WEBVTT

1
00:00:00.000 --> 00:00:06.780
Hei igjen, dette er den siste videoen om sammenligningen mellom Marx, Weber og Durkheim.

2
00:00:08.390 --> 00:00:12.630
Vi er inne p? bolken om forholdet mellom sosiologi, politikk og det normative.

3
00:00:12.660 --> 00:00:19.690
Vi har snakka, kanskje litt for fort s? jeg etterp?, men vi f?r se hva dere tror.

4
00:00:19.690 --> 00:00:27.240
Og om hvordan, hva det er de ser p? som problemet ved det moderne samfunn alts? hvilke 
problemer tenker Marx, Weber og Durkheim at samfunnet har og som burde l?ses.

5
00:00:27.240 --> 00:00:33.960
S? er det da dette sp?rsm?let om hva er det s? som sosiologien skal gj?re da, som er det
siste sp?rsm?let her.

6
00:00:33.960 --> 00:00:42.240
Hvordan skal sosiologer eller sosiologen forholde seg til verdier, politiske motiver og 
implikasjoner av forskningen alts?.

7
00:00:43.500 --> 00:00:49.430
Hva denne forskningen forteller om verden og hva slags grep verden kunne trengt, kunne
man si.

8
00:00:49.430 --> 00:00:52.060
Hvordan skal sosiologen forholde seg til det.

9
00:00:52.060 --> 00:00:55.950
Marx han oppfatter ikke noe s?rlig problem her.

10
00:00:56.190 --> 00:01:05.500
Han er jo da en tilhenger av et slags hensynsl?s kritikk av alt det best?ende, avsl?rer
utbyttingen og slik baner vei for revolusjon.

11
00:01:05.500 --> 00:01:07.200
Men det er p? den ene siden.

12
00:01:07.200 --> 00:01:16.200
P? det andre siden s? mener jo Marx ogs? ? ha avdekket noen lover for hvordan samfunnet
utvikler seg hvor vi egentlig er p? vei hen.

13
00:01:16.230 --> 00:01:26.010
Han mener jo at det er en krise, og undergangen og enden i kapitalismen er p? en m?te 
bakt inn i selve systemet s? at kapitalismen kommer til

14
00:01:26.010 --> 00:01:34.820
? avl?ses av noe som han ser p? som sosialisme er ogs? noe som man bare ser for seg som
bare en kjensgjerning, at s?nn er det bare.

15
00:01:34.820 --> 00:01:40.930
Men han er ogs? absolutt tilhenger av sterk samfunnskritikk og ? avsl?re utbytting og alt 
s?nt.

16
00:01:42.520 --> 00:01:46.160
Vi har jo sett at han har jo denne ideen om at historien vil p? en m?te gjenta seg.

17
00:01:46.160 --> 00:01:51.990
En gang til vil det bli s?nn at produktivtkreftene kommer til ? sprenge produksjons
forholdene.

18
00:01:52.710 --> 00:01:56.680
Ja, burde hatt disse definisjonene av produktivkrefter og produksjonsforhold tidligere
ser jeg.

19
00:01:56.680 --> 00:02:01.590
Ja, produktivkrefter alts? verkt?y, maskiner, energikilder, teknologi og s?nn.

20
00:02:02.310 --> 00:02:05.770
Mens produksjonsforholdene alts? er den sosiale organiseringen av produksjonen.

21
00:02:05.770 --> 00:02:09.300
Alts? adskillelsen av kapital og arbeidet.

22
00:02:09.300 --> 00:02:16.320
S? er jo Marx sin id¨¦ at produktiviteten og alt det potensialet som kapitalismen skaper
det blir ogs? systemets verste fiende.

23
00:02:16.470 --> 00:02:25.590
B?de det som skaper liksom armod og elendighet og konflikter og alt s?nt, men det er
ogs? et potensial som de ikke greier ? realisere.

24
00:02:25.590 --> 00:02:33.390
Kapitalismen skaper muligheten for behagelige, trygge liv for alle p? jorda, men det kan
det ikke samtidig realisere.

