WEBVTT

1
00:00:01.600 --> 00:00:08.300
Velkommen kj?re studenter til denne forelesningen n? i koronaens tid.

2
00:00:08.300 --> 00:00:17.080
Jeg skal snakke om George Herbert Mead og William E.B Du Bois i denne forelesningen

3
00:00:18.700 --> 00:00:28.390
. S? litt annerledes enn det Magne har snakket om tidligere hvor hovedvekten har v?rt p?
Marx og Weber og Durkheim,

4
00:00:29.950 --> 00:00:33.520
som er regnet som de store klassikerne i sosiologi.

5
00:00:33.520 --> 00:00:42.640
Mead og Du Bois var amerikanske sosiologer og noen av dem som kan regnes som klassikere i 
den

6
00:00:43.030 --> 00:00:46.450
amerikanske sosiologiske tradisjonen.

7
00:00:50.850 --> 00:00:57.030
Dette er noen av de mest sentrale begrepene fra de to teoretikere som vi skal snakke om i
dag.

8
00:00:59.210 --> 00:01:06.290
Fra Du Bois er begrepene som har blitt st?ende, "the color line".

9
00:01:06.290 --> 00:01:12.790
Begrepet en "dobbelt bevissthet" som brukes mye i dagens forskning om minoriteter i Europa

10
00:01:14.220 --> 00:01:16.880
ogs?. Begrepet om "sl?ret".

11
00:01:16.880 --> 00:01:26.400
Han nevner ogs? begrepet "ghetto", som er et omstridt begrep b?de i den amerikanske
sosiologien og ogs? i Europa - hvordan

12
00:01:26.410 --> 00:01:29.300
definerer man egentlig en getto?

13
00:01:29.300 --> 00:01:38.680
Og s?rlig da begrepet "hvithet" som han er blitt sv?rt kjent for og som sees p? som en
opprinnelse til det man kaller hvithetsstudier

14
00:01:39.400 --> 00:01:43.190
senere og de kritiske studier av rasisme og rase.

15
00:01:44.920 --> 00:01:53.650
N?r det gjelder Mead som er mer kjent i sosiologien og har v?rt det i mye lengre tid, han har blitt regnet som en klassiker mye lengre enn det Du Bois har

16
00:01:53.650 --> 00:02:03.490
blitt, s? er det begrepene om "jeg-et" og "meg-et", om mening - hvordan mening oppst?r.

17
00:02:04.690 --> 00:02:13.640
Begrepet om "den generaliserte andre" og utviklingen av menneskelig sosialitet, 
sosialisering

18
00:02:14.760 --> 00:02:17.430
gjennom "lekestadiet" over til

19
00:02:17.580 --> 00:02:24.780
"spillstadiet", og ideen om "signifikante symboler" som sentrale i menneskelig
kommunikasjon.

20
00:02:32.140 --> 00:02:37.000
George Herbert Mead levde fra 1863 til 1931.

21
00:02:39.530 --> 00:02:49.310
Han studerte filosofi og psykologi p? Harvard University,

22
00:02:49.310 --> 00:02:58.480
og her ble han blant annet kjent med arbeidene til den kjente amerikanske pragmatister, blant annet William

23
00:02:58.690 --> 00:03:01.280
James.

24
00:03:01.280 --> 00:03:11.170
Etter hvert som han var ferdig med sine studier s? begynte han ? jobbe p? et annet s? er
Midtvesten-universitet, University av Michigan, hvor han ble

25
00:03:11.170 --> 00:03:18.880
kjent med John Dewey og Charles Horten Cooley.

26
00:03:18.880 --> 00:03:24.670
Begge sentrale bidragsytere til det vi kaller amerikansk pragmatisme.

27
00:03:25.930 --> 00:03:35.530
Og etter to ?r der s? begynte han ved University of Chicago, og det er universitetet i
Chicago som vi ogs? kjenner

28
00:03:35.530 --> 00:03:45.010
fra begrepet Chicagoskolen som ble da lansert senere, men hvor Mead var en grunnlegger og
en

29
00:03:46.240 --> 00:03:55.630
viktig teoretiker for den senere Chicagoskolen i amerikansk sosiologi, som ofte regnes som
opprinnelsen til den amerikanske

30
00:03:56.560 --> 00:04:05.830
sosiologien. George Herbert Mead var

31
00:04:06.070 --> 00:04:15.970
samfunnsengasjert i likhet med det dere har h?rt b?de om Weber og Marx i tidligere
forelesninger, var

32
00:04:15.970 --> 00:04:25.810
ogs? Mead engasjert i samfunnets utvikling og ?nsket at sosiologien skulle kunne bidra
positivt til

33
00:04:25.900 --> 00:04:35.020
samfunnsutviklingen. Men p? en litt annen m?te enn det er Max Weber, og Marx

34
00:04:36.250 --> 00:04:45.980
tenkte seg. Han var opptatt av frivillighet og var interessert i ulike

35
00:04:45.980 --> 00:04:52.530
reformbevegelser som blant annet kvinnebevegelsen.

36
00:04:52.530 --> 00:05:02.300
Mer generelt arbeid med svakerestilte mennesker som trengte hjelp, sosialt
arbeidstradisjonen, han var ogs? opptatt av ?

37
00:05:02.300 --> 00:05:05.330
v?re med ? utvikle en utdanningsreform.

38
00:05:07.290 --> 00:05:12.840
Han s? for seg samfunnet som en slags evolusjonsprosess.

39
00:05:13.680 --> 00:05:19.530
Han var opptatt av ? reformere samfunnet framfor for eksempel som Marx ? revolusjonere
samfunnet.

40
00:05:20.880 --> 00:05:27.090
Reform skulle komme fremfor revolusjon, som et middel for ? oppn? et mer rettferdig
samfunn.

41
00:05:30.060 --> 00:05:39.570
Samfunnet m?tte v?re basert p? universelle rettigheter som gjorde det mulig for mennesker
? f?lge sine interesser og samtidig

42
00:05:39.570 --> 00:05:45.220
skape et mer samlet og bedre demokratisk samfunn.

43
00:05:45.220 --> 00:05:54.750
Han s? for seg at evolusjonen skulle komme gjennom at individer koordinerte handlingene
sine gjennom en slags sympatisk

44
00:05:54.750 --> 00:06:04.650
forst?else og selvp?lagt frav?r av handlinger som ville forhindre det han s? p? som den
sosiale sammenhengskraften i

45
00:06:04.650 --> 00:06:13.170
samfunnet. Han hadde tro p? vitenskapen og rasjonaliteten som midler for ? skape et godt
deltakende

46
00:06:14.070 --> 00:06:24.000
demokrati. Han var involvert i utdanningsreform og feministiske saker og arbeidet ogs?
sammen med Jane Addams, som var en

47
00:06:24.000 --> 00:06:33.760
kjent aktivist i sosialt profesjonelt sosialt arbeid i Chicago, p? samme tid som han var
der.

48
00:06:38.630 --> 00:06:47.790
Ogs? viktig ? f? frem at George Herbert Mead skrev lite selv, s? de arbeidene som har
kommet

49
00:06:49.770 --> 00:06:58.860
ut av han det basert faktisk p? at studentene hans samlet forelesningsnotater, fikk dem
transkribert og ga dem ut etter hans d?d.

50
00:06:59.750 --> 00:07:06.360
I den boka som heter, Mind, Self and Society, som kom ut i 19

51
00:07:13.980 --> 00:07:23.820
34. Og hvilken retning er det da Mead blir representant for i amerikansk sosiologi og hva 
erdet som

52
00:07:23.820 --> 00:07:33.180
gj?r at han blir inspirert av tidligere pramatikere, hvis vi kan kalle dem det, som
Dewey og James, som blir

53
00:07:34.530 --> 00:07:44.400
viktige for hans egen tenkning om sosiologi og om menneskers sosialisering til ? bli
vesener i et

54
00:07:44.400 --> 00:07:54.180
samfunn. Med pragmatisme s? pekes det p? er at objekters og

55
00:07:54.190 --> 00:08:01.650
samhandlingens mening det ligger i deres praktiske aspekt.

56
00:08:01.830 --> 00:08:05.460
I den hverdagslige probleml?sningen.

57
00:08:06.990 --> 00:08:14.460
Slik at sannheten settes p? et vis i anf?rselstegn og den finnes i det som virker.

58
00:08:14.640 --> 00:08:17.130
Ikke i generelle lover.

59
00:08:18.360 --> 00:08:26.880
Verden er kun tilgjengelig gjennom subjektets sansning og bevissthet rettet mot objekter.

60
00:08:27.180 --> 00:08:36.240
Allerede her ser dere en forskjell p? en p? Mead og for eksempel Marx, som postulerer at
det er

61
00:08:36.240 --> 00:08:46.200
relasjonene til den ?konomiske kapitalen som betinger framdriften i historien uten

62
00:08:46.200 --> 00:08:49.640
at menneskene selv n?dvendigvis er bevisste over det.

63
00:08:52.170 --> 00:08:54.210
Han bruker eksempelet vann.

64
00:08:55.230 --> 00:08:57.500
Hvordan virker hvem vann?

65
00:08:57.600 --> 00:09:06.960
Og det han peker p? er for eksempel at et sp?rsm?l som, hva er vann, er meningsl?st i seg
selv er fordi det betyr forskjellige ting

66
00:09:07.860 --> 00:09:09.600
for forskjellige mennesker.

67
00:09:10.810 --> 00:09:20.740
En kjemiker vil komme med den kjemiske formelen p? vann og vise hva vann best?r av
kjemisk og hvordan det kan binde seg til

68
00:09:20.740 --> 00:09:24.710
andre molekyler for eksempel.

69
00:09:24.710 --> 00:09:33.720
Mens en sv?mmer vil si at vann er det som gj?r at jeg kommer fram og det som jeg liker ?
bevege meg i.

70
00:09:34.730 --> 00:09:43.160
Mens en brannmann vil se p? vann som livreddende, som det som kan redde folk fra d?den er
ved branner.

71
00:09:45.580 --> 00:09:55.540
I pragmatismen s? kommer det en inspirasjon ogs? fra den tyske idealismen tidligere fra
b?de Kant

72
00:09:55.600 --> 00:10:05.280
og fra Hegel. Kant var opptatt av at mennesker har et tosidig selv eller et dobbelt jeg.

73
00:10:05.280 --> 00:10:14.920
Og ved ? v?re bevisst om ens eget selv deles individet inn i et jeg som er subjekt og jeg
som er objekt.

74
00:10:16.710 --> 00:10:24.840
Og mennesker har da muligheten til ? b?de erfare seg selv som et subjekt og som et objekt

75
00:10:25.710 --> 00:10:29.740
- det er det refleksivitetsbegrepet peker p?.

76
00:10:30.690 --> 00:10:33.750
Det er det som gj?r mennesker forskjellige fra dyr.

77
00:10:36.520 --> 00:10:46.300
Verden for pragmatismen er ikke noe som eksisterer der ute med noen lover som p?virker
oss uten at vi

78
00:10:46.300 --> 00:10:51.540
er er klar over det, men det er noe som hele tiden skal l?ses.

79
00:10:51.540 --> 00:10:54.640
Det er en oppgave som vi konfronterer hele tiden.

80
00:10:58.230 --> 00:11:06.180
Mead kaller sitt eget program for sosial behaviorisme, og det er da inspirert av
pragmatismen,

81
00:11:08.550 --> 00:11:11.370
og hans tenkning kan ses som en reaksjon.

82
00:11:11.370 --> 00:11:17.610
Den er inspirert av tenkere som Kant, men ogs? av de amerikanske pragmatistene f?r han.

83
00:11:18.240 --> 00:11:28.230
Men det er ogs? en sterk reaksjon mot er den psykologiske behaviorismen, som sier at
siden f?lelser, behov

84
00:11:29.280 --> 00:11:35.980
og tenkning og ?nsker ikke kan observeres s? kan det heller ikke studeres vitenskapelig.

85
00:11:35.980 --> 00:11:43.590
For behavioristene s? var det bare det man kunne observere som kunne studeres
vitenskapelig.

86
00:11:47.730 --> 00:11:52.560
Dette med Watson som snakker om betingede reflekser.

87
00:11:52.560 --> 00:12:02.430
Ikke sant, hvis du gir en hund mat s? vil den komme og s? vil den reagere p? den og den
m?ten, og du kan l?re opp dyr til

88
00:12:02.430 --> 00:12:09.980
?  reagere p? gi labb, sitte, hvis du gir dem bel?nninger p? dette.

89
00:12:09.980 --> 00:12:12.420
Etter hvert s? vil den atferden g? av seg selv.

