210 Vi kan likevel se tydelig at for Marx og Weber s? er den vertikale differensiering mer framtredende i hvordan de tenker. 19 00:01:42.210 --> 00:01:43.980 De er mer opptatte av maktforskjeller. 20 00:01:44.640 --> 00:01:49.530 Mens Durkheim er mer opptatt av ulike funksjoner, ulike roller, alts? det horisontale. 21 00:01:49.840 --> 00:01:56.400 Men som vi ser ogs? hos Durkheim har han ogs? noen ideer om det hierarkiske han ogs?, kanman si. 22 00:01:57.750 --> 00:02:04.770 Men opp? det s? kommer det ogs? et annet veldig viktig sp?rsm?l som er nemlig sp?rsm?let om makt, kan vi si. 23 00:02:06.650 --> 00:02:15.470 Vi h?rte jo fra Marx i starten og hvordan han forst?r maktsp?rsm?let eller det var ikke s? veldig mye direkte inn p? akkurat hva han sier og makt. 24 00:02:15.500 --> 00:02:17.900 Men vi kan jo utlede fra det andre han sier. 25 00:02:17.900 --> 00:02:24.080 For han sier at arbeid og produksjon det er helt fundamentalt for mennesket som art. 26 00:02:24.320 --> 00:02:33.920 Det er alts? helt fundamentalt for samfunnet fordi et samfunns m?te ? organisere produksjon p?, det er dets mest fundamentale kjennetegn. 27 00:02:34.490 --> 00:02:42.290 Det mener Marx p? grunn av at det mest grunnleggende det er jo hvordan man m?ter de materielle behovene, gi folk mat og losji og det de trenger og s?nt. 28 00:02:43.580 --> 00:02:53.090 P? grunn av dette s? mener Marx at eierskap og kontroll over produksjon, alts? det ? eie og kontrollere det man bruker for ? produsere med maskiner og fabrikker og bedrifter og 29 00:02:53.090 --> 00:02:57.790 alt s?nt, det er den viktigste formen for makt. 30 00:02:57.790 --> 00:03:06.740 I kapitalismen s? er dette kapitalist-klassen som alts? er den herskende klasse som alts? eier og kontrollerer produksjonen under kapitalismen. 31 00:03:07.400 --> 00:03:13.880 Det er alts? s?nn at produksjonslivet det er if?lge Marx arenaen for den viktigste formen for makt. 32 00:03:15.230 --> 00:03:20.240 S? husker vi jo at Weber kommer inn og sier at penger og eiendom det er helt klart kilder til makt. 33 00:03:20.600 --> 00:03:25.860 Men det kan ogs? tenke seg ? finne andre kilder til makt i moderne samfunn. 34 00:03:26.480 --> 00:03:31.790 B?de stand, som han sier, alts? kultur, men ogs? juridiske rettigheter. 35 00:03:31.790 --> 00:03:40.020 Og parti, organisasjoner, sammenslutninger og s?nn er likeverdige kilder til makt som klasseforholdene. 36 00:03:40.020 --> 00:03:41.660 Likeverdig vet jeg ikke helt om Weber sier, 37 00:03:41.960 --> 00:03:45.350 men jeg har skrevet det s?nn litt for ? f? fram et poeng. 38 00:03:45.650 --> 00:03:47.960 Han trekker ikke noe tydelig skille mellom det. 39 00:03:47.960 --> 00:03:52.280 Noen ganger sier, uttrykker han seg p? en m?te hvor han antyder at i kapitalismen der er det 40 00:03:58.300 --> 00:04:03.650 ?konomiske og det klasse-messige den viktigste kilden, men han er ikke s? veldig systematisk p? dette her. 41 00:04:03.650 --> 00:04:08.580 Marx er som dere ser her, eller ville v?rt, helt oppgitt over denne m?ten ? tenke p?. 42 00:04:09.150 --> 00:04:15.300 Du kunne si hvis vi skulle legge ord i munnen p? Marx ? si at det er som det er greit ? lage begreper for ulike typer makt. 43 00:04:15.750 --> 00:04:24.570 Men som sosiolog eller som samfunnsviter eller noen som pr?ver ? forst? seg p? noe som helst s? m? man analysere hvordan disse typene makt er relatert og hvordan de er knyttet 44 00:04:24.570 --> 00:04:27.480 til grunnleggende institusjonelle trekk i kapitalismen. 