WEBVTT

1
00:00:00.810 --> 00:00:07.650
Hei og velkommen til denne videoen hvor vi endelig skal f? tatt for oss litt om
klassikernes blindflekker.

2
00:00:08.130 --> 00:00:10.380
M? bare beklage at ting tar s? lang tid.

3
00:00:10.620 --> 00:00:20.010
Jeg skal ikke kjede dere med unnskyldninger, men som dere kanskje dere vet s? jobber jeg 
i utgangspunktet 20 prosent, fordi jeg var eller er i 80 prosent i pappaperm, s? n?r

4
00:00:20.010 --> 00:00:25.820
dette koronagreiene kom opp? det og alle ungene er hjemme og s?nn, s? har jeg f?tt enda
mindre tid til ? f? gjort dette her.

5
00:00:25.820 --> 00:00:32.860
S? beklager all ventetiden for dere, men her er i alle fall da den nest siste
forelesningen.

6
00:00:32.860 --> 00:00:36.470
Jeg tar denne her i tre snutter, som jeg har gjort med mye annet.

7
00:00:36.470 --> 00:00:41.460
I f?rste omgang n? s? kommer vi til ? snakke litt generelt om dette med eurosentrisme.

8
00:00:41.460 --> 00:00:51.420
I neste video skal snakke om neglisjering av kolonitiden hos klassikerne og i den tredje
videoen skal vi snakke litt om hvorvidt det klassikerne kommer med er en sosiologi som

9
00:00:51.420 --> 00:00:54.570
er p? menns premisser.

10
00:00:54.960 --> 00:01:04.380
Okei, vi kan starte med denne grunnleggende sosiologiske innsikten som er det at v?r
sosiale v?ren, alts? m?ten vi lever p? og omstendighetene for hvordan vi lever det

11
00:01:04.590 --> 00:01:07.860
preger hvordan vi tenker p? veldig grunnleggende m?ter.

12
00:01:08.280 --> 00:01:12.870
Dette er helt klart mest fremtredende hos Marx og Durkheim.

13
00:01:12.870 --> 00:01:21.090
Begge de to fremmer jo en eller annen modell hvor det er som at folks sosiale
omstendigheter, m?ten de lever p? og m?ten ? lever livene sine p? og hva de gj?r og s?nn,

14
00:01:21.450 --> 00:01:22.710
preger hvordan de tenker.

15
00:01:22.710 --> 00:01:29.750
Tenk tilbake p? hvordan hvordan Durkheim snakket om at arbeidsdelingen f?rer til bestemte
m?ter ? tenke p?.

16
00:01:29.750 --> 00:01:33.090
Ikke sant, i lavt differensierte samfunn s? tenker alle omtrent likt.

17
00:01:33.090 --> 00:01:37.090
I h?yt differensierte samfunn s? f?r man slags mangfold av m?ter ? tenke p?.

18
00:01:37.090 --> 00:01:45.720
Marx av en lignende type ideer hvor han driver ? angriper Hegel og s?nt, ogs? sier han at
det er jo ikke s?nn at det er menneskenes ?nd eller bevisstheten deres som bestemmer deres

19
00:01:45.720 --> 00:01:49.110
v?ren, det er deres v?ren som bestemmer bevisstheten, sier Marx.

20
00:01:49.470 --> 00:01:59.160
S? hos begge de to s? er det en veldig klar id¨¦ om at det er alts? slik at den sosiale
verden, m?ten vi lever p?, omstendighetene vi lever under og s?nt, det preger hvordan vi

21
00:01:59.160 --> 00:02:02.870
tenker. Men straks man skj?nner det s? skj?nner man ogs? dette her.

22
00:02:02.870 --> 00:02:07.740
At sosiologien sier at hvordan folk oppfatter og tenker preges av deres sosiale
omstendigheter.

23
00:02:09.150 --> 00:02:15.360
Da m? vi ogs? forvente at ogs? sosiologien m? da v?re preget av sosiologenes sosiale
omstendigheter.

24
00:02:16.710 --> 00:02:19.660
Og det er noe av det vi tematiserer i disse tre videoene her.

