WEBVTT 1 00:00:15.600 --> 00:00:22.970 P? forelesning sa jeg at det p? noen m?ter kan det som Max Weber holder p? med forst?s som en slags dialog med Marx? gjenferd. 2 00:00:22.970 --> 00:00:28.440 Som alle andre s?nne fine oppsummeringer er det ogs? selvf?lgelig en forenkling, men p? noen m?ter gir det god mening. 3 00:00:28.800 --> 00:00:32.970 Det ene ser vi jo i det Weber tenker om klasse, stand og partier. 4 00:00:33.660 --> 00:00:42.880 Han ser p? en m?te p? Marx som en som skal de forklare alt med referanse til ?konomi og kapitalistisk-baserte klasse forhold. 5 00:00:42.880 --> 00:00:46.770 S? Marx gir den formen for makt og dominans en veldig sentral plass. 6 00:00:46.860 --> 00:00:53.950 Den formen for herred?mme, kunne man si, som oppst?r i den kapitalistiske produksjonsprosessen det f?r en veldig sentral plass for Marx. 7 00:00:53.950 --> 00:01:03.000 Weber kan man lese som ? si at det er ikke det at det er feil at den formen for makt og dominans er viktig, men at det blir for ensidig ? gi den en s? 8 00:01:03.090 --> 00:01:04.710 dominerende plass. 9 00:01:05.220 --> 00:01:12.480 Ved siden av dette sier Weber s? m? vi ogs? ha rom for former for makt og ulikhet som er kulturelle med sitt utgangspunkt. 10 00:01:12.480 --> 00:01:16.190 Det han ville kalle standsskiller eller statusskiller. 11 00:01:16.190 --> 00:01:20.220 Ogs? vil han ogs? skille mellom former for makt og privilegier som er basert p? organisasjon. 12 00:01:21.660 --> 00:01:23.520 Det han refererer til som parti. 13 00:01:25.000 --> 00:01:34.780 Med stand som mener Weber da former for privilegier, forbedring av livssjanser kunne vi si, privilegier som hviler p? en positiv 14 00:01:34.780 --> 00:01:38.370 eller en negativ vurdering av ?re, som han skriver. 15 00:01:38.370 --> 00:01:48.310 Alts? i den grad at du h?ster fordeler i livet p? grunn av at folk enten ser p? deg som en veldig erbar og flott person, eller at du f?r problemer fordi de har fordeler mot 16 00:01:48.310 --> 00:01:49.600 deg eller ser ned p? deg eller noe s?nt noe. 17 00:01:49.930 --> 00:01:53.130 Da tenker Weber at det dreier seg om status eller stadsforskjeller. 18 00:01:54.480 --> 00:01:57.600 Det er han opptatt av. Det trenger ikke sammenfalle med klasseskillet. 19 00:01:58.000 --> 00:02:00.370 Ofte gj?r det det sier han, men det trenger ikke gj?re. 20 00:02:00.460 --> 00:02:03.130 Det er en egen kilde til makt og privilegier. 21 00:02:04.570 --> 00:02:12.820 En m?te ? tenke om dette med stand p?, det er ? se det i forbindelse med s?nne ting som med litt senere Pierre Bourdieu begynte ? snakke om, om betydningen av livsstil og kultur 22 00:02:12.820 --> 00:02:22.780 og s?nn. Men det Weber trekker vel s? mye oppmerksomhet mot det er jo nettopp etnisitet og kj?nn, som en form for standsprivilegiet eller stands-negativt-priviligert. 23 00:02:22.780 --> 00:02:27.790 N? husker jeg plutselig ikke ordet for ? for det motsatte er privilegier. 24 00:02:28.270 --> 00:02:37.540 Men i den grad at folk m?ter bestemte hindringer i livet p? grunn av ideer om prestisjen eller 25 00:02:38.170 --> 00:02:44.200 hva de er verdt i termer av etnisitet eller kj?nn, s? ville Weber beskrive det som en form for ? standsulikhet. 26 00:02:46.000 --> 00:02:55.150 S? Weber er dette her er en kilde til makt og dominans i tidligere samfunn og i moderne samfunn som ikke lar seg redusere til produksjon 27 00:02:55.840 --> 00:02:56.920 og p? en m?te klasse. 