90
00:12:13.410 --> 00:12:23.220
S? Mead sin reaksjon var at mennesker ikke er som dyr og du kan ikke betinge menneskers
atferd p? den samme m?ten som du kan gj?re med en

91
00:12:23.220 --> 00:12:33.030
dyr fordi mennesker har refleksivitet, og derfor s? m? vi utvikle en annen m?te ? studere
mennesker p? enn det vi gj?r

92
00:12:33.150 --> 00:12:42.660
med dyr. Og det er spesielt det som skjer inne i hodene v?re som vi da er opptatte av og
som han kritiserer behavioristene for

93
00:12:42.900 --> 00:12:51.110
? overse.

94
00:12:52.250 --> 00:13:01.340
Meads kritikk av behaviorismen i  psykologien ble er som sagt da uttrykk gjennom det han
selv kaller sitt program om sosial behaviorisme.

95
00:13:03.880 --> 00:13:06.870
Hvor sinnet ikke sees p? som en black box.

96
00:13:06.870 --> 00:13:16.750
Ikke sant at mennesker da reagerer ut fra en betinget refleks, et stimuli som f?rer til at
du gj?r bestemte ting, men i stedet en prosess

97
00:13:17.350 --> 00:13:21.920
der individet inng?r i en intern samtale med seg selv.

98
00:13:21.920 --> 00:13:26.360
Det ? innta den andres holdning.

99
00:13:26.360 --> 00:13:32.800
Slik at den sosiale kontrollen i samfunnet egentlig arter seg som en form for
selvkontroll.

100
00:13:37.860 --> 00:13:41.730
Samfunnet og individet er gjensidig avhengige.

101
00:13:43.000 --> 00:13:50.010
Og hver trenger den andre for en progressiv utvikling av samfunnet.

102
00:13:50.010 --> 00:13:59.940
Mead viser til eksempler p? selvkontroll p? hvordan vi p? en m?te tenker p? hvordan vi
forholder oss til andre f?r vi handler som

103
00:13:59.940 --> 00:14:05.840
eksempler som vil jeg virke dum hvis jeg sp?r foreleseren om dette.

104
00:14:05.840 --> 00:14:15.660
N? kan dere ikke sp?rre meg, men i en vanlig situasjon der jeg holder en forelesning og
deres sitter i et auditorium s? er det sp?rsm?l mange stiller seg.

105
00:14:17.300 --> 00:14:25.110
Eller hva vil hun jeg er forelsket i tenke om meg hvis det har p? meg akkurat de kl?rne i
forhold til andre kl?r.

106
00:14:25.110 --> 00:14:30.880
Ikke sant p? den m?ten s? pr?ver vi ? justere v?r atferd p? forh?nd.

107
00:14:30.880 --> 00:14:40.730
Det ? ha en indre samtale med oss selv, hvor vi p? en m?te fors?ker ? ta enten kj?resten
sitt perspektiv eller

108
00:14:41.030 --> 00:14:49.070
foreleserens perspektiv p? hvordan foreleseren da for eksempel vil reagere hvis du
stiller det og det sp?rsm?let.

109
00:14:52.320 --> 00:14:58.790
Mead var opptatt av hvordan samfunnet utvikler seg.

110
00:14:58.830 --> 00:15:08.600
Det henger ogs? sammen med at han var involvert i reformbevegelser som feminisen,
utviklingen av profesjonelt sosialt arbeid.

111
00:15:10.050 --> 00:15:19.590
Det han stilte seg sp?rsm?l om var hvordan menneskers frihet kan kombineres med et
stabilt samfunn som er godt for alle, og der

112
00:15:19.590 --> 00:15:23.020
ingen undertrykkes.

113
00:15:23.940 --> 00:15:33.180
Hans perspektiv var at sosialt framskritt det krever at man tilrettelegger for b?de sosial
kontroll og for

114
00:15:33.180 --> 00:15:35.430
individuell kreativitet.

115
00:15:36.510 --> 00:15:44.870
Og n?kkelen til ? skape et ideelt samfunn det ligger i hvordan disse tvillingsprosessen
utvikles.

116
00:15:44.870 --> 00:15:50.220
Alts? b?de sosial kontroll og individuell kreativitet.

117
00:15:52.770 --> 00:15:57.300
Det Mead tenkte p? hva som kom til ? skje da i moderne samfunn

118
00:15:57.490 --> 00:16:05.520
det var at dette her kunne p? et vis komme som en naturlig utvikling av at samfunnene ble
mer og mer komplekse.

119
00:16:05.850 --> 00:16:14.460
At det ble strengere former for arbeidsdeling, at folk hadde forskjellige funksjoner, 
alts? mye av det vi tenker p? som

120
00:16:14.910 --> 00:16:20.780
overgangen til moderniteten i sosiologisk teori.

121
00:16:21.690 --> 00:16:30.960
Fordi at n?r folk ble utsatt for flere og flere andre, "signifikante andre", vi kommer inn
p? disse begrepene senere, som hadde

122
00:16:31.080 --> 00:16:40.870
ulike perspektiver ulike erfaringer s? vil ogs? individet p? en m?te m?tte tilegne seg
mange forskjellige perspektiver p?

123
00:16:40.870 --> 00:16:50.790
verden. Tenk dere for eksempel i en by som Chicago s? vil det komme folk fra mange ulike
religioner, var innvandrere fra mange land i Europa,

124
00:16:50.790 --> 00:16:54.720
de hadde ulike tradisjoner og erfaringer med seg.

125
00:16:54.720 --> 00:17:04.710
S? for ? interagere effektivt i Chicago, for eksempel, s? m?tte man tilegne seg en rekke
forskjellige normer og uttrykk for

126
00:17:04.710 --> 00:17:13.470
? kunne p? en m?te f? kj?pt mat, f? klippet h?ret, f? gjort de tingene man trengte.

127
00:17:13.470 --> 00:17:22.440
Og etter hvert s? har man var utvidet sirkelen av signifikante andre s? ville menneskene,
tenkte Mead, ogs? utvikle mer

128
00:17:23.100 --> 00:17:26.890
sympati for forskjellighet rent sagt.

129
00:17:26.910 --> 00:17:33.900
Man vil alts? tilegne seg flere kompetanser fra forskjellige kulturer eller forskjellige
tradisjoner.

130
00:17:37.740 --> 00:17:47.070
Jeg skal ikke bruke mye tid p? akkurat denne figuren den kommer fra en amerikansk l?rebok
som jeg selv har brukt tidligere n?r jeg har undervist i sosiologisk teori

131
00:17:48.450 --> 00:17:55.970
og m?let med den er ? pr?ve ? ordne teoretikere langs s?rlig to akser.

132
00:17:55.970 --> 00:18:05.370
Alts? hvorvidt de ser p? samfunnets orden som interaksjonsbasert eller strukturbasert, og 
hvorvidt de ser p? sosial handling som

133
00:18:05.460 --> 00:18:15.270
rasjonell, alts? strategisk - tenk p? Rational choice, Metodologisk individualisme er et
annet begrep for noe av det samme.

134
00:18:15.990 --> 00:18:22.600
Eller som ikke-rasjonell sosial handling og det betyr ikke at den er irrasjonell.

135
00:18:22.600 --> 00:18:30.090
Det er ikke det samme, men at man ikke har en sann idé om at mennesker handler
strategisk, kan velge midler for ? komme til de de m?lene.

136
00:18:31.380 --> 00:18:41.340
Og her vil Mead v?re plasserte p? den aksen som fokuserer p? da ikke-rasjonell sosial
handling.

137
00:18:41.760 --> 00:18:51.330
Han er opptatt av det symbolske ved handling, det som skjer n?r vi m?ter nye
utfordringer, hva vi gj?r der og da, vi pr?ver ? ta den andres

138
00:18:51.330 --> 00:18:59.370
holdning og vi involveres i refleksive handlinger hvor vi snakker med oss selv, og pr?vet
? l?se situasjonen der og da.

139
00:18:59.880 --> 00:19:09.870
Og det er en forskjell fra et strategisk perspektiv p? rasjonell sosial handling, som
sier at vi hele tiden har mulighet til ? planlegge hva som er den

140
00:19:09.870 --> 00:19:11.040
beste l?sningen.

141
00:19:11.370 --> 00:19:13.970
Det er noen likheter men ogs? en del forskjeller.

142
00:19:14.440 --> 00:19:23.910
Det sosiale har sterkere innvirkning for Mead for eksempel enn for Rational choice
teoretikere som for eksempel George Homans.

143
00:19:26.430 --> 00:19:35.430
Vi ser ogs? at Mead er da p? en m?te da en tilhenger eller plassert innenfor, blant de
teoretikere

144
00:19:36.390 --> 00:19:44.810
som opererer med et samfunnsorden er interaksjons basert, og her p? en m?te det 
pragmatiske

145
00:19:45.750 --> 00:19:48.030
elementet i Mead sin teori.

146
00:19:48.870 --> 00:19:58.480
Han ser ikke samfunnet som en struktur, en underliggende struktur som ligger der og
betinger v?re handlinger som delvis Durkheim

147
00:19:59.000 --> 00:20:02.970
gj?r og som delvis Marx og Weber gj?r, men p? forskjellige m?ter.

148
00:20:03.390 --> 00:20:12.750
Men Mead ser p? samfunnet som noe som produserer, samfunnsorden produseres hele tiden om 
ogom igjen, og baseres p? v?re

149
00:20:12.750 --> 00:20:15.480
samhandlinger med andre mennesker.

150
00:20:15.480 --> 00:20:19.610
S? hele tiden produseres og reproduserer samfunnet p? nytt.

151
00:20:19.610 --> 00:20:25.170
Det eksisterer p? et vis ikke der som kollektive strukturer i utgangspunktet.

152
00:20:29.430 --> 00:20:39.330
Jeg sa innledningsvis at den boka som studentene til Mead ga ut basert p? hans
forelesningsnotater

153
00:20:40.710 --> 00:20:50.160
het Mind, Self and Society, og dette begrepet mind eller p? norsk sinnet, som jeg n? skal
snakke

154
00:20:50.730 --> 00:20:59.220
litt om og hvordan Mead forestiller seg at v?rt sinn var eller er satt sammen eller
hvordan det virker.

155
00:21:02.100 --> 00:21:11.520
Han sier at sentralnervesystemet v?rt muliggj?r kontroll over handling og som jeg nevnte
tidligere s? er det

156
00:21:11.520 --> 00:21:20.850
spesifikke med menneskelig handling n?r vi sammenligner med dyr at vi har en refleksiv
intelligens, og ikke bare en betinget

157
00:21:21.300 --> 00:21:25.260
refleks p? bestemte handlinger eller gester.

158
00:21:27.300 --> 00:21:32.710
Dette betyr at vi ogs? har en mulighet til ? planlegge framover i tid.

159
00:21:32.710 --> 00:21:42.690
At vi kan forestille oss andres reaksjoner p? v?re handlinger, for eksempel det jeg 
nevnte i sted med en student som

160
00:21:42.690 --> 00:21:52.080
tenker p? om han eller hun vil virke teit hvis du stiller det og det er sp?rsm?let til en
foreleser eller har p? deg de og de

161
00:21:52.080 --> 00:21:55.620
kl?rne n?r du skal m?te kj?resten din.

162
00:21:59.790 --> 00:22:08.870
Ogs? mennesker har en mulighet til ? planlegge framover i tid og forestille seg hvordan
andre mennesker vil reagere p? dette.

163
00:22:10.250 --> 00:22:16.860
Ogs? opererer Mead med to begreper her, gester og symboler.

164
00:22:16.860 --> 00:22:19.770
Symboler representerer objekter.

165
00:22:19.770 --> 00:22:29.300
Symboler er i stor grad spr?klige uttrykk og responsen p? et symbol, det trenger ikke bare
v?re spr?k, det kan ogs? v?re andre ting, men

166
00:22:29.300 --> 00:22:33.020
responsen p? et symbol inneb?rer refleksjon.

167
00:22:34.080 --> 00:22:38.630
Spr?ket er sentralt her.

168
00:22:40.070 --> 00:22:40.620
Mead sier at "it is absurd to look at the mind simply from the standpoint of the 
individual human organism; for, although it has its focus there, it is essentially a

169
00:22:40.620 --> 00:22:49.460
social phenomenon; even its biological functions are primarily social."

170
00:22:58.940 --> 00:23:08.870
Og det er klart at dette perspektivet kom for lenge siden, men det var en sterk kritikk av
psykologien og behavioristiske retningen

171
00:23:08.870 --> 00:23:18.030
der ? hevde at mennesker i sitt sinn, p? en m?te nesten det biologiske system i hjernen, 
fungerer

172
00:23:20.270 --> 00:23:23.210
prim?rt som en sosial mekanisme.