45 00:04:27.900 --> 00:04:35.820 Man m? alts? sp?rre seg om hvilken rolle disse stands privilegiene og disse organisasjons kildene til makt hvilken rolle spiller de egentlig i disse maktforholdene. 46 00:04:35.820 --> 00:04:40.230 Hvordan er de knyttet til produksjonsforhold og makten som springer ut derfra. 47 00:04:40.440 --> 00:04:44.630 P? hvilke m?ter er de uavhengige fra den og p? hvilken m?ter er de kanskje i motsetning til det da. 48 00:04:44.630 --> 00:04:51.000 S? Marx vil nok si at Weber p? en m?te gj?r det lett for seg selv ? bare si at det finnes ulike typer makt. 49 00:04:51.270 --> 00:04:58.010 Det store sp?rsm?let er hvordan de er relaterte til hverandre hvordan de forholder seg til materiell eller ?konomisk makt da kunne man si med Marx. 50 00:04:58.010 --> 00:05:04.320 Relatert til dette er jeg ogs? sp?rsm?let om hvordan maktforholdene opprettholdes. 51 00:05:04.710 --> 00:05:08.370 Alts? en ting er at noen har makt over noen i en bestemt situasjon eller et bestemt forhold. 52 00:05:08.970 --> 00:05:12.820 Men hvordan best?r det overtid og hvordan holdes det oppe? 53 00:05:12.820 --> 00:05:22.080 Hvis det er s? mye ulikhet, makt og dominans i samfunnet, kunne man sp?rre, hvorfor finner alle seg i det? 54 00:05:22.080 --> 00:05:31.290 Det er en m?te ? formulere sp?rsm?l om maktforholdenes reproduksjon p? som er ? sp?rre om hvorfor det er s?nn at de som da kommer d?rligst ut av maktforholdene f?r minst igjen, 55 00:05:31.290 --> 00:05:33.840 har minst de skulle sagt og f?r minst bel?nninger. 56 00:05:34.260 --> 00:05:37.470 Hvorfor finner de seg dette her? 57 00:05:37.470 --> 00:05:39.530 Det tenker de litt forskjellige ting om. 58 00:05:39.690 --> 00:05:42.960 Weber f?rst. To m?ter egentlig. 59 00:05:43.260 --> 00:05:47.780 For det f?rste s? er det slikt herred?mme gjennom interesse-konstellasjon som vi har snakket om. 60 00:05:47.780 --> 00:05:51.960 Maktforholdene blir jo da slik at noen sitter p? veldig mye ressurser og andre sitter p? lite. 61 00:05:53.010 --> 00:05:59.280 Mange ganger s? vil det v?re s?nn at de med minst ressurser de trenger ressurser eller trenger noe fra de som har mer ressurser. 62 00:05:59.700 --> 00:06:04.500 Et eksempel p? det var jo l?n og et annet eksempel er jo jobb - man trenger en jobb. 63 00:06:05.430 --> 00:06:13.140 Da kan det v?re s?nn at man ikke aksepterer eller tenker noe om godt om den makten som de ressurssterke har, men man trenger noe fra dem. 64 00:06:13.140 --> 00:06:19.630 S? man f?r en slags materiell egeninteresse i ? innordne seg, gj?re som de sier, finne seg i betingelsene deres og s? videre. 65 00:06:19.680 --> 00:06:27.150 Akkurat eksempelet v?rt var jo en l?ntaker i en bank, fordi en trenger pengene til boligl?n eller kanskje noe annet enn bolig for alt jeg vet. 66 00:06:27.780 --> 00:06:37.260 Men p? grunn av at man m? til banken for ? f? det l?net s? blir han/hun n?dt til ? innordne seg bankens kriterier og betingelser alts?. 67 00:06:37.830 --> 00:06:40.410 S? det er det ene - herred?mme gjennom interesse-konstellasjon. 