25
00:02:19.980 --> 00:02:29.220
Hvordan det er mulig ? tenke seg at det klassikerne skrev og tenkte var grunnleggende
preget av at de var hvite, mannlige

26
00:02:29.430 --> 00:02:35.940
europeere. Det er sp?rsm?let; har den klassiske sosiologien et vidt mannlig og europeisk
blikk.

27
00:02:42.020 --> 00:02:44.020
Tre aspekter alts? ved det vi skal snakke om i dag.

28
00:02:44.360 --> 00:02:50.810
Den klassiske sosiologien er helt utvilsomt europeisk, men ogs? en sterk sak for at den
er eurosentrisk.

29
00:02:51.440 --> 00:02:57.260
Det betyr alts? at den har en erkjent m?te ? legge Europa til grunn for alle ting.

30
00:02:57.260 --> 00:02:59.370
Alts? alt de sier som er generelt

31
00:02:59.390 --> 00:03:08.930
om samfunn og generelt og moderniteten og generelt om hva det er ? v?re mennesker, 
egentlig bare er basert p? Europa og det europeiske eksemplet - europeiske

32
00:03:08.930 --> 00:03:15.980
erfaringer. Ogs? er den implisitte, eksplisitte ideen er at det som gjelder for Europa
gjelder som alle andre.

33
00:03:16.180 --> 00:03:18.860
S? det er eurosentrisme da.

34
00:03:18.860 --> 00:03:27.400
S? er det ogs? sp?rsm?let om ikke klassisk sosiologi undervurderte betydningen av
kolonialisme, og imperialismen.

35
00:03:27.400 --> 00:03:36.680
Alts? hvordan de europeiske moderne landene tok seg til rette i andre deler av verden og
fant r?varer og slaver, billig

36
00:03:36.680 --> 00:03:40.820
arbeidskraft som var med ? frembringe modernitetens mirakel, kunne vi tenke oss.

37
00:03:41.120 --> 00:03:48.470
Er det kanskje en undervurdering hos klassikerne av betydningen av dette her for
fremveksten av moderniteten.

38
00:03:48.920 --> 00:03:56.860
Ogs? er det siste punktet som er her kanskje setter litt hardt p? spissen som er om det
ikke er s?nn at den klassiske sosiologien ogs? er mannssj?vinistisk.

39
00:03:56.860 --> 00:03:59.130
Det er litt sterk m?te ? si det p? kanskje.

40
00:03:59.130 --> 00:04:07.940
Men det vi kunne si er p? samme m?te som den kanskje hele tiden legger det europeiske til
grunn og generaliserer p? bakgrunn av europeiske s? er det kanskje ogs? s?nn at den

41
00:04:07.940 --> 00:04:14.460
klassiske sosiologien generaliserer p? bakgrunn av det mannlige og mannens erfaringer.

42
00:04:14.460 --> 00:04:18.650
Okei, dette her er alts? 1-2-3 punkter her, og det blir alts? 1-2-3 videosnutter.

43
00:04:18.680 --> 00:04:20.000
Vi er i gang med den f?rste.

44
00:04:21.410 --> 00:04:23.380
Hva betyr dette med eurosentrisme?

45
00:04:23.380 --> 00:04:26.720
Hva vil det si at sosiologien er eurosentrisk?

46
00:04:26.720 --> 00:04:36.590
Som jeg sa i stad s? kan man definere det som at det er en m?te ? tenke og begrense
perspektivet sitt til Europa og legge europeiske opplevelser og hendelser og

47
00:04:36.590 --> 00:04:40.430
hendelsesforl?p til grunn for generalisering av alt mulig annet.

48
00:04:41.390 --> 00:04:51.200
Og Immanuel Wallerstein i sitt pensumbidrag han sier at det er fem aspekter ved denne 
eurosentrismen som man kan spore i samfunnsvitenskap generelt, men ikke minst den

49
00:04:51.200 --> 00:04:52.220
klassiske sosiologien.

50
00:04:52.460 --> 00:04:57.950
For det f?rste s? dreier det seg alts? om en historiografi, alts? en m?te ? skrive
historie p?.

