WEBVTT 1 00:00:00.000 --> 00:00:08.910 Hei og velkommen tilbake til denne gjennomgangen av likheter og forskjeller mellom Marx, Weber og Durkheim. 2 00:00:08.910 --> 00:00:11.650 Vi er jo inne i noe metodologisk diskusjon. 3 00:00:11.650 --> 00:00:19.500 I den forrige videoen s? drev vi ? snakket, forholdsvis kortfattet om Weber og Marx og Durkheim's syn p? dette med individualisme. 4 00:00:19.530 --> 00:00:29.220 Det er jo viktig ? understreke som jeg tror jeg har gjort f?r, at det er ikke her noe snakk om noe moralsk individualisme eller noe s?nt noe, eller etisk, 5 00:00:29.220 --> 00:00:36.120 eller politisk. Vi snakker ikke egentlig om individets ukrenkelighet og s?nne ting som det, at hvert enkeltmenneske har stor verdi og s?nn, det er ikke det det handler om. 6 00:00:36.980 --> 00:00:44.310 Det handler alts? om det er s?nn at samfunnet og kultur og historien kan forklares kun med utgangspunkt i individer og hva de holder p? med. 7 00:00:45.810 --> 00:00:47.890 Det var i hvertfall det vi drev med i forrige videoen. 8 00:00:47.890 --> 00:00:51.920 Her s? skal det dreie seg litte grann om dette med forklaringsmodeller. 9 00:00:51.920 --> 00:00:58.850 Alts? i hvilken grad det er s?nn at samfunnsvitenskapen eller sosiologien da egentlig som vi snakker om. 10 00:00:58.850 --> 00:01:08.400 Kan de ?rsaksforklare sosiale fenomener p? en m?te som er helt analog eller tilsvarende til 11 00:01:09.810 --> 00:01:12.840 hvordan de gj?r dette i fysikk og i andre naturvitenskaper. 12 00:01:13.080 --> 00:01:22.770 Eller er det s?nn at samfunnsfagene, kulturfagene, menneskevitenskapene kunne vi si, har noe distinkt ved seg, noe eget 13 00:01:22.770 --> 00:01:26.370 noe som skiller dem fra de andre vitenskapene. 14 00:01:29.530 --> 00:01:31.630 Det er fokuset her n?. 15 00:01:33.530 --> 00:01:42.340 Dette er et sp?rsm?l om - Er det s?nn at sosiale fenomen, kan sosiale fenomen forklares kausalt p? samme m?te som naturlige fenomener. 16 00:01:42.340 --> 00:01:49.790 Alts? kausalt, ?rsaksforklares, eller kreves det en egen metode her som inneb?rer en eller annen form for fortolkning. 17 00:01:50.780 --> 00:02:00.260 Dersom vi sier at sosiale fenomen kan ?rsaksforklares, s? sier vi jo p? en m?te at de kan forklareshelt p? samme m?te som at vi kan forklare 18 00:02:00.260 --> 00:02:03.470 bevegelsen til ei kule ved at en annen treffer den og f?r den til ? gj?re noe s?nt noe. 19 00:02:04.340 --> 00:02:10.640 Det er p? en m?te den typen tankegang man har i det som noen ganger ble kalt en sosialfysikk. 20 00:02:10.640 --> 00:02:13.660 Som alts? er s?nn sosiologi som f?lger denne tankegangen veldig da. 21 00:02:13.660 --> 00:02:19.780 Man kan si liksom at s?nn; s? og s? h?yt inntektsniv? f?r folk til ? stemme H?yre, for eksempel. 