28 00:02:59.650 --> 00:03:08.670 Dette er relatert til et annet sentralt moment i Webers sosiologi som er nemlig denne vektleggingen av makt. 29 00:03:08.670 --> 00:03:13.600 For Weber s? er det s?nn at sosiale forhold de er p? m?tte gjennomtrengt av maktforhold. 30 00:03:14.320 --> 00:03:20.650 Makt det beskriver Weber som en akt?r som mulighet til ? f? gjennom sin vilje tross andres motstand. 31 00:03:22.020 --> 00:03:27.490 Etter en s?nn definisjon s? kan man si at makt oppst?r jo i mange forskjellige situasjoner og p? mange forskjellig steder. 32 00:03:27.820 --> 00:03:33.850 Men det som kanskje den st?rste sosiologiske interessen det er jo makt som har en form for varighet eller form for struktur. 33 00:03:33.940 --> 00:03:43.930 S? det er ikke er noe som bare har oppst?r i en bestemt situasjon, hvor Per f?r makt over Kari p? grunn av at Kari vil ha den samme typen is som 34 00:03:43.930 --> 00:03:45.880 ham tilfeldigvis har fryser full av. 35 00:03:45.880 --> 00:03:51.500 Det vi interesserte i er maktforhold som har en slags varighet og noe bestandighet. 36 00:03:51.500 --> 00:04:01.120 Weber refererer til herred?mme som former for s?nn strukturert makt, kan man si, hvor de som blir 37 00:04:01.120 --> 00:04:05.610 dominert p? en eller annen m?te spiller med, kan man si. 38 00:04:05.740 --> 00:04:09.560 "Domination" skriver de p? engelsk om herred?mmet - "domination". 39 00:04:09.560 --> 00:04:13.690 Weber sier at det finnes hovedsaklig to former for herred?mme. 40 00:04:13.690 --> 00:04:19.770 Herred?mme gjennom interesse-konstellasjon ogs? er det herred?mme gjennom autoritet. 41 00:04:19.990 --> 00:04:28.840 Herred?mme gjennom interesse-konstellasjon det snakket vi om det handler om alts? at den underordnede gj?r som den overordnede vil, fordi den overordnede har noe som den 42 00:04:28.840 --> 00:04:30.340 underordnede trenger eller vil ha. 43 00:04:30.970 --> 00:04:40.410 Eksempelet som Weber ogs? bruker er for eksempel en l?ntakere i banken som alts? gj?r som som banken sier fordi man trenger l?net. 44 00:04:40.410 --> 00:04:42.190 Herred?mme gjennom autoritet 45 00:04:42.610 --> 00:04:49.130 det virker gjennom at de underordne at de aksepterer den overordnede rett til ? bestemme. 46 00:04:49.130 --> 00:04:52.990 S? p? en eller annen m?te s? synes de at det er legitimt eller riktig at den overordnede bestemmer. 47 00:04:53.770 --> 00:04:58.560 Weber skiller mellom tre typer autoritet eller tre typer legitimt herred?mme, kunne vi si . 48 00:04:58.980 --> 00:05:01.450 Det ene er ogs? det tradisjonelle herred?mme. 49 00:05:02.290 --> 00:05:03.940 Det andre er det karismatisk herred?mme. 50 00:05:04.270 --> 00:05:05.920 Og s? er det tredje som er det rasjonell-legale. 51 00:05:06.340 --> 00:05:16.090 Kort fortalt s? g?r dette ut p? at det tradisjonelle herred?mme det g?r ut p? at folk innordner seg eller underordner seg makthaverne p? grunn av at s?nn har det alltid v?rt. 52 00:05:16.090 --> 00:05:19.630 S? n?r folk for eksempel adlyder kongen eller har mye respekt for kongen, eller noe s?nt. 53 00:05:19.630 --> 00:05:29.350 Karismatisk herred?mme det hviler p? spesielle egenskaper hos den spesifikke makthaveren, som gjerne er s?nn ting som 54 00:05:29.350 --> 00:05:39.160 sies ? sette et spesielt forhold til en guddom, men det trenger ikke v?re en Gud involvert, men hvor folk alts? adlyder p? grunn av de oppfatter denne makthaveren som en 55 00:05:39.250 --> 00:05:40.750 spesiell person. 