173
00:23:26.100 --> 00:23:35.800
Mead s? p? mening som et forhold mellom et individs gest, og den responsen en annen

174
00:23:35.800 --> 00:23:45.160
gir p? gesten og fullf?ringen av en sosial handling som ble initiert ved det f?rste
individets

175
00:23:45.820 --> 00:23:47.870
gest.

176
00:23:47.870 --> 00:23:57.550
Alts? mening for han er ikke en bestemt idé, men en respons p? en gest som er utviklet
innenfor en situasjon der man handler sosialt.

177
00:23:58.210 --> 00:24:02.260
S? mening eksisterer ikke i den enkeltes bevissthet.

178
00:24:02.260 --> 00:24:05.220
Det eksisterer ikke utenom samhandling.

179
00:24:07.630 --> 00:24:17.560
Og et individs gest er meningsfull eller signifikant, bare s? vidt som den vekker den
?nskede respons fra den personen den

180
00:24:17.560 --> 00:24:27.140
er rettet mot. Vi kan tenke oss et eksempel er hvor du sp?r om naboen din der du sitter
hjemme, eller

181
00:24:27.520 --> 00:24:36.390
kj?resten din eller barnet ditt om ? f? en penn.

182
00:24:36.390 --> 00:24:40.550
Kan jeg f? l?ne en penn av deg?

183
00:24:40.550 --> 00:24:47.000
Din gest har bare mening dersom du f?r en penn tilbake.

184
00:24:47.150 --> 00:24:54.510
Alts? dersom du f?r det du sp?r etter av barnet ditt eller kj?resten din eller med andre
som er der.

185
00:24:54.510 --> 00:25:04.400
Hvis for eksempel den som du sp?r om ? f? en penn gir deg tilbake en

186
00:25:04.400 --> 00:25:11.790
iPad eller en br?dskive s? er det ingen mening i selve samhandlingen.

187
00:25:13.190 --> 00:25:21.320
S? det krever at den du sp?r om noe reagerer p? din handling slikt som du hadde tenkt.

188
00:25:21.860 --> 00:25:27.020
F?rst ved p? en m?te den fullf?ringen av er en sosial handling.

189
00:25:27.290 --> 00:25:28.890
Er det mening?

190
00:25:28.890 --> 00:25:32.450
S? mening eksisterer aldri bare i den enkeltes bevissthet.

191
00:25:40.380 --> 00:25:49.950
S? for ? oppsummere det Mead snakker om sinnet, alts? the mind, s? oppst?r det og
utvikles i den

192
00:25:49.950 --> 00:25:55.090
sosiale prosessen. Alts? sinnet er ikke ikke noe som eksisterer utenfor det sosiale.

193
00:25:55.090 --> 00:26:00.150
Sinnet oppst?r i, gjennom samhandling med andre mennesker.

194
00:26:02.790 --> 00:26:03.760
Han sier, "its it by means of reflexivity - the turning back of the experience of the 
individual upon himself - that the whole social process is thus brought into the

195
00:26:03.760 --> 00:26:04.240
experience of the individuals involved in it. It is by such means, which enable the 
individual to take the attitude of others towards himself; dere kan lese dette sitatet

196
00:26:04.240 --> 00:26:04.260
selv.

197
00:26:31.460 --> 00:26:41.060
Men dette med ? ta den andres holdning overfor en selv er helt sentralt for ? forst? ogs?
den videre teoretiske

198
00:26:41.060 --> 00:26:46.770
utviklingen til Mead.

199
00:26:46.770 --> 00:26:49.990
For ? oppsummere. Meninger oppst?r alts? i handlinger.

200
00:26:50.560 --> 00:26:52.750
De finnes ikke i bevisstheten fra f?r.

201
00:26:54.530 --> 00:26:57.810
Det er tre element ved handlinger, ved sosiale handlinger.

202
00:26:57.810 --> 00:27:07.490
En person gir en gest til en annen, den personen som mottar gesten gir en tilspisset
respons, og til slutt s? f?r vi da et

203
00:27:07.490 --> 00:27:12.960
handlingsresultat dersom responsen da er tilpasset.

204
00:27:13.700 --> 00:27:15.590
Husk p? dette eksempelet med pennen

205
00:27:29.530 --> 00:27:29.800
.

206
00:27:29.800 --> 00:27:39.460
S? er vi over p? selvet, som er den andre delen av Meads teologi, som handler om mind og 
self, og society.

207
00:27:43.000 --> 00:27:49.120
Selvet er som mindet, eller sinnet en sosial prosess.

208
00:27:49.120 --> 00:27:54.220
En utvikling og det er b?de et subjekt og et objekt.

209
00:27:55.570 --> 00:28:01.150
Det er forskjellige fra kroppen som ikke kan innta et objektivt forhold til seg selv.

210
00:28:03.400 --> 00:28:10.660
Mead sier at det er erfaringer, der v?r bevissthet eller mindet ikke inntrer.

211
00:28:11.050 --> 00:28:20.560
For eksempel n?r man er helt opptatt av ? l?pe etter en ball, driver med intens fysisk
aktivitet som ikke krever refleksjon

212
00:28:21.220 --> 00:28:25.320
eller de umiddelbare f?lelsesutbrudd for eksempel.

213
00:28:25.780 --> 00:28:32.350
Det man ofte kaller en form for flow, hvor du er i ting, uten at du reflekterer over det.

214
00:28:38.640 --> 00:28:48.480
Men for ? erfare seg selv som et menneske, som et selv, s? m? man forholde seg til andre
mennesker.

215
00:28:49.050 --> 00:28:57.990
Selvet oppst?r gjennom samhandling med andre mennesker og spesielt gjennom at man l?rer
seg ? ta spesielle

216
00:28:57.990 --> 00:29:07.830
standpunkter som andre mennesker i samme gruppe har eller det generaliserte standpunktet
som den

217
00:29:07.830 --> 00:29:12.680
store sosiale gruppen en tilh?rer eller samfunnet har.

218
00:29:15.110 --> 00:29:23.090
Mead ser at mennesket n?rmer seg sin egen erfaring som et selv eller et individ.

219
00:29:23.090 --> 00:29:26.840
Ikke direkte eller umiddelbart.

220
00:29:26.840 --> 00:29:31.370
Ikke ved ? bli et subjekt for en selv.

221
00:29:32.870 --> 00:29:42.710
Men bare p? den m?ten at man f?rst m? bli et objekt for en selv akkurat som andre
mennesker blir objekter

222
00:29:42.710 --> 00:29:45.890
for en selv eller ens egen erfaring.

223
00:29:46.850 --> 00:29:56.270
Mennesket blir da et objekt for en selv bare ved ? ta de andres holdninger mot en selv
innenfor et

224
00:29:56.270 --> 00:30:06.110
sosialt landskap, en sosial arena, sosial kontekst av erfaring og atferd som b?de en selv
og andre

225
00:30:06.110 --> 00:30:10.430
er involvert i.

226
00:30:10.760 --> 00:30:15.740
S? for ? bli et selv s? m? man inng? i sosiale sammenhenger.

227
00:30:17.180 --> 00:30:21.080
Og dette minner jo om det han snakket om mindet ogs?.

228
00:30:21.080 --> 00:30:29.560
At mindet, bevisstheten til mennesker, som ogs? er sosialt konstruert.

229
00:30:29.560 --> 00:30:39.170
Og det er kommunikasjon ved bruk av signifikante symboler som gj?r det mulig for mennesker
? bli et objekt for seg selv.

230
00:30:44.750 --> 00:30:54.680
Det husker dere, den treenigheten med at vi frembringer en gest, vi f?r en respons p?
gesten og hvis den responsen

231
00:30:55.100 --> 00:30:59.540
samsvarer med gestenes opprinnelige intensjon, s? blir det en sosial handling.

232
00:31:00.200 --> 00:31:09.020
Vi forholder oss da til andres reaksjoner, og dette gj?r vi ogs? i indre samtaler f?r vi
samhandler med andre.

233
00:31:09.020 --> 00:31:09.030
S? tenkning blir en forberedelse til samhandling.

234
00:31:09.030 --> 00:31:15.850
Og

235
00:31:16.320 --> 00:31:25.890
n?r vi i dagliglivet for eksempel oppfatter at andre ikke mener mye av det de sier eller
gj?r s? sier vi ofte disse personene ikke er seg

236
00:31:25.890 --> 00:31:35.300
selv. Det samme kan vi gj?re n?r vi g?r fra et jobbintervju og f?ler at vi har glemte ?
oppgi viktig informasjon om meg selv.

237
00:31:36.660 --> 00:31:43.410
Det som bestemmer andelen av selvet, som inng?r i kommunikasjonen, er den sosiale
erfaringen selv.

238
00:31:44.280 --> 00:31:47.280
Vi har mange forhold til mange mennesker.

239
00:31:49.090 --> 00:31:58.300
Vi har mange mulige selv, som Mead kan uttrykke det, eller vi bruker bare deler av selvet
i konkret

240
00:31:58.570 --> 00:32:00.430
samhandling med andre.

241
00:32:02.370 --> 00:32:07.260
Og dette avhenger av hvilken situasjon vi er i og hvem vi snakker med.

242
00:32:07.260 --> 00:32:09.600
Mead sier for eksempel "We discuss politics with one and religion with another".

243
00:32:15.530 --> 00:32:25.340
Han sier alts? at vi deler oss selv opp i mange ulike selv i forhold til de vi inng?r i
relasjoner til.

244
00:32:27.090 --> 00:32:30.000
S? vi kan ha s? mange mulige selv.

245
00:32:33.840 --> 00:32:43.830
De forskjellige selvene som utgj?r et komplett selv svarer svarer mener Mead da til
strukturen av den sosiale prosessen som

246
00:32:43.950 --> 00:32:45.480
en helhet.

247
00:32:49.360 --> 00:32:58.960
Han bruker eksempelet med Helen Keller som var en kjent d?vblind kvinne, og hun kunne da
ikke

248
00:32:59.170 --> 00:33:05.080
kommunisere som vanlig via lyd og spr?k og ikke via sine heller.

249
00:33:05.890 --> 00:33:15.460
Men med de som hun inngikk i n?re relasjoner men klarte ? utvikle et symbolsk system hvor
hun

250
00:33:16.000 --> 00:33:23.200
kunne uttrykke sine intensjoner og at de l?rte seg ? kunne svare p? dem p? en korrekt
m?te.

251
00:33:24.040 --> 00:33:27.700
S? kunne hun bli et selv.

252
00:33:27.700 --> 00:33:34.960
Hvis ikke s? hadde hun ikke klart ? f? p? en m?te en bevissthet og bli en del av samfunnet.

253
00:33:36.370 --> 00:33:45.820
S? det ? kommunisere via symboler, som kan v?re forskjellige i ulike sammenhenger avhengig
av hvem vi snakker med og

254
00:33:45.820 --> 00:33:49.780
situasjonene dreier seg om, s? utvikler vi selv.

255
00:33:49.780 --> 00:33:58.810
Og vi kan ogs? ha mange mulige selv som det betyr at vi kan kommunisere p? forskjellige
m?ter og legge vekt p? forskjellige ting i ulike sosiale

256
00:33:59.020 --> 00:34:08.620
sammenhenger. Akkurat dette er viktig for det peker ogs? p? muligheten som da Mead ser 
for ? reformere

257
00:34:08.620 --> 00:34:12.370
samfunnet i en mer demokratiske setting.

258
00:34:12.370 --> 00:34:21.850
At ved at vi kan da forholde oss til ulike situasjoner, ulike symboler som betyr noe i
ulike sammenhenger, s? kan vi ogs? utvikle

259
00:34:22.390 --> 00:34:27.700
en mer liberal holdning til forskjellighet etter hans oppfatning da.

260
00:34:37.070 --> 00:34:45.950
N?r Mead skal forklare hvordan mennesker utvikler seg, utvikler sine selv som sosiale
vesener

261
00:34:47.470 --> 00:34:51.620
s? snakker han om to ulike stadier, om lekestadiet og spillstadiet.

262
00:34:53.210 --> 00:35:01.130
Han illustrerer dette med hvordan barn l?rer seg ? bli sosiale individer.

263
00:35:01.130 --> 00:35:08.870
P? lekestadiet s? snakker han om hvordan barn i eksemplet p? hvordan barn inntar ulike
rolle i lek.

264
00:35:09.960 --> 00:35:15.410
For et eksempel et barn kan sitte ? leke for seg selv, ogs? kan en innta ulike roller.

265
00:35:15.410 --> 00:35:25.200
For eksempel hvis et barn leker med dukker s? kan barnet snakke i en s?nn mamma-stemme fra
den ene dukken

266
00:35:25.500 --> 00:35:30.120
og svare i en barnestemme fra den andre dukken.

