WEBVTT 1 00:00:15.630 --> 00:00:18.360 N? som jeg har advart mot den forenklingen s? kan vi likevel kj?re p?. 2 00:00:18.810 --> 00:00:24.240 Jeg sa jo i stad at noe av det mest fundamentale for Marx, det er denne ideen om mennesket som arbeidende vesen. 3 00:00:24.690 --> 00:00:30.370 Vi har alts? denne kapasiteten v?r til ? forandre naturen rundt oss og v?re egne omstendigheter. 4 00:00:31.530 --> 00:00:33.180 Hos Marx s? har dette veldig stor betydning. 5 00:00:33.960 --> 00:00:39.490 Det er jo ogs? nemlig arbeid han mener er kilden til verdi. 6 00:00:40.290 --> 00:00:42.830 Eller til merverdi kunne man si. 7 00:00:42.830 --> 00:00:51.870 Det er i produksjonsprosessen s?nn at det er arbeidet som gj?r at de r?stoffene og de materialene som inng?r i produksjonen f?r en ny verdi. 8 00:00:52.140 --> 00:00:56.910 Det arbeidet som forvandler r?stoff eller r?materialer til ting. 9 00:00:58.250 --> 00:01:07.340 Det er p? grunn av dette her, litt enkelt sagt, at det blir mulig ? erverve seg en merverdi eller profitt i kapitalistisk produksjon fordi 10 00:01:07.420 --> 00:01:12.680 arbeidskraft har denne unike egenskapen at det kan skape ny verdi. 11 00:01:14.300 --> 00:01:23.810 Marx er jo opptatt av at p? denne m?ten s? bidrar arbeiderne som gj?r arbeidet i fabrikkene til ? generere disse enorme verdiene, 12 00:01:24.170 --> 00:01:26.780 men de verdiene er jo ikke deres egne. 13 00:01:27.380 --> 00:01:37.100 De arbeider i fabrikker og i bedrifter hvor lokalene, maskinene og selve selskapet de jobber for er noen 14 00:01:37.100 --> 00:01:46.940 andres eiendom. Det at disse produksjonsmidlene som han kaller det eies av kapitalistene vil inneb?re at der kapitalistene 15 00:01:47.330 --> 00:01:53.250 som f?r denne verdien, denne merverdien som produseres der. 16 00:01:53.250 --> 00:01:59.120 Arbeiderne de f?r en l?nn, men den l?nnen den svarer alts? ikke til de verdiene som de reelt sett har skapt. 17 00:02:00.170 --> 00:02:04.440 Det er dette Marx mener kort fortalt med utbytting. 18 00:02:04.440 --> 00:02:13.730 Merverdi er et begrep jeg brukte n? litt slumsete kanskje fordi merverdien det viser til den verdien som kapitalistene sitter igjen med etter at han har betalt for 19 00:02:14.570 --> 00:02:18.470 maskinene, r?varene og utbetalt l?nn til arbeiderne. 20 00:02:18.910 --> 00:02:25.370 Det er de pengene som sitter igjen og det er de pengene som danner grunnlaget for profitten for kapitalistene. 21 00:02:26.690 --> 00:02:36.680 Dette er ogs? veldig kort fortalt det Marx mener med utbytting, alts? at arbeiderne gjennom sin jobb skaper verdier som overg?r det de selv 22 00:02:36.680 --> 00:02:38.780 f?r i l?nn eller som de selv f?r ut av det. 23 00:02:39.290 --> 00:02:44.810 Og denne merverdien den tilfaller kapitalistene og blir kilden til deres profitt. 24 00:02:47.260 --> 00:02:54.550 I tillegg s? bruker Marx denne arbeidssentrerte m?ten ? tenke mennesker p? n?r han forklarer fremmedgj?ring. 25 00:02:55.210 --> 00:03:04.150 For ham s? er det s?nn at kilden til alt menneskelig og det gode liv det ligger jo i arbeid og det ? kunne bruke sin menneskelighet til ? forvandle naturen rundt seg 26 00:03:05.080 --> 00:03:14.770 s? er tragedien i kapitalismen at dette arbeidet, v?r evne til ? arbeide, hvor det som gj?r oss mest menneskelig blir en forstand v?r egen 27 