51
00:04:58.340 --> 00:05:05.240
Ogs? er det noe med universalismen, alts? den ideen om at man sier ting som er
allmenngyldig og generelt gyldig - universelt.

52
00:05:05.780 --> 00:05:09.470
S? mener han at man finner eurosentrisme i v?r id¨¦ om sivilisasjon.

53
00:05:09.920 --> 00:05:19.580
Ogs? er det ogs? dette sp?rsm?let, orientalisme, om hvordan man teoretiserer eller lager
seg teorier og fremstillinger av historien og s?nn som baserer seg p? en

54
00:05:19.580 --> 00:05:29.050
slags eksotiserende og fremmedgj?rende kunne vi p? en m?te si eller forenklende m?te ?
behandle s? kalte "fremmede kulturer" p?.

55
00:05:29.050 --> 00:05:33.920
Spesielt da de i Orienten som man pleier ? si, som alts? er ?sten.

56
00:05:34.280 --> 00:05:39.020
B?de det n?re og det fjerne ?sten, alts? ?st-Asia, men ogs? Sentral-Asia.

57
00:05:39.020 --> 00:05:48.560
Og s? til slutt ideen om framskritt, som Wallerstein mener har v?rt helt grunnleggende for
hele opplysningsprosjektet men ogs? for sosiologien og hva slags forst?else sosiologene

58
00:05:48.560 --> 00:05:50.750
hadde av hva som er sosiologiens rolle.

59
00:05:50.910 --> 00:05:54.870
Litt apropos det vi snakket om p? den forrige forelesningen.

60
00:05:54.870 --> 00:06:01.610
Historiografi, alts? hvordan kommer eurosentrisme med til uttrykk i hvordan den klassiske
sosiologien skriver historie.

61
00:06:02.900 --> 00:06:11.870
Det mest grunnleggende her og det som kanskje er det viktigste poenget vil jeg driste meg
til ? si det er at den europeiske dominansen, alts? den sterke rollen til Europa

62
00:06:12.200 --> 00:06:17.140
i verden og den ?konomiske suksess og politiske suksess ol.

63
00:06:17.140 --> 00:06:23.640
blir forklart som et resultat av spesifikt, europeisk, historiske prestasjoner.

64
00:06:23.640 --> 00:06:32.630
Wallerstein er noen ganske morsomme formuleringer n?r han sier at hele tiden n?r man skal
forklare et eller annet om hvorfor Vesten er s?nn som det er, s? er det alltid tilbake i

65
00:06:32.630 --> 00:06:42.190
tid. Ikke sant, man finner grunnen til et eller annet som er med Europa n? med en eller 
annen egenskap ved det gamle Hellas eller noe s?nt noe.

66
00:06:42.190 --> 00:06:49.760
S? det er denne ideen om at alt som p? en m?te kan sies om Europas dominerende posisjon i
v?r tid.

67
00:06:50.000 --> 00:06:53.570
Det kan forklares med et eller annet forhold som ligger tilbake i Europas historie.

68
00:06:54.170 --> 00:07:04.130
Det som da naturligvis ikke blir tenkt her det er jo at det at europeisk dominans og
hvorfor Europa har en posisjon her kan ha noen forklaringer som ogs? inneb?rer andre deler

69
00:07:04.130 --> 00:07:14.110
av verden. I dette her s? ligger du denne ideen som jeg tror man ogs? kan kjenne igjen
hos sosiologiens klassikere, kanskje

70
00:07:14.120 --> 00:07:22.580
spesielt hos Weber vil jeg si, som er dette om at man i Europa har skapt disse unikt, 
rasjonelle, effektive og rettferdige samfunnene.

71
00:07:22.970 --> 00:07:27.560
Og ofte s? blir det da s?nn at hvorfor disse samfunnet er s? rasjonelle og effektive og
rettferdige.

72
00:07:28.400 --> 00:07:36.540
Det er s?kes forklart tilbake noen hundre ?r eller mange hundre ?r tilbake i europeisk
sivilisasjon.