267
00:35:30.120 --> 00:35:33.450
S? barnet inntar ulike roller.

268
00:35:33.450 --> 00:35:43.230
For eksempel n?r barna er sm? s? er det ikke s? mange er n?re andre som barn l?rer ? innta
rollene til - det kan

269
00:35:43.230 --> 00:35:49.820
v?re mor og far og kanskje mormor og morfar og barnehagel?rere etc.

270
00:35:53.390 --> 00:36:01.730
S? her blir det et begrenset antall roller som barn l?rer ? innta og det er interessant ?
observere

271
00:36:03.050 --> 00:36:09.230
hvordan barn leker for ? se hvordan det spiller med disse rollene.

272
00:36:10.160 --> 00:36:17.030
Jo flere roller som inng?r i leken jo mer komplekst utvikles barns selv.

273
00:36:18.470 --> 00:36:25.220
P? dette stadiet s? snakker Mead om at det er partikul?re andre som er involvert i leken.

274
00:36:26.430 --> 00:36:35.520
Det er for eksempel morsrollen, farsrollen, barnehagel?rererollen og det kan ogs? v?re
roller som barn ser p? TV.

275
00:36:40.880 --> 00:36:46.670
Barne-TV for eksempel. Etter hvert som barn blir eldre l?rer det seg ? innta flere
roller.

276
00:36:48.760 --> 00:36:58.570
Barnet blir i i stand da til ? oppfatte ulike sosiale holdninger og normer uavhengig av
bestemte individer eller roller

277
00:36:58.570 --> 00:37:07.680
eksakt for dem og barna leker i lekestadiet s? sier de akkurat det moren pleier ? si for
eksempel n?r de leker med to dukker, og den ene er moren og det andre er barnet.

278
00:37:09.580 --> 00:37:19.480
Etter hvert s? l?rer man seg ? innta mer komplekse abstrakte holdninger som representerer
st?rre grupper i

279
00:37:19.480 --> 00:37:25.780
samfunnet. Barnet blir da i stand til ? innta alles roller og ikke bare en eller to.

280
00:37:27.610 --> 00:37:33.400
N?r dette skjer s? hevder Mead da at barnet inntar den generaliserte andre sin rolle.

281
00:37:35.440 --> 00:37:45.300
Det betyr at barnet utvikler en forst?else for abstrakte samfunnsregler og normer som
finnes i den aktuelle gruppen eller i samfunnet.

282
00:37:48.020 --> 00:37:57.230
Et eksempel p? det kan v?re hvis dere har sett eller selv har drevet med fotball eller
ulike former for lagspill og sett

283
00:37:58.160 --> 00:38:01.430
hvordan seks?ringer for eksempel spiller fotball sammen.

284
00:38:01.970 --> 00:38:10.430
Det du ser da er at n?r de spiller p? l?kka s? har de store problemer med ? koordinere
handlingene sine med hverandre.

285
00:38:11.480 --> 00:38:18.190
De er s?te n?r de spiller, men hvis de f?r en ball s? kan de sparke den et eller annet 
sted.

286
00:38:18.190 --> 00:38:22.550
Ofte s? kan det se p? blomstene istedenfor p? dem de skal spille med.

287
00:38:22.550 --> 00:38:30.980
De har problemer med ? fatte reglene, hva det gjelder at man skal jobbe sammen, drible, og
folk har ulike roller p? et fotballag.

288
00:38:32.330 --> 00:38:40.100
N?r barn begynner ? n?rme seg 11-12 ?rsalderen og s?nn s? har de en helt annen forst?else
for spillet som en abstrakt

289
00:38:43.040 --> 00:38:48.020
regelskomplekst for ? si det s?nn.

290
00:38:52.190 --> 00:39:01.850
N?r du blir eldre s? l?rer du da ? innta mer abstrakte regler og holdninger som er felles
for

291
00:39:02.540 --> 00:39:11.420
den gruppen du tilh?rer eller den fotballklubben du tilh?rer eller etter hvert samfunnet
som generelt fenomen.

292
00:39:13.010 --> 00:39:16.870
Og vi forholder oss jo s?rlig som voksne...

293
00:39:16.870 --> 00:39:22.400
sosiale...

294
00:39:22.400 --> 00:39:29.130
Vi kan forholde oss til politiske partier, v?re medlem av de, vi kan v?re medlem av ulike
klubber.

295
00:39:31.020 --> 00:39:33.610
Vi er studenter eller dere er studenter.

296
00:39:33.610 --> 00:39:36.210
Jeg er foreleser.

297
00:39:36.210 --> 00:39:39.290
Vi inng?r i et kollektiv p? grunn av det.

298
00:39:39.290 --> 00:39:47.330
Vi kan delta i ulike organisasjoner, fritidsaktiviteter hvor medlemmene er direkte
relatert til hverandre.

299
00:39:47.330 --> 00:39:56.360
Og her kommuniserer vi og l?rer ? innta er den generaliserte andre som gjelder i de 
sammenhengene.

300
00:39:56.360 --> 00:40:00.250
Men vi er ogs? medlem av mer abstrakte fellesskap.

301
00:40:01.140 --> 00:40:06.840
Vi kan v?re s?nn som Mead snakker om; vi kan v?re debitorer versus kreditorer.

302
00:40:08.430 --> 00:40:14.220
Vi kan v?re arbeidstakere versus arbeidsgivere, uten at vi har direkte kontakt med
hverandre.

303
00:40:16.080 --> 00:40:19.990
Vi kan v?re borgere versus ledere.

304
00:40:19.990 --> 00:40:29.850
Og det er interessant ? reflektere over denne utviklingen fra lekestadiet til spillstadiet
og inntakelsen av den generaliserte andre, for eksempel

305
00:40:29.850 --> 00:40:35.870
akkurat n? i denne krisen vi er i med koronaviruset.

306
00:40:35.870 --> 00:40:44.910
Det lederne i samfunnet v?rt, alts? regjeringen og Stortinget n? forventer er at vi skal
kunne opptre som et

307
00:40:44.910 --> 00:40:53.520
solidarisk fellesskap, som kan klare ? innta holdningene til den generaliserte andre i
samfunnet som helhet.

308
00:40:54.180 --> 00:40:59.190
Vi skal handle p? den m?ten at vi ikke skader andre.

309
00:40:59.220 --> 00:41:08.670
Vi skal handle som et demokrati som er solidarisk med andre og det er p? en m?te ikke
plass til at folk gj?r et

310
00:41:08.790 --> 00:41:17.760
valg som g?r i motsetning til det, og fordi vi ikke er vant til en s?nn situasjon s? m?
man innf?re ganske strenge regler, som karantene og

311
00:41:19.590 --> 00:41:25.260
isolasjon for ? forhindre, dette her i selvf?lgelig fysisk-biologisk, at viruset sprer
seg.

312
00:41:25.860 --> 00:41:35.040
Men det er ogs? et tegn p? at vi ikke har erfaring med den slags type situasjoner som vi
m? p? en m?te tvinges til ? l?re oss og

313
00:41:36.150 --> 00:41:39.510
innta den generaliserte andre i denne spesielle sammenhengen.

314
00:41:44.000 --> 00:41:52.190
Denne figuren oppsummerer mye av Mead sin tenkning og her er de mest kjente begrepene fra
Mead.

315
00:41:52.630 --> 00:42:02.360
S? dette jeg snakket om f?rst om mindet, er p? en m?te en forutsetning om sinnet - en
forutsetning for tenkningen om selvet, hvordan mennesker kan bli sosiale individer.

316
00:42:04.210 --> 00:42:12.620
Selvet representerer en indre samtale mellom det kreative jeg og det kontrollerende meg.

317
00:42:14.600 --> 00:42:24.350
Jeg-et er den delen av selvet som handler spontant, som handler her og n?, som ikke har
mulighet til ? kontrollere meg

318
00:42:24.350 --> 00:42:25.540
selv fra utsiden.

319
00:42:25.540 --> 00:42:34.910
Mens meg-et er den delen av selvet som inntar den andres holdning til meg og som
kontrollerer jeg-et i

320
00:42:34.910 --> 00:42:44.900
ettertid. Vi har ikke mulighet for ? observere v?re handlinger akkurat i det vi gj?r
det, men vi kan gj?re det rett etterp? og da innta holdningen til

321
00:42:44.900 --> 00:42:46.450
meg-et.

322
00:42:46.450 --> 00:42:55.700
Og det spontane, det kreative det finner vi i jeg-delen av selvet, mens

323
00:42:56.250 --> 00:43:06.140
meg-et representerer det sosiale, de sosiale normene, de sosiale reglene som finnes i de
ulike sammenhengene som vi

324
00:43:06.140 --> 00:43:07.470
inng?r i.

325
00:43:07.470 --> 00:43:09.940
B?de n?r det gjelder spesifikke andre.

326
00:43:09.940 --> 00:43:19.920
Tenk p? barnet som inntok mors- og farsrolle f?rst og med det begynte ? utvikle et selv og
klarer ? se p? seg selv - jeg-et utenfra som meg-et.

327
00:43:19.920 --> 00:43:25.380
Men etter hvert flere og flere slike spesifikke andre.

328
00:43:25.380 --> 00:43:27.050
Etter hvert som vi vokser til

329
00:43:28.200 --> 00:43:37.580
s? m?ter flere og flere sammenhenger og kontekster hvor vi l?rer ? innta spesielle roller,
spesielle normer, spesielle

330
00:43:37.580 --> 00:43:43.250
holdninger som vi da monitorer v?re egne handlinger ut fra.

331
00:43:43.250 --> 00:43:53.050
Og etterhvert da den generaliserte andre som representerer her for eksempel samfunnet i
sin helhet eller st?rre regler.

332
00:43:53.050 --> 00:44:02.750
Den generaliserte andre, ? innta rollen til den generaliserte andre det inneb?rer at vi er
i stand til ? tenke refleksivt og tenke

333
00:44:02.750 --> 00:44:12.560
abstrakt p? de reglene og normene som finnes og som folk deler i ulike settinger eller i
samfunnet som

334
00:44:12.650 --> 00:44:13.640
en helhet.

335
00:44:19.280 --> 00:44:24.560
S? skal vi g? over fra George Herbert Mead til Du Bois.

336
00:44:24.980 --> 00:44:32.720
W.E.B Du Bois, som levde omtrent p? samme tid som George Herbert Mead.

337
00:44:32.720 --> 00:44:36.270
Han levde fra 1868 til 1963.

338
00:44:36.270 --> 00:44:38.530
Det vil si at han var f?dt 5 ?r senere enn Mead.

339
00:44:41.720 --> 00:44:48.890
Du Bois var den f?rste svarte sosiologen med PhD-grad fra Harvard University.

340
00:44:49.280 --> 00:44:55.660
Det samme universitetet som Mead ogs? gikk p? litt tidligere.

341
00:44:55.660 --> 00:44:58.250
Han var ikke anerkjent i sin samtid.

342
00:44:59.770 --> 00:45:07.390
Han ble delvis ignorert av sosiologer p? sin egen tid sett p? som noe bitter og for
kritisk.

343
00:45:10.350 --> 00:45:19.440
Dette sier noe ogs? om er en sosiologisk kanon som handler om hvem som definerer hva som
er viktig kunnskap.

344
00:45:19.440 --> 00:45:29.010
P? 1800-tallet og tidlig 1900-tall s? trodde mange, inkludert vitenskapsfolk og
sosiologer, p? rasebiologien og Du Bois var en av de

345
00:45:29.010 --> 00:45:32.160
f?rste som advarte mot denne.

346
00:45:33.740 --> 00:45:40.310
dHan fastholdt at det var med st?tte fra vanlige folk i USA at lynsje-mobben kunne holde
p?.

347
00:45:41.950 --> 00:45:46.710
P? den tiden s? var det 150 lynsjinger per ?r av svarte amerikanere.

348
00:45:48.530 --> 00:45:58.210
Det var ogs? flere andre svarte som skrev om de samme tingene, men de var ikke
sosiologer, men det var kjente aktivister og forfattere.

349
00:46:01.610 --> 00:46:11.570
Dette var alts? en tid med segregering og vold, som hadde da st?tte i befolkningen
generelt og n?r Du Bois var

350
00:46:11.570 --> 00:46:20.960
opptatt av svarte menneskers situasjon s? var ikke det noe de fleste forskere p? den
tiden og vitenskapsfolk tenkte p? som viktig.

351
00:46:25.340 --> 00:46:32.750
Han var alene om ? ta opp koblingen mellom klasse og rase fra et sosiologisk perspektiv.

352
00:46:32.810 --> 00:46:42.800
Han skrev om fattige - African Americans og koblet det til b?de et klasseperspektiv og
perspektiv p?