00:03:14.830 --> 00:03:18.880 verste fiende og kilden til v?r egen undertrykkelse sier han. 28 00:03:20.230 --> 00:03:29.920 Fordi i kontekst av kapitalismen s? tar man alts? det som er ens mest menneskelig egenskap og selger den som en nesten hvilken som helst vare, 29 00:03:30.370 --> 00:03:40.120 p? et marked. S? er det ogs? s?nn at gjennom dette her og selge arbeidskraften sin s? genererer man jo merverdien som er alts? 30 00:03:40.210 --> 00:03:47.430 grunnlaget for kapitalistene, som i sin tur blir overordnet og som blir sjefene og som undertrykker arbeiderne. 31 00:03:47.430 --> 00:03:55.060 S? gjennom det ? selge det som gj?r en mest menneskelig som bidrar en alts? til ? skape sin egen undertrykkelse, sier Marx. 32 00:03:55.630 --> 00:04:03.700 For fremmedgj?ring det dreier seg alts? det om at man mister eller gir fra seg, kunne man kanskje si, kontroll over det som gj?r en til menneske. 33 00:04:04.390 --> 00:04:13.570 Ogs? m? vi la andre bestemme over hva han skal gj?re med det, fortelle en hva en skal lage og ofte s? skjer dette ogs? under betingelser som ikke akkurat fremmer 34 00:04:14.140 --> 00:04:18.820 selvrealisering og fri utfoldelse i den moderne fabrikken. 35 00:04:19.480 --> 00:04:27.320 Og i tillegg s? er det alts? s?nn at man gjennom dette her produserer sin egen underordning. 36 00:04:27.320 --> 00:04:32.690 Marx hentet denne ideen sin om fremmedgj?ring fra Feuerbach og som han fra Hegel igjen. 37 00:04:33.290 --> 00:04:37.100 De hadde jo en slags idealistisk id¨¦ om fremmedgj?ring, if?lge Marx. 38 00:04:38.180 --> 00:04:41.810 Det Feuerbach mente det var at menneskene skaper Gud. 39 00:04:41.810 --> 00:04:43.250 Det er ikke Gud som skaper menneskene. 40 00:04:43.320 --> 00:04:53.300 Men vi skaper Gud og vi skriver av disse hellige skriftene hvor Gud forteller oss hva vi skal gj?re, s? blir vi alts? dominert eller bestemt over i kraft av 41 00:04:53.300 --> 00:04:56.530 disse religi?se skriftene og fortolkningen av dem. 42 00:04:56.530 --> 00:05:01.870 S? p? den m?ten s? blir alts? menneskene underlagt noe som de selv har skapt sa Feuerbach. 43 00:05:03.020 --> 00:05:12.260 Marx gav dette her en materialistisk fortolkning hvor han sa at arbeiderne blir fremmedgjort fra det som gj?r dem til mennesket gjennom l?nnsarbeid og en kapitalistisk 44 00:05:12.260 --> 00:05:22.130 produksjon. S? blir de da dominert av den klassen som baserer livet sitt p? merverdi og p? ? kunne tjene penger p? andres 45 00:05:22.130 --> 00:05:30.020 arbeid. Men s? mener han arbeiderne kjenner ikke igjen det de selv har skapt, merverdien, som sitt eget produkt. 46 00:05:30.380 --> 00:05:35.750 Dermed blir de dominert, for kapitalen blir omtrent som en slags ting for dem, sier Marx. 47 00:05:39.000 --> 00:05:44.580 S? p? den ene siden s? sier Marx alts? at kapitalismen inneb?rer en fremmedgj?ring. 48 00:05:45.120 --> 00:05:54.840 Mennesket blir fremmedgjort fra det som gj?r oss til mennesker og i tillegg blir fremmedgjort fra v?rt eget arbeid p? en m?te som inneb?rer at vi er med og 49 00:05:54.840 --> 00:05:58.980 skaper v?r egen undertrykkelse eller v?r egen dominans, kan Marx si. 50 00:05:59.610 --> 00:06:06.740 P? den andre siden s? er han opptatt av at kapitalismen ogs? inneb?rer en form for skjult dynamikk. 