73
00:07:36.540 --> 00:07:45.390
Ikke sant, som jeg sa i stad, det er ikke uvanlig ? m?te p? s?nne fremstillinger av 
hvorfor Europa er s? bra, som henviser til et eller annet ved det gamle Hellas.

74
00:07:45.390 --> 00:07:54.360
I v?rt tilfelle s? er kanskje det klareste eksempelet hvordan den europeiske
rasjonaliteten og alt s?nt der blir forklart med henvisning noen hundre ?r tilbake til

75
00:07:54.360 --> 00:07:58.080
protestantismen hos Max Weber.

76
00:07:58.080 --> 00:08:03.360
S? industriell revolusjon, modernitet, kapitalisme, byr?kratisering, individuell frihet.

77
00:08:03.630 --> 00:08:13.160
Alle disse tingene er det en tendens til at de alts? forklarer med et spesielt internt i
Europas l?pebane eller utviklingsforl?p.

78
00:08:13.160 --> 00:08:22.830
S? det er det Wallerstein mener er en salgs eurosentrisk historiografi, alts? en m?te ?
skrive historie p?, som bare ser Europa som bare sentrert snevert rundt

79
00:08:22.830 --> 00:08:27.280
Europa og ikke har noe st?rre bilde av verden med inn.

80
00:08:27.280 --> 00:08:37.110
S? er det denne tendensen til universalisme, som vi kjenner ikke minst fra  politiskteori 
og moralfilosofi, hvor man mener ? kunne

81
00:08:37.110 --> 00:08:42.780
utlede helt universelle p?stander om hva det er ? v?re menneske og hvordan det er og hva
som er rett og hva som er galt og s?nt.

82
00:08:43.350 --> 00:08:51.790
P? samme m?te som mener han det ogs? at det er en tendens i sosiologien og i
samfunnsvitenskapen til ? lage universelle generaliseringer.

83
00:08:51.790 --> 00:09:01.770
For eksempel, hva er sosial handling eller hva er det som er naturlig eller et normalt
forhold mellom samfunnsstruktur og mental struktur eller

84
00:09:01.980 --> 00:09:04.980
sosiale forhold og tenkning eller kultur og ?konomi.

85
00:09:05.220 --> 00:09:08.440
Alle s?nne ting hvor man lager seg generaliseringer.

86
00:09:08.440 --> 00:09:17.900
Helt generelle universelle p?stander om hvordan sosialt menneskeliv fungerer som gjelder 
p? tvers av tid og sted.

87
00:09:17.900 --> 00:09:27.630
S? ideen i samfunnsvitenskapen, som vi klart ser i klar klassikerne, ikke minst hos 
Durkheim tror jeg, er dette med at man mener ? kunne avdekke universelle

88
00:09:27.630 --> 00:09:32.520
prosesser for menneskelig atferd og samfunnsmessig utvikling.

89
00:09:32.520 --> 00:09:41.250
Her ogs? dette med utvikling og hvordan man kan generalisere fra europeisk utvikling til
noe helt allment det finner vi ogs? helt tydelig hos Marx.

90
00:09:41.790 --> 00:09:51.510
N?r Marx forklarer f?ydalismen s? sier han at det er noen motsigelser i det f?ydale
systemet som oppheves eller forenes i en slags h?yere form som blir

91
00:09:51.510 --> 00:09:56.550
samfunnets antitese, ogs? kommer p? det borgerlige samfunn og kapitalismen.

92
00:09:56.850 --> 00:10:06.720
Ogs? er det motsigelsene i kapitalismen som Marx mener skal oppheves eller forenes i en
ny antitese, som er arbeiderbevegelsen, sosialismen og s?nn, og som s? skal lede til den

93
00:10:06.720 --> 00:10:10.140
endelige syntesen omtrent, som er kommunismen hos Marx.

94
00:10:10.170 --> 00:10:12.390
S? der er det en stadieteori om utvikling.

95
00:10:12.810 --> 00:10:21.410
N? har jo folk i ettertid sagt om Marx at mesteparten av de greiene som han skriver om
om disse tingene her det egentlig basert p? ideer om hvordan kapitalismen oppstod.

96
00:10:21.410 --> 00:10:23.100
S? generaliserer han ut fra det.