25
00:02:33.810 --> 00:02:35.490
Og det vender jo mange mot systemet, tenker Marx seg.

26
00:02:35.920 --> 00:02:42.330
Produktivkreftene sprenger produksjonsforholdene ser dere her.

27
00:02:42.330 --> 00:02:48.030
S? all historien er jo historie om klassekamp som Marx sier, bare han tenker at den denne 
gangen blir det annerledes.

28
00:02:48.030 --> 00:02:53.730
Marx ser jo for seg at arbeiderklassen og deres fremkjemping av sosialisme.

29
00:02:53.760 --> 00:03:01.470
Det kommer til ? forandre p? dette her og bane veien for et samfunn som ikke har den
typen motsetninger mellom produktivkrefter og produksjonsforhold.

30
00:03:01.500 --> 00:03:06.150
Det er en bevegelse som Marx mente ? kunne se, at vi er p? vei dit.

31
00:03:06.150 --> 00:03:13.820
Ogs? gjorde han ogs? sitt eget lille bidrag til ? pr?ve ? fremme den utviklingen, at det
skulle bli s?nn ogs?.

32
00:03:14.020 --> 00:03:19.740
Durkheim p? sin side, han har en ganske annen forst?else av sin rolle.

33
00:03:19.740 --> 00:03:27.800
Jeg tror det er riktig ? si at Durkheim forst?r seg selv som en samfunnslege omtrent p?
helt samme m?te som som leger unders?ker kroppen.

34
00:03:27.800 --> 00:03:31.140
Durkheim mener alts? at sosiologien som vitenskap.

35
00:03:31.170 --> 00:03:38.060
De kan fastsl? hva det er som er normalt og sunt og friskt for et samfunn og ogs? hva som
er sykt og hva som er abnormt.

36
00:03:38.060 --> 00:03:41.610
Analyser de patologiske tilstandene i samfunnet.

37
00:03:41.940 --> 00:03:43.780
Det er mantraet, kan man si.

38
00:03:43.780 --> 00:03:46.320
Bruk sosiologisk kunnskap til ? helbrede samfunnet.

39
00:03:46.950 --> 00:03:51.550
Durkheim mener alts?, vi skal finne ut, p? hvilke m?ter er samfunnet sykt.

40
00:03:51.610 --> 00:03:53.740
Hvorfor har det blitt s?nn. Hva kan man gj?re med det.

41
00:03:54.190 --> 00:04:03.320
Det mener Durkheim, det er ikke mer kontroversielt enn at en lege studerer
menneskekroppen og finner ut om den er syk og finner ut hva de burde gj?re med det.

42
00:04:03.320 --> 00:04:09.840
Slik kroppen kan v?re syk s? kan ogs? samfunnet v?re det.

43
00:04:09.840 --> 00:04:12.580
For mye eller for lite integrasjon eller regulering.

44
00:04:12.850 --> 00:04:18.640
Det er like sykt for et samfunn som influensa eller hjernehinnebetennelse er for kroppen.

45
00:04:19.030 --> 00:04:27.840
Tenker Durkheim seg. S? her er det alts? ikke noe spesiell opptatthet av at det er noe
spesielt moralsk problem eller noen normative utfordringer eller noe s?nt noe.

46
00:04:27.840 --> 00:04:36.700
Durkheim mener at det her er, her er han p? trygg grunn n?r han p? en m?te diagnostisere
samfunnet, akkurat som en lege diagnostiserer kroppen.

47
00:04:37.270 --> 00:04:43.420
Her er vi jo inne p? en variant igjen av denne positivismen sant, det er ikke noen
prinsipiell forskjell p? ? studere samfunnet og menneskekroppen.

48
00:04:43.870 --> 00:04:48.960
F?lgelig kan vi ogs? bare vurdere samfunnets friskhet, litt som du vurderer en kropps 
friskhet.

49
00:04:50.800 --> 00:04:56.650
Weber derimot er veldig opptatt av at verdier og politikk m? holdes veldig adskilt fra
sosiologien.