68 00:06:40.710 --> 00:06:46.500 Der er opprettelse av maktforhold omtrent nesten som et produkt av maktforholdet i seg selv satt. 69 00:06:46.830 --> 00:06:52.110 Du trenger pengene og det er bare de som har makt og penger som har penger s? da m? du innordne deg det. 70 00:06:53.550 --> 00:06:56.330 Det Weber kanskje er mer kjent for det er jo den andre ideen hans. 71 00:06:56.330 --> 00:07:02.100 For generelt er jo de mektige sjelden forn?yd med ? bare ha makt. 72 00:07:03.000 --> 00:07:06.090 De vil ogs? at det skal v?re rett at de har makt. 73 00:07:07.290 --> 00:07:11.470 De vil legitimere sin egen makt og sine egne privilegier, sier Weber. 74 00:07:11.490 --> 00:07:15.150 Dette er egentlig et kjempesp?rsm?l hos Weber som vi sikkert burde ha snakket mer om p? dette kurset. 75 00:07:15.510 --> 00:07:24.810 Men det er alts? de ulike m?tene v?re makthavere g?r fram n?r de ikke n?r de ikke er forn?yd med ? bare kunne bestemme eller f? mest ressurser og ha har mest makt, men de vil 76 00:07:24.810 --> 00:07:26.410 ogs? ha det legitimert. 77 00:07:26.410 --> 00:07:31.170 Det skal v?re rimelig, rettferdig, riktig eller noe s?nt noe moralsk, at det er de som bestemmer og ikke de andre eller noe s?nt noe. 78 00:07:34.030 --> 00:07:40.170 S? tenker Weber at man oppn?r dette her typisk av tre m?ter - de tre formene for legitim autoritet. 79 00:07:40.170 --> 00:07:48.750 I noen tilfeller s? st?tter man seg om p? tradisjon, som vi har snakket om. 80 00:07:49.750 --> 00:07:52.240 Andre ganger er det karisma og ofte er det lover og regler og s?nne ting som det. 81 00:07:52.690 --> 00:07:57.610 S? det er jo former for legitimt herred?mme gjennom autoritet, som Weber snakker om. 82 00:07:57.940 --> 00:08:07.180 Det er alts? former for herred?mme, det vil si makt som er sosialt strukturert og at det har varighet og best?r over tid, ikke bare 83 00:08:07.510 --> 00:08:09.850 avhenger av situasjonen og omstendighetene der og da. 84 00:08:11.860 --> 00:08:20.080 Og at den er legitim, at den er gjennom autoritet det baserer seg alts? p? at det er en eller annen form for tilslutning fra de underordnede til det maktforholdet. 85 00:08:20.500 --> 00:08:26.870 Det er ikke bare at de mektige synes at det er riktig at de selv har makt, det er ogs? at de underordnede p? en eller annen m?te ogs? syns det. 86 00:08:28.240 --> 00:08:33.400 S? har vi jo da Marx som tenker ganske annerledes om dette her. 87 00:08:35.380 --> 00:08:44.350 For Marx s? er det ikke s?nn at det i og for seg er feil det som Weber sier, og det sp?rsm?let om hvordan de mektige legitimerer seg, det synes han ogs? er viktig. 88 00:08:44.620 --> 00:08:52.560 Men Marx peker p? noe annet ogs?, nemlig det han kaller ideologi og det han kaller falsk bevissthet. 89 00:08:52.560 --> 00:09:00.480 Fordi utbyttingen i kapitalismen den er kanskje naken, kunne man si, som han sa det sitatet som vi hadde oppe. 90 00:09:00.480 --> 00:09:04.400 The inspirational quote fra Det kommunistiske partis manifest. 91 00:09:04.400 --> 00:09:08.740 Utbyttingen i kapitalismen er kanskje naken, men den er ogs? veldig abstrakt. 