22 00:02:19.780 --> 00:02:20.960 Eller noe s?nt noe da sant. 23 00:02:20.960 --> 00:02:29.750 P? den andre siden her s? er det sp?rsm?let om det er s?nn det, funker egentlig den typen forklaringer, kan mennesker forst?s som ?rsaksforklarte p? den m?ten. 24 00:02:29.750 --> 00:02:34.310 Gj?r de hvis de blir dytta noen krefter, gj?r de bare en bestemt ting da? 25 00:02:34.310 --> 00:02:38.390 Eller er det s?nn at vi m? inn ? fortolke og forst? hvorfor folk gj?r som de gj?r og hvordan de forst?r ting. 26 00:02:38.600 --> 00:02:48.410 Det er p? en m?te uenigheten som ligger i dette her da og det er langt p? vei det som egentlig menes med, liksom med positivisme striden eller uenigheten om positivisme da, 27 00:02:48.860 --> 00:02:57.030 kunne vi si. For det dreier seg egentlig om - er det s?nn at sosiologi kan drives p? akkurat samme m?te som man driver naturvitenskap. 28 00:02:57.030 --> 00:02:59.690 Her mener jo klassikerne veldig forskjellige ting. 29 00:02:59.720 --> 00:03:04.110 Den sterkeste konflikten igjen er kanskje mellom Weber og Durkheim. 30 00:03:04.110 --> 00:03:10.350 Durkheim p? sin side er jo stamfar for den sosiologiske positivismen, kunne vi si. 31 00:03:10.730 --> 00:03:18.630 Han sier jo at sosiologi b?r forklare kausalt, alts? med ?rsakssammenhenger, p? samme m?te som naturvitenskapen gj?r. 32 00:03:18.630 --> 00:03:22.490 Men de m? forklare sosiale fenomen med andre sosiale fenomen. 33 00:03:22.680 --> 00:03:28.760 Vi husker dette her ikke sant, om ? skille ut sosiologi som ?verst i den der kompleksitets pyramiden. 34 00:03:28.760 --> 00:03:39.270 S? han var opptatt av at det er et eget niv? av virkeligheten som har liksom sin egen vitenskap og s?nn. 35 00:03:41.150 --> 00:03:45.180 Men om man har det s? kan man forklare akkurat p? samme m?ten da. 36 00:03:45.180 --> 00:03:47.470 Njaa, sier Weber til det her. 37 00:03:47.470 --> 00:03:55.230 Sosiale fenomen kan jo ikke forklares uten at man forst?r folks motivasjon for ? handle gripe sjansen, gj?re s?nn som de gj?r. 38 00:03:55.230 --> 00:03:57.500 Hva det er som driver dem, hva synes de er viktig og s? videre. 39 00:03:58.190 --> 00:04:00.710 S? der er de p? en m?te p? kollisjonskurs de to. 40 00:04:00.980 --> 00:04:06.670 Det er jo ikke s? enkelt som at Weber p? en m?te er fullstendig avvisende til s?nn type ?rsaksforklaringer. 41 00:04:06.670 --> 00:04:11.770 Det han mener er at man kan ikke ha bare det, man er n?dt til ? ha dette fortolkende elementet i det. 42 00:04:12.410 --> 00:04:21.230 Vi ser, her er det da Marx som blir parkert i kontroverset her og tenker "Hnnnng" inni seg, for han er jo ikke enig i dette her. 43 00:04:21.260 --> 00:04:27.990 Men Durkheim st?tter seg jo her p? Auguste Comtes hierarki mellom vitenskapene som vi har snakket om f?r. 44 00:04:29.240 --> 00:04:31.950 Det er jo viktig ? huske at dette hierarkiet er ikke et verdihierarki. 45 00:04:31.950 --> 00:04:41.570 Jeg merker at vi blir jo nesten alle litt skjemsk n?r vi snakker om dette hierarkiet mellom vitenskapene og hvor tilfeldigvis v?rt eget fag er h?yest. 46 00:04:41.900 --> 00:04:48.180 Det Comte mener er jo ikke at det er mer h?yverdig eller noe s?nt noe, for han er jo absolutt tilhenger av alle disse vitenskapene og alt er fint. 47 00:04:48.180 --> 00:04:53.160 Han bare mener at sosiologien er p? en m?te p? den h?yeste kompleksitets niv?et. 48 00:04:53.160 --> 00:05:03.020 P? hvert niv? i denne vitenskaps pyramiden her s? bygger man p? det som er under tenker Comte sant, at fysikken bygger p? astronomien og kjemien bygger p? 49 00:05:03.020 --> 00:05:07.460 fysikken og