WEBVTT

1
00:00:12.810 --> 00:00:19.590
Hei og velkommen til denne avslutningsvideoforelesningen om sosiologiens klassikere og 
det moderne samfunn.

2
00:00:20.220 --> 00:00:27.640
Det som er planen for denne forelesningen det er ? begynne ? rekapitulere litt hva vi har
sett p? i denne forelesningsrekken sett under ett.

3
00:00:27.640 --> 00:00:35.760
Pr?v ? trekke frem hva som er de som de store linjene her, hva som kanskje er felles for
klassikernes prosjekt og hva man kan tenke om det litt s?nn i stort.

4
00:00:36.480 --> 00:00:45.360
S? kommer jeg underveis til ? komme inn p? litt sp?rsm?l som dere har stilt underveis og
forh?pentligvis ogs? f? tid til ? avslutte litt gjerne med noen refleksjoner om

5
00:00:45.360 --> 00:00:51.480
klassikernes arv og hva det har ? si for at det for moderne sosiologi.

6
00:00:51.480 --> 00:01:01.380
P? den innledende forelesningen s? sa jeg og at sosiologiens klassikeres prosjekt det kan
i stor grad forst?s som en slags respons p? moderniteten og det moderne samfunnet.

7
00:01:01.830 --> 00:01:09.900
S?nn sett s? kan man si at sosiologien eller den klassiske sosiologien er en del av
opplysningsprosjektet som starter litt f?r.

8
00:01:09.900 --> 00:01:17.690
Denne ideen om ? bruke fornuft og vitenskap og sin kritiske sans til ? forst? seg p?
verden rundt seg.

9
00:01:17.690 --> 00:01:26.400
Det moderne er jo ikke da bare preget av disse endringene i tankegods og kultur og
filosofi er, slik som opplysningsprosjekter refererer til det.

10
00:01:27.030 --> 00:01:34.720
Det som jo er det store anst?tet til den klassiske sosiologien det er fremveksten av det
vi kunne tenke p? som spesifikk moderne institusjoner.

11
00:01:34.720 --> 00:01:44.430
Ikke bare den moderne stat, slik som den begynte ? utvikle seg fra den franske
revolusjonen og framover, men kanskje s?rlig de moderne formene for ?konomi med

12
00:01:44.430 --> 00:01:48.360
kapitalisme, industrialisering og urbanisering.

13
00:01:49.350 --> 00:01:54.660
S? med dette er s? blir moderniteten en sentral st?rrelse i seg selv, et sentralt begrep.

14
00:01:55.050 --> 00:02:03.660
Det er jo et komplisert og et omstridt begrep som folk legger litt forskjellig ting i, og
det er jo en av disse tingene vi har fokusert p? denne forelesningen hvordan moderniteten

15
00:02:03.660 --> 00:02:05.790
kan forst?s p? mer enn ¨¦n m?te.

16
00:02:06.600 --> 00:02:11.760
Men typisk n?r man snakker om det s? mener man flere relaterte ting.

17
00:02:12.240 --> 00:02:20.520
Jeg har brukt denne definisjonen her fra Foucault, hvor man kan si at for det f?rste s?
dreier moderniteten seg om disse sentrale opplysningsverdiene.

18
00:02:20.850 --> 00:02:30.150
Dette med en problematisering eller avvisning av tradisjon, prioritering av
individualisme, frihet og formell likhet.

19
00:02:30.150 --> 00:02:37.770
S? er det ogs? dette med troen p? sosial, vitenskapelig og teknologisk framgang,
rasjonalisering og profesjonalisering.

20
00:02:38.610 --> 00:02:47.490
S? dreier det seg ogs? som jeg understrekte her med om overgangen fra f?ydalismen eller
jordbrukssamfunn til kapitalisme og markeds?konomi.

21
00:02:48.750 --> 00:02:56.370
S? dette viktige elementet her med overgang fra jordbruk og prim?rn?ring til
industrialisme,

22
00:02:57.570 --> 00:03:05.460
industrialisering alts?, og overgang fra ? bo p? landsbygda og spredt til urbanisering, 
konsentrasjon i store byer.

23
00:03:06.960 --> 00:03:16.740
S? er det denne prosessen er med sekularisering som ogs? inneb?rer at livet gj?res mindre
religi?st i den forstand at kirka og religi?se p?bud som

24
00:03:16.740 --> 00:03:18.780
spiller en mindre fremtredende rolle.