92 00:09:09.730 --> 00:09:16.900 Sant, der hvor det leilendinger ble utbyttet fordi de m? gi fra seg s? og s? mye neper som jeg har brukt som eksempel hele tiden, 93 00:09:17.830 --> 00:09:23.350 der foreg?r det ikke noe s? ?penbart og tydelig og h?ndfast bytte i kapitalismen. 94 00:09:23.350 --> 00:09:28.110 Det er ikke s? lett ? se merverdien og utbyttingen som det kunne v?re f?r. 95 00:09:28.110 --> 00:09:38.110 S? utbyttingen i kapitalismen eller utbyttingen i alle samfunn egentlig mener Marx, men ogs? i kapitalismen s? er den innhyllet i alle slags kulturelle 96 00:09:38.110 --> 00:09:43.450 forestillinger som underst?tter de r?dende maktforholdene. 97 00:09:43.630 --> 00:09:46.360 Sant, et s?nt eksempel p? en s?nn historie som underst?tter makt... 98 00:09:46.750 --> 00:09:56.200 Eller f?r vi g?r til eksempelet det det er snakk om her er jo alle slags former for ideer, kulturelle idealer, normer, verdier 99 00:09:56.440 --> 00:10:05.890 stereotypier alt mulig s?nt som har til felles det at de f?r de maktforholdene som til enhver tid finnes til ? framst? som 100 00:10:05.890 --> 00:10:07.540 rettferdige og uproblematiske. 101 00:10:08.350 --> 00:10:17.950 Et s?nt narrativ som man ofte h?rer i norsk sammenheng er varianter av det som blir kalt meritokrati som alts? sier at det er de flinke og de smarte som blir bel?nnet. 102 00:10:17.950 --> 00:10:20.800 Alts? de som har makten og privilegiene det er de flinke og de smarte. 103 00:10:21.340 --> 00:10:25.040 Det er et sant narrativ, fordi hvis det er de flinke og smarte hvordan skal man protestere p? det da. 104 00:10:25.040 --> 00:10:27.910 Hvis det er de som sitter ? bestemmer og det er de som har makten, da m? jo det v?re greit. 105 00:10:29.590 --> 00:10:30.880 Marx mener at s?nn er det jo ikke. 106 00:10:30.940 --> 00:10:34.430 Det er jo ikke p? grunn av at de er s? flinke og smarte at kapitalistene har s? mye makt. 107 00:10:34.520 --> 00:10:39.170 Det er jo p? grunn av at de har eiendom, og eiendom kan man f? uten ? v?re flink og smart. 108 00:10:39.190 --> 00:10:40.900 Bare sp?r arvinger. 109 00:10:41.620 --> 00:10:47.620 Men i tillegg da s? sa finnes jo andre som eksempler p? ideologi, som underst?tter r?dende maktforhold. 110 00:10:47.860 --> 00:10:52.830 Kunne for eksempel tenke at det i v?r type samfunn s? er det en form for ideologi rundt s?kalt konsumerisme. 111 00:10:52.830 --> 00:11:02.640 Sant, at du blir lykkelig og fullbyrdet som menneske hvis du kj?per ditt og datt varer og s?nn og s?nn type brus, og s?nn og s?nn type kl?r. 112 00:11:02.640 --> 00:11:07.480 Og bare jeg f?r kj?pt meg TV-spill som kommer til ? bli hel eller et eller annet slikt noe. 113 00:11:07.810 --> 00:11:16.960 Det er en ogs? form for ideologi for den p? en m?te sier noe om at under disse samfunnsforholdene her, med alle sin urettferdigheter og alle sine maktforhold s? kan du f? 114 00:11:16.960 --> 00:11:26.920 realisert dypest menneskelige ting gjennom ? kj?pe varer som tilfeldigvis bemektiger kapitalistene at du gj?r, s? det ogs? en form for ideologi kunne man si 115 00:11:26.920 --> 00:11:30.030 som alts? bidrar til ? underst?tte maktforholdene. 