WEBVTT 1 00:00:11.480 --> 00:00:18.660 Det er jo viktige forskjeller mellom de klassikerne vi har v?rt inne p?, men det er ogs? noen ting som forener dem. 2 00:00:18.660 --> 00:00:26.030 Ikke s? mye direkte i akkurat helt konkret hva de mener men er en del fellesnevnere i prosjektet deres, hva de er opptatt av eller hva de pr?ver ? oppn?. 3 00:00:26.300 --> 00:00:30.470 Og s? er det i noen grad ogs? noen fellestrekk i hva de posisjonerer seg mot. 4 00:00:31.820 --> 00:00:37.880 P? f?rste forelesning s? snakket vi og litt om hva som var den klassiske sosiologiens intellektuelle preg. 5 00:00:38.390 --> 00:00:40.340 Der var det liksom tre punkter. 6 00:00:40.550 --> 00:00:44.680 Det f?rste av de punktene det var dette med kritikken av individualismen. 7 00:00:45.950 --> 00:00:52.600 Alle de klassiske sosiologene kritiserer p? ulike vis individualistiske tiln?rminger til ? forst? samfunnsliv. 8 00:00:52.600 --> 00:00:56.270 Spesielt s?nn som vi kjenner dette fra en del s?nne klassisk politisk filosofi. 9 00:00:56.270 --> 00:00:59.540 Eller ikke klassisk men s?nn opplysningstype politisk filosofi. 10 00:00:59.870 --> 00:01:01.920 Spesielt er det liberalismen. 11 00:01:01.920 --> 00:01:11.600 Det som er felles for alle sosiologiens klassikere det er at de p? forskjellige m?ter ville si at det samfunnsmessige og det historiske det kan ikke bare forklares med 12 00:01:11.600 --> 00:01:16.970 henvisning til de individer og deres ambisjoner, ?nsker og handlinger. 13 00:01:17.480 --> 00:01:20.930 Dette er kanskje minst uttalt hos Weber. 14 00:01:20.960 --> 00:01:25.010 Kanskje aller mest uttalt hos Durkheim, men helt klart til stede hos alle sammen. 15 00:01:25.670 --> 00:01:35.150 Ikke sant for hos Marx s? er det jo s?nn at veldig mange ting som foreg?r i samfunnslivet og ikke minst store sosiale endringsprosesser de kan ikke forklares med henvisning til 16 00:01:35.150 --> 00:01:42.320 spenninger bygget inn i selve produksjonsm?ten som alts? er et aspekt ved samfunnsstrukturen kunne vi si. 17 00:01:43.160 --> 00:01:50.830 Hos Durkheim s? finner vi p? en m?te en kanskje enda mer dyptgripende slags anti-individualistisk kritikk. 18 00:01:50.830 --> 00:02:00.410 Durkheim er jo opptatt av at det ? v?re menneske eller v?re et sosialt menneske det er ikke bare ? v?re vevd inn i noe som er st?rre enn seg selv, en del av 19 00:02:00.830 --> 00:02:06.510 noe som er st?rre enn seg selv, men det inneb?rer ogs? ? bli grunnleggende sett preget av det som er st?rre enn dem selv. 20 00:02:06.890 --> 00:02:13.900 S? Durkheim og for s? vidt ogs? Marx p? noen m?te kan man si snur pila i forhold til hvordan individualistene tenker. 21 00:02:13.900 --> 00:02:18.370 For individualistene s? er det s?nn at individet som finns til ? begynne med. 22 00:02:18.370 --> 00:02:22.460 Og s? oppst?r et slags samfunn som en f?lge av et eller annet individuelt. 23 00:02:23.540 --> 00:02:33.290 Adam Smith og disse greiene om at n?r enkeltmenneskene forf?lger sine rasjonelle egeninteresser s? f?r man en markeds?konomi og genererte felles 24 00:02:34.850 --> 00:02:44.180 beste. Hos Hobbes s? er det dette naturtilstand-argumentene om at i utgangspunktet s? finnes det bare selvinteresserte egoistiske individer og s? p? et etter annet tidspunkt 25 00:02:44.180 --> 00:02:48.620 s? finner de ut at de skal lage et samfunn i fellesskapet og s? videre. 26 00:02:48.620 --> 00:02:52.640 Ogs? hos de klassiske ?konomene og alle disse tingene her. 27 00:02:52.700 --> 00:03:02.180 De forklarer da samfunnet som en slags produkt av individers handlinger, men hos Durkheim og p? noen m?ter hos Marx s? finner man jo en id¨¦ om individer som sosiale produkter. 