25
00:03:20.280 --> 00:03:29.880
S? var det dette som er alluderte til i stad: dette med fremveksten av nasjonalstaten og
mer eller mindre representative former for

26
00:03:29.880 --> 00:03:32.020
demokrati.

27
00:03:32.020 --> 00:03:37.200
S? alle disse sammenvevde tingene her er det man pleier ? tenke p? n?r man snakker om
moderniteten.

28
00:03:38.880 --> 00:03:44.340
De endringene som dette medf?rte innebar at livet forandret seg p? grunnleggende m?ter.

29
00:03:44.670 --> 00:03:53.250
Det forandret hvordan folk jobbet, det forandret hvordan samfunnet fungerte, det 
forandret hva slags opplevelser og hva slags liv det var mulig ? ha.

30
00:03:53.670 --> 00:04:01.450
S? det er disse ganske voldsomme endringene som sosiologiens klassikere pr?ver ? f? en
slags tak p?.

31
00:04:01.450 --> 00:04:11.280
I den bestrebelsen s? kommer Marx, Durkheim, Weber og Simmel med ganske forskjellige bud
p? hva det er som er s? spesielt for det moderne samfunnet.

32
00:04:11.970 --> 00:04:17.850
Men det som s? som sosiologiens klassikere holder p? med dreier seg ikke bare om 
modernitetens frembrudd.

33
00:04:18.310 --> 00:04:24.630
Riktignok er det et sentralt sp?rsm?l her om hva som skiller det moderne fra det som
kommer f?r.

34
00:04:24.630 --> 00:04:30.010
Vi har sett at alle klassikerne kommer med forskjellige begreper som pr?ver ? fange dette
her.

35
00:04:30.010 --> 00:04:32.800
Ulike forklaringer p? hva som har skjedd og hva som er s? spesielt med det moderne.

36
00:04:33.210 --> 00:04:42.300
Men en annen r?d tr?d her det er denne bestrebelsen p? ? etablere en slags vitenskap om
det sosiale, alts? det

37
00:04:42.480 --> 00:04:48.280
samfunnsmessige, det mellommenneskelige, en egen vitenskap om det.

38
00:04:48.280 --> 00:04:55.710
Dette er mest uttalt hos Durkheim naturligvis, men det er helt klart s?nne ambisjoner i
sving hos Weber og hos Marx.

39
00:04:56.160 --> 00:04:58.380
Kanskje i noen grad ogs? hos Simmel.

40
00:04:58.830 --> 00:05:02.800
S? n?r vi skal se p? klassikerne under ett, s? kan vi si at dette er det som de to r?de
tr?dene.

41
00:05:02.800 --> 00:05:10.630
Det er denne bestrebelsen p? ? forst? seg p? det moderne, ogs? er det de ulike fors?kene
p? ? etablere en vitenskap om det sosiale

42
00:05:13.180 --> 00:05:22.610
. Vi har sett at klassikerne vektla ganske ulike ting n?r de skulle si hva som er det
distinkt moderne, eller hva som er s? spesielt for det moderne.

43
00:05:22.610 --> 00:05:27.730
For Marx husker dere, s? var det jo den kapitalistiske produksjonsm?ten.

44
00:05:29.200 --> 00:05:39.070
Vi husker at i Marx` mer generelle historiefilosofi eller generelle teori s? er det s?nn
at det som mest preger et samfunn og som skiller forskjellig samfunn

45
00:05:39.070 --> 00:05:43.540
fra hverandre, det er deres produksjonsm?te.

46
00:05:43.540 --> 00:05:46.360
Hvordan de alts? organiserer produksjonen.

47
00:05:47.470 --> 00:05:54.850
For Max Weber s? var det jo rasjonalisering kunne vi si som var det mest distinkte for
den moderne verden.

48
00:05:54.850 --> 00:06:04.300
Med rasjonalisering s? sikter han alts? til denne systematiske tendensen til ?
gjennomarbeide alle sider ved sosialt liv for ? gj?re de mer

49
00:06:04.300 --> 00:06:07.520
effektive, kalkulerbare, forutsigbare osv.

50
00:06:07.520 --> 00:06:08.200
Lettere ? styre.

51
00:06:09.610 --> 00:06:19.450
Vi sa ogs? at Durkheim hadde en id¨¦ eller kunne i hvert fall leses som ? ha en id¨¦ om at
det mest spesielle for det moderne samfunnet,  det var den h?ye graden av

52
00:06:19.540 --> 00:06:23.320
arbeidsdeling det hadde, en h?y grad av sosial differensiering.