116 00:11:30.030 --> 00:11:36.960 I en del f?r-moderne samfunn s? er jo kirka en slags hovedleverand?r av ideologi, tenker Marx seg. 117 00:11:36.960 --> 00:11:46.750 For der er det ideer om at de r?dende autoritets- og maktforholdene de er gitt av Gud og presten er Guds stedfortreder og de f? som bestemme hva Guds 118 00:11:46.750 --> 00:11:50.170 vilje er. Og hvem kan vel sette seg opp mot Guds vilje? 119 00:11:50.170 --> 00:11:56.440 S?nne typer forestillinger som f?r de maktforholdet som til enhver tid finnes til ? framst? som riktige. 120 00:11:56.440 --> 00:11:59.050 S? er det viktig eller det blir litt sidespor egentlig, men 121 00:11:59.230 --> 00:12:07.300 det er jo viktig at i s?nn ideologiproduksjon s? g?r de jo ikke inn og sier det er riktig at kapitalistene utbytter arbeiderne. 122 00:12:07.300 --> 00:12:13.960 I stedet s? er det jo ofte helt andre fremstillinger av hvordan ting henger sammen som er ideologisk. 123 00:12:13.960 --> 00:12:23.620 Alts? i meritokratiet, den formen for berettigelse eller legitimering gjennom evner og talent og s?nt, eiendom og kontroll over 124 00:12:23.620 --> 00:12:26.590 produksjonsmidlene har ikke noe plass i det narrativet der. 125 00:12:26.590 --> 00:12:35.170 S? det er en helt annen type fortelling om hvordan makt og privilegier fungerer som ikke rommer de samme tingene som Marx snakker om, men som snarere egentlig utydeliggj?r dem da 126 00:12:35.170 --> 00:12:44.970 - skyver dem til side. S? mener jo Marx i forlengelsen eller fortsettelsen av dette her at p? grunn av alt dette her, p? grunn av alle disse ideologiske forestillinger som svever 127 00:12:44.970 --> 00:12:52.800 rundt s? er ofte arbeiderklassen forvirret om hva det er som er i deres egentlig interesse. 128 00:12:53.980 --> 00:13:03.870 P? grunn av all t?ken som blir spredd rundt om hvorfor samfunn er som det er, og hvem som egentlig tjener p? det, og hvor riktig og greit det er, p? grunn av alt 129 00:13:03.870 --> 00:13:09.420 det s? kan arbeiderne bli veldig uklare p? hva de egentlig er tjent med og hva de burde kjempe for. 130 00:13:09.450 --> 00:13:12.690 Da sier Marx at de har falsk bevissthet. 131 00:13:12.690 --> 00:13:19.830 Sant, dersom arbeiderklassen for eksempel lulles inn i en id¨¦ om at hvis du jobber hardt n? s? kommer du til ? l?nnes i etterlivet. 132 00:13:20.510 --> 00:13:26.040 S? hvis du ikke driver gj?r oppr?r n?, men bare finner deg i forholdene slik de er, s? kommer Gud til ? bel?nne deg n?r du er d?d. 133 00:13:26.040 --> 00:13:27.400 Et eller annet s?nt noe. 134 00:13:27.400 --> 00:13:29.550 Da ville Marx si at du har en form for falsk bevissthet. 135 00:13:29.560 --> 00:13:36.150 Eller kunne vi anvende i dag, sant vi kan tenke at det at l?nnen din strekker til. 136 00:13:36.300 --> 00:13:45.150 Du kan kj?pe masse forbrukerelektronikk og hvis ikke l?nnen strekker til skal du ta opp masse forbruksl?n og kj?per s? dyrt st?sj, ogs? realiseres du som menneske da, og i den 137 00:13:45.150 --> 00:13:53.700 grad det kommer i veien for at man kjemper for bedre arbeidsbetingelser og bedre samfunnsforhold og alt mulig s?nt, s? kunne man si at da har du en form for falsk 138 00:13:53.700 --> 00:13:56.100 bevissthet, i Marx? forstand da. 139 00:13:57.220 --> 00:14:03.180 S? det er p? en m?te noen av de tingene som Marx mener bidrar til ? opprettholde maktforholdene. 