WEBVTT 1 00:00:12.990 --> 00:00:20.120 I denne videoen s? fortsetter vi med rekapituleringen av forelesningsrekken, spesielt med oppmerksomhet mot Durkheim. 2 00:00:23.990 --> 00:00:27.860 Det er spesielt fire ting vi har drevet og fokusert p? med Durkheim. 3 00:00:28.160 --> 00:00:33.940 Det ene var disse tingene her om kriminalitet og avvik, s? disse tingene om mekanism og organisk solidaritet. 4 00:00:33.940 --> 00:00:37.490 Ogs? snakket vi ogs? om det han sier om religion og ritualer. 5 00:00:37.730 --> 00:00:45.400 Men for det fjerde og kanskje til grunn for noe av dette her ligger disse ideene hans om samfunnet som noe st?rre enn individene. 6 00:00:45.650 --> 00:00:50.100 Alts? at samfunnet har emergente egenskaper. 7 00:00:50.100 --> 00:00:58.960 N?r det gjaldt det med kriminalitet og avvik s? var jo Durkheim opptatt av, som han var i mange sammenhenger, om ? angripe utilitaristiske filosofier. 8 00:00:59.000 --> 00:01:01.330 Det er alts? en bestemt retning politisk filosofi. 9 00:01:02.030 --> 00:01:10.880 De var jo opptatt av at et samfunn har som forbud mot visse typer handlinger og de sanksjonerer de type handlingene fordi de er skadelige for samfunn. 10 00:01:12.020 --> 00:01:15.520 Durkheim snur p? dette og sier at det er egentlig ikke det det dreier seg om. 11 00:01:15.520 --> 00:01:24.800 Denne defineringen av noen ting som avvik og noen ting som kriminelt og sanksjoneringen avdet, det dreier seg isteden faktisk om ? drive ? trekke grenser for dette 12 00:01:24.890 --> 00:01:27.630 moralske fellesskapet som samfunn har. 13 00:01:27.630 --> 00:01:29.960 Det er slik Durkheim definerer hva et samfunn er. 14 00:01:30.050 --> 00:01:32.290 Det er jo et moralsk fellesskap. 15 00:01:32.290 --> 00:01:36.620 Det er ikke en administrativ enhet eller en etnisk st?rrelse eller noe s?nt noe. 16 00:01:36.620 --> 00:01:45.860 Det er en gruppe av folk som har noenlunde felles oppfatninger om hva som er rett og galt, hva som er innafor og utafor, som vi sa. 17 00:01:45.860 --> 00:01:48.350 For Durkheim s? var det s?nn at kriminalitet og avvik 18 00:01:48.650 --> 00:01:53.970 det har denne rollen her at det ? definerer utsiden kan man si. 19 00:01:53.970 --> 00:01:57.290 Det er med trekke grensene for hvor dette moralske fellesskapet g?r. 20 00:01:58.010 --> 00:02:07.340 Dere husker kanskje at Durkheim her sier det at vi ser jo at sanksjoneringen p? avvik og kriminalitet er ofte veldig f?lelsesladd. 21 00:02:07.550 --> 00:02:17.500 Sterke f?lelser i sving fordi kriminalitet og avvik i en forstand angriper grunnlaget for v?rt samfunn, v?re da v?r felles ideer om 22 00:02:18.290 --> 00:02:20.000 rett og galt om normer og moral og s?nt. 23 00:02:21.410 --> 00:02:27.130 I tillegg s? mener da Durkheim at kriminalitet og avvik i den forstand er normalt. 24 00:02:27.130 --> 00:02:36.860 Det er noe alle samfunn har og p? en m?te er det noe alle samfunn trenger fordi de fyller en viktig funksjon i det at de er med p? ? etablere grensene for 25 00:02:36.860 --> 00:02:41.000 samfunnet og ved ? etablere grenser for samfunnet er de ogs? med ? etablere innsiden av det. 26 00:02:41.000 --> 00:02:43.320 Gj?re det til et fellesskap. 27 00:02:44.750 --> 00:02:49.430 Er et par ting ved dette som er verdt ? merke seg ogs? med tanke p? hvordan man forst?r sosial handling. 28 00:02:50.060 --> 00:03:00.020 Det ene her er at Durkheim her skisserer opp egentlig en slags motvekt eller et viktig korrektiv til en del s?nn type rasjonell handling, for eksempel av den typen Weber 29 00:03:00.020 --> 00:03:08.270 beskriver, hvor man enten er form?lsrasjonell - man pr?ver ? finne de mest egnede midlene for ? n? m?let sitt, eller man er verdirasjonell hvor man pr?ver ? finne de beste m?tene ? 