53
00:06:23.740 --> 00:06:29.640
Ogs? var han jo ogs? opptatt av det distinkte med solidaritesformene i et s?nt samfunn.

54
00:06:29.640 --> 00:06:32.650
Hva som kjennetegner samholdet i et s?nt samfunn?

55
00:06:32.650 --> 00:06:34.300
Hva er det som binder det sammen?

56
00:06:34.300 --> 00:06:37.370
Da var hans svar p? det - den organiske solidariteten.

57
00:06:37.370 --> 00:06:41.440
En avhengighet gjennom forskjell.

58
00:06:41.440 --> 00:06:47.520
I dette her s? har ogs? klassikerne grunnleggende teoretiske forskjeller som stikker enda
dypere enn det.

59
00:06:47.520 --> 00:06:55.180
For Marx husker dere, s? var det jo s?nn at det som skiller mennesket fra dyrene det er
v?r kapasitet til ? arbeide.

60
00:06:55.180 --> 00:06:58.060
V?r kapasitet til ? forandre naturen rundt oss.

61
00:06:58.570 --> 00:07:01.330
Den ideen hos han spiller en veldig stor rolle.

62
00:07:01.660 --> 00:07:11.320
Det er b?rebjelken i ideen hans om fremmedgj?ring, men det er ogs? grunnlaget for at han
tillegger produksjon s? stor betydning og hvordan et

63
00:07:11.320 --> 00:07:21.170
samfunn ordner produksjonen sin blir s? viktig fordi det der dreier seg om noe
fundamentalt for hva det er ? v?re menneske, kunne vi si.

64
00:07:21.170 --> 00:07:22.840
Webers id¨¦ om rasjonalisering

65
00:07:23.200 --> 00:07:25.360
den er mer kulturell kan man si.

66
00:07:25.360 --> 00:07:34.210
Det han er interessert i der det er jo en kulturell endring i retning av dette med ?
rasjonalisere og gj?re ting mer effektivt og forutsigbart og kalkulerbart og s?nt.

67
00:07:34.720 --> 00:07:39.560
Dere husker at han sporer dette her tilbake til protestantismens gjennombrudd.

68
00:07:39.560 --> 00:07:49.150
Der i visse fortolkninger av religion at det sterkeste og klareste dyttet i retning av 
rasjonalisering kommer.

69
00:07:50.410 --> 00:07:58.040
Det har v?rt vanlig ? fortolke denne forskjellen mellom Marx og Weber som en slags
forskjell mellom materialisme og kulturalisme.

70
00:07:58.040 --> 00:08:04.980
Alts? at det Marx st?r for er en materialistisk m?te ? tenke p?, hvor du vektlegger det
materielle, produksjonen, disse tingene her.
 
71
00:08:04.980 --> 00:08:07.540
Menneskets stoffskifte med naturen som noen sier.

72
00:08:07.960 --> 00:08:13.810
Mens for Weber s? blir det jo til at det er en st?rre rolle for kultur og verdier, m?ter
? tenke p?, og s?nne ting som det.

73
00:08:15.790 --> 00:08:20.090
Durkheim passer i hvert fall ikke s? lett inn i noen av disse b?sene.

74
00:08:20.090 --> 00:08:23.680
Det skal dermed ikke ha sagt at det egentlig er s? riktig ? bruke disse b?sene p? Marx og
Weber.

75
00:08:24.340 --> 00:08:28.180
Men man kan tenke p? som en slags snarvei for ? sortere dem litt da.

76
00:08:28.600 --> 00:08:36.810
Men Durkheim har ?penbart klare materialistiske trekk, mens han ogs? helt tydelig tenker
p? det kulturelle.

77
00:08:36.810 --> 00:08:46.160
P? denne siden han s? er han jo opptatt av hvordan arbeidsdelingen og hva man gj?r, hva
man jobber med, hva man driver med p? grunnleggende m?te preger hvordan man tenker og hva

78
00:08:46.160 --> 00:08:47.620
slags opplevelse man har.

79
00:08:47.650 --> 00:08:52.460
Dette her er en tankegang som vi har p?pekt f?r minner en del om hvordan Marx tenker.

80
00:08:53.110 --> 00:08:58.390
Men i tillegg s? husker dere det Durkheim skrev om kriminalitet, om avvik.