biologien bygger p? alt det andre og sosiologi bygger p? det igjen da. 50 00:05:07.460 --> 00:05:11.860 Men det har ogs? sitt eget niv? av virkelighet og sin egen grad av kompleksitet da. 51 00:05:11.860 --> 00:05:21.750 Som egen vitenskap, sier Durkheim s? m? sosiologien ha sine egne forklaringer av sine egne fenomener som ikke m? forklares med fenomener fra lenger ned i dette 52 00:05:21.770 --> 00:05:28.150 hierarkiet er. N?r vi forst?r det, s? kan en ellers forklare p? samme m?te som man gj?r andre vitenskaper. 53 00:05:28.150 --> 00:05:31.820 S? det som er helt samme type vitenskap det... 54 00:05:31.820 --> 00:05:40.590 Men det han advarer mot det er vel det som noen ganger ble kalt reduksjonisme da, at du reduserer noe i denne pyramiden her til niv?et under. 55 00:05:41.000 --> 00:05:47.150 Dersom du sier at veldig mange sosiale fenomener kan egentlig forklares biologisk sant, dersom 56 00:05:50.330 --> 00:05:54.500 l?nnsforskjellene mellom kvinner og menn egentlig bare kan forklares med at de har forskjellig biologi. 57 00:05:54.830 --> 00:05:58.390 Da gj?r du en slags reduksjonisme og forklarer det nede p? lavere niv? da. 58 00:05:58.390 --> 00:06:01.940 Biologiske forskjeller som forklarer dette sosiale sant. 59 00:06:01.940 --> 00:06:05.750 S? det er s?nt Durkheim er veldig avvisende til da. 60 00:06:10.590 --> 00:06:17.640 S? husker vi jo dette her, det er jo det han pr?ver p? en m?te ? illustrere eller sette ut i livet i den boka Selvmordet. 61 00:06:17.640 --> 00:06:22.490 Hvor han alts? pr?ver ? forklare et sosialt fakta med et annet sosialt fakta. 62 00:06:22.490 --> 00:06:32.370 Alts? en gruppes eller, et samfunns eller, en kulturs selvmordtilb?yelighet skal forklares med en denne gruppa eller samfunnet eller kulturens grad av integrasjon eller regulering. 63 00:06:32.880 --> 00:06:38.340 Sant, der tenker jo Durkheim seg at dersom integrasjonen blir for h?y eller lav, s? ?ker selvmordstilb?yeligheten. 64 00:06:38.550 --> 00:06:48.260 Dersom reguleringen blir for sterk eller for svak eller utilfredsstillende eller inadekvat kunne vi kanskje si - utilstrekkelig. 65 00:06:48.260 --> 00:06:53.540 S? fremmer det ogs? liksom selvmord da. 66 00:06:53.540 --> 00:06:56.160 Men Weber er jo da fundamentalt uenig i dette her. 67 00:06:56.280 --> 00:07:05.190 Han ville jo si at sosiale hendelser de m? forklares ogs? med henvisning til individers handlinger og motivasjon for ? handle p? den m?ten som de gjorde. 68 00:07:05.530 --> 00:07:08.760 Det fins p? en m?te ikke noe samfunn, noe sosialt uten individer. 69 00:07:09.000 --> 00:07:15.870 Kanskje man kan akseptere at det sosiale er et eget niv? av virkeligheten, men det kan ikke tenkes s? adskilt fra individer, kunne vi si. 70 00:07:15.870 --> 00:07:19.200 At muligheten er der betyr ikke at den blir grepet. 71 00:07:19.320 --> 00:07:21.290 Vi m? forst? motivasjonen. 72 00:07:21.290 --> 00:07:26.580 For alts? ? gjenta denne formuleringen min om Weber fra tidligere. 73 00:07:26.580 --> 00:07:31.920 S? Webers metodologi p? sin side den dreier seg alts? om slik forst?else, verstehen som han sier p? tysk. 74 00:07:32.190 --> 00:07:33.960 Hvorfor handlet folk s?nn som de gjorde. 