30 00:03:08.270 --> 00:03:10.250 oppf?re seg p? i tr?d med verdiene her. 31 00:03:10.700 --> 00:03:20.240 S? sier Durkheim at i noen grad s? kan folk tenke s?nn, men all s?nn handling de foreg?r jo innafor et slags kulturelt definert rom av 32 00:03:21.170 --> 00:03:22.320 hva som er innafor. 33 00:03:22.320 --> 00:03:31.970 I disse moralske eller normative eller kulturelle grensene for akseptabel handling, som alle disse rasjonelle vurderingene opererer 34 00:03:32.150 --> 00:03:41.180 innenfor. S? det er grenser for hva slags type handling man kan tillate seg i utgangspunktet som alle disse rasjonelle avveiningene kommer innenfor, eller etter i en 35 00:03:41.180 --> 00:03:41.720 eller annen forstand. 36 00:03:41.720 --> 00:03:50.000 Noe av grunnen til at dette er s? viktig sant er at med dette s? sier Durkheim at det er en slags strukturell komponent i handlinger. 37 00:03:50.120 --> 00:03:52.820 Sant, de er ikke ? forst? som bare rent individuelle vurderinger. 38 00:03:53.090 --> 00:03:57.090 Det finnes strukturelle rammer for handlinger som er utenfor individet. 39 00:03:58.370 --> 00:04:06.740 S? det er jo en type innvending mot s?nn rasjonell valgteori, som Durkheim var tidlig ute med ? p?peke. 40 00:04:06.740 --> 00:04:16.190 S? er det det andre er at ved siden av al s?nn type rasjonelle valg greier, s? understreker Durkheim med dette greiene sine om avvik ogs? at handling har det viktige 41 00:04:16.190 --> 00:04:19.730 symbolske ekspressive dimensjoner. 42 00:04:23.600 --> 00:04:27.500 Det andre temaet vi snakket om det var dette han skrev om organisk og mekanisk solidaritet. 43 00:04:29.120 --> 00:04:33.080 Durkheim hadde som en av sine store sp?rsm?l - Hva er det som binder et samfunn sammen? 44 00:04:33.080 --> 00:04:36.740 Hva er det som gj?r at folk holder sammen og som utgj?r et samfunn? 45 00:04:37.550 --> 00:04:42.760 Durkheim id¨¦ var at dette fungerer veldig forskjellig i ulike typer samfunn. 46 00:04:42.760 --> 00:04:49.970 I lavt differensierte samfunn med lav grad arbeidsdeling s? blir jo folk veldig preget de samme erfaringene, samme opplevelsene. 47 00:04:49.970 --> 00:04:51.370 Gj?r samme ting hele tiden. 48 00:04:51.370 --> 00:04:53.490 Det gj?r at de tenker i stor grad likt. 49 00:04:53.780 --> 00:05:00.030 De f?r en likeartet kollektiv bevissthet, som Durkheim sier. 50 00:05:00.030 --> 00:05:02.950 Og det gj?r at folk f?ler et slags fellesskap gjennom likhet. 51 00:05:02.990 --> 00:05:04.010 De kjenner seg igjen i andre. 52 00:05:04.100 --> 00:05:06.660 De har de samme erfaringene, som opplevelsene og s?nt. 53 00:05:06.660 --> 00:05:13.780 Dette blir annerledes i de h?yt differensierte samfunn med h?y grad av arbeidsdeling for der opplever ikke folk de samme tingene. 54 00:05:13.780 --> 00:05:20.390 De har unike eller ikke unike da, men spesialiserte opplevelser p? grunn av posisjonen deres i arbeidsdelingen. 55 00:05:20.900 --> 00:05:25.840 Den som jobber som politi opplever noe helt annet enn den som jobber som kjernefysiker, k an man si. 56 00:05:25.840 --> 00:05:27.320 Den som jobber som industriarbeider. 57 00:05:27.350 --> 00:05:31.220 Opplever du ha helt annet enn den som jobber som sykepleier og s? videre. 58 00:05:31.940 --> 00:05:40.970 Med utgangspunkt denne spesialiseringen og arbeidsdelingen s? f?r man en fragmentert eller mindre ensartet kollektiv bevissthet, sier Durkheim 59 00:05:41.970 --> 00:05:50.970 . S? i moderne samfunn s? f?r du da en form for organisk solidaritet som alts? er en tilh?righet gjennom forskjell. 