WEBVTT 1 00:00:16.730 --> 00:00:22.680 I den forrige videoen snakket vi litt om hva som gir sosiologien sitt intellektuelle preg som jeg sa. 2 00:00:22.680 --> 00:00:32.530 Det er ogs? mulig ? finne noen felles temaer, tematikker eller problematikker som g?r igjen, og de skal pr?ve ? se litt p? i 3 00:00:32.530 --> 00:00:41.870 denne videoen. En ting som for eksempel alle klassikerne skriver om p? riktignok litt forskjellig m?ter er det er jo sosial 4 00:00:41.870 --> 00:00:43.790 differensiering. 5 00:00:43.790 --> 00:00:52.640 Det er et ord jeg har brukt bare med referanse til Durkheim og der i betydningen av horisontal differensiering, alts? at samfunnet skilles opp i forskjellige oppgaver og 6 00:00:52.640 --> 00:00:55.790 forskjellige deler som fungerer p? sin egne m?ter. 7 00:00:56.370 --> 00:01:06.140 Vi snakket om at religion og politikk og ?konomi og familieliv blir atskilt fra hverandre og det er en salgs horisontal eller funksjonell 8 00:01:06.140 --> 00:01:07.310 differensiering kunne man si. 9 00:01:07.760 --> 00:01:17.620 Men et annet differensieringsprinsipp som er veldig til stede hos b?de Marx og Weber, det er en differensieringen som er vertikal, sier man noen ganger eller hierarkisk. 10 00:01:17.620 --> 00:01:19.490 Klasse og ulikhet og makt. 11 00:01:20.000 --> 00:01:24.570 Det er et gjennomgangstema for b?de Marx og Weber som begge skriver veldig mye om. 12 00:01:24.570 --> 00:01:27.450 Weber er p? en m?te bredere i fokuset der. 13 00:01:27.450 --> 00:01:37.200 Det Marx er prim?rt opptatt av det er jo de prosessene knyttet til den kapitalistiske produksjonsm?ten og de konfliktene og ulikhetene og skillelinjene som oppst?r der. 14 00:01:37.200 --> 00:01:46.670 Weber er opptatt av det han og med har en slags bredere perspektiv som vi har sett, og ogs? en mer prinsipiell eller generell diskusjon av dette med makt. 15 00:01:47.090 --> 00:01:53.480 S? p? den ene siden s? har du Marx sin insistering p? hvordan kapitalismen medf?rer konfliktfylte klasseskiller. 16 00:01:53.820 --> 00:02:00.840 S? bestrider ikke Weber det direkte, men han sier at makt og konfliktforholdene stopper jo ikke der kan man si. 17 00:02:00.860 --> 00:02:06.350 S? man viser b?de med dette begrepet som klasse, stand og parti, og de ulike formene for legitim autoritet og s?nn. 18 00:02:07.280 --> 00:02:17.240 Durkheim derimot har ikke noe veldig tydelig begrep om vertikal differensiering, eller riktigere ? si han har jo et begrep om det, for som han bemerker i Selvmordet s? m? det 19 00:02:17.240 --> 00:02:26.480 jo i et samfunn eksistere en "dunkel" oppfatning om hva som var rett og rimelig for folk som er ulikt hierarkisk plassert. 20 00:02:26.480 --> 00:02:35.900 Dette er relevant i diskusjonen hans om anomi og s?nt, men differensiering er alts? et felles tema b?de i den funksjonelle eller 21 00:02:35.900 --> 00:02:44.270 horisontale betydningen som Durkheim bruker det, men ogs? da den vertikale og hierarkiske betydningen som vi ser mer uttalt hos Marx og Weber. 22 00:02:47.970 --> 00:02:56.010 En annen felles interesse for klassikerne det er jo religion og religionens plass i samfunnet og religions plass i sosiologiske forklaringer. 23 00:02:56.820 --> 00:03:04.540 Marx er jo opptatt av religion prim?rt som et slags "folkets opium", som han sier i et kjent sitat. 