56 00:05:40.900 --> 00:05:48.290 En som har en spesiell karisma. De klassiske historiske eksemplene p? dette er jo Jesus og i nyere tid ogs? Hitler. 57 00:05:48.290 --> 00:05:58.120 Rasjonelt-legalt herred?mme det er en form for herred?mme hvor folk gj?r som blir fortalt p? grunn av at makthaverne ut?ver sin makt i henhold til den fastsatte 58 00:05:58.120 --> 00:06:01.200 lover og regler, rasjonelle lover og regler, kunne man si. 59 00:06:01.200 --> 00:06:10.840 Rasjonelle ikke den var vanlig i betydningen som vi legger i at det er riktig eller bra, men rasjonelt som i den forstand at det er et kodifisert regelsystem som er systematisk 60 00:06:10.840 --> 00:06:16.330 gjennomarbeidet og hvor prosedyrene er utbrodert akkurat som i et byr?krati. 61 00:06:17.740 --> 00:06:23.700 Dette er et tema som er veldig sentralt for Weber og som har v?rt sentral for mange senere sosiologer inspirert av Weber. 62 00:06:23.990 --> 00:06:33.470 Nettopp dette forholdet mellom p? den ene siden r? makt kan man si og p? andre side en eller annen form for makt som beror p? at de som blir dominert eller 63 00:06:33.470 --> 00:06:38.610 underordnet spiller med eller aksepterer makten eller noe s?nt som det. 64 00:06:38.610 --> 00:06:45.950 For Weber s? er det jo s?nn at dette her utspiller seg gjennom enten slik makt gjennom interesse-konstellasjon eller gjennom legitim autoritet som vi snakket om. 65 00:06:46.580 --> 00:06:53.810 Denne forskjellen blir veldig fint illustrert i det Monty Python-klippet som vi s? p? f?rste forelesning, og som jeg synes t?ler et gjensyn. 66 00:07:09.390 --> 00:07:19.020 Kort fortalt s? tenker jo jeg at man i dette klippet f?r ganske kraftig illustrert kontrasten mellom rasjonelt-legalt herred?mme og s?nn tradisjonelt og 67 00:07:19.020 --> 00:07:21.220 karismatisk herred?mme p? andre siden. 68 00:07:21.220 --> 00:07:27.270 Vi ser hvordan kong Arthur i denne scenen, han pr?ver ? appellere til karisma. 69 00:07:27.270 --> 00:07:36.510 Sant, at han har f?tt dette sverdet av damen i sj?en mens disse anarkistene, disse bonde-anarkistene som 70 00:07:37.410 --> 00:07:46.980 graver i gj?rma der de appellerer til s?nne rasjonell-legale prinsipper, om at autoritet m? jo utledes fra et mandat fra 71 00:07:46.980 --> 00:07:48.000 massene og s?nt. 72 00:07:48.000 --> 00:07:54.790 Det henspiller alts? p? rasjonelle- legale regler for hvordan noen skal kunne bestemme. 73 00:07:54.790 --> 00:07:58.830 Denne inndelingen i former for legitimt herred?mme eller autoritet 74 00:07:58.860 --> 00:08:08.150 den er jo koblet til en av de andre kjente inndelingene til Weber, denne inndelingen av typer handling, som vi har snakket om et par ganger n?. 75 00:08:08.150 --> 00:08:15.330 Bare kort gjenfortalt s? skiller jo Weber mellom p? den ene siden former for rasjonell handling og former for handling som han ikke mener er rasjonell. 76 00:08:15.330 --> 00:08:20.520 De ikke-rasjonelle typene handling det er tradisjonell handling og affektiv handling. 77 00:08:20.520 --> 00:08:28.580 Tradisjonell handling det jeg svarer til det at man gj?r noe fordi man har alltid gjort p? denne m?ten, men alts? affektiv handling er f?lelsesuttrykk. 