60 00:05:50.970 --> 00:05:58.730 Sammenligningen her g?r til organer som som er gjensidig avhengig av hverandre fordi de fyller forskjellig funksjoner, mens de i disse lavt differensierte samfunnene s? hadde de 61 00:05:58.880 --> 00:06:00.580 mekanisk solidaritet. 62 00:06:00.580 --> 00:06:04.560 En solidaritet til f?lelser av samh?righet basert p? likhet. 63 00:06:04.580 --> 00:06:07.940 Akkurat som tannhjulene i en maskin er p? en m?te like. 64 00:06:09.250 --> 00:06:14.500 Et stykke p? vei s? kan vi jo lese de analysene i Selvmordet inn i en s?nn type bekymring . 65 00:06:14.790 --> 00:06:22.510 Ikke inn i en s?nn typologisering av mekanisk mot organisk, men ogs? som et slags behandling av sp?rsm?l om hva som holder samfunn sammen. 66 00:06:22.870 --> 00:06:31.090 For der er jo Durkheims id¨¦ satt litt p? spissen, at forstyrrelser i samfunnsmessig solidaritet det p?virker selvmordsratene. 67 00:06:32.710 --> 00:06:42.340 Vi snakket jo lenge om denne boka fordi den spiller en s? stor rolle ogs? i etableringen av sosiologisk metodologi, for i denne boka s? er jo Durkheim opptatt av for det f?rste ? 68 00:06:42.340 --> 00:06:47.990 etablere selvmordsraten som et sosialt fenomen, alts? som en egenskap ved en gruppe eller et samfunn. 69 00:06:47.990 --> 00:06:50.700 Ikke et rent individuelt fenomen. 70 00:06:50.700 --> 00:06:56.620 Selvmordsraten eller selvmordstilb?yeligheten i gruppa er alts? et sosialt fenomen if?lge Durkheim. 71 00:06:56.620 --> 00:07:04.490 Og s? er det den distinkte ideen hans om at de sosiale fenomenene, sosiale faktaene de m? kunne forklares med referanser til andre sosiale fakter. 72 00:07:05.380 --> 00:07:12.770 De sosiale faktaene som han trekker frem i Selvmordet, det er jo et samfunns grad av integrering og regulering. 73 00:07:12.770 --> 00:07:22.270 Integrering det dreier seg om det der med inkluderingen i gruppen og fellesskap, mens regulering dreier seg alts? om foreskrivingen av normer for hvordan man skal leve og s?nt. 74 00:07:22.510 --> 00:07:24.130 Det er et sentralt sp?rsm?l for Durkheim. 75 00:07:25.060 --> 00:07:27.280 Hvor han sier jo at de sosiale behovene v?re, som dere husker 76 00:07:27.550 --> 00:07:35.500 de mener han er i prinsippet ubegrenset, slik at det blir samfunnets rolle ? sette grenser for s?nne sosiale behov. 77 00:07:35.550 --> 00:07:40.950 Med sosiale behov mener han s?nn jakt p? status, anerkjennelse, luksus s?nne ting. 78 00:07:40.950 --> 00:07:43.930 S? integrering og regulering er to ulike aspekter ved dette her. 79 00:07:44.740 --> 00:07:53.300 Integrering, alts? dette inkluderingen i gruppa og regulering dette her med det normative og foreskrivingen av riktige normer og kj?reregler og forventninger til livet da 80 00:07:55.270 --> 00:07:59.000 . Og det gir grunnlag for disse ulike selvmordstypene hans. 81 00:07:59.000 --> 00:08:04.230 Sant, den altruistiske og den egoistiske og den anomiske og den fatalistiske. 82 00:08:04.230 --> 00:08:14.230 Alle disse her speiler at det er en forstyrring enten for mye integrering eller for mye regulering eller alts? om det blir for lite integrering og for lite regulering. 83 00:08:14.230 --> 00:08:19.050 Blir det for mye integrering s? f?lger enkeltmennesket seg som vesentlig opp mot fellesskapet. 84 00:08:19.050 --> 00:08:21.340 Blir det for lite integrering s? f?ler man seg isolert og alene. 85 00:08:21.940 --> 00:08:30.220 Blir det for sterk regulering s? f?ler man seg gjennomregulert, gjennomstyrt og ufri og kan ikke forme sitt eget liv. 86 00:08:30.280 --> 00:08:33.410 Er man for lite regulert da har man denne tilstand med anomi. 87 00:08:33.410 --> 00:08:38.490 Norml?shet da. S? var det det tredje overordnet tema vi snakket om. 88 00:08:38.490 --> 00:08:42.350 Det Durkheim sier om religion og ritualer. 