75 00:07:34.050 --> 00:07:36.590 Man m? forst? motivasjonen deres. 76 00:07:36.590 --> 00:07:45.150 Inn ? fortolke hvordan ting ser ut for dem og hva slags idealer og verdier det er som de har og som de blir p?virket av og hvorfor gj?r de s?nn som de gj?r. 77 00:07:45.630 --> 00:07:51.970 Det er alts? en fundamentalt annen m?te ? n?rme seg dette p? enn det Durkheim driver med der da. 78 00:07:51.970 --> 00:07:58.760 Sant, det her er - vi har jo hatt denne.. 79 00:07:58.760 --> 00:08:03.860 sant, vi har jo hatt denne her oppe med dette begrepet som jeg drive ? uttaler hele siden, jeg vet ikke om jeg sier det riktig. 80 00:08:04.260 --> 00:08:06.670 Men det er alts? det tyske liksom 'forst?else' det. 81 00:08:07.080 --> 00:08:14.690 Engelskmennene pleier ? sitere det p? tysk for jeg tror ikke liksom, det blir ikke helt samme ordet p? engelsk, men den norske 'forst?else' er jo veldig likt verstehen da s? det 82 00:08:14.690 --> 00:08:22.680 funker for oss. Det er p? en m?te sentralt i Webers s?nn fortolkene metodologi. 83 00:08:22.680 --> 00:08:28.290 Kan ikke bare ?rsaksforklare og forklare med ytre faktorer, at s?nn og s?nn arbeidsl?shet, og s?nn og s?nn ?konomiske nedgangstider og s?nn. 84 00:08:28.290 --> 00:08:32.070 Man m? inn og se p? akt?renes motivasjon og interesser og hvorfor de gj?r ting og s?nt. 85 00:08:33.330 --> 00:08:43.140 S? kontrasten mellom Weber og Durkheim er veldig uttalt her s?nn, n?r Weber p? en m?te kommer og sier at sosiale forklaringer m? baseres p? individ. 86 00:08:43.170 --> 00:08:49.440 S? blir han korrigert av Durkheim med en gang, som sier det der er reduksjon. 87 00:08:49.500 --> 00:08:52.640 N? driver du ? pr?ver ? forklare p? lavere niv? i Pyramiden her. 88 00:08:52.640 --> 00:08:58.440 Sosiale fenomen skal ha sosiale forklaringer. 89 00:08:58.440 --> 00:09:08.150 S? motsatt s? ville vel kanskje herr Weber se p? det s?nn som det her, at Durkheim han er liksom s? betatt av disse naturvitenskapelige ?rsaksforklaringene. 90 00:09:08.160 --> 00:09:17.700 Mens det er jo Weber da mer avventende til, ham ikke avvisende til det som s?dan, men han mener at det funker ikke aleine. 91 00:09:18.120 --> 00:09:24.530 Det er noen prinsipielle forskjeller i ? studere menneskesamfunn og menneskekulturer enn deter ? studere naturfenomener. 92 00:09:24.750 --> 00:09:34.500 Spesielt fysikk der. S? kan man jo sp?rre om dette her; sosialt liv skapes jo av individuelle mennesker, hvor skarp kan denne 93 00:09:34.500 --> 00:09:38.780 motsetningen her egentlig v?re, det fins jo ikke noe p? en m?te interaksjon eller noe samhandling eller noe. 94 00:09:38.780 --> 00:09:48.630 Fins jo ikke noen kapitalistiske bedrifter eller noe karismatisk lederskap eller noe som helst utenom at det drives av individuelle 95 00:09:48.630 --> 00:09:50.730 mennesker. Der kommer Marx inn. 96 00:09:51.270 --> 00:09:55.650 For Marx er jo ber?mmet for dette sitatet sitt om at det er en vekselvirkning. 97 00:09:55.650 --> 00:09:56.670 Dette er ikke det sitatet forresten. 