78 00:08:28.580 --> 00:08:36.270 Igjen vi m? v?re var p? at han bruker ikke rasjonell i en hverdagslig betydning som at noe er rasjonelt, s? er det greit og er det irrasjonelt s? er det dumt. 79 00:08:36.480 --> 00:08:43.620 Her mener han i mer teknisk forstand om det er rasjonelt, om det er gjenstand for den typen systematisk gjennomtenkning. 80 00:08:43.620 --> 00:08:47.100 S? han sier alts? at tradisjonelle og affektive handlinger de er ikke rasjonelle handlingstyper. 81 00:08:47.760 --> 00:08:53.950 Men er det de to rasjonelle handlingstypene som kan skiller mellom: verdirasjonelt og form?lsrasjonelt. 82 00:08:53.950 --> 00:09:03.810 Verdirasjonell handling det er jo handling som er rasjonell opp mot en verdi av slags moralsk eller verdietisk karakter, kunne man 83 00:09:03.810 --> 00:09:04.830 si. 84 00:09:05.010 --> 00:09:14.830 Her bruker man rasjonell tenkning for ? velge seg handlinger som er fornuftig eller som er effektive mot m?l som er ren som moralsk eller etisk gitt. 85 00:09:14.830 --> 00:09:18.860 Form?lsrasjonell handling derimot ble noen ganger kalt instrumentell fornuft. 86 00:09:18.860 --> 00:09:24.390 S? det er en s?nn kalkulering og beregning for ? oppn? praktiske form?l. 87 00:09:25.050 --> 00:09:31.020 Det er typisk den type handling som ofte blir kalt rasjonell handling i sosial teori. 88 00:09:31.020 --> 00:09:37.380 N?r folk pr?ver ? finne de mest effektive m?tene ? oppn? m?lene sine p? med minimum kostnad og s? videre. 89 00:09:37.380 --> 00:09:40.950 Dette er ofte egeninteresserte m?l som de forf?lger i markedet og s? videre. 90 00:09:41.640 --> 00:09:45.090 S? det er jo en type handling mener Weber. 91 00:09:45.450 --> 00:09:54.120 S? er litt av ideene hans at med fremvekst av det moderne samfunn s? f?r det form?lsrasjonelle st?rre og st?rre betydning, s? de 92 00:09:55.410 --> 00:10:05.040 n tradisjonelle handlingen kommer i bakgrunnen og det verdirasjonelle ogs? svekkes, mens det form?lsrasjonelle i st?rre og st?rre grad r?r grunnen kan man si. 93 00:10:05.580 --> 00:10:12.170 Dette er jo knyttet til det overordnede tema til Weber om rasjonalisering. 94 00:10:12.170 --> 00:10:19.050 P? forelesningene s? pr?vde vi ? komme opp med eksempler p? den typen handlinger, som passet inn i Weber handlingstyper. 95 00:10:19.410 --> 00:10:22.850 Eksempler p? den typen autoritetsforhold. 96 00:10:22.850 --> 00:10:32.760 Det som man fort m?ter p? da er at en handling eller et forhold kan ha preg av flere, s? en handling kan ha et islett av noe tradisjonelt 97 00:10:32.760 --> 00:10:35.710 eller noe affektivt, men ogs? noe verdirasjonelt for eksempel. 98 00:10:35.710 --> 00:10:44.220 Og det kan v?re grensetilfeller og du kan tenke deg ogs? at noen former for autoritet ville kunne kalles rasjonelt-legalt, men kanskje de ogs? har et islett av noe 99 00:10:44.220 --> 00:10:45.630 tradisjonelt ved seg. 100 00:10:46.020 --> 00:10:51.370 Og noen ganger s? jo politisk autoritet ogs? en blanding av karismatiske aspekter i det. 101 00:10:51.370 --> 00:10:59.970 Alt dette der, det at det er s? lett ? finne grensetilfeller det kunne man tenke er et problem, men i realiteten s? er vi der ved noe som er helt sentralt i Webers metodologi, 102 00:10:59.970 --> 00:11:02.430 som er nemlig denne bruken av idealtyper. 103 00:11:03.300 --> 00:11:07.590 Alle disse er handlingstypene og autoritetstypene de er jo idealtyper. 104 00:11:08.310 --> 00:11:16.590 Men det er ? forst? at de er som en slags abstrakt rendyrking av noen f? trekk ved noe, for ? f? frem noe vesentlig. 