353
00:46:42.950 --> 00:46:50.110
rase. Han brukte da rasebegrepet i en annen betydning enn den rasebiologiske.

354
00:46:50.110 --> 00:46:59.330
Han s? p? rase omtrent p? samme m?te som en etnisk bakgrunn, alts? at man hadde en felles
avstamning

355
00:47:00.380 --> 00:47:02.960
og at man var forskjellige p? den m?ten fra andre.

356
00:47:06.510 --> 00:47:16.050
Og mange ser ikke p? ham som en sentral teoretiker i sosiologi fordi arbeidet hans anses
som for empirisk og teoretisk smalt og for

357
00:47:16.050 --> 00:47:23.750
subjektivt. Han skrev ofte i en essayistisk stil og det var viktig for ham selv.

358
00:47:24.320 --> 00:47:33.560
Han sa selv at han skrev i en "tropical" stil, en form for afrikansk stil som ikke
trengte unnskyldning.

359
00:47:34.820 --> 00:47:44.750
Han var kritisk til ? se p? europeisk tenkning og stil som universell, som skulle
definere de m?tene andre andre mennesker skulle tenke og

360
00:47:44.750 --> 00:47:54.000
skrive p?. Flere hevder at hvis det ikke hadde v?rt for den utbredte rasismen i

361
00:47:54.000 --> 00:48:03.770
USA, i hans tidlige profesjonelle tid, s? ville han blitt en anerkjent sosiolog p? linje
med de sentrale sosiologene fra Chicagoskolen, som

362
00:48:03.870 --> 00:48:13.380
George Herbert Mead, som l?res med i enhver sosiologisk kanon som sentral og inspirator
for den symbolske interaksjon

363
00:48:13.950 --> 00:48:22.680
ismen senere. Noen mener ogs? at han kunne kommet p? niv? med Durkheim og Weber n?r det
gjelder status.

364
00:48:25.180 --> 00:48:33.460
Du Bois var viktig fordi Atlanta, der hvor han begynte ? jobbe etter han var ferdig med
doktorgraden sin, han var ogs? en tur i Europa.

365
00:48:33.460 --> 00:48:36.020
Han traff faktisk Max Weber.

366
00:48:36.020 --> 00:48:42.550
N?r han begynte ? jobbe i Atlanta s? var det et sosiologisk milj? som ble utviklet f?r
Chicagoskolen.

367
00:48:42.550 --> 00:48:47.390
Og s? viktig fordi han i stor grad drev med sosiologi som en empirisk vitenskap.

368
00:48:47.390 --> 00:48:54.040
P? den tiden s? var det mange som drev med skrivebordstenkning - at man ikke n?dvendigvis
var ute og gjorde empirisk forskning selv.

369
00:48:54.560 --> 00:48:58.700
Han var har ogs? opptatt av metodetriangulering - det ? bruke forskjellige metoder.

370
00:48:58.700 --> 00:49:03.360
Han samlet inn statistikk og han intervjuet folk for eksempel og han observerte.

371
00:49:05.520 --> 00:49:15.330
Og det han har skrevet om er ogs? grunnleggende for alle andre som etter hvert har begynt
? jobbe med temaer om hvordan man kan forst? rase og rasisme.

372
00:49:20.060 --> 00:49:29.950
S? med dette her at han da ikke ble regnet som en viktig sosiolog i sin samtid det hadde
jo mye med den utbredte rasismen i samfunnet.

373
00:49:29.950 --> 00:49:39.750
At ingen andre skrev om rase, og at han ogs? hadde en mer essayistisk stil, og etter hvert
at han ble en mer og mer radikal

374
00:49:39.750 --> 00:49:47.930
jo eldre han ble og ble en aktivist som engasjerte seg p? vegne av svarte amerikanere i
flere organisasjoner og ogs? i radikale tidsskrift.

375
00:49:55.680 --> 00:50:04.230
S? tidlig at det han kalte "the color line"/ fargelinjen/fargegrensen var forskjellig fra
klassebasert

376
00:50:05.100 --> 00:50:14.610
ulikhet som dere har l?rt masse om n? via forelesningene om Marx og Weber, og mente som
16-?ring at svarte

377
00:50:14.610 --> 00:50:23.010
amerikanere m?tte organisere seg og handle som et kollektiv fordi demokratiet aldri kunne
bli fargeblindt i et rasistisk samfunn.

378
00:50:25.890 --> 00:50:35.400
Han tok f?rst en utdanning p? Fisk University i s?rstatene i 1885.

379
00:50:35.400 --> 00:50:44.970
P? den tiden s? var jo USA, det var etter borgerkrigen i USA s? slaveriet var formelt
opph?rt, men i s?rstatene var det egne

380
00:50:44.970 --> 00:50:46.970
universiteter for svarte studenter.

381
00:50:47.010 --> 00:50:50.950
Det var full segregasjon av hvite og svarte.

382
00:50:50.950 --> 00:50:52.620
De kunne ikke studere p? samme skole.

383
00:50:52.620 --> 00:50:54.680
S? det ble en del egne svarte universiteter.

384
00:50:54.680 --> 00:50:57.110
Fisk University hvor han begynte ? studere var et av dem.

385
00:50:58.710 --> 00:51:06.840
S? kom han til Harvard hvor han studerte filosofi, og dro en tur til Berlin, som jeg
nevnte tidligere.

386
00:51:06.840 --> 00:51:12.690
Og det er feil, det er 1892 og ikke 1992.

387
00:51:12.690 --> 00:51:15.780
Hvor han drev med sosiologistudiet og traff Max Weber.

388
00:51:17.490 --> 00:51:26.070
Hans doktorgrad senere n?r han kom tilbake fra Europa ble den f?rste store studien av den
nordamerikanske slavehandelen.

389
00:51:28.690 --> 00:51:38.660
The Philadelphia Negro fra 1899 var den f?rste sosiologiske teksten om et svart
amerikansk milj?, basert p? survey.

390
00:51:38.660 --> 00:51:43.500
B?de surveydata, etnografi og historisk tiln?rming.

391
00:51:43.500 --> 00:51:53.180
Men det er boken The Souls of Black Folk fra 1903 som er det mest ber?mte og en av de
viktigste om rase og klasse

392
00:51:53.270 --> 00:52:02.450
noensinne. Jeg sa delvis i stad at Du Bois ble mer og mer radikal jo eldre han ble.

393
00:52:02.470 --> 00:52:04.780
Og han ble en sentral aktivist.

394
00:52:10.570 --> 00:52:13.360


395
00:52:13.360 --> 00:52:17.620
..the National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og ogs? i
tidsskriftet Crisis.

396
00:52:18.550 --> 00:52:28.450
Hans sosiologiske karriere kulminerte med at han ble professor og leder for sosiologisk
institutt ved University of Atlanta, som var et milj? i

397
00:52:28.450 --> 00:52:37.860
Atlanta som var like tidlig ute, om ikke tidligere ute, med marginale sosiologiske
studier enn Universitetet i Chicago.

398
00:52:41.750 --> 00:52:50.660
Han d?de i Ghana i 1963 fordi han ble utvist fra USA p? grunn av at myndighetene mente
han hadde kommunistiske sympatier.

399
00:52:51.440 --> 00:52:56.870
S? han ble Ghanesisk statsborger og d?de i Ghana, 95 ?r

400
00:53:03.450 --> 00:53:06.850
Du Bois var opptatt av vanlige folks historie er.

401
00:53:06.930 --> 00:53:10.380
Han skrev om fattige, om studenter, om b?nder.

402
00:53:10.920 --> 00:53:14.550
Han var kritisk til det han ans? som historiefagets elitisme.

403
00:53:15.390 --> 00:53:24.780
Han mente selv at den svarte eliten som han var en del av med den utdannelsen han hadde,
hadde en forpliktelse for sitt folk og han var ikke redd for ? v?re

404
00:53:24.780 --> 00:53:27.390
kritisk ogs? mot sine egne.

405
00:53:28.290 --> 00:53:38.070
Han var kritisk til svarte foreldre fordi de ikke la nok vekt p? formell utdanning, til 
kirken for ikke ? ta kampen mot sosial korrupsjon og

406
00:53:38.070 --> 00:53:42.930
moralsk forfall, og kriminelle og late som ikke ville arbeide.

407
00:53:45.340 --> 00:53:54.460
Han insisterte imidlertid p? at de fleste African Americans p? den tiden led under at de
ikke hadde vanlige ansettelsesforhold.

408
00:53:54.460 --> 00:54:03.610
De var midlertidige ansatt eller hadde ikke jobb - arbeidsl?shet og at det ikke dreide seg
om moralsk forfall slik som den hvite majoriteten ofte s? det som.

409
00:54:07.920 --> 00:54:13.300
Han gjorde som sagt empiriske studier om African Americans' faktiske situasjon.

410
00:54:13.300 --> 00:54:19.920
Skrev en del fortolkende essay basert p? historisk forskning og personlige erfaringer og
han skrev politiske essay.

411
00:54:22.720 --> 00:54:27.160
Han fornektet et sterilt objektivitetsideal.

412
00:54:27.160 --> 00:54:37.000
Jeg nevnte ogs? tidligere at han var kritisk til at europeerne skulle ha monopolet p?
hvordan man skulle

413
00:54:37.000 --> 00:54:42.310
skrive, og hva som var den riktige m?ten ? skrive samfunnsvitenskap p?.

414
00:54:42.970 --> 00:54:45.940
Han var for en intervensjonistisk samfunnsvitenskap.

415
00:54:45.970 --> 00:54:53.560
Han mente at samfunnsvitenskapen burde gripe inn i samfunnet og bidra til ? endre den med
den kunnskapen man produserte.

416
00:54:54.910 --> 00:54:58.620
Han nektet da ? skrive fra en verdin?ytral posisjon.

417
00:55:01.050 --> 00:55:09.230
Martin Luther King s? p? Du Bois som en stor inspirator og han sa er f?lgende: Dr.

418
00:55:09.230 --> 00:55:12.710
Du Bois was a tireless explorer and a gifted discoverer of social truths.

419
00:55:12.710 --> 00:55:19.800
His singular greatness lay in the quest for truth about his own people...

420
00:55:19.800 --> 00:55:30.660
[His] greatest virtue was his committed empathy for all the oppressed and his divine 
dissatisfaction with all forms of injustice".

421
00:55:31.490 --> 00:55:41.380
S? p? mange m?ter kan vi si at Du Bois var p? en m?te, hadde lignende ambisjoner eller
ideer

422
00:55:41.830 --> 00:55:47.070
som Marx hadde om endring - en revolusjonerende endring av samfunnet.

423
00:55:52.060 --> 00:56:01.570
Igjen s? bruker vi denne figuren bare for ? sette de ulike teoretikere litt opp mot
hverandre i hva de legger mest vekt p?.

424
00:56:01.570 --> 00:56:11.410
Og vi ser her at Du Bois han befinner seg i mest, men kan kan plasseres p? forskjellige
steder her, vi skal

425
00:56:11.410 --> 00:56:17.080
se det i neste figur med hans begreper som befinner seg ulike steder i denne firkanten.

426
00:56:18.190 --> 00:56:22.840
Men Du Bois er opptatt av det kollektive, strukturene.

427
00:56:23.140 --> 00:56:31.720
Den kollektive mentaliteten i samfunnet som bidrar til at

428
00:56:32.560 --> 00:56:39.250
fattige og svarte amerikanere blir undertrykt og blir ekskludert i mange samfunnssf?rer.

429
00:56:39.250 --> 00:56:48.040
P? den m?ten s? befinner han seg p? samme linje for s? vidt som b?de Marx og Weber.

430
00:56:49.040 --> 00:56:50.840
De kollektive strukturene.

431
00:56:50.840 --> 00:56:58.960
Det kollektive symbolske innholdet i kulturen betinger hvordan vi handler og hvordan
samfunnet ser ut.

432
00:57:02.620 --> 00:57:12.370
Samtidig s? har han begrepet, de begrepene han utvikler, vi skal snakke om noen av disse
begrepene, men ikke alle, som befinner seg p?

433
00:57:12.370 --> 00:57:16.080
ulike steder i denne figuren.

434
00:57:16.080 --> 00:57:26.020
For eksempel s? snakker han om dobbelt bevissthet som kan minne veldig om hvordan Mead
snakker om selvet, hvor vi

435
00:57:26.020 --> 00:57:30.190
hele tiden m? innta de andres holdning og se p? oss selv utenfra.

436
00:57:30.610 --> 00:57:40.420
Dette skriver ogs? Du Bois om, hvordan svarte amerikanere p? hans tid utviklet en dobbelt
bevissthet hvor de s? seg

437
00:57:40.420 --> 00:57:47.800
selv b?de som amerikanske borgere, men ogs? som en undertrykket gruppe i USA.