50
00:04:59.080 --> 00:05:07.420
Det er ingenting i veien med ? v?re politisk motivert og ha politiske interesser og
motivasjoner for det man forsker p?, sier Weber.

51
00:05:07.930 --> 00:05:11.700
Noe annet skulle bare mangle, med s? mye politisk interesse som han selv hadde.

52
00:05:12.080 --> 00:05:14.860
Men han sier at vi m? jo alle ha noe motivasjon.

53
00:05:15.370 --> 00:05:22.210
Det er jo ikke noe verre ? v?re motivert av ens politiske eller religi?se verdier, enn
det er ? v?re motivert av penger og status, som mange andre er.

54
00:05:22.750 --> 00:05:32.710
S? det er helt greit. Men det som er veldig viktig, if?lge Weber, er at man m? holde den
politikken og de verdiene og den moralen unna selve forskningen

55
00:05:33.010 --> 00:05:35.170
og unna fortolkningen av resultatene.

56
00:05:35.560 --> 00:05:43.190
S? det er lov at politikk og verdier og moral og overbevisninger spiller inn p? hva man
interesserer seg for og valg av forskningssp?rsm?l og hva man i det

57
00:05:43.210 --> 00:05:51.670
hele tatt vil drive med, men selve fortolkningen, forklaringen, kartleggingen,
beskrivelsen, analysen av samfunnet og historiske epoker.

58
00:05:52.300 --> 00:05:57.340
Det m? man gj?re lidenskapsl?st og objektivt og saklig.

59
00:05:57.340 --> 00:06:05.680
Uten ? skjele til s?nne politiske ideer om hvordan man, hvordan det hadde passa deg ?
finne ut at det var.

60
00:06:05.680 --> 00:06:13.400
S? forholdet mellom sosiologi og verdier er jo litt s?nn at samfunnsanalyse og politikk
gikk liksom opp i en slags h?yere enhet for Marx.

61
00:06:13.420 --> 00:06:18.580
Det var ikke noe forskjell mellom det han skrev for ? analysere samfunn og det han skrev 
for ? forandre samfunnet.

62
00:06:19.330 --> 00:06:23.620
Durkheim p? sin side, han forst?r heller liksom ikke helt problemet her, kan man si.

63
00:06:23.890 --> 00:06:33.220
Han mener jo at sosiologien er en vitenskap som alle andre vitenskaper og den kan ogs?
beskjeftige seg med hva som er friskt og sunt for et samfunn, slik leger kan

64
00:06:33.520 --> 00:06:35.580
si hva som er friskt og sunt for en kropp.

65
00:06:35.580 --> 00:06:42.610
Eller biologer kan si hva som er sunt og usunt eller friskt og sykt i naturen p? en m?te.

66
00:06:42.610 --> 00:06:46.460
S?nn mener Durkheim at p? akkurat samme m?te er det alts? i menneskesamfunnet.

67
00:06:46.460 --> 00:06:49.600
Weber p? sin side var veldig opptatt av ? holde de to adskilt.

68
00:06:49.750 --> 00:06:55.140
Selv om han mente at det var uunng?elig at folk har sine politiske interesser i hva de
forske p? hva de interesserte i.

69
00:06:55.140 --> 00:06:59.380
S? m? politikken for enhver pris holdes ute av auditoriene og laboratoriene.

70
00:06:59.550 --> 00:07:09.460
Kunne man nesten si, man kan liksom illustrerer dette her ved denne klassiske; er-b?r
adskillelsen som vi har snakket om flere

71
00:07:09.460 --> 00:07:13.240
ganger. Som alts? er et viktig i vestlig tenkning.

72
00:07:13.240 --> 00:07:22.210
Hvor man ogs? rent filosofisk sier at det er en avgrunn mellom alles p?stand om hvordan
samfunnet er, hvordan det er blitt s?nn, hvordan ting forholder seg

73
00:07:23.050 --> 00:07:25.960
og det sp?rsm?let som handler om hvordan samfunnet burde v?re.