105 00:11:17.130 --> 00:11:22.260 Men de idealtypene er ikke ment ? samsvare direkte til som et empirisk case. 106 00:11:22.260 --> 00:11:25.740 De er ment for ? bare f? frem noen karakteristiske trekk. 107 00:11:26.070 --> 00:11:32.830 S? kan man si at de konkrete casene, de vil skille seg mer eller mindre fra idealtypen. 108 00:11:32.830 --> 00:11:38.550 Det er ogs? dette her han driver n?r han fremmer sin idealtypisk beskrivelse av byr?kratiet, som dere ogs? leser. 109 00:11:39.330 --> 00:11:47.410 Husk at Weber forst?r rasjonalisering som en prosess som dreier seg om effektivisering, beregning, forutsigbarhet og dehumanisering. 110 00:11:47.410 --> 00:11:57.400 Det er jo en prosess og en m?te ? tenke p? kan man si som han ser p? som en dominerende kulturell verdi i moderniteten og som han mener skiller 111 00:11:57.400 --> 00:12:00.460 det moderne samfunn fra andre typer samfunn. 112 00:12:00.460 --> 00:12:04.680 S? som vi var inne p? ogs? i denne forelesningen s? var Weber veldig bekymret for dette - 113 00:12:05.580 --> 00:12:07.180 hva rasjonalisering ville inneb?re. 114 00:12:07.180 --> 00:12:08.700 Han mener at et presser fram en slags 115 00:12:08.870 --> 00:12:10.900 avfortrylling av verden. 116 00:12:10.900 --> 00:12:14.010 Med tap av mening og mystikk og at alt s?nt. 117 00:12:14.010 --> 00:12:19.090 Verden har p? en m?te ikke noe mysterier lenger, ikke noe magi ved seg og ikke noen dypere mening heller. 118 00:12:19.090 --> 00:12:22.760 Alt blir bare instrumentell fornuft, form?lsrasjonalitet. 119 00:12:24.440 --> 00:12:29.570 S? er det dette vi snakket en del om p? forelesning, som er Webers fors?k p? ? forklare hvor dette her kommer fra. 120 00:12:29.900 --> 00:12:39.890 Hvor kommer det dere enorme tr?kk i retning av rasjonalisering, n?rmere bestemt hvordan har det seg at det i Vesten, Vest-Europa og for s? 121 00:12:39.890 --> 00:12:44.840 vidt ogs? i USA, oppstod det han kaller som rasjonell kapitalisme. 122 00:12:45.440 --> 00:12:48.460 Her er det et nytt punkt hvor han g?r i en slags dialog med Marx. 123 00:12:48.460 --> 00:12:53.550 Med rasjonell kapitalisme s? mener Weber ikke bare kapitalisme som s?dan. 124 00:12:53.570 --> 00:13:00.020 Helt generelt forst?tt, men alts? den spesielt rasjonaliserte formen som han finner i Europa, England og USA. 125 00:13:00.950 --> 00:13:05.960 Det som dere husker er jo noe Weber forklarer med henvisning til protestantismen og til reformasjon. 126 00:13:08.210 --> 00:13:10.650 Vi gikk jo ganske detaljert gjennom dette p? forelesning. 127 00:13:10.650 --> 00:13:20.090 Hovedsiden her er egentlig at protestantismen for det f?rste bryter jo mer med katolisismen vektlegging av gode 128 00:13:20.090 --> 00:13:23.360 gjerninger og at folk skal leve som helgener i det daglige. 129 00:13:23.870 --> 00:13:29.060 Det blir de ikke lenger n?dt til med protestantismen, blant annet fordi de l?rer at det er en nok ? tro. 130 00:13:30.230 --> 00:13:34.930 S? er det i tillegg denne orienteringen i retning av kallet, som Weber snakker om. 131 00:13:34.930 --> 00:13:37.300 Alts? at et hvert menneske har et kall. 132 00:13:37.300 --> 00:13:45.750 Dette kallet er ofte det man driver med p? jorden og at det blir syndig ? fors?mme med sitt kall og det blir viktig ? forf?lge kallet. 