140 00:14:03.390 --> 00:14:12.790 Alts? at vi har ideer om hvordan de henger sammen og hvorfor de har oppst?tt og hvorfor de er som de er, som bidrar til ? f? dem til ? framst? som naturlige og riktige p? en 141 00:14:12.790 --> 00:14:14.140 eller annen m?te. 142 00:14:14.140 --> 00:14:23.910 Her det viktig ? skille mellom at n?r Weber snakker om legitimering s? snakker han ofte om eksplisitte m?ter ? vise at en et gitt maktforhold er 143 00:14:23.940 --> 00:14:25.320 riktig p?. 144 00:14:25.480 --> 00:14:29.040 Sant, med karismatikeren - at du h?rer p? meg fordi jeg er s? fantastisk. 145 00:14:29.080 --> 00:14:37.020 Eller rasjonelt-legale herred?mme at man adlyder p? grunn av at det st?r jo i loven og vihar jo rett til det og alt mulig s?nt. 146 00:14:37.440 --> 00:14:39.450 S? opprettholdes maktforhold gjennom s?nne ting som det. 147 00:14:39.990 --> 00:14:49.350 Men hos Marx s? er det jo egentlig helt andre ideer om hvordan samfunn henger sammen, hvor de maktforholdene som blir opprettholdt ikke egentlig blir snakket om i det hele 148 00:14:49.350 --> 00:14:51.540 tatt, kunne man kanskje si. 149 00:14:51.540 --> 00:14:53.930 Alts? i s?nn ideologi og falsk bevissthet. 150 00:14:53.930 --> 00:14:57.030 Da snakker man om noe helt annet, som rett og slett f?r verden til ? virke p? en helt annen m?te. 151 00:14:57.180 --> 00:15:07.120 S? det er en forskjell der. Durkheim, han er jo ikke prim?rt opptatt av dette temaet her, men vi finner absolutt en id¨¦ om det ogs? hos 152 00:15:07.120 --> 00:15:13.430 han. I Selvmordet som dere leser s? har han dette sitatet som jeg trakk opp som jeg syntes var s? fint. 153 00:15:13.430 --> 00:15:16.950 Eller ja, ja det er fint. N?r han sier noe s?nt som dette her, dette henger jo sammen med anomi. 154 00:15:16.950 --> 00:15:26.220 Oi sann, der kom han inn to ganger. Han sier at p? et hvert tidspunkt i et samfunns historieeksisterer det faktisk 155 00:15:26.230 --> 00:15:32.430 en dunkel f?lelse i den allmenne opinion av verdien av de forskjellige tjenester i samfunnet, dvs. 156 00:15:32.430 --> 00:15:41.880 av hvilke bel?nninger som de respektive tjenestene fortjener og derfor ogs? av den levestandarden som ansees passende for gjennomsnitt av personer i de ulike 157 00:15:41.880 --> 00:15:51.480 yrkeskategoriene. S? vi har en form for felles moralsk id¨¦ om hva slags levestandard, hva slags 158 00:15:51.480 --> 00:15:57.960 l?nninger, hva slags materielle bel?nninger som passer til de ulike posisjonene her. 159 00:15:59.040 --> 00:16:08.230 Det eksisterer det en dunkel f?lelse av opinion, alts? en uklar, ikke gjennomtenkt, ikke like logisk krystallklart, tydelig formulerte id¨¦ om, men som alle alts? deler. 160 00:16:08.230 --> 00:16:12.140 Har en id¨¦ om hvem er det som kan forvente hva, og fortjener hva og s?nt da. 161 00:16:12.420 --> 00:16:18.020 Det er noe som Durkheim trekker inn som en n?dvendighet n?r han snakker om anomi. 