89 00:08:42.350 --> 00:08:47.300 Her igjen s? skiller som Durkheim seg fra den vanlige opplysningstankegangen. 90 00:08:47.680 --> 00:08:55.270 Men selv om Durkheim er m?tte en tvers igjennom opplysningsmenneske i en forstand, han har veldig tro p? disse opplysningsidealene s? deler han ikke denne klassiske 91 00:08:56.350 --> 00:09:00.640 rasjonalistiske avfeiningen av religion som bare overtro eller tullball. 92 00:09:00.970 --> 00:09:10.180 Durkheim sier ho at siden religion er s? utbredt og siden det finnes i alle typer samfunn og til alle typer tider s? m? det jo v?re noe ved det. 93 00:09:10.390 --> 00:09:13.720 Man kan da bare avfeie det uten videre s?nn. 94 00:09:14.440 --> 00:09:21.790 Det som er ved religion det er jo ikke det alle religi?se tror og det folk pleier ? tenke at religion handler om. 95 00:09:22.120 --> 00:09:24.070 Durkheim er jo opptatt av ? ta religion p? alvor. 96 00:09:24.070 --> 00:09:33.220 S? han tar p? alvor den f?lelsen som han tenker ligger til grunn for religion som en slags kontakt med noe som er st?rre enn oss selv, noe som er utenfor oss selv og s?nt. 97 00:09:33.820 --> 00:09:40.660 Men sier Durkheim, dette som er utenfor oss selv og som er st?rre enn oss selv det er ikke noe overnaturlig eller noe guddommelig det det er det er jo nettopp samfunnet eller 98 00:09:40.660 --> 00:09:42.060 fellesskapet. 99 00:09:42.060 --> 00:09:49.020 Det er et fellesskap, samh?righet med andre mennesker som har denne evnen til ? gi oss denne f?lelsen av ? v?re i forbindelse med noe som er st?rre enn oss selv. 100 00:09:50.470 --> 00:09:52.760 Det er ikke bare en f?lelse av at det er noe som er st?rre enn oss selv. 101 00:09:52.760 --> 00:09:55.930 Som dere husker med Durkheim s? mener han at det er st?rre enn oss selv. 102 00:09:56.350 --> 00:09:57.640 Hvordan fungerer dette her? 103 00:09:57.880 --> 00:10:02.860 Hvordan skulle liksom det sosiale eller det gruppemessige v?re i stand til ? gi oss denne f?lelsen? 104 00:10:02.860 --> 00:10:09.230 Vel sier Durkheim, s? kan du jo starte med den enkle observasjon at det ? v?re med andre mennesker sammenligner med det ? v?re isolert 105 00:10:09.250 --> 00:10:11.490 det kan jo virkelig p?virke hvordan vi f?ler oss. 106 00:10:11.490 --> 00:10:18.840 Det vet du alle som er blitt revet med av stemningen inn i en gruppe eller kanskje pr?vd ? se en veldig morsom komedie alene. 107 00:10:19.180 --> 00:10:20.620 Det er liksom ikke det samme. 108 00:10:20.800 --> 00:10:23.760 Det er ikke den samme stemningen n?r du pr?ver ? se noe s?nt alene. 109 00:10:25.870 --> 00:10:30.500 Akkurat det eksemplet med komedie har ikke Durkheim tatt, men dere skj?nte det. 110 00:10:31.180 --> 00:10:33.700 S? ideen her er alts? at det ? v?re i gruppe kan p?virke andre. 111 00:10:33.970 --> 00:10:43.480 Og det er her p? en m?te Durkheim kommer inn p? denne teorien gjennom ritualer, hvor han sier at n?r folk er samlet fokuserer p? det samme og deler den samme som f?lelsesmessige 112 00:10:43.600 --> 00:10:47.650 stemningen, og de samles ogs? rundt noe han sier et hellig objekt. 113 00:10:48.070 --> 00:10:56.560 Da kan man f? det han kaller en s?nn type som kollektiv oppbrusning og ogs? en s?nn sterk f?lelse av motstand mot outsidere eller de som ikke 114 00:10:57.400 --> 00:10:59.080 respekterer det hellige objektet. 115 00:10:59.980 --> 00:11:05.590 En veldig viktig side ved dette her er at det spiller ingen rolle hva dette hellige objektet er for noe helt konkret. 116 00:11:05.920 --> 00:11:11.530 Spiller ingen rolle om det er en totem eller om det er et kors eller om det er et Apple-produkt. 