24 00:03:04.980 --> 00:03:14.370 Men det mener han at den sosiale elendigheten fremmedgjortheten og undertrykkelsen som kjennetegner kapitalismen, den gir folk et slags 25 00:03:14.520 --> 00:03:15.850 lengsel mot noe annet. 26 00:03:15.850 --> 00:03:19.830 Ikke sant du dr?mmer om en verden uten undertrykking og med frihet og s?nt. 27 00:03:20.490 --> 00:03:29.940 Og i tillegg s? mener han jo at religion i sin organiserte form med kirka bidrar til ? sl?ve motstand hos folk ved at de blir 28 00:03:30.270 --> 00:03:37.840 lullet inn ideer om at det kan komme et annet rike og s?nt ting, s? du kan avfinne deg med den elendigheten som eksisterer her og n?. 29 00:03:37.840 --> 00:03:41.650 S? sier Marx i en av de pensumtekstene dere leser at poenget med ? kritisere religion 30 00:03:42.000 --> 00:03:50.820 det er jo ikke ? skulle r?ske vekk all mystikken, slik at folk bare skal sitte der forlatt og overlatt til 31 00:03:51.570 --> 00:03:55.560 kapitalismens elendighet uten noen religi?st stafarse og s?nne ting. 32 00:03:56.100 --> 00:04:05.880 Poenget er ikke ? skulle avmystifisere og avkle religion for sin egen skyld og for ? r?ske illusjoner vekk og folk skal sitte 33 00:04:05.880 --> 00:04:08.550 der forlatt og stusselige i elendigheten. 34 00:04:08.880 --> 00:04:18.690 Men religionskritikk er egentlig bare et slags steg i en st?rre samfunnsmessig kritikk hvor man man alts? vil som Marx sier, kritisere de samfunnsforholdene som p? en m?te 35 00:04:18.690 --> 00:04:20.430 skaper behovet for religion. 36 00:04:22.350 --> 00:04:26.940 Den rakeste motsetningen til dette finner vi hos Durkheim. 37 00:04:27.270 --> 00:04:35.790 Ogs? han mener at religion m? man stille seg kritisk til, men han han er jo veldig opptatt av at religion spiller en veldig viktig rolle i samfunnet ved at det bidrar til ? 38 00:04:35.790 --> 00:04:37.420 skape fellesskap. 39 00:04:37.420 --> 00:04:44.340 Riktignok ikke p? de m?tene som de religi?se ser for seg, men han ser alts? p? religion som noe som er med p? ? binde samfunnet sammen. 40 00:04:44.910 --> 00:04:54.690 Men man kunne forst? at dette er som et veldig konservativt argument fra Durkheim, men Durkheim mener jo at religionen m? erstattes av mer sekul?re m?ter 41 00:04:54.710 --> 00:04:58.110 ? binde samfunnet sammen p?. 42 00:04:59.580 --> 00:05:08.700 Weber har jo ikke p? en m?te en s?nn behandling av religion som st?r helt til det, men han jo helt klart religionen en veldig sentral plass i ? forklare hvorfor den moderne 43 00:05:08.700 --> 00:05:10.390 verden er blitt som den er. 44 00:05:10.390 --> 00:05:19.470 Som vi husker s? ser han p? protestantismen etikk som en helt avgj?rende impuls, eller kanskje ikke impuls, avgj?rende 45 00:05:19.770 --> 00:05:28.180 drivkraft i ? fremme den rasjonalisering og den rasjonelle kapitalismen som han ser i vestlige samfunn. 46 00:05:28.800 --> 00:05:35.540 S? skriver jo Weber i Protestantismens etikk og kapitalismens ?nd at denne rollen for protestantismens kritikk den er jo historisk. 47 00:05:35.540 --> 00:05:45.420 Den gjaldt p? et bestemt tidspunkt n? har det p? en m?te utspilt sin rolle i en forstand for at n? trenger man ikke det drivet fra religion for ? 48 00:05:45.420 --> 00:05:48.930 jobbe hardt og akkumulere profitt og spare penger og alt s?nt sier Weber. 