162 00:16:18.020 --> 00:16:21.650 Sant, det m? v?re en form for normativ regulering ellers s? blir det en hodel?s jag etter mer og mer eller noe s?nt noe. 163 00:16:21.650 --> 00:16:26.260 Men kan ogs? si at det er en salgs kritisk edge i dette her ogs?. 164 00:16:26.260 --> 00:16:31.950 Alts? at det dannes ideer om hvem som fortjener hva, og hvor riktig er de ideene der egentlig kunne man sp?rre om. 165 00:16:31.950 --> 00:16:34.650 La oss oppsummere litt. 166 00:16:34.680 --> 00:16:39.550 Hvis det er s? mye ulikhet, makt og dominans i samfunnet, hvorfor finner alle seg i det? 167 00:16:39.550 --> 00:16:40.950 Der svarer de tre forskjellige ting. 168 00:16:41.780 --> 00:16:47.120 Det siste vi s? n? var Durkheim som der argumenterer for at det er en del av den normative reguleringen. 169 00:16:47.120 --> 00:16:55.920 Det er ideer om hvem som fortjener hva, hvem som kan h?pe p? hva og det er bare s?nn det trengs for ? holde de sosiale behovene i sjakk og og samfunnet i 170 00:16:55.920 --> 00:17:03.370 balanse. S? sier Weber p? sin side at det er herred?mme gjennom interesse-konstellasjon og alts? legitim autoritet. 171 00:17:03.370 --> 00:17:11.340 P? den ene siden at de med minst ressurser de innordner seg de ressurssterkes krav fordi de ressurssterke har noe som de uten ressurser trenger. 172 00:17:12.780 --> 00:17:19.470 Og s? er det s?nne former for legitimering og legitim autoritet, hvor alts? Weber sier at maktforholdene kan p? en m?te gis 173 00:17:19.470 --> 00:17:20.850 grunner for det. 174 00:17:20.850 --> 00:17:26.220 Det kan berettiges ved at de bunner i tradisjoner, eller karisma eller formaliserte regler. 175 00:17:26.690 --> 00:17:36.570 Marx p? sin side sier at det kan og ofte gj?r i alle konkrete samfunn florerer en haug av forestillinger og fortellinger om hvordan samfunnet henger 176 00:17:36.570 --> 00:17:44.860 sammen, som gj?r det samfunnet p? en m?te naturlig eller riktig eller moralsk eller godt eller noe s?nt noe. 177 00:17:44.860 --> 00:17:54.810 Ideer om at enhver sin skjebne er bestemt av Gud for eksempel, eller at det er de flinkeste og de smarteste som kommer til topps, eller at d 178 00:17:56.010 --> 00:18:00.720 u kan dekke alle dine grunnleggende menneskelige behov gjennom forbruk ol. 179 00:18:00.720 --> 00:18:09.610 Masse s?nne fortellinger som er i oml?p, som bidrar if?lge Marx til ? mystifisere og naturalisere 180 00:18:10.130 --> 00:18:16.940 maktforholdene. Alts? f? de maktforholdene som finnes til ? bare framst? som helt riktig og bare slik det m? v?re. 181 00:18:16.940 --> 00:18:25.950 S? det er ogs? det han mener med falsk bevissthet, er alts? n?r folk er forledet av ideologi og ikke skj?nner hva som egentlig er i deres egne beste interesse. 182 00:18:28.770 --> 00:18:35.520 Alright, det var alts? det jeg hadde tenkt ? si om meg klassikernes syn p? det moderne og synet deres p? makt og hvordan makt blir opprettholdt. 183 00:18:35.670 --> 00:18:36.930 Det g?r ganske fort. 184 00:18:37.260 --> 00:18:41.880 Forh?pentligvis f?r vi tid til ? diskutere dette her litt mer p? timen p? fredag. 185 00:18:42.360 --> 00:18:50.670 I den neste filmen eller snutten her n? s? ruller vi litt videre og begynner ? g? p? den neste bolken om hva det er som er 186 00:18:52.380 --> 00:18:56.460 typisk eller distinkt for Marx, Weber og Durkheim. 187 00:18:58.650 --> 00:18:59.030 N? greier jeg ikke ? huske hva det er, men det ser vi ganske snart.