98 00:09:56.820 --> 00:09:58.110 Men dette er synspunktet hans da. 99 00:09:58.680 --> 00:10:03.660 Det er en slags vekselvirkning, bestemte samfunnsforhold skaper bestemte m?ter ? v?re menneske p?. 100 00:10:03.660 --> 00:10:09.780 En er det en gj?r, som Erving Goffman sa lenge etter at han Marx selv var d?d da. 101 00:10:09.850 --> 00:10:19.850 Dere f?r bare unnskylde meg, m?tte bare dra fram dette Marx sitatet her som er et veldig kjent Marx sitat for han sier at: "menneskene skaper sin egen historie, men 102 00:10:19.850 --> 00:10:29.550 de skaper den ikke etter sitt eget godtykke, ikke under selvvalgte forhold, men under forhold som er umiddelbart gitt og overlevert. 103 00:10:30.710 --> 00:10:38.940 Tradisjonen fra alle d?de slektsledd rir de levendes hjerner som en mare". 104 00:10:39.790 --> 00:10:43.240 S? alts? mennesker p? en m?te skaper sin egen historie, men de forholdene vi gj?r det under. 105 00:10:43.900 --> 00:10:50.940 De er jo gitt til oss med en gang sant, det finnes ikke noen clean start, noen ny start. 106 00:10:51.330 --> 00:10:59.590 Du er alltid p? en m?te, der med alt det som finnes fra f?r av og alle etablerte m?ter ? gj?re noe og tenke p? alt s?nn, som rir hjernen din som en mare. 107 00:10:59.590 --> 00:11:03.120 S? p? den m?ten s? kunne du si at med Marx s? finner du slags mellomposisjon. 108 00:11:03.120 --> 00:11:09.120 Hvor han absolutt vektlegger det aktive og kreative ? skapende. 109 00:11:09.120 --> 00:11:18.650 P? en bestemt forstand liksom det frie hos menneskene, men han er veldig opptatt av at det er hele tiden ogs? bundet og begrensa p? en eller annen m?te. 110 00:11:18.650 --> 00:11:24.150 S? kunne vi jo si dette jeg sa i sted, at Marx sier at det er en slags vekselvirkning sant, mellom individ og samfunn. 111 00:11:24.510 --> 00:11:32.850 Men han sier jo at det er jo ikke konkurrerende individer som skaper kapitalismen, men det er kapitalismen som skaper s?nne konkurrerende individer. 112 00:11:33.690 --> 00:11:40.760 Vi er ikke s?nne nyttemaksimerende dyr fra naturens side, men vi blir s?nn av kapitalistiske samfunnsforhold. 113 00:11:40.760 --> 00:11:47.670 Tenker Marx seg. Men s? finnes det jo heller ikke noe kapitalisme uten disse konkurrerende individene da. 114 00:11:48.180 --> 00:11:54.910 S? der er vi tilbake der dette vekselsforholdet og denne spenningen som Marx pr?ve ? operere i da. 115 00:11:54.910 --> 00:12:00.370 Men da stiller han seg lagelig til for hogg fra Weber her, som kommer inn og sier at det er jo nettopp det! 116 00:12:00.370 --> 00:12:05.170 Om man skj?nner det og aksepterer det at det fins ikke noe kapitalisme uten s?nne konkurrerendeindivider. 117 00:12:05.170 --> 00:12:14.160 S? da m? en jo ha en forklaring av fremveksten av den m?ten ? v?re p? og det er det han kommer med i protestantismens etikk og kapitalismens ?nd. 118 00:12:16.200 --> 00:12:26.170 S? mens du kan si at Marx i en forstand befinner seg i en slags mellomposisjon mellom Weber og Durkheim her s?nn, at han aksepterer p? en m?te noe som b?de er individualistisk 119 00:12:26.170 --> 00:12:36.150 eller individorientert og noe strukturorientert, s? ble jo han og da kritisert fra Weber her fordi Marx har jo denne tendensen til ? liksom fremstille det som at 120 00:12:36.150 --> 00:12:43.230 det er samfunnets produksjonsm?te og de forholdene der som skaper m?ter ? tenke og v?re p?. 121 00:12:43.560 --> 00:12:45.320 Men det kan man jo ikke ta for gitt at det er. 122 00:12:45.320 --> 00:12:51.520 Og Weber pr?ver jo heller i steden ? g? kulturelt til verks og si at - den m?ten ? spinke og spare p? og effektivisere og s?nt 123 00:12:51.780 --> 00:12:57.240 det kommer ikke egentlig som en respons p? kapitalistiske strukturer som kommer inn ? p?virker hvordan vi tenker. 