74
00:07:26.650 --> 00:07:30.310
Man kan ikke liksom g? fra 'er' til 'b?r'.

75
00:07:30.310 --> 00:07:35.380
Det er ikke mulig ? krysse den avgrunn der, alts? ? liksom si...

76
00:07:35.380 --> 00:07:38.590
at bare p? bakgrunn av hvordan jeg har studert hvordan samfunn er, hva som skjer.

77
00:07:38.980 --> 00:07:45.190
Hvordan er tilstanden for alenem?dre, hvordan g?r det med integreringen av etterkommere
av innvandrere.

78
00:07:45.220 --> 00:07:47.860
Hvordan er det med selvmordsratene eller noe s?nt noe.

79
00:07:47.860 --> 00:07:54.220
Det er ikke mulig kunne man p? tradisjonelt sett si, ? g? fra s?nne betraktninger over til
hvordan de 'burde' v?re.

80
00:07:54.550 --> 00:07:58.600
Hvertfall ikke vi, alts? det er mulig, men ikke vitenskapelig kan man si da.

81
00:07:59.200 --> 00:08:04.630
S? her har jeg pr?vd ? illustrere dette her med en liten scene fra enda en Monty Python
film.

82
00:08:05.320 --> 00:08:10.450
La oss tenke oss at Weber er p? en m?te den mannen som st?r ? vokter denne broa.

83
00:08:10.940 --> 00:08:14.050
Denne fislete broa som g?r da, mellom er og b?r.

84
00:08:14.260 --> 00:08:19.780
S? kommer Durkheim opp da og pr?ver ? krysse denne brua og da er svarer, sier Weber: Vent!

85
00:08:20.380 --> 00:08:24.910
Ingen sosiolog kan krysse den broen mellom 'er' og 'b?r'.

86
00:08:24.910 --> 00:08:33.800
Den 'b?r' siden, alts? de som snakker om hvordan ting b?r v?re, det er forbeholdt prester
og profeter og kanskje moralfilosofer, politikere s?nne folk som det.

87
00:08:33.800 --> 00:08:36.280
S? sier Durkheim: Dette er ikke noe problem.

88
00:08:36.370 --> 00:08:41.620
Slik kroppen kan v?re i en normal eller patologisk sykelig tilstand, kan ogs? samfunnet
v?re det.

89
00:08:42.400 --> 00:08:45.970
Derfor er ikke dette 'er' og 'b?r' skillet noe problem for meg.

90
00:08:46.300 --> 00:08:53.800
Vi kan empirisk fastsl? hva som er normalt og hva som er sykt, eller patologisk som 
menneskekroppen.

91
00:08:53.800 --> 00:09:00.620
Marx p? sin side, han kommer like kjekt opp og sier at hele dette 'er'/'b?r' skillet, det
ang?r p? en m?te ikke meg.

92
00:09:01.070 --> 00:09:03.200
Jeg har avsl?rt historiens lover.

93
00:09:03.590 --> 00:09:09.070
Kapitalismen g?r under, uansett hva en m?tte syns om det.

94
00:09:09.070 --> 00:09:17.390
S? det er de spenningene og de konfliktene som kapitalismen uunng?elig  maler seg selv
oppi, holdt jeg p? ? si..

95
00:09:17.390 --> 00:09:23.050
Som de konfliktene og de problemene som kapitalismen uunng?elig skaper, for de er
strukturelt bygd inn i det.

96
00:09:23.050 --> 00:09:25.790
Konkurransen mellom kapitalistene, konflikt med arbeiderne og alt s?nt.

97
00:09:25.790 --> 00:09:29.780
Alt dette her, det g?r liksom en bestemt vei.

98
00:09:29.780 --> 00:09:34.010
I retning alts? av revolusjon og sosialisme.

99
00:09:34.010 --> 00:09:43.450
S? p? denne m?ten kan vi si at de tre der har veldig forskjellige forhold til dette 
forholdet mellom sosiologi og politikk.