49 00:05:48.960 --> 00:05:54.390 N? er det p? en m?te bare s?nn ren business-tankegang som st?r p? egne bein. 50 00:05:55.500 --> 00:06:04.380 Men felles for alle tre alts? at religion f?r en sentral plass b?de i hvordan de forklarer hva som skjer i samfunnet og ogs? hvordan de mener at samfunn i seg selv 51 00:06:04.380 --> 00:06:08.190 fungerer. Men ogs? her p? ganske forskjellige m?ter. 52 00:06:09.360 --> 00:06:19.230 S? selv om en n? i denne avslutningsforelesningsvideoen har m?tte pr?vd ? understreke noen fellestrekk hos klassikerne sa er det ikke noe tvil om at de st?r 53 00:06:19.230 --> 00:06:27.720 for veldig mye ulike tanker og veldig ulike ideer om samfunnet og veldig ulike ideer til hva sosiologi burde v?re og hvordan sosiologi burde gj?res. 54 00:06:28.740 --> 00:06:38.340 Vi har sett at hos dem s? finner vi p? en m?te fr?ene til positivismestriden, alts? uenighetene om samfunnsvitenskapelig metode skal 55 00:06:38.490 --> 00:06:40.140 v?re som naturvitenskapelig metode. 56 00:06:40.680 --> 00:06:50.490 Men vi finner ogs? hos med ansporingene til veldig mye som har skjedd i senere sosiologi og klassikernes status skyldes jo i stor grad den 57 00:06:50.490 --> 00:06:54.500 enorme p?virkningen de har hatt p? senere sosiologi. 58 00:06:54.500 --> 00:07:04.020 Hos Marx og Weber s? finner vi da det som er b?de n?kkelelementer i forst?elsen av kapitalismen, som veldig mye senere 59 00:07:04.680 --> 00:07:10.380 arbeider om kapitalismen fortsatt bygger p?, reviderer og modifiserer og s?nt, men er inspirert av. 60 00:07:10.380 --> 00:07:18.600 Finner ogs? hos de grunnideene til veldig mye som er skrevet om sosial ulikhet og klasse og lagdeling og s?nt. 61 00:07:18.600 --> 00:07:24.840 Hos Weber s? finner vi ogs? disse ideene om rasjonalisering som er inspirert mye senere arbeid. 62 00:07:24.840 --> 00:07:28.400 De de tingene om byr?krati har blitt plukket opp av veldig mange. 63 00:07:28.400 --> 00:07:32.960 Durkheim p? sin side har ogs? hatt en enorm innflytelse. 64 00:07:32.960 --> 00:07:41.280 P? den ene siden s? ble han jo av Talcott Parsons gjort til en slags grunnfigur i den sosiologiske 65 00:07:41.910 --> 00:07:47.400 funksjonalismen, som alts? analyserer samfunnet funksjonelt og etter hva slags 66 00:07:47.580 --> 00:07:53.940 funksjoner ulike systemer har, og hvordan disse ulike funksjonene bidrar til ? holde p? det samfunnskroppen vital. 67 00:07:54.300 --> 00:07:58.530 Dette er jo en tankefigur som vi kjenner igjen fra Durkheim. 68 00:07:59.370 --> 00:08:08.760 Men Durkheim har ogs? v?rt en sentral inspirasjonskilde for det som etterhvert ble kalt strukturalismen, spesielt antropologi, men som ogs? har kommet til sosiologien hvor det 69 00:08:08.760 --> 00:08:18.360 alts? er nettopp dette fokuset p? de strukturelle trekkene ved samfunnet som Durkheim er s? sentral i ? f? frem. 70 00:08:18.360 --> 00:08:22.260 Her skal ikke struktur forst?s i en litt s?nn snever forstand som ?konomisk strukturer. 71 00:08:22.410 --> 00:08:30.240 Durkheim viser at det er en struktur i ritualer, som gj?r at noe kan v?re et ritual helt uavhengig av det konkret substansielle innholdet i det 72 00:08:30.330 --> 00:08:34.200 s? lenge det har denne ritualstrukturen. 73 00:08:34.200 --> 00:08:43.140 S? har jeg ogs? v?rt inne p? at det hos klassikerne s? finner vi ogs? fr?ene til eller en tidlig variant av det som i seinere sosiologi ble kalt 74 00:08:43.140 --> 