51 00:06:06.740 --> 00:06:16.740 I bestrebelsene sin p? ? akkumulere merverdi og profitt s? blir kapitalistene uunng?elig dratt inn i noen bestemte relasjoner, noen bestemte forhold sier 52 00:06:16.740 --> 00:06:22.710 Marx. Det ene er at de blir dratt inn i et konkurranseforhold med andre kapitalister, enten de vil eller ikke. 53 00:06:23.280 --> 00:06:28.440 S? blir de ogs? dratt inn i et konfliktforhold med arbeiderne som jobber for dem. 54 00:06:29.490 --> 00:06:35.750 Det konkurranseforhold til kapitalistene det kommer gjennom at de er ikke aleine p? noe marked. 55 00:06:35.750 --> 00:06:43.500 S? bestrebelsene p? ? akkumulere mer merverdi og mer profitt den ene m?ten ? gj?re det p? det er jo ? finne seg nye markeder og selge mer, men der er de ikke alene. 56 00:06:43.800 --> 00:06:47.340 S? i fors?kene der s? kommer de i konkurranse med andre kapitalister. 57 00:06:48.060 --> 00:06:57.990 Samtidig s? er det ogs? s?nn at siden kilden til merverdien ligger i arbeidernes arbeid s? er det jo da l?nnsomt og rasjonelt, 58 00:06:57.990 --> 00:07:07.710 kunne vi si, for kapitalistene og pr?ve ? betale mindre l?nn eller f? presset mer arbeid ut av de ansatte for den samme, eller for mindre 59 00:07:08.250 --> 00:07:14.730 l?nn. P? den m?ten kommer de i et konfliktforhold til arbeiderne fordi det som er ?konomisk l?nnsomt og det som fremmer kapital og akkumulasjon 60 00:07:15.060 --> 00:07:17.790 det er ikke i arbeidernes interesse. 61 00:07:17.790 --> 00:07:25.720 S? p? denne m?ten s? er det alts? et slags strukturelt driv i kapitalismen i retning av konkurranse og ekspansjon. 62 00:07:25.720 --> 00:07:28.490 Konkurranse med andre kapitalister. 63 00:07:28.490 --> 00:07:33.720 P? den andre siden s? er det ogs? der et systematisk driv i retning av klassekonflikt. 64 00:07:34.710 --> 00:07:42.410 En viktig tanke som kommer med Marx der er at sider ved hvordan samfunnet er organisert, slik som jeg har snakket om n?. 65 00:07:42.410 --> 00:07:50.540 Den kapitalistiske produksjonsm?ten det inneb?rer handlingsm?ter og utviklingstendenser som er strukturelle. 66 00:07:50.540 --> 00:07:58.210 Som alts? har ? gj?re med hvordan kapitalismen fungerer og som ikke kan forklares med individers ?nsker og motivasjoner eller v?rem?te eller noe s?nt noe. 67 00:07:59.190 --> 00:08:06.700 Han er alts? opptatt av at den konkurransen som kapitalistene kommer inn i, den er ikke et sp?rsm?l om deres individuelle moral eller om de er gr?dige. 68 00:08:06.700 --> 00:08:08.600 Det er et strukturelt faktum. 69 00:08:08.600 --> 00:08:14.100 De m? konkurrere, de m? ekspandere, de m? tjene mer eller s? g?r de under og blir utkonkurrert. 70 00:08:14.100 --> 00:08:19.080 P? samme m?te, s? mener han at klassekonflikter mellom kapitalister og arbeidere den heller ikke sp?rsm?l om moral. 71 00:08:19.590 --> 00:08:22.980 Kapitalisten kan ikke velge ? la v?re ? utnytte arbeiderne. 72 00:08:23.010 --> 00:08:27.780 Han kan ikke la v?re ? pr?ve ? f? mer ut av dem og sitte igjen med mer av samme grunner som i stad. 73 00:08:28.680 --> 00:08:38.510 S? for Marx s? er det s?nn at her har man et aspekt ved hvordan moderne samfunn fungerer som ikke lar seg forklare med individuelle ?nsker eller moral eller noe slikt noe. 74 00:08:38.510 --> 00:08:47.470 Det er noe grunnleggende strukturelt som m? inn for ? forklare og forst? seg p? hvordan kapitalismen fungerer.