438
00:57:53.320 --> 00:58:01.690
Det er som jeg nevnte boken/essaysamlingen The Souls of Black Folk fra 1903 som er mest
kjent

439
00:58:03.310 --> 00:58:06.820
av Du Bois sine mange arbeider.

440
00:58:07.480 --> 00:58:13.600
Dette er en samling av 14 essays som tidligere var publisert i forskjellige tidsskrift.

441
00:58:14.320 --> 00:58:19.240
De er fantastisk skrevet, men de er viktige av tre andre ?rsaker.

442
00:58:19.600 --> 00:58:29.200
For det f?rste er det viktig historisk fordi de viser en viktig intellektuell og politisk
kl?ft innad i det svarte samfunnet

443
00:58:29.650 --> 00:58:37.630
mellom mer moderate og mer radikale aktivister som ?nsket endring av den svarte
befolkningen sin situasjon.

444
00:58:39.090 --> 00:58:48.480
For det andre s? er boka viktig fordi, den er i et samfunnsvitenskapelig perspektiv,
fordi Du Bois

445
00:58:48.480 --> 00:58:51.330
skriver p? en m?te en ny stemme.

446
00:58:52.110 --> 00:59:01.620
Han har sett at solid samfunnsforskning ikke endrer situasjonen for den svarte
befolkningen og derfor s? velger han ? g? vekk fra de mer

447
00:59:01.620 --> 00:59:10.920
empiriske og strengt vitenskapelige studiene, som han har drevet med tidligere, og
begynner ? skrive med en mer soul-full stemme.

448
00:59:12.090 --> 00:59:21.390
Hvert kapittel i denne boken starter for eksempel med en sorrow-song, som er sanger som
slavene

449
00:59:22.080 --> 00:59:31.800
under slavetiden utviklet og sang, hvor han unders?ker subjektivitet fordi han tror at
rase og rasisme ikke bare

450
00:59:31.800 --> 00:59:35.970
opererer p? et strengt rasjonelt niv?.

451
00:59:35.970 --> 00:59:38.280
P? den m?ten som var han en foregangsfigur.

452
00:59:38.700 --> 00:59:45.530
for den fortolkende vendingen i sosiologi i USA p? 1980-tallet.

453
00:59:45.530 --> 00:59:53.100
Og s? er det de begrepene som han lanserer som har levd lenge og som fortsatt lever og er
sentrale i forskningen om

454
00:59:55.290 --> 00:59:58.410
etnisitet og rase og rasisme.

455
00:59:58.560 --> 01:00:05.390
Begrepene the color line, double-consciousness og the veil.

456
01:00:05.390 --> 01:00:09.640
Her ser vi to kjente sitater fra Du Bois.

457
01:00:09.640 --> 01:00:18.820
Det f?rste hvor han sier at problemet i det tjuende ?rhundret, alts? p? 1900-tallet, er
problemet med the color line, med

458
01:00:19.060 --> 01:00:28.960
fargegrensen. Relasjonen mellom det m?rkere og de lysere raser av menn, mennesker i

459
01:00:28.960 --> 01:00:31.940
Asia og Afrika og i Amerika og the islands of the sea.

460
01:00:31.940 --> 01:00:40.930
Her beveger han seg utover selve USA og peker p? at det er

461
01:00:40.930 --> 01:00:50.870
fellestrekk mellom svartes situasjon i USA og svartes situasjon i andre land eller
m?rkere

462
01:00:51.270 --> 01:00:57.940
raser, han bruker det begrepet, men han bruker ikke i en biologisk forstand, i andre deler
av verden.

463
01:01:00.410 --> 01:01:03.660
Dette sitatet som kommer n? er sv?rt ber?mt.

464
01:01:04.210 --> 01:01:12.250
Han sier at: etter at egypteren og inderen, grekeren og romeren, Tetuán og Mongoleren s? 
ernegeren en form for

465
01:01:14.350 --> 01:01:20.020
syvende s?nn, som er f?dt med et sl?r.

466
01:01:20.020 --> 01:01:29.710
"And gifted with." Og har utviklet og er heldig som har en "second sight", et tvisyn, et 
dobbeltsyn p? den

467
01:01:29.710 --> 01:01:31.950
amerikanske verdenen.

468
01:01:31.950 --> 01:01:41.710
En verden som ikke gir han en sann selvbevissthet, men bare lar ham se seg selv gjennom 
"revelation,

469
01:01:42.730 --> 01:01:46.580
p? en m?te avsl?ringen, av den andre verdenen.

470
01:01:47.320 --> 01:01:51.760
Og det er en spesiell f?lelse dette her - denne dobbelt bevisstheten.

471
01:01:52.120 --> 01:01:57.580
Denne f?lelsen av ? alltid se p? seg selv gjennom andres ?yne.

472
01:01:58.000 --> 01:02:02.390
Dette minner meg litt om Mead.

473
01:02:02.390 --> 01:02:10.600
M?le ens sjel med m?lestokken til en verden som ser p? er i

474
01:02:11.890 --> 01:02:14.620
stakkarslighet og avsky.

475
01:02:16.090 --> 01:02:20.350
Man f?ler alltid denne to-heten.

476
01:02:20.350 --> 01:02:25.070
Man er en amerikaner, man er en negro eller en svart amerikaner.

477
01:02:25.070 --> 01:02:34.690
Det er to sjeler, to tanker, to reconciled strivings, to konkurrerende idealer i

478
01:02:34.690 --> 01:02:39.750
en m?rk kropp som styrkes...

479
01:02:39.750 --> 01:02:49.060
"[...] whose dogget strength alone keeps it from being torn asunder." Dette et veldig
sterkt sitat, men her lanseres da noen av de mest

480
01:02:49.060 --> 01:02:52.240
sentrale begrepene til Du Bois.

481
01:02:55.090 --> 01:03:05.020
De to sitatene p? forrige side kommer fra essayet Of our spiritual strivings" hvor det
f?rste sp?rsm?let

482
01:03:05.040 --> 01:03:10.790
Du Bois stiller er hvordan f?les det ? v?re et problem.

483
01:03:13.020 --> 01:03:20.750
Da sikter han til hvordan den svarte befolkningen gj?r seg p? den tiden, ble oppfattet
som et problem i samfunnet.

484
01:03:24.100 --> 01:03:33.700
Han peker p? noen strukturelle trekk med situasjonen for svarte amerikanere fra slaveriet
fram til den tiden han skrev p? og

485
01:03:33.700 --> 01:03:37.780
deres bevissthet og reaksjoner p? dette.

486
01:03:41.310 --> 01:03:49.410
Og han viser i s?rlig grad til splittelsen innad i det svarte Amerika.

487
01:03:49.410 --> 01:03:59.030
Til de som har kunstnersjeler, de som har h?y utdannelse, som m?ter lukkede d?rer og som
frister ? gi opp og hengi seg til det han kaller demagogi og

488
01:03:59.030 --> 01:04:00.110
kvakksalveri.

489
01:04:01.670 --> 01:04:07.160
Og andre som kan hengi seg til dagdriveri og lathet fordi de m?ter stengte d?rer.

490
01:04:08.460 --> 01:04:15.680
Han mener at problemet de svarte amerikanerne m?ter er det at de m? forholde seg til to
uforenlige idealer.

491
01:04:17.330 --> 01:04:27.080
Du Bois lengter da etter muligheten for at man b?de kan v?re en svart og en amerikaner
uten ? bli

492
01:04:27.080 --> 01:04:36.990
forbannet av og spyttet p? av sine samtidige og uten ? ha mulighetenes d?rer sl?tt hardt
igjen.

493
01:04:40.110 --> 01:04:49.500
S? han ser da p? historien til den amerikanske negro som historien av denne kampen, 
denne lengselen etter ?

494
01:04:50.130 --> 01:04:54.530
oppn? self-conscious manhood.

495
01:04:54.530 --> 01:05:00.810
Og merge/ sammensmelte dette doble selvet, den doble bevissthet inn i et bedre og sannere 
selv.

496
01:05:12.200 --> 01:05:21.530
Det skal v?re det skal v?re mulig for svarte amerikanere ? bli utdannet og kunne p? en
m?te kunne oppn? de samme posisjoner

497
01:05:21.920 --> 01:05:25.380
som hvite amerikanere.

498
01:05:25.380 --> 01:05:35.360
Og det er en kunnskapst?rst og en streb, ?nsket etter ? l?rere som kommer fram etter
slaveriet sier

499
01:05:36.020 --> 01:05:37.700
Du Bois, blant de som har v?rt slaver.

500
01:05:41.030 --> 01:05:46.010
Han er veldig kritisk til sosiologien, det har vi nevnt tidligere.

501
01:05:46.010 --> 01:05:55.670
Jo eldre man ble jo mer radikal ble han og han ga p? et vis opp sosiologien p? den tiden
fordi han mener at det

502
01:05:55.670 --> 01:06:05.420
var fordommer om svarte, som naturlige underlegne p? grunn av laverest?ende kultur og
rase som

503
01:06:05.420 --> 01:06:09.680
dominerte i det amerikanske samfunnet og ogs? innad i akademia.

504
01:06:10.700 --> 01:06:19.580
Han mente ogs? at svarte selv godtok dette for lett n?r de m?ter systematisk ydmykelse, 
latterliggj?ring av fakta,

505
01:06:20.090 --> 01:06:26.060
kynisme og ?nsket om ? kalle alt svart d?rlig.

506
01:06:26.060 --> 01:06:34.560
Og han sier at slike massive fordommer og ideer kan ikke bidra til annet enn ? bringe
selv tvil og fortvilelse.

507
01:06:37.760 --> 01:06:47.570
Og derfor s? blir det enda viktigere ? kjempe for at de  svarte skal se p? utdanning som
et naturlig valg for ? f? mer kunnskap

508
01:06:48.080 --> 01:06:54.020
om sin situasjon og for ? kunne bidra til ? endre samfunnet - komme ut av ignoransens
sl?r.

509
01:06:59.430 --> 01:07:02.530
Han skriver da et eget essay om Mr.

510
01:07:02.530 --> 01:07:12.350
Booker T. Washington som var en stor svart helt i s?rstatene p? samme tid som er Du Bois
levde.

511
01:07:12.350 --> 01:07:21.330
Og Washington sitt program det var alts? ? s?rge for at de svarte kunne f? arbeid etter
slaveriet i segregasjonstiden.

512
01:07:23.190 --> 01:07:32.970
Han satset p? storstilt industriell utdanning og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og forening mellom svarte og
hvite i s?r.

513
01:07:33.870 --> 01:07:35.740
Og han unngikk ? presse p?.

514
01:07:35.740 --> 01:07:40.260
Han var ikke opptatt av ? presse p? for sivile og politiske rettigheter.

515
01:07:40.890 --> 01:07:45.870
Washington var den mest ber?mte og kjente svarte amerikaneren p? slutten av 1800-tallet.

516
01:07:49.860 --> 01:07:59.820
Han lanserte da dette programmet om en massiv utbygging av yrkesutdanning og ?konomisk
utdanning for svarte, som

517
01:07:59.820 --> 01:08:03.280
s? mange s? p? som et positivt program.

518
01:08:03.280 --> 01:08:12.300
Han vant tilslutning i s?rstatene og beundringen nordstatene og han utviklet et eget
universitet

519
01:08:13.860 --> 01:08:22.530
i s?rstatene som var et ?konomisk college som ble grunnlagt som Tuskegee Institute i
Alabama i 1861.

520
01:08:24.080 --> 01:08:25.450
Dette var privat.

521
01:08:27.850 --> 01:08:31.780
Han satset p? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og sympati fra Det hvite s?r.

522
01:08:34.560 --> 01:08:44.130
De radikale slik som Du Bois tolket dette som en fullstendig oppgivelse av kravet om
sivil- og

523
01:08:44.130 --> 01:08:46.020
politisk likhet.

524
01:08:46.560 --> 01:08:51.960
Mens de konservative s? dette som en gener?s arbeids basis for gjensidig forst?else.

525
01:08:54.780 --> 01:09:03.950
Washington l?rte seg spr?ket og tankegangen til kapitalistene og idealene om materiell
rikdom ble fremhevet.

526
01:09:04.610 --> 01:09:10.030
Han forkastet andre former for l?ring og utdanning.

527
01:09:10.030 --> 01:09:16.130
Du Bois anser dette som da en "singleness of vision and thorough oneness."

528
01:09:23.890 --> 01:09:27.650
Du Bois kaller dette A Gospel of Work and Money.