100
00:09:43.820 --> 00:09:46.250
N? er p? en m?te Marx og Durkheim p? den ene siden og Weber p? den andre s?rlig.

101
00:09:46.670 --> 00:09:49.840
Men vi kan putte dem i et slags s?nn todimensjonalt system her.

102
00:09:49.840 --> 00:09:57.200
B?de etter hvor forskjellig de mener at sosiologi og politikk er, til venstre de som ikke
ser noen forskjell, til h?yre det samme ser absolutt forskjell.

103
00:09:57.650 --> 00:10:03.950
S? kan vi ogs? plassere de etter hvor optimistiske og pessimistiske de er med tanke p?
det moderne samfunnets utvikling.

104
00:10:04.520 --> 00:10:08.510
S? hvis vi da f?rst kj?rer dem langs den f?rste dimensjonen s? ser vi her.

105
00:10:08.510 --> 00:10:16.450
Dette er jo det vi allerede har sagt sant, at Marx ser ikke noe forskjell mellom 
sosiologi og politikk i sitt eget tilfelle, Durkheim ligger forholdsvis n?re Marx.

106
00:10:16.450 --> 00:10:22.630
Han mener jo at det er forskjell, men ? mener at sosiologien kan absolutt brukes til ?
helbrede samfunnet.

107
00:10:22.630 --> 00:10:26.870
S? er har du Weber der borte som ser p? dette som fundamentalt forskjellige ting.

108
00:10:26.940 --> 00:10:29.220
Hvis vi kj?rer inn denne andre dimensjonen her.

109
00:10:29.220 --> 00:10:32.760
Optimist-pessimist s? kan vi se noe s?nt som dette her.

110
00:10:32.760 --> 00:10:38.090
Marx hadde jo, av den oppfatningen at han hadde funnet ut hvor samfunnsutviklingen var p?
vei.

111
00:10:38.780 --> 00:10:40.680
Og det var til noe bra.

112
00:10:40.680 --> 00:10:50.330
Mot motsatt ytterpunkt har du jo Weber som mente at rasjonaliteten var et slags jernbur og
det var vanskelig ? se for seg hvordan samfunnet skulle kunne utvikle seg p? en annen m?te.

113
00:10:50.960 --> 00:10:57.510
S? er det Durkheim som har denne liksom, forsiktig optimistiske posisjonen sin da.

114
00:10:57.510 --> 00:11:03.800
Er ikke s? ambisi?s som Marx, men hadde veldig tro p? vitenskap og rasjonalitet og sannhet
og alt s?nt.

115
00:11:03.800 --> 00:11:06.080
At det skulle liksom kunne forbedre samfunnet da.

116
00:11:06.620 --> 00:11:09.450
S? p? denne m?ten kan vi rangere de s?nn, tenker jeg da.

117
00:11:09.450 --> 00:11:12.050
Litt useri?s rangering kanskje menne...

118
00:11:13.100 --> 00:11:18.850
Kanskje vi f?r noe ut av det. Det var alt jeg hadde tenkt ? si.

119
00:11:18.850 --> 00:11:23.750
Var endelig gjennom, en forferdelig lang forelesning og takker for t?lmodigheten.

120
00:11:24.080 --> 00:11:27.860
H?per dere fikk noe ut av det, ogs? h?per jeg at jeg har prioritert riktig.

121
00:11:29.090 --> 00:11:35.780
Jeg tror det, at det er veldig viktig at dere f?r godt tak p? dette med Marx, Weber og
Durkheim alts?.

122
00:11:35.780 --> 00:11:39.110
S? skal jeg pr?ve ? komme tilbake til den forelesningen som jeg skulle ha holdt.

123
00:11:39.110 --> 00:11:43.630
Pr?ve ? lirke det stoffet inn i de neste timene.

124
00:11:43.630 --> 00:11:47.070
OK, jeg gleder meg til ? h?re hva dere tenker om dette her p? fredag.

125
00:11:47.090 --> 00:11:50.150
Takk for oppmerksomheten.