28 00:03:02.270 --> 00:03:04.130 Kanskje mest tydelig hos Durkheim. 29 00:03:04.130 --> 00:03:08.810 Sant, hvor det er s?nn at samfunnet er med ? skape individer og ulike typer individer. 30 00:03:09.210 --> 00:03:19.190 Den kanskje mest sl?ende varianten av det argumentet finner vi n?r han sier at det er f?rst i organisk solidariske samfunn at vi f?r det vi typisk tenker p? 31 00:03:19.190 --> 00:03:24.410 som individer. Det er bare med h?y grad av samfunnsmessig arbeidsdeling og spesialisering 32 00:03:24.740 --> 00:03:33.170 ol. at man f?r differensierte opplevelser og erfaringer p? en m?te som gir de moderne ideene om individet mening. 33 00:03:33.620 --> 00:03:43.070 S? etter denne tankegangen s? kunne vi si at hvis du skulle ligge til grunn de klassiske opplysningsideene om individet og individualitet og alle disse tingene her 34 00:03:43.340 --> 00:03:52.430 og s? pr?ve ? forst? f?rmoderne samfunn som ville du p? en m?te prosisjere en moderne oppfinnelse p? andre samfunn hvor dette ikke eksisterer. 35 00:03:52.590 --> 00:03:56.960 Alts? ideen om det moderne individ og s?nt, kan man si hos Durkheim. 36 00:03:56.960 --> 00:04:02.880 Men ogs? hos Mead og Simmel s? finner man ogs? helt tydelig s?nn anti-individualistisk tankegang. 37 00:04:02.880 --> 00:04:08.510 Hos Mead s? ser du dette her med hans id¨¦ om hvordan selve formes og de stadiene i formingen av selvet. 38 00:04:08.510 --> 00:04:18.440 For der er det helt tydelig at ulike former for samhandling med andre til ? begynne med, d e signifikante andre, konkrete spesifikke andre mennesker spiller en helt avgj?rende 39 00:04:18.440 --> 00:04:19.640 rolle i ? forme selvet. 40 00:04:19.940 --> 00:04:24.670 Men kanskje det mest sl?ende ved dette her er jo denne ideen om det generaliserte andre. 41 00:04:24.670 --> 00:04:34.070 Sant, n?r han beskriver hvordan barn l?rer ? ta hensyn til og forholde seg til andre ikke i spesifikk og konkret forstand, ikke bare mamma eller 42 00:04:34.070 --> 00:04:35.910 s?sken eller bestevenner eller noe s?nt noe, 43 00:04:36.260 --> 00:04:42.400 men man l?rer ? forholde seg til man, kunne man si, eller det generelle. 44 00:04:42.400 --> 00:04:45.060 Det som det som forventes av en. 45 00:04:45.060 --> 00:04:46.370 Ikke sant med det generaliserte andre. 46 00:04:46.580 --> 00:04:55.960 S? det er p? en m?te hvordan det sosiale og sosiale forventninger og f?ringer bygges inn i selvet hos Mead. 47 00:04:55.960 --> 00:05:05.180 Simmel har jo ogs? en lignende type m?te ? tenke om at det mest fundamentale eller ikke det mest fundamentale, men helt fundamentalt for oss er det 48 00:05:05.180 --> 00:05:09.760 sosiale og det relasjonelle og samhandlingen med andre mennesker. 49 00:05:11.410 --> 00:05:15.570 Et sp?rsm?l som jeg fikk var igjen om dette begrepet til Simmel om sosiabilitet. 50 00:05:15.570 --> 00:05:23.410 Som Simmel beskriver som en slags form for sosial samhandling, i p? en m?te ren form. 51 00:05:23.860 --> 00:05:28.600 Sant, de eksemplene hans p? sosiabilitet er jo n?r du prater med folk bare f?r prate med dem. 52 00:05:28.600 --> 00:05:33.060 For eksempel ha lange samtaler noen bare om v?ret for eksempel eller noe s?nt. 53 00:05:33.060 --> 00:05:38.940 S? poenget med dette sosiabilitets-greia er at innholdet i praten eller hva det er man prater om, det spiller egentlig ikke noe rolle. 54 00:05:38.940 --> 00:05:44.020 Det er at man prater sammen og befester samh?righet av fellesskap og s?nne ting. 55 00:05:44.020 --> 00:05:46.200 Det er det man p? en m?te driver med i sosiabilitet. 56 00:05:47.770 --> 00:05:53.710 Sorry, det som var poenget med dette sp?rsm?let var at hva mener han med at man m? drive ? fortrenge det personlige i sosiabilitet. 