124 00:12:58.320 --> 00:13:03.900 Det er kulturelle ideer som egentlig kommer fra protestantismen, sier Weber da. 125 00:13:03.900 --> 00:13:08.070 Durkheim p? sin side, han er jo den hardeste kritikeren av individualisme her. 126 00:13:08.070 --> 00:13:17.650 Han er jo s? avvisende til at individet kan v?re p? en m?te den grunnleggende bestanddelen i samfunn og kultur. 127 00:13:17.650 --> 00:13:24.450 For han sier at det er jo kun i h?yt differensierte samfunn at det i det hele tatt gir mening ? snakke om individer. 128 00:13:24.450 --> 00:13:33.450 Det er bare n?r individer blir spesialiserte og f?r distinkte egne opplevelser og egne erfaringer og helt egne oppfatninger, at de egentlig blir individer. 129 00:13:33.990 --> 00:13:42.690 S? det er f?rst n?r du har organisk-solidariske, h?yt differensierte, spesialiserte samfunn at du f?r individer i den betydningen som vi snakker om n?. 130 00:13:43.660 --> 00:13:50.010 Han mener at, eller implikasjonen m? jo v?re at under mekanisk solidaritet, s? eksistererikke individer som s?dan. 131 00:13:50.010 --> 00:13:59.410 F?lgelig, hvis individer egentlig er en relativt moderne oppfinnelse s? kan ikke det v?re det som all annen samfunnsforst?else hviler p?. 132 00:13:59.410 --> 00:14:04.710 Snarere s? er jo individet noe som oppst?r og som blir til og som blir skapt da, kunne vi si, med Durkheim. 133 00:14:08.170 --> 00:14:12.850 S? alts? til hvordan ting skal forklares her da, fortolkning versus forklaring. 134 00:14:12.850 --> 00:14:22.840 S? ville jo Marx si at min historiefilosofi, den inneb?rer jo verken noe s?nn pseudo naturvitenskapelig ?rsaksforklaring eller noen s?nn fortolkning av individers 135 00:14:23.080 --> 00:14:25.300 motivasjoner. 136 00:14:25.300 --> 00:14:35.170 Isteden forklarer jeg historisk endring dialektisk gjennom alts? de motstridende interessene som folk f?r, gjennom de ganske konkrete 137 00:14:35.170 --> 00:14:37.600 tingene de m? drive med for ? skaffe seg et levebr?d. 138 00:14:41.330 --> 00:14:45.860 Ethvert samfunn sier Marx, de har sine iboende motsigelser eller spenning. 139 00:14:46.360 --> 00:14:52.490 Etterhvert som disse blir fors?kt l?st s? endret samfunnet seg, etter hvert som disse spenningene pr?ver ? l?ses opp da. 140 00:14:53.660 --> 00:14:57.070 Men, alt dette snakk om dialektikk, det er jo forvirrende. 141 00:14:57.070 --> 00:14:58.310 Hva i all verden er det han snakker om. 142 00:14:58.730 --> 00:15:08.420 Vel vi husker jo at dette er noe som Marx henter fra Hegel, det er egentlig Hegel som finner opp dette historiesynet hvor historien g?r framover igjennom motsigelser. 143 00:15:09.290 --> 00:15:16.850 Men vi husker jo ogs? at Marx snur jo Hegel opp ned, for der hvor Hegel fastholder at det er ?nden som driver ? beveger seg framover. 