529
01:09:29.540 --> 01:09:39.170
Det var kun fokus p? industriell utdanning og akkumulering av rikdom og ro i s?rstatene, 
s? det ikke skulle bli mer oppr?r og mer kamper for

530
01:09:39.230 --> 01:09:41.670
like rettigheter.

531
01:09:41.870 --> 01:09:51.860
Hans tolkning av Washington, som da var den mest kjente svarte amerikaneren som har elsket
b?de av hvite og svarte fordi han var ikke radikal, han

532
01:09:51.860 --> 01:09:58.400
krevde ikke noe s?rlig, han var opptatt av at svarte skulle f? en utdanning, men en
bestemt form for utdanning.

533
01:09:59.570 --> 01:10:03.500
Han mener da at Washington krever at svarte gir opp.

534
01:10:03.620 --> 01:10:13.550
For det f?rste politisk makt, insistering p? sivile rettigheter og for det tredje h?yere
utdanning blant ungdom.

535
01:10:16.750 --> 01:10:19.030
Dette sitatet her illustrerer da det.

536
01:10:21.160 --> 01:10:30.550
Han mener at Washington i sitt program det risikerer at de svarte amerikanerne igjen kan
bli redusert til

537
01:10:30.730 --> 01:10:33.840
semi-slaveri, spesielt i landdistriktene.

538
01:10:39.810 --> 01:10:43.980
Slik at de ikke vil f? noe h?yere status, noe bedre situasjon.

539
01:10:50.830 --> 01:10:59.070
Her er et essay fra The Souls of Black Folk som heter Of the Faith of the Fathers.

540
01:10:59.070 --> 01:11:06.970
Her handler det om betydningen religion hadde b?de under slaveriet og senere etter
borgerkrigen.

541
01:11:10.670 --> 01:11:20.310
Du Bois sier at: "three things characterized this religion of the slave - the

542
01:11:20.310 --> 01:11:24.020
Preacher, the Music, and the Frenzy".

543
01:11:24.020 --> 01:11:33.990
Dette essayet baserer seg p? de erfaringene han gjorde fra hans skolel?rer hverdager i
USA, etter at han studerte p?

544
01:11:33.990 --> 01:11:37.770
et s?rstatsuniversitet og f?r han da begynte p? Harvard senere.

545
01:11:38.730 --> 01:11:46.620
Det starter med beskrivelsen av det f?rste m?tet han hadde med en landsby og kirken, og
det han kaller "

546
01:11:49.950 --> 01:11:59.750
the air of intense excitement that possessed that mass of black folk". Han viser til at
thePreacher, alts? presten var den mest

547
01:11:59.750 --> 01:12:05.240
unike personligheten som ble utviklet av de svarte p? amerikansk jord.

548
01:12:06.080 --> 01:12:15.660
Presten var b?de en leder, en politiker, en folketaler, en sjef, en idealist og hadde et
bredt spenn.

549
01:12:15.660 --> 01:12:25.160
Ogs? er det musikken som kjennetegnes da av rytmisk melodi, som han da beskriver som det 
originale og det

550
01:12:25.160 --> 01:12:30.140
vakreste uttrykk for menneskelig liv og lengsel skapt p? amerikansk jord.

551
01:12:30.440 --> 01:12:39.540
Basert p? de sangene og den musikken som slavene tok med seg fra Afrika.

552
01:12:39.540 --> 01:12:49.490
N?r han peker p? the Frenzy, s? viser han til den opphausede stemningen i kirken, som
kjennetegnes av at

553
01:12:49.490 --> 01:12:54.680
man synger h?yt, man skriker, det er tungetale, det er glede.

554
01:12:55.840 --> 01:13:05.150
Han viser her til utviklingen av religion fra vestkysten av Afrika til den institusjonelle
kirken i Chicago - metodister og babtister.

555
01:13:11.320 --> 01:13:20.680
I 1890 s? var det 24 000 i Negro Churches i USA, og et historisk perspektiv p?

556
01:13:20.680 --> 01:13:30.370
utviklingen forklarer hvorfor presten, og etter hvert kirken, ble den eneste og viktigste
institusjonen under slaveriet og fortsatte delvis ? v?re det etter

557
01:13:30.370 --> 01:13:38.630
borgerkrigen. Han beskriver en typisk kirke i en liten Virginia-by som er en
babtist-kirke

558
01:13:41.060 --> 01:13:43.230
som er en murbygning.

559
01:13:43.230 --> 01:13:51.650
Det er 500 seter eller flere seter, det er et teppe, det er et lite orgel, de har 
"stained glass windows".

560
01:13:51.650 --> 01:13:53.510
S? er det et stort forsamlingsrom.

561
01:13:54.040 --> 01:14:01.760
S? sier han at denne bygningen er det sentrale klubbhuset til et samfunn av tusen eller
flere svarte amerikanere.

562
01:14:02.750 --> 01:14:05.330
Mange ulike organisasjoner m?tes her.

563
01:14:05.360 --> 01:14:07.550
Her drives ?konomien.

564
01:14:07.550 --> 01:14:14.250
frivilligheten og utdanningen og flere forskjellige foreninger m?tes.

565
01:14:14.660 --> 01:14:20.870
Og st?rre bykirker f?r en karakter som "governments of men".

566
01:14:20.870 --> 01:14:30.680
Og i s?rstatene s? var hver svarte amerikaner en kirkegjenger, s? det var der man m?ttes
og der alt skjedde.

567
01:14:34.000 --> 01:14:42.910
Han peker da p? det historiske perspektivet om hvordan p? en m?te kirken kunne bli en
slik sterk institusjon i det svarte USA.

568
01:14:47.010 --> 01:14:56.520
Slavene kom fra Vest-Afrika og tok med seg den naturreligionen de hadde derfra til USA, 
hvor det var en tilbedelse

569
01:14:59.190 --> 01:15:03.160
av naturen, og man opererte med en over- og underverden.

570
01:15:03.160 --> 01:15:06.120
N?r de f?rste slavene kom til USA

571
01:15:07.110 --> 01:15:12.750
s? gjorde de motstand og de hadde en oppr?r med basis i den gamle religionen.

572
01:15:14.250 --> 01:15:20.790
S? kom kristendommen er p? midten av 1700-tallet med en doktrine som tilsa underordning.

573
01:15:21.330 --> 01:15:23.790
Den ble brukt av slaveeierne.

574
01:15:24.600 --> 01:15:28.320
De st?ttet religi?s propaganda innen visse grenser.

575
01:15:31.160 --> 01:15:40.580
Men allikevel s?  brukte slaveeierne kristendommen p? den m?ten at de skulle finne seg i
ting og v?re

576
01:15:40.580 --> 01:15:46.280
ydmyke slik at de kunne oppn? en bedre tilstand i himmelen.

577
01:15:47.840 --> 01:15:56.710
Hadde en tendens til ? understreke elementer med karakteren som gjorde den svarte slaven
til en verdifull eiendom.

578
01:15:58.210 --> 01:16:05.210
H?flighet ble gjort om til ydmykhet, moralsk styrke til frivillig  underordning.

579
01:16:06.590 --> 01:16:16.530
Etter hvert s? mistet da, sier Du Bois, den svarte negeren, slaven mister sin glede over
verden og var ivrig opptatt av lovnadene om

580
01:16:16.650 --> 01:16:19.590
den himmelske verden, alts? etterlivet.

581
01:16:20.430 --> 01:16:24.360
Hva som skal skje etter d?den.

582
01:16:26.080 --> 01:16:30.160
Det utviklet seg en form for religi?s fatalisme etter hvert.

583
01:16:40.230 --> 01:16:46.530
Og s? sier han ogs? at etter borgerkrigen som varte fra 1861 til 1865, var det ikke det,
s?

584
01:16:50.100 --> 01:16:55.470
utviklet seg en ny spirit med "the freed men", de frigitte slavene.

585
01:16:55.470 --> 01:17:01.020
Man hadde dr?mmer om frihet og behovet for ? hevne seg.

586
01:17:02.800 --> 01:17:09.810
Man opplevd fort at det ble en skuffelse at friheten ikke innebar at man var reelt fri.

587
01:17:17.060 --> 01:17:26.950
Du Bois skriver da p? begynnelsen av 1900-tallet at i dag s? er det p? en m?te en
radikalisme og et falsk kompromiss.

588
01:17:29.300 --> 01:17:38.690
De svarte kirkene er fortsatt et sterkt fellesskap for svarte amerikanere, men de er ulike
i nordstatene og i

589
01:17:38.690 --> 01:17:44.290
s?rstatene og de skiller seg i forhold til klassebakgrunn og holdninger til fremtiden.

590
01:17:45.060 --> 01:17:48.010
S? som i det forrige essayet om Mr.

591
01:17:48.010 --> 01:17:49.100
Booker T.

592
01:17:49.100 --> 01:17:58.100
Washington som da argumenterte for at svarte ikke skulle stille radikale krav om sivil og
politisk

593
01:17:58.730 --> 01:18:08.140
likhet s? var det noen kirker som da p? en m?te preket den gospelen for ? si det s?nn.

594
01:18:08.140 --> 01:18:14.090
Mens i andre kirker var det mer radikale tendenser.

595
01:18:14.090 --> 01:18:23.870
Men det var en utbredt skuffelse over at borgerkrigen ikke medf?rte en bedre situasjon for
svarte amerikanere og kirken var her

596
01:18:24.020 --> 01:18:25.110
viktig.

597
01:18:25.130 --> 01:18:27.470
Kirken er fortsatt viktig i USA.

598
01:18:28.820 --> 01:18:33.510
Blant annet s? var jo Martin Luther King en Preacher, en prest.

599
01:18:34.130 --> 01:18:42.220
Og vi har en lang tradisjon hvor en motstand og protest har kommet ut av kirkelige
milj?er.

600
01:18:46.790 --> 01:18:54.030
S? kommer vi til den andre boken/essayet som jeg skal snakke om i dag,

601
01:18:59.700 --> 01:19:09.640
som er The Souls of White Folk, som s?rlig da har blitt et utgangspunkt for mer kritiske 
studier av rasisme og betydningen av hvithet

602
01:19:09.840 --> 01:19:12.360
som en maktposisjon.

603
01:19:12.360 --> 01:19:22.110
Dette ble skrevet, kom ut i 1920, og var da et ledd i den stadige mer radikale
tiln?rmingen Du Bois hadde

604
01:19:22.650 --> 01:19:26.520
til posisjonen til svarte folk i USA.

605
01:19:32.530 --> 01:19:42.490
Du Bois ble mer kritisk etter f?rste verdenskrig hvor African Americans som kom tilbake
fra krigen i Europa ble oppr?rt over ? l?re at selv

606
01:19:42.490 --> 01:19:48.240
om de hadde bidratt i krigen s? ble de fortsatt behandlet som andreklasses borgere i USA.

607
01:19:50.150 --> 01:20:00.050
Og mellom 1910 og 1920 s? hadde utdanningen blant de svarte ?kt s?rlig ved skolene i
s?rstatene, og

608
01:20:00.050 --> 01:20:02.280
ogs? militantismen.

609
01:20:02.280 --> 01:20:05.450
Det var en ny radikal bevegelse i gang.

610
01:20:06.740 --> 01:20:16.460
Medlemskapet i the NAACP - The National Association for the Advancement of Colored 
People hadde fordoblet seg mellom 1918 og 1919, og det var

611
01:20:16.460 --> 01:20:19.740
mange oppr?r og "riots" i byene.

612
01:20:22.480 --> 01:20:28.660
Boken ble opprinnelig publisert i 1910, men revidert og endret og utgitt i 1920.

613
01:20:38.430 --> 01:20:48.190
Her p?st?r Du Bois at det hvite privilegium er usynlig for hvite mennesker selv.

614
01:20:48.190 --> 01:20:55.830
Mens svarte har dobbelt bevissthet, har hvite ingen bevissthet om betydningen av rase
eller hudfarge.

615
01:20:58.200 --> 01:21:01.180
Men han sier her: "..., but none there are intrigue me more than the Souls of White Folk.

616
01:21:02.920 --> 01:21:12.380
Of them I am singularly clairvoyant". Han sier han er klarsynt i forhold til hvordan 
hvite

617
01:21:12.880 --> 01:21:17.180
menneskers sjeler er, han ser inn i dem og gjennom dem.

618
01:21:17.180 --> 01:21:22.390
Han ser de fra er et uvant point, uvant sted.

619
01:21:23.050 --> 01:21:27.860
Ikke som en fremmed-kommer for jeg er en native, alts? jeg er innf?dt.

620
01:21:28.260 --> 01:21:30.130
Jeg er ikke fremmed.

621
01:21:30.130 --> 01:21:37.290
Jeg er et ben av deres tanker og kroppen min er skapt av deres spr?k.