97
00:10:23.490 --> 00:10:33.270
Men uansett, han lager denne fremstillingen av hvordan samfunn utvikler seg, som er bare
basert p? hvordan det forl?p i Europa eller

98
00:10:33.270 --> 00:10:36.210
egentlig omtrent i England er det omtrent basert p?.

99
00:10:36.210 --> 00:10:38.280
Ogs? utleder han generelle p?stander om det.

100
00:10:39.180 --> 00:10:41.810
Den samme typen logikk finner oss ogs? hos Durkheim.

101
00:10:41.810 --> 00:10:44.020
Sant at det som skjedde omtrent i Europa fra 16.

102
00:10:44.020 --> 00:10:48.990
Til 19.?rhundre det er et slags m?nster med allmenn gyldighet.

103
00:10:48.990 --> 00:10:56.070
Egentlig vel s? uttalt hos en del andre klassiske tenkere som ikke vi har s? mye ? gj?re
med her, men det er i hvert fall en helt klart tendens til ? tenke p? den m?ten hos

104
00:10:56.070 --> 00:11:04.860
klassikerne. S? da er det slik at Europa er p? en m?te ikke bare bra, det er ikke bare
rasjonelt og effektivt og frihetselskende og alt s?nt, det er selve

105
00:11:05.580 --> 00:11:09.210
ansiktet til fremtiden, modellen for hvordan ting kommer til ? utvikle seg.

106
00:11:10.980 --> 00:11:20.370
S? mener Wallerstein ogs? at man finner en egosentrisk id¨¦ om sivilisasjon ogs?, hvor det
er s?nn at man lager en slags kontrast mellom

107
00:11:20.370 --> 00:11:26.150
barbari og det primitive og det siviliserte eller det moderne.

108
00:11:26.150 --> 00:11:33.980
S? moderniteten blir da assosiert med teknologi, framskritt, individuell autonomi,
begrensningen av brutalitet.

109
00:11:33.980 --> 00:11:38.340
Tenk p? det Weber sier om monopoliseringen av voldsmakt.

110
00:11:38.340 --> 00:11:44.010
Men s? er sp?rsm?let hvorfor er det s?nn at sivilisasjon er akkurat det som skjedde i
Vesten?

111
00:11:44.010 --> 00:11:49.860
Hvorfor er det akkurat den vestlige sivilisasjonen som er sivilisasjon med stor S, sp?r
Wallerstein.

112
00:11:50.490 --> 00:11:58.260
Her mener han alts? at det er et eller annet om hvordan man definerer andre
samfunnsformer og gj?r p? en m?te samfunn som har eksistert andre steder og eksisterte og

113
00:11:58.260 --> 00:12:05.830
eksisterer andre steder, til nesten som et slags lavere form for samfunn, mens vestlig
sivilisasjon er det h?yeste.

114
00:12:05.830 --> 00:12:09.660
S? er det en slags monopolisering av hva som kan menes med sivilisasjon.

115
00:12:10.020 --> 00:12:17.790
Her kan man tenke p? det ber?mte greiene n?r Mahatma Gandhi ble spurt hva han synes om
vestlig sivilisasjon, da svarte han at han synes det er en god id¨¦.

116
00:12:18.780 --> 00:12:22.320
Alts? det ville v?re lurt om Vesten ble sivilisert.

117
00:12:22.440 --> 00:12:26.010
Hvor han p? en m?te snur dette narrativet p? hodet.

118
00:12:26.010 --> 00:12:33.160
Ogs? er det denne ideen om orientalisme, som alts? er denne fremmedgj?rende eksotiserende
m?ten man beskriver Orienten p?.

119
00:12:33.160 --> 00:12:41.470
Orienten er alts? da ?sten, den fjerne ?sten og n?re ?sten, alts? ?st-Asia og Sentral-Asia.

120
00:12:42.450 --> 00:12:52.290
Mye klassisk samfunnsvitenskapelig teoretisering, sier Wallerstein var basert p? en s?nn
stilisert og abstrakt fremstilling av ikke-vestlighet

121
00:12:52.620 --> 00:12:57.750
. S? Vesten mot orienten-tenkning l? til grunn mener han for alle klassikernes 
motsetninger.