144 00:15:16.910 --> 00:15:21.590 S? mener Marx at det er materielle samfunnsforhold. 145 00:15:21.590 --> 00:15:28.830 ?ndens dialektikk if?lge Hegel, det dreier seg jo om tese, antitese, syntese bevegelsen som vi har snakket veldig kort om. 146 00:15:28.830 --> 00:15:37.530 Som jeg pr?vde ? illustrere veldig som menneskets egen utvikling og liksom som spedbarn s? er vi helt underordnet av v?re foreldre. 147 00:15:37.530 --> 00:15:47.450 Vi drive ? speiler foreldrene v?re og trenger dem og har ingen form for selvstendighet, s? opplever jo mange en slags l?srivelse i ungdoms?rene som er en slags antitese sant, hvor 148 00:15:47.450 --> 00:15:52.280 man benekter den avhengigheten man st?r i til foreldrene sine og l?sriver seg mest mulig. 149 00:15:52.610 --> 00:16:02.090 Ogs? kommer liksom syntesen som alts? kombinerer begge deler hvor man kan gjenoppta et form for n?rt forhold med sine foreldre uten ? henfaller til den formen for 150 00:16:02.090 --> 00:16:06.350 underkastelse omtrent, som spedbarnet gj?r. 151 00:16:06.350 --> 00:16:10.300 Og heller ikke den ekstreme avstandstaken som da den rebelske ten?ringen gj?r da. 152 00:16:10.750 --> 00:16:14.930 S? i syntesen her s? har du p? en m?te en slags overskridelse av denne motsigelsen da. 153 00:16:16.190 --> 00:16:24.230 Dette er jo et veldig s?nn trivielt eksempel, Hegel holdt jo ikke p? med s? enkle ting, men dette er i hverfall min m?te ? pr?ve ? forklare hva s?nn tese, antitese, syntese 154 00:16:24.230 --> 00:16:25.670 tankegang g?r ut p? da. 155 00:16:26.330 --> 00:16:35.930 S? er det jo s?nn at det er hvordan Hegel forst?r dette her og at det er gjennom at man f?r liksom stadig nye synteser at historien g?r fremover da, 156 00:16:36.560 --> 00:16:37.630 tenker han seg. 157 00:16:37.630 --> 00:16:41.210 Marx versjon er det er jo ikke ?nd eller s?nne ?ndelige ting som driver historien fremover. 158 00:16:41.660 --> 00:16:51.380 Det er snarere samfunnsmessige motsetninger, interessekonfliktene mellom klasser og spenningene mellom produktivkrefter og produksjonsforhold som vi allerede har snakka 159 00:16:51.380 --> 00:17:01.040 ganske mye om. Vi husker at Marx' sosiale lov er ? si at - i omtrent alle typer samfunns s? eksisterer det en s?nn spenning mellom produktivkreftene og 160 00:17:01.040 --> 00:17:07.010 produksjonsforhold, alts? de teknologiske mulighetene og den sosiale ordningen av produksjon. 161 00:17:07.010 --> 00:17:09.360 Produktivkreftene er alts? maskinene, teknikken og alt mulig s?nt. 162 00:17:09.900 --> 00:17:15.320 Produksjonsforholdene er, hvem er det som eier, hvem er det som bestemmer og hvem er det som f?r hva ut av produksjonen. 163 00:17:16.310 --> 00:17:20.480 S? i denne tankegangen sant, s? er det f?ydalsamfunnet en slags tese. 164 00:17:20.480 --> 00:17:30.020 Men i det s? er det noe uholdbart, for at inne i f?ydalsamfunnet og s? oppst?r liksom det nye borgerskapet, som en slags antitese som har interesser som ikke kan realiseres 165 00:17:30.020 --> 00:17:31.540 innenfor de produksjonsforholdene. 