57 00:05:53.800 --> 00:06:01.750 Det er nettopp det. At for at det skal kunne v?re sosiabilitet, og skal kunne ha denne funksjonen og gli s?nn smertefritt og alt mulig s?nt, s? m? ikke ting v?re for personlig. 58 00:06:02.020 --> 00:06:06.180 Folk m? ikke for mye inn i s?nne greier om hva de synes og si noe kontroversielt. 59 00:06:06.180 --> 00:06:08.580 Ikke snakke om fotball, politikk og religion og s?nne ting. 60 00:06:10.270 --> 00:06:13.110 Sosiabilitet, en form for ren sosial samhandling. 61 00:06:13.110 --> 00:06:15.340 Som jo Simmel mener er helt grunnleggende. 62 00:06:15.460 --> 00:06:23.460 Utrolig mye n?r folk prater sammen handler jo ikke om ? drive ? formidle noe viktig og ektef?lt og genuint. 63 00:06:24.160 --> 00:06:26.440 Ikke ha s?nne typer samtaler som alle f?ler er det viktigste i livet n?r de er ten?ringer og s?nt. 64 00:06:27.610 --> 00:06:36.550 Veldig mye sosialt liv handler jo s?nn om det at du har noe til felles med andre og om det at man m? vise respekt for hverandre og alle disse tingene her. 65 00:06:36.550 --> 00:06:39.490 S?nn sosiabilitet alts? da uttrykker. 66 00:06:39.490 --> 00:06:49.450 S? i motsetning til hvordan b?de de klassiske individualistene tenkte seg at samhandling, samfunnsformer, samfunnstruktur, staten, ?konomi og alt s?nt oppst?r 67 00:06:49.450 --> 00:06:53.290 som en f?lge av noe individer gj?r eller individuelle behov eller noe s?nt noe. 68 00:06:53.290 --> 00:07:03.100 S? kan vi si at de klassiske sosiologene snur p? dette her og sier at det er snarer som at de moderne formene for individualitet eller kanskje det ? v?re et individ i v?r 69 00:07:03.100 --> 00:07:10.160 m? moderne forstand av ordet, det oppst?r som f?lge av disse samfunnsendringene det er snakk om. 70 00:07:10.160 --> 00:07:19.660 P? f?rste forelesning satte jeg dette p? spissen ved ? si at dersom de klassiske liberalerene ville tenkt at det p? grunn av at mennesker er egoistiske 71 00:07:20.140 --> 00:07:26.310 at vi f?r konkurransepregede industrisamfunn s? ville p? en m?te Durkheim og Marx si at det omvendt. 72 00:07:26.310 --> 00:07:32.290 Det er i realiteten kapitalistiske industrisamfunn som produserer s?nne egoistiske konkurrenter. 73 00:07:33.850 --> 00:07:36.880 Vi har ikke den typen samfunn fordi vi er egoistiske konkurrenter. 74 00:07:36.880 --> 00:07:41.610 Vi er egoistiske konkurrenter fordi vi har den typen samfunn. 75 00:07:41.610 --> 00:07:50.950 Vi m? presisere her at denne individualismekritikken til sosiologiens klassikere det er jo en kritikk av m?tte individualistisk tenkem?te n?r det gjelder ? forklare 76 00:07:51.310 --> 00:07:52.780 samfunnsliv og sosiale fenomener. 77 00:07:53.290 --> 00:08:02.950 Klassikerne er ikke motstandere av moralsk individualisme som alts? betoner det at menneskers kapasitet for rasjonalitet og tenkning og s?nt gj?r at de m? kunne st? til 78 00:08:02.950 --> 00:08:09.040 ansvar for sin egne handlinger og har rom til ? velge selv og skal ha autonomi og den slags type ting. 79 00:08:09.110 --> 00:08:14.090 Dette er jo de verdiene som ligger til grunn for det liberale og for opplysningsprosjektet. 80 00:08:14.090 --> 00:08:23.210 S? kritikken av idealisme den dreier seg alts? om individualisme som forklaringsm?te kan man si for historie og samfunn. 81 00:08:23.210 --> 00:08:31.280 Ikke en slags anti-individualisme p? moralen eller p? n?dvendigvis politikkens omr?de. 82 00:08:31.280 --> 00:08:40.010 Det andre som gir p? den klassiske sosiologien sitt intellektuelle preg det er jo denne relaterte ideen om at samfunnslivet har slags egenart. 