117 00:11:13.210 --> 00:11:23.110 Hva som helst kan det v?re som folk ser p? som et som hellig objekt og som de bruker til ? rette oppmerksomheten sin mot og som er p? en m?te gjenstand for ritualer og som skaper 118 00:11:23.380 --> 00:11:25.300 denne kollektive oppbrusningen p? den ene siden 119 00:11:25.510 --> 00:11:31.780 og denne skepsisen og motstanden mot de som ikke respekterer det hellige objekt p? den andre siden. 120 00:11:32.200 --> 00:11:38.890 S? her har man hos Durkheim det du kunne se p? som et slags utgangspunkt for en strukturell analyse av religion. 121 00:11:39.280 --> 00:11:47.090 Det er ikke i for seg noe konkret ved selve innholdet i det man tror og alle disse greiene med hva religion sier at det handler om. 122 00:11:47.090 --> 00:11:52.000 Det det er er disse strukturelle trekkene her omtrent kunne man si med ritualene som gj?r det. 123 00:11:54.680 --> 00:12:00.460 For det fjerde s? snakket vi om det Durkheim sier om at samfunnet har en slags realitet i seg selv. 124 00:12:00.940 --> 00:12:08.680 Det vil si samfunnet har egenskaper eller kvaliteter kunne man si som enkeltindividene som utgj?r det ikke er. 125 00:12:09.880 --> 00:12:19.330 Det er jo en god ¨¦n sak Durkheim kommer med som en motpol til den klassiske individualistiske tankegangen, som man kan si 126 00:12:19.330 --> 00:12:28.840 dominerer en del av den typisk opplysningstenkningen og som fortsatt er helt klart til stede i samfunn som v?re, alts? at samfunn egentlig bare viser til et aggregat av 127 00:12:28.840 --> 00:12:30.750 individer. En ansamling av individer. 128 00:12:30.750 --> 00:12:33.080 At samfunn kan forst?s hvis du forst?r individene i det. 129 00:12:33.550 --> 00:12:40.420 Durkheim er jo opptatt av at det skjer noe spesielt n?r enkeltmennesker inng?r i sosiale forhold til hverandre og det oppst?r eller oppst?r og oppst?r. 130 00:12:40.720 --> 00:12:43.180 da f?r i hvert fall preg av noe som er st?rre enn individene. 131 00:12:44.510 --> 00:12:50.930 En m?te ? eksemplifisere dette p? er jo med spr?k som jeg kan si spr?ket er et kollektivt fenomen. 132 00:12:50.930 --> 00:12:53.550 Det g?r ikke an ? ha individuelt spr?k for det kan man ikke gj?re seg forst?tt med. 133 00:12:53.550 --> 00:12:57.220 S? spr?ket kan ikke sies ? eksistere liksom bare hos meg eller bare hos deg. 134 00:12:57.250 --> 00:13:02.110 Det er en kvalitet ved samfunnet og ved kulturen kan man si. 135 00:13:02.440 --> 00:13:05.370 Og noe lignende argumenterer Durkheim gjelder for en massevis av ting. 136 00:13:05.370 --> 00:13:11.650 Det gjelder for normer og forventninger til hvordan man ut?ver yrket sitt og moral og mange s?nne greier. 137 00:13:11.650 --> 00:13:14.570 Forpliktelsene man har til andre mennesker og s?nn, som Durkheim sier. 138 00:13:14.570 --> 00:13:24.430 Alle disse tingene, spr?k og alle disse tingene jeg sa n?, de har som han sier denne bemerkelsesverdige egenskapen at de eksisterer uavhengig av den bruken som jeg 139 00:13:24.430 --> 00:13:34.190 gj?r av det. Det er alts? et kollektivt fenomen som er st?rre enn meg og som ikke avhenger av meg for ? eksistere og dermed sier Durkheim 140 00:13:34.450 --> 00:13:44.020 har ? gj?re med ting som har en slags kollektiv eksistens og som alts? viser at samfunnet er noe mer enn individene og at det kan ikke en gang v?re samfunnsliv uten at det er 141 00:13:44.560 --> 00:13:45.790 dette noe mer. 142 00:13:49.180 --> 00:13:52.110 Greit det tenker jeg f?r v?re nok om Durkheim. 143 00:13:52.110 --> 00:13:58.870 I den neste videoen s? vender vi tilbake til et mer overordnet blikk p? klassikerne og hva de er opptatt av.