122
00:12:58.590 --> 00:13:05.520
For eksempel med mekanisk og organisk solidaritet, og ogs? ideen om tradisjonelt mot
rasjonelt-legalt herred?mme.

123
00:13:05.850 --> 00:13:14.790
Vi har omtalt dette er i stor grad som historiske motsetningspar, men det Wallerstein 
sier er i viktige grad, s? er de ogs? basert p? kontraster til samfunn andre.

124
00:13:15.060 --> 00:13:21.840
S?nn at for eksempel hvordan Durkheim beskriver mekanisk solidaritet er basert p? hans
ideer om samfunnet, Orienten.

125
00:13:22.140 --> 00:13:31.620
P? samme m?te s? er det noe av det Weber skriver om tradisjonelt herred?mme og
tradisjonell autoritet basert p? ideene hans som de despotiske regimene i ?st da.

126
00:13:33.390 --> 00:13:38.970
Ogs? er det denne ideen som Wallerstein sier jo har gjennomsyret hele
opplysningsprosjektet.

127
00:13:40.020 --> 00:13:46.110
Hele opplysningstiden var jo preget av den ideen om fremskritt, som dere husker fra f?rste
forelesning.

128
00:13:46.110 --> 00:13:52.290
Den ideen om at man ikke lenger bundet til tradisjonen og hvordan samfunnet alltid har
v?rt og det man har  f?tt overlevert.

129
00:13:52.620 --> 00:13:56.190
Man kan styre samfunnet i en bedre retning.

130
00:13:56.190 --> 00:14:01.530
Her sier Wallerstein og det har ogs? v?rt den dominerende forst?elsen til sosiologene av
hva det er de holder p? med.

131
00:14:01.890 --> 00:14:09.690
Det er nok aller, p? en m?te mest arketypiske eller i hvert fall arketypiske s?nn som 
Wallerstein tenker her, kommer dette til uttrykk hos Durkheim.

132
00:14:09.690 --> 00:14:14.510
Sant, hvor han tenker seg sosiologen som en slags samfunnsmedisiner.

133
00:14:14.510 --> 00:14:17.290
Det var litt teit ord i og med at samfunnsmedisiner er noe.

134
00:14:17.290 --> 00:14:26.070
Han tenker alts? sosiologen som en slags lege for samfunnet som alts? beskriver det
patologiske, ogs? diagnostiserer han det, slik at det patologiske kan helbredes.

135
00:14:26.280 --> 00:14:28.950
Ogs? kan samfunnet p? en m?te utvikle seg fremover og bli bedre.

136
00:14:29.250 --> 00:14:39.150
En riktignok litt voldsomt med Durkheim og den medisin-metaforikken hans, men denne ideen
om at sosiologene skal bidra til ?

137
00:14:39.150 --> 00:14:43.850
m?tte skaffe kunnskap om samfunnsproblemer s?nn at samfunnsproblemene kan l?ses eller
elimineres eller noe s?nt noe.

138
00:14:44.040 --> 00:14:46.520
Det er veldig utbredt mange steder.

139
00:14:46.520 --> 00:14:55.560
Jeg tror ogs? blant mange som arbeider som sosiologer n?, n?r de skal p? en m?te forklare
hva de holder p? med og s?nt, og berettige seg, s? tenker man at en s?nn type funksjon de

140
00:14:55.560 --> 00:15:04.920
har. Men Wallerstein sier at det finnes samme typen fremskrittstro ogs? i disse stadige
teoriene om historisk utvikling.

141
00:15:04.920 --> 00:15:12.820
Ikke sant det er ogs? s?nn hos Marx er at historien er omtrent p? en slags linje p? vei i
retning av det klassel?se-samfunn tenker han seg.

142
00:15:12.820 --> 00:15:22.340
Fra det simple f?ydalismen og over i kapitalismen med mer produktivitet og alt mulig s?nt
og opp i historiens endestasjon.

143
00:15:22.340 --> 00:15:25.160
Denne fremskrittstroen finner man ogs? igjen i det der.