166 00:17:31.540 --> 00:17:40.160 De har funnet p? en m?te, en m?te ? drive handel og produksjon p? som det ikke er plass til innenfor rammene av f?ydalsamfunn og deres politiske ordninger og s?nn. 167 00:17:40.160 --> 00:17:45.510 S? ut av denne tese, antitesen der s? oppst?r p? en m?te kapitalismen som en ny syntese. 168 00:17:45.510 --> 00:17:54.200 Og helt i tr?d med hvordan Hegel tenker, Hegel tenker jo at enhver syntese har p? en m?te sine egne; den har l?st noen spenninger fra det forrige stadiet, men det f?r nye 169 00:17:54.200 --> 00:17:58.820 spenninger, s?nn at prosessen fortsetter hele tiden da. 170 00:17:58.820 --> 00:18:08.150 S? i kapitalismen s? er p? en m?te denne motsetningen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold kommer liksom til uttrykk i strukturelle motsetninger mellom 171 00:18:08.360 --> 00:18:10.900 sosial produksjon og privat profitt. 172 00:18:10.900 --> 00:18:15.500 Sosial produksjon alts? at hele samfunnet ble dratt inn i produksjonsprosessen, p? en m?te. 173 00:18:15.540 --> 00:18:17.900 Det er ikke noe som bare foreg?r akkurat p? fabrikken. 174 00:18:17.900 --> 00:18:24.350 Det involverer infrastruktur og offentlig st?tte og familier som driver ? br?df?r alle arbeiderne og alt mulig s?nt. 175 00:18:24.620 --> 00:18:27.760 Men all profitten og all gevinsten fra den er privat. 176 00:18:27.760 --> 00:18:37.700 Og det kan man se p? som en motsigelse eller et spenningsforhold i kapitalismen og dette krystalliserer seg p? et mer konkret plan, i 177 00:18:37.700 --> 00:18:45.460 klassemotsetningen mellom arbeid og kapital, mellom arbeidere og kapitalister da, i f?lge Marx. 178 00:18:45.460 --> 00:18:49.460 S? igjen da, her er det veldig ulike ideer om hvordan sosiale fenomener og endringer skal forklares. 179 00:18:50.340 --> 00:19:00.300 Marx ville fokusere p? disse materielle motsigelsene, spenningene mellom produktivkrefter og produksjonsforhold og hva slags dialektisk prosess det f?rer til, med tese, antitese 180 00:19:00.300 --> 00:19:02.070 og syntese og alt det der. 181 00:19:02.070 --> 00:19:11.810 Durkheim p? sin side han ville jo bare egentlig overf?re et ganske tradisjonelt, kanskje nesten litt gammeldags vitenskapssyn over p? det sosiale niv?et av 182 00:19:11.810 --> 00:19:13.370 virkeligheten og de sosiale faktaene. 183 00:19:14.060 --> 00:19:19.420 Weber er ikke helt fremmed for Durkheims ambisjon, men han mener at det er en prinsipiell forskjell her. 184 00:19:19.420 --> 00:19:28.490 Som er nettopp det at et samfunnsliv best?r jo av tenkende, reflekterende mennesker som har preferanser og oppfatninger og motivasjoner og alt mulig s?nt. 185 00:19:28.490 --> 00:19:33.080 De er man n?dt til ? forst? at hvis man skal forklare noe av hva det er som skjer i et samfunn. 186 00:19:34.950 --> 00:19:37.260 Ok, det g?r unna. 187 00:19:37.530 --> 00:19:40.610 Men da er vi alts? gjennom denne blokken om metodologi. 188 00:19:40.610 --> 00:19:49.920 I den neste videoen s? skal vi begynne ? snakke om hvordan klassikerne forholder seg til d et mer eller mindre spenningsfylte forholdet mellom sosiologi, 189 00:19:50.490 --> 00:19:53.070 politikk og det normative. 190 00:19:53.070 --> 00:19:57.660 Alts? hvordan samfunnet er p? den ene siden og hvordan det burde v?re, p? den andre siden.