622
01:21:38.990 --> 01:21:41.500
"Mine is not the knowledge of the traveler [...]".

623
01:21:41.500 --> 01:21:45.720
Han skiller da fra sin egen posisjon som svart amerikaner.

624
01:21:45.720 --> 01:21:51.380
Skillet mellom det ? for eksempel en innvandrer eller den reisenes posisjon.

625
01:21:53.410 --> 01:22:01.570
Og kunnskapen min er ikke helt lik den type kunnskap som tjenere har av herrer eller
masters,

626
01:22:03.040 --> 01:22:09.750
eller arbeiderklassen av kapitalistene.

627
01:22:12.080 --> 01:22:13.650
Han sier at, "Rather I see these souls undressed and from the back and side.

628
01:22:13.650 --> 01:22:13.970
I see the workings of their entrails".

629
01:22:24.280 --> 01:22:34.030
Jeg kjenner deres tanker og de vet at jeg vet, og denne kunnskapen gj?r dem av og til
flaue, av og

630
01:22:34.030 --> 01:22:37.000
til, rasende.

631
01:22:37.000 --> 01:22:46.880
S? her p?st?r han alts? at han ut fra hans posisjon kan se gjennom den hvite majoriteten
blikk

632
01:22:49.550 --> 01:22:53.270
og hvordan de tenker p? samfunnet rundt dem.

633
01:22:54.560 --> 01:23:04.410
Og han mener at hans blikk er ikke likt en innvandrers blikk som kommer utenfra inn i USA
og skal l?re seg en ny verden og da kan ha

634
01:23:04.410 --> 01:23:06.980
et spesielt blikk p? samfunnet.

635
01:23:07.700 --> 01:23:12.560
Hans blikk er heller ikke likt arbeiderklassens blikk p? kapitalisme.

636
01:23:13.080 --> 01:23:23.050
Det er et annen type blikk som best?r i at man b?de det er dette dobbelt bevisstheten, at
man b?de er amerikaner s?

637
01:23:23.050 --> 01:23:31.600
man kjenner det amerikanske samfunnet, men man er svart og man ser da hvitheten ut fra en
spesiell posisjon, som en maktposisjon.

638
01:23:34.180 --> 01:23:38.720
Og han sier at oppdagelsen er personlig hvithet blant verdens folk er moderne.

639
01:23:41.480 --> 01:23:43.850
Og du ser at han blir mer og mer kritisk her.

640
01:23:43.850 --> 01:23:44.740
Han sier, "But what on earth is whiteness that one should so desire it

641
01:23:59.000 --> 01:24:04.550
?" Then always, somehow, some way, silently but clearly, I am given to understand that 
whiteness is the ownership of the earth forever and ever, Amen!". Her igjen, og han gj?r

642
01:24:04.550 --> 01:24:08.750
det enda mer i dette essayet enn tidligere, s? viser han til hvordan

643
01:24:09.830 --> 01:24:19.370
rase da eller svarthet, ideene om underordning basert p? ytre

644
01:24:19.370 --> 01:24:27.910
trekk og moralsk karakter om intellektuelt niv? som regjerte i verden i mange ?r i
rasebiologiens

645
01:24:28.960 --> 01:24:38.560
h?ytid mot slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900 tallet, hvordan det forener folk
med m?rk

646
01:24:38.580 --> 01:24:40.810
hudfarger p? tvers av.

647
01:24:44.690 --> 01:24:54.620
Her viser han til at han har sett hvordan folk blir rasende fordi svarte setter seg ved
siden av en hvit

648
01:24:54.620 --> 01:24:58.850
"educated gentleman".

649
01:24:59.090 --> 01:25:06.650
En svart kvinne, en liten stille svart kvinne setter seg ved siden av en "educated 
gentleman"som er hvit i en buss.

650
01:25:07.790 --> 01:25:08.840
Han var hvit.

651
01:25:09.380 --> 01:25:16.850
Han sier jeg har sett en stor voksen mann banne til et lite barn som hadde g?tt inn i det
feile

652
01:25:17.900 --> 01:25:24.920
venterommet, det var segregasjon s? hvite og svarte be holdt separat, som s?kte etter
moren sin.

653
01:25:26.060 --> 01:25:28.760
"Here, you damned black". Han var hvit.

654
01:25:28.760 --> 01:25:38.450
Og i Central Park s? har jeg sett "[...] the upper lip of a quiet, peaceful man curl back 
in a tigerish snearl of rage..." fordi

655
01:25:38.510 --> 01:25:41.160
svarte mennesker kj?rte forbi i en bil.

656
01:25:41.390 --> 01:25:42.460
Han var en hvit mann.

657
01:25:42.460 --> 01:25:49.820
Han peker p? den forakten han observerer og har sett som hvite mennesker viser til svarte
mennesker.

658
01:25:55.950 --> 01:26:05.400
Her i dette sitatet s? kritiserer han denne rollen USA pr?ver ? ta i

659
01:26:05.400 --> 01:26:09.540
verden som verdensledende forkjemper for demokrati.

660
01:26:11.530 --> 01:26:20.890
Han ser tenkt p? denne nasjonen av alle menneskelige folk som da er engasjert i et korstog
for ?

661
01:26:21.400 --> 01:26:25.330
lage verden trygg i demokratiets navn.

662
01:26:25.720 --> 01:26:35.020
Kan du forestille deg at USA protesterer mot tyrkiske folkemord i

663
01:26:35.020 --> 01:26:42.840
Armenia, mens tyrkerne er stille om mobber i Chicago og Sant Louis?

664
01:26:42.840 --> 01:26:44.970
Hva er Louvain?

665
01:26:44.970 --> 01:26:54.670
Det var i Belgia et massivt slakteri under f?rste verdenskrig sammenlignet med Memphis, 
Waco, Washingon, Dyersburg og Estill Springs.

666
01:26:57.580 --> 01:27:02.480
Kort sagt hva er den svarte mannen utenom Amerikas Belgia.

667
01:27:02.800 --> 01:27:11.500
Og hvordan kunne Amerika ford?mme i Tyskland det som de selv gj?r like brutalt innenfor
sine egne grenser.

668
01:27:12.970 --> 01:27:22.240
Dette sitatet viser igjen til bevisstheten om USAs rolle internasjonalt, men ogs? hvordan
mennesker

669
01:27:23.140 --> 01:27:30.700
med en annen hudfarge ogs? i andre land i verden utsettes for det amerikanske blikket.

670
01:27:36.620 --> 01:27:44.600
Og han sier da at de er ikke bare, svarte amerikanere, er ikke bare m?rke hvite menn.

671
01:27:45.230 --> 01:27:49.610
De er ikke menn p? den m?ten som europeerne er.

672
01:27:53.200 --> 01:28:02.980
S? n? er vi ved avslutningen av forelesningen og det som Du Bois da har felles s?rlig
medMarx, det er

673
01:28:02.980 --> 01:28:12.520
en sv?rt kritisk innstilling og et kritisk perspektiv p? samfunnet fordi noen mennesker
utbyttes og

674
01:28:12.520 --> 01:28:22.520
utnyttes. For Marx er det arbeiderklassen, den kan inkludere ogs? svarte, men han skrev
en kontekst i en europeisk kontekst.

675
01:28:22.520 --> 01:28:25.770
Du Bois skrev i en amerikansk kontekst.

676
01:28:25.770 --> 01:28:34.570
Han var b?de opptatt av de fattiges situasjon, arbeiderklassen, men i like stor grad er
den innf?dte

677
01:28:35.170 --> 01:28:43.420
svarte arbeiderklassen og han mente at sosiologen hittil ikke hadde fokusert p?

678
01:28:43.510 --> 01:28:52.980
hvordan rase eller hudfarge er betinget posisjon en hadde i samfunnet.

679
01:28:52.980 --> 01:28:59.470
S? kritikken hans blir mer og mer utviklet etter hvert som han blir eldre.

680
01:28:59.920 --> 01:29:06.920
Han blir mer og mer radikal og mindre og mindre anerkjent blant sosiologen fordi han blir
s? radikal.

681
01:29:06.920 --> 01:29:16.300
Men han utvikler tidlig en krass kolonialisme- og imperialismekritikk som veldig f? andre
samfunnsvitere utviklet p? den tiden.

682
01:29:18.500 --> 01:29:28.370
Han viser for eksempel til gummi, elfenben, palmeolje, te, kaffe, kakao, bananer,
appelsiner og andre

683
01:29:28.370 --> 01:29:36.440
frukter, til bomull, til gull og kobber som Europa og den vestlige verden 

684
01:29:38.150 --> 01:29:44.470
utvinner og henter fra de koloniene de har tilranet seg rundt omkring i verden.

685
01:29:46.100 --> 01:29:56.000
Han sier at det ikke rart at det er sjalusi og ettersp?rsel etter ? eie arbeidskraften
til de m?rke millioner for ? utnytte de svarte koloniene i verden.

686
01:29:57.170 --> 01:30:05.850
Det var denne konkurransen sier han om arbeidskraften til gule, brune og svarte folk som
var ?rsaken til f?rste verdenskrig.

687
01:30:09.430 --> 01:30:19.300
Og her sier han i dette siste sitatet er at det er helt obvious, det er helt ?penbart for
den moderne hvite sivilisasjonen

688
01:30:19.300 --> 01:30:24.250
at undertrykkelsen av den hvite arbeiderklassen ikke lenger mye lenger kan bli
opprettholdt.

689
01:30:26.020 --> 01:30:29.410
Men det er et "loop hole", det er et hull her.

690
01:30:30.070 --> 01:30:39.260
Det er en mulighet for ? utnytte eller utbytte p? en gedigen skala som man kan tjene
ekstremt mye p?.

691
01:30:39.260 --> 01:30:43.610
Ikke bare de veldig rike kan tjene p? det, men ogs? middelklassen

692
01:30:43.720 --> 01:30:46.930
og arbeiderne.

693
01:30:47.110 --> 01:30:51.820
Denne muligheten ligger i utbytting av de m?rkere folkene p? jorden.

694
01:30:52.690 --> 01:30:54.520
Det er her det skjer.

695
01:30:55.210 --> 01:31:04.420
Her er det ingen "labor unions", ingen fagforeninger eller stemmer eller folk som ser p?
med kritikk

696
01:31:06.100 --> 01:31:09.340
eller folk som har stor samvittighet.

697
01:31:10.780 --> 01:31:16.540
Disse mennene eller disse menneskene kan bli brukt helt ned til beinet.

698
01:31:17.440 --> 01:31:18.490
De kan skytes.

699
01:31:18.490 --> 01:31:28.260
De kan ?delegges er i straffende ekspedisjoner hvis de gj?r oppr?r.

700
01:31:28.260 --> 01:31:32.830
I disse m?rke landene skjer den industrielle utviklingen.

701
01:31:34.670 --> 01:31:44.570
Og den repeteres i overdreven form alle de skrekkene, "horror", men av

702
01:31:44.570 --> 01:31:53.200
den industrielle historien i Europa fra slaveri og voldtekt til sykdom og kroppslig
?deleggelse.

703
01:31:54.610 --> 01:31:59.940
Med bare en test for suksess, nemlig utbytte.

704
01:31:59.940 --> 01:32:04.210
S? dette er jo nesten en kombinasjon av Marx.

705
01:32:04.720 --> 01:32:14.200
Dette er p? en m?te en videref?ring av Marx, men koblet til kolonialismen og
imperialismen i Europa og i den vestlige verden

706
01:32:14.530 --> 01:32:16.330
p? 1800- og 1900- tallet.

707
01:32:18.310 --> 01:32:19.410
Takk skal dere ha.

708
01:32:20.080 --> 01:32:29.790
Dette er avslutning med et sv?rt kritisk perspektiv, men ogs? et perspektiv som har v?rt
veldig viktig og inspirert

709
01:32:29.830 --> 01:32:38.740
mye tenkning etter hvert og n? for tiden s? er Du Bois regnet som en stor klassiker i
amerikansk sosiologi

710
01:32:39.940 --> 01:32:42.290
og ogs? etter hvert i europeisk sosiologi.

711
01:32:42.290 --> 01:32:52.060
Det er ingen klassikerb?ker i sosiologi i USA som ikke har med tekster av Du Bois fordi
han var den f?rste som satte ord p?

712
01:32:52.480 --> 01:32:58.750
koblingen mellom klasse og rase eller hudfarge, fenotype.

713
01:33:00.080 --> 01:33:03.680
Takk skal dere ha. Og lykke til med eksamen.

714
01:33:03.920 --> 01:33:08.230
Ta vare p? dere selv i koronatiden.

715
01:33:08.230 --> 01:33:08.630
Ja, hei!