83 00:08:40.720 --> 00:08:47.260 Det mest kraftfulle uttrykket for dette er jo Durkheim sine ideer som jeg var inne p? om at samfunnet har m? en m?te emergente kvaliteter. 84 00:08:47.590 --> 00:08:54.460 Men kan si felles for alle de klassiske sosiologene er jo denne ideen om at alt kan ikke bare forklares med henvisning til individer. 85 00:08:54.880 --> 00:09:03.040 S? hvis man m? en m?te i noen grad kj?per kritikken av individualisme s? melder da behovet seg for hva hvordan man skal m?tte kunne forklare alle disse tingene. 86 00:09:03.560 --> 00:09:12.400 Her er jo det de klassiske sosiologen bidrar med det er jo ? komme med disse ideene om sosiale krefter og prosesser som p?virker individene. 87 00:09:12.700 --> 00:09:17.850 Vi f?r alle sin begrepene og teoriene som skal pr?ve ? fange inn det kollektive. 88 00:09:17.850 --> 00:09:24.590 Alts? det enten dreier seg om nasjon eller kultur eller klasse eller stand. 89 00:09:24.590 --> 00:09:30.040 Denne insisteringen p? samfunnet som en slags egen virkelighet og s?nt, den er jo helt klart mest uttalt hos Durkheim. 90 00:09:30.130 --> 00:09:34.240 Men et sted hos Marx ogs?, men kanskje like mye hos Weber. 91 00:09:34.510 --> 00:09:41.260 Vi husker at Weber av mange regnes for ? ha gitt anst?tet til s?kalte metodologisk individualisme i sosiologien. 92 00:09:41.530 --> 00:09:46.420 Vi understrekte at metodologisk individualisme det skal ikke forveksles med ontologisk individualisme. 93 00:09:47.830 --> 00:09:51.280 Ontologi er jo l?ren om hva som finnes, mens metodologi er l?ren om hvordan de skal studeres. 94 00:09:52.370 --> 00:10:01.900 S? det er noen som mener at du kan studere sosialt liv gjennom ? bare se p? individer uten ? forutsette at det er individer som er 95 00:10:03.010 --> 00:10:10.320 virkelige. Uansett. Men vi kan likevel si at selv om Weber p? en m?te st?r for en s?nn type posisjon og at ting m? forklares med henvisning til individs handlinger og motiver, 96 00:10:10.320 --> 00:10:19.360 s? er det helt klart at ogs? hos ham s? er det jo en s?nn forst?else av at overindividuelle krefter og forhold spiller inn. 97 00:10:19.990 --> 00:10:29.140 S?nn som n?r han i Protestantismens etikk og kapitalismens ?nd s? diagnostiserer han jo en tenkem?te og en str?mning som er st?rre enn 98 00:10:30.010 --> 00:10:39.880 noe enkeltmenneske, selv om han der jo er veldig flink og viser hvordan dette her har sitt utspring i konkrete akt?rers handlinger og s?nt, s? 99 00:10:39.880 --> 00:10:44.200 er det likevel alts? en str?mning som er st?rre enn individene selv. 100 00:10:46.120 --> 00:10:54.740 Det tredje punktet vi snakker om som er ? gi den klassiske sosiologien dets intellektuelle preg det er denne ideen naturligvis om en vitenskap om det sosiale. 101 00:10:55.480 --> 00:11:04.500 Det m? jo da forst?s i f?rste omgang som et slags insistering p? at samfunnet er noe som det g?r an ? ha presis og systematisk kunnskap om. 102 00:11:04.500 --> 00:11:13.250 Og som dermed ikke bare er overlatt til synsing eller til overtro eller moralisering eller noe i den duren der. 103 00:11:13.250 --> 00:11:17.680 Dette her er jo igjen det mest tydelig uttalt hos Durkheim. 104 00:11:17.680 --> 00:11:23.830 Det er jo han som har det som et prosjekt ? etablere sosiologi som vitenskap, p? en m?te som han riktignok overtar fra Auguste Comte. 105 00:11:24.460 --> 00:11:34.350 Men de tre klassikerne selv om alle de har en id¨¦ om at man kan gj?re en slags vitenskapelig analyse av samfunnet s? er de helt uenige om 106 00:11:34.360 --> 00:11:41.720 hvordan man gj?r det eller kanskje viktigere ? si, de er uenige om hva det vil si ? ha en vitenskapelig analyse av samfunnet. 