144
00:15:25.160 --> 00:15:34.750
S? det er p? en m?te det hvordan Wallerstein ville si at eurosentrismen hjems?ker
samfunnsvitenskapelig tenkning, ikke minst hos klassikerne.

145
00:15:35.670 --> 00:15:41.190
S? skisserer han en noen ting om det man kunne tenke seg en slags anti-eurosentrisk
sosiologi.

146
00:15:41.790 --> 00:15:44.880
Her er han ikke s? tydelig som han kanskje burde ha v?rt.

147
00:15:45.170 --> 00:15:55.140
Og kan hende at den diskusjon hans kan sies ? v?re litt inneforst?tt, men alts? 
Wallerstein sier jo noen ting om en anti-eurosentrisk sosiologi og noen ting

148
00:15:55.140 --> 00:15:57.270
kan vi slutte oss til fra det han sier.

149
00:15:57.270 --> 00:16:07.200
Ikke sant, man kan tenke at en anti-eurosentrisk historiografi ville m?tte forklare
moderniteten framvekst ikke bare som et produkt av interne prosesser i

150
00:16:07.200 --> 00:16:13.500
Vesten, men ogs? som noe som tar hensyn til bredere, den bredere verden.

151
00:16:13.650 --> 00:16:17.520
Og ikke minst hvordan de europeiske landene forholdt seg til denne bredere verden.

152
00:16:18.030 --> 00:16:23.550
Og s? er det dette med universialismen, som mange eurosentrisme-kritikere vil si er
falskt.

153
00:16:23.940 --> 00:16:33.660
Du kan ikke lage s? veldig mange generelle, universelle generaliseringer om hva det er ?
v?re menneske, hva et samfunnet er som m?te en m?te gjelder p? kryss og tvers av tid og

154
00:16:33.660 --> 00:16:35.240
rom.

155
00:16:35.240 --> 00:16:43.650
P? samme m?te kunne man tenke at den anti-eurosentriske sosiologi m?tte anerkjenne flere
former for sivilisasjon f?lgelig ogs? flere typer modernitet.

156
00:16:44.040 --> 00:16:52.410
Mye av det som klassikerne sier og som veldig mange andre samfunnsvitere sier det er jo
basert p? en s?nn id¨¦ om at det finnes en type sivilisasjon og det er det den vestlige

157
00:16:52.410 --> 00:16:58.290
moderniteten som alts? forventer at all mulig andre land skal etterstrebe eller utvikle
seg i retning av da.

158
00:16:58.980 --> 00:17:03.000
S? man kunne si at heller s? kunne man anerkjenne at det finnes flere typer sivilisasjon.

159
00:17:03.160 --> 00:17:04.350
Flere moderniteter.

160
00:17:04.560 --> 00:17:07.780
Det er jo faktisk et begrep som har v?rt i bruk litt senere i tid.

161
00:17:07.780 --> 00:17:09.700
Sosiologien om "Multiple Modernities".

162
00:17:09.700 --> 00:17:19.020
Og s? kunne man tenke at en anti-eurosentrisk sosiologi ville kritisere orientalismen som
da ligger til grunn for disse

163
00:17:19.260 --> 00:17:28.920
motsetningsparene, som samfunnsvitenskapen generelt da, men ogs? de klassiske sosiologene
opererte med, alts? den mekanisk-

164
00:17:28.920 --> 00:17:33.810
organiske solidaritet eller tradisjonelt-legalt herred?mme, kunne man tenke seg.

165
00:17:34.170 --> 00:17:43.320
Ogs? er det alts? at en siste anti-eurosentrisk id¨¨, kunne v?re ? problematisere denne,
for det f?rste hele

166
00:17:44.040 --> 00:17:49.050
fremskrittstroen om at vi kan faktisk bare styre oss fram mot et bedre og bedre samfunn.

167
00:17:49.320 --> 00:17:57.570
Ogs? er det ogs? en problematisering av hvordan sosiologien passer inn i dette greiene
her- er det s?nn at n?r sosiologien tar denne jobben med ? de som skulle

168
00:17:58.320 --> 00:18:07.140
diagnostisere samfunnsproblemer, analysere hvorfor de oppst?r og dermed kunne bidra til ?
l?se dem, hvordan spiller maktforhold inn i det?Hvem er det som egentlig er med p? ?