133 00:13:45.750 --> 00:13:47.150 Det man har satt p? jorda til ? gj?re. 134 00:13:47.630 --> 00:13:54.140 I tillegg s? er den vektlegging av m?ysomhet, hardt arbeid og disiplin og alt s?nt, som protestantismen kommer med. 135 00:13:54.890 --> 00:14:04.430 Weber mener at denne helt spesielle tendensen i retning av rasjonalisering i Vesten den kommer p? en avgj?rende m?te i stand igjennom protestantismen. 136 00:14:05.870 --> 00:14:09.670 P? forelesning s? gjorde vi et slags metodologisk poeng ut av dette greiene her. 137 00:14:09.670 --> 00:14:18.670 Som vi husker s? var jo noe av Marx? forklaring p? hvordan kapitalismen oppsto ? finne motsetninger i f?ydalsamfunnet. 138 00:14:18.670 --> 00:14:25.030 Man kan lese det Weber sier i Protestantismen kritikk og kapitalismens ?nd omtrent som en slags metodologisk innvending til dette. 139 00:14:25.030 --> 00:14:33.470 S? Weber sier i en forstand at det er ikke nok ? bare peke p? disse strukturelle forholdene,strukturelle motsigelsene mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. 140 00:14:34.250 --> 00:14:41.490 Man m? ogs? forklare hvorfor akt?rer hadde motivasjon til ? gripe muligheten og til ? handle som de gjorde. 141 00:14:41.490 --> 00:14:49.730 S? her f?r man en slags tidlig versjon av det som i senere sosiologi blir omtrent akt?r og strukturproblemet. 142 00:14:49.730 --> 00:14:59.660 Marx forklarer denne samfunnsendringen med strukturelle spenninger, strukturelle motsigelser, mens Weber sier i og for seg at ikke noe per se 143 00:14:59.660 --> 00:15:04.580 galt med det, men man m? alts? ha et salgs grep om akt?rers grunner til ? handle som de gjorde. 144 00:15:04.890 --> 00:15:07.640 Man m? alts? ha et begrep om motivasjonen deres. 145 00:15:09.700 --> 00:15:19.160 Selv om det er litt uklart om Weber mente det helt p? den m?ten s? kan man se denne Protestantismens etikk og kapitalismens ?nd-tesen som en slags illustrasjon av hans 146 00:15:19.210 --> 00:15:22.870 Verstehen, eller forst?elsesmetode. 147 00:15:23.830 --> 00:15:28.450 Verstehen eller forst?elsesmetode. 148 00:15:30.220 --> 00:15:39.760 Weber understrekte jo at man kan ikke forklare noen sosial utfall kun med referanse til strukturelle forhold, man m? inn og begripe akt?renes motivasjon. 149 00:15:40.000 --> 00:15:43.810 Det er det han holder p? med i Protestantismens etikk og kapitalismens ?nd kan man si. 150 00:15:44.090 --> 00:15:53.830 Det er ? drive ? pr?ve ? forst? motivasjonen for ? jobbe hardt og akkumulere kapital tidlig i fremveksten av det moderne rasjonelle kapitalismen 151 00:15:54.850 --> 00:15:59.380 . Okei, s? det som er det overordnede tema hos Weber kan man si at det er dette med rasjonalisering. 152 00:16:00.520 --> 00:16:10.420 Tilv?relsen gj?res stadig mer rasjonell, kan man si, at alt skal effektiviseres, beregnes, gj?res forutsigbart, kontrolleres og styres for ? f? bli mer rasjonelt eller 153 00:16:10.420 --> 00:16:19.990 rasjonalisert. Weber skriver jo et sted at dette her tenderer i retning av at rasjonaliteten blir som et jernbur rundt oss 154 00:16:20.290 --> 00:16:30.240 . Dette hensynet til effektivisering og rasjonalisering og beregnelighet det blir p? en m?te tvingende og f?r noe 155 00:16:30.240 --> 00:16:37.390 ufritt over seg. Det blir lite rom for andre m?ter ? handle p? og andre hensyn og andre interesser mener Weber. 156 00:16:37.630 --> 00:16:41.560 I moderniteten med rasjonalitetens jernbur alts?.