81
00:08:58.750 --> 00:09:08.590
Der sier han at det som dypest sett definerer et samfunn det er jo ideene v?re om hva som
er innafor og hva som er utafor, alts? ideen om hva som er akseptabelt og riktig og

82
00:09:08.590 --> 00:09:16.250
g?r an ? gj?re. Det er en slags kulturell id¨¦ der og i tillegg s? vektlegger han jo de
ekspressive og de symbolske sider ved handling.

83
00:09:16.250 --> 00:09:24.790
Det ekspressive og det symbolske, alts? det at handlingene uttrykker f?lelser og at de
symboliserer noe om hvem vi er og hvor vi h?rer til.

84
00:09:26.200 --> 00:09:35.950
S? til dette skillet mellom kapitalisme, rasjonalisering og arbeidsdeling, s? f?lger det 
ogs? litt grunnleggende forskjeller i hvordan man forst?r

85
00:09:35.980 --> 00:09:38.810
mennesker i sosial samhandling p?.

86
00:09:38.810 --> 00:09:44.920
Hos Marx alts? s? er da produksjonen og det materielle som er det mest sentrale, kunne man
si.

87
00:09:44.920 --> 00:09:51.490
Hos Weber s? f?r ideer og kultur en st?rre rolle, mens vi kunne si at Durkheim har i en 
forstand begge deler.

88
00:09:53.630 --> 00:10:01.770
Alts? jeg m? jo bare understreke dette her, n?r man lager s?nne enkelte framstillinger
som dette, som at Marx vektla kapitalisme og han var materalist.

89
00:10:01.770 --> 00:10:03.590
Weber vektla rasjonalisering og han var kulturalist.

90
00:10:04.030 --> 00:10:09.940
Durkheim var litt begge deler, s? er jo det naturligvis bare en forenkling for
pedagogiske form?l.

91
00:10:10.080 --> 00:10:14.240
Sant, det er et fors?k p? ? f? frem noen ting som er sentralt ved hvordan de tenker,

92
00:10:14.480 --> 00:10:21.320
men det er ikke s?nn at Marx kan reduseres til eller Weber kan gj?res til en ren s?nn fyr
som bare var opptatt av rasjonalisering og kultur.

93
00:10:21.680 --> 00:10:27.780
S? n?r vi fortsetter s? m? dere selvf?lgelig ha klart for dere at dette er jo bare for ? 
trekke ut noen ting som er karakteristisk for dem.

94
00:10:27.780 --> 00:10:29.180
Det er liksom ikke hele bildet.

95
00:10:32.710 --> 00:10:42.080
Okei s? litt oppsummert s? kan vi si at det ene hovedsp?rsm?let, eller det ene knippet med
hovedsp?rsm?l som klassikerne er opptatt av det er hvor kommer det moderne samfunn fra

96
00:10:42.080 --> 00:10:44.230
eller hvordan oppst?r det moderne samfunn?

97
00:10:44.230 --> 00:10:46.550
Hva kjennetegner det moderne samfunn?

98
00:10:47.030 --> 00:10:49.770
Hvordan er de moderne samfunn ? leve i?

99
00:10:49.770 --> 00:10:52.420
Og hva kommer til ? skje med dem?

100
00:10:52.420 --> 00:11:02.100
Til det s? f?lger det alts? en haug sp?rsm?l og problemer knyttet til hvordan man kan
besvare de sp?rsm?lene der.

101
00:11:02.100 --> 00:11:05.520
Alts? det vil si hvordan skal m? en m?te sosiologi gj?res?

102
00:11:05.520 --> 00:11:10.430
Finnes det generelle lover for hvordan samfunnet utvikler seg?

103
00:11:10.430 --> 00:11:13.870
virker de uavhengig av hvordan mennesker tenker om dem?

104
00:11:13.870 --> 00:11:21.140
Eller m? all form for samfunnsanalyse og sosiologisk forklaring operere gjennom akt?rers
forst?else?

105
00:11:22.310 --> 00:11:31.880
Alts? m? alle ting p? en eller annen avgj?rende m?te forklares med henvisning til hva de
akt?rene som er involvert ?nsker seg og pr?ver ?

106
00:11:31.880 --> 00:11:34.580
oppn? og hvordan de forst?r sitt eget liv?

107
00:11:34.580 --> 00:11:41.150
Eller er det s?nn at samfunn kan forklares med henvisning til strukturelle forhold?

108
00:11:41.300 --> 00:11:47.600
Alts? med henvisning til dets grad av arbeidsdeling eller med henvisning til hvordan det
er ordnet ?konomien sin.