169
00:18:07.150 --> 00:18:12.830
definerer hva som er et problem, og hva som skal l?ses og hvilke problemer som m?
h?ndteres?

170
00:18:12.830 --> 00:18:16.030
Det kunne man tenke at man m? ha en st?rre bevissthet om.

171
00:18:16.030 --> 00:18:22.860
Disse tingene her de som jeg akkurat sa n?, det var like mye min ekstrapolering kan man
si, eller ekstraksjon.

172
00:18:22.860 --> 00:18:32.280
Trekker ut av Wallerstein hva man kunne se en anti-eurosentrisk sosiologi burde kunne
gj?re, men han trekker frem ¨¦n ting som jeg synes var litt overraskende som han

173
00:18:32.550 --> 00:18:38.600
tenker p? som det mest, kjernen av eurosentrismen, eller det mest erke-eurosentriske.

174
00:18:38.600 --> 00:18:48.570
Og det sier han det mest erke-eurosentriske i samfunnsvitenskap sier han det er skillet
mellom de to kulturer, alts? skillet mellom vitenskap og humaniora.

175
00:18:48.810 --> 00:18:51.550
Sannheten fra viten om det gode.

176
00:18:51.550 --> 00:19:01.410
Alts? dette begrepet om de to kulturer det er egentlig litt eldre, nei ikke eldre, det er
litt nyere enn klassikerne id¨¦ om at de naturvitenskapene og de tekniske

177
00:19:01.410 --> 00:19:06.570
vitenskapene de opererer p? en helt annen m?te enn humanvitenskapene.

178
00:19:06.570 --> 00:19:09.270
Ikke sant, p? den ene siden s? er det

179
00:19:09.300 --> 00:19:13.190
disse tankene som vi kjenner fra positivismestriden.

180
00:19:13.190 --> 00:19:23.010
Ikke sant, om det er slik at samfunnsvitenskap kan v?re, kan fungere p? akkurat samme m?te
som naturvitenskap, eller om det ikke er s?nn at samfunns- og humanvitenskapene m?

181
00:19:23.010 --> 00:19:24.090
inneb?re fortolkning.

182
00:19:25.230 --> 00:19:35.040
Men det Wallerstein er mest opptatt av her det er dette skillet mellom at du f?r en slags
naturvitenskapelig m?te ? tenke p? hvor man bare pr?ver ?

183
00:19:35.040 --> 00:19:37.940
kartlegge fakta og ?rsaksforhold og s?nt.

184
00:19:37.940 --> 00:19:46.650
Ogs? sier han at det er i humaniora, alts? i litteraturen og i filosofien og alt mulig 
s?nt, at men beskjeftiger seg med hva som er det gode og hva som er det skj?nne og hva som

185
00:19:46.650 --> 00:19:54.240
er det riktige. S? han mener at det mest eurosentriske og det mest distinkt europeiske
eregentlig at man har greid ? skille disse tingene fra hverandre.

186
00:19:54.240 --> 00:19:59.940
Man har skilt s?ken etter sannhet fra fra diskusjonen, eller s?ken etter det gode, kunne
man si.

187
00:20:00.360 --> 00:20:03.740
S? det er jo ogs? noe som Wallerstein mener man m? bryte med.

188
00:20:03.740 --> 00:20:12.560
Og at man m? ogs? en s?ken etter det gode inn i vitenskapen og ha en s?ken etter sannhet
inni s?ken etter det gode, kanskje ogs?.

189
00:20:12.560 --> 00:20:15.150
Uansett, det var i hvert fall veldig kort om dette her.

190
00:20:15.210 --> 00:20:24.400
Det er bare ? lime seg fast til skjermen og fortsette med video nummer to hvor vi skal se
p? et spesialtilfelle av denne

191
00:20:24.400 --> 00:20:29.430
eurosentrismen. Nemlig hvordan klassikerne neglisjerte kolonialismen.