107 00:11:41.720 --> 00:11:44.530 Hos Marx s? er jo det ideen om at man m? ha den 108 00:11:44.800 --> 00:11:51.360 historiske materialismen og den dialektiske tenkem?ten p? historien og p? samfunnslivet. 109 00:11:51.360 --> 00:11:58.060 Alts? analysere samfunn i termer av motsigelser og dialektiske prosesser: tese, antitese ogsyntese og s?nt. 110 00:11:58.060 --> 00:12:07.960 Hos Durkheim s? finner man jo en id¨¦ om at samfunnet kan studeres vitenskapelig p? en m?te som er helt analog og helt tilsvarende hva man holder p? 111 00:12:07.960 --> 00:12:09.280 med i naturvitenskapen. 112 00:12:09.880 --> 00:12:19.480 Det er egentlig, apropos dette med hierarki mellom vitenskapene s? tenker jo Durkheim seg at det er bare ? bruke egentlig den samme vitenskapelige metoden p? 113 00:12:20.410 --> 00:12:25.000 vitenskapelige fakta som er p? et h?yere niv? eller det h?yeste niv? av kompleksitet. 114 00:12:25.480 --> 00:12:28.100 Nemlig alts? de sosiale faktaene. 115 00:12:29.590 --> 00:12:36.620 Weber er jo da en slags foregriper av anti-positivisme kunne man si. 116 00:12:36.620 --> 00:12:44.020 For positivisme betegner denne ideen om at man kan studere samfunn og kultur p? samme m?te som man studerer naturfenomener. 117 00:12:45.490 --> 00:12:49.590 Det er i hvert fall, hvis man vil bruke det ordet som at det betyr noen i den duren der. 118 00:12:49.590 --> 00:12:59.520 Weber er jo da en slags mellomposisjon her for han er ikke totalt avvisende til at man kan ha ?rsaksforklaringer i samfunnsliv p? samme m?te som at 119 00:12:59.520 --> 00:13:00.730 man ?rsaksforklarer ting i naturen. 120 00:13:01.450 --> 00:13:11.290 Men han er ogs? opptatt av at hvis man skal forst? noe om hvordan sosiale prosesser fungerer s? m? man forst? om hvorfor folk gj?r som de gj?r, da m? man inn 121 00:13:11.620 --> 00:13:14.360 og fortolke og forst? folks motivasjoner. 122 00:13:14.360 --> 00:13:21.950 Vi har snakket om dette idealet hans om Verstehen, som vi kan se han praktiserer i Protestantismens etikk og kapitalismens ?nd. 123 00:13:21.950 --> 00:13:29.290 Det inneb?rer jo alts? at det blir et fortolkende element i all samfunnsvitenskap, sier Weber. 124 00:13:29.830 --> 00:13:34.150 Ikke bare s?nn utvendig forklaring av forholdet mellom elementer. 125 00:13:34.660 --> 00:13:37.810 Ikke sant p? samme type m?te som at en kule treffer en annen og f?r den til ? bevege seg s?nn. 126 00:13:38.610 --> 00:13:45.490 For Weber s? man m? alts? sosialt liv forklares med henvisning til akt?rers motivasjon og situasjonsforst?else. 127 00:13:45.490 --> 00:13:50.390 For ? kunne gj?re det s? m? man alts? anvende denne Verstehen, forst?elsesmetoden. 128 00:13:50.390 --> 00:13:54.220 Pr?ver ? forst? hvordan de tenker, hvordan de forst?r ting og hva som driver dem og motiverer dem. 129 00:13:55.450 --> 00:14:04.600 S? om vi kan si at klassikeren har til felles at de ville etablere en slags vitenskap om det sosiale s? har de veldig ulike ideer om hvordan dette skal se ut. 130 00:14:06.010 --> 00:14:15.550 Mer spesifikt s? finner vi allerede hos klassikerne egentlig fr?ene til noe som har v?rt en mye lengre eller en veldig varig uenig i sosiologien og i 131 00:14:15.550 --> 00:14:24.340 samfunnsvitenskapen ellers om det som ofte blir kalt positivisme, som er dette sp?rsm?let om hvorvidt det er s?nn at det sosiale kan forklares p? samme m?te som man gj?r i 132 00:14:24.340 --> 00:14:29.450 naturvitenskapene eller om det krever noen helt s?regne metodiske greier. 133 00:14:29.450 --> 00:14:33.660 Ytterpunktet her er alts? Durkheim som st?r for det vi kaller for en positivistisk posisjon. 134 00:14:34.360 --> 00:14:38.260 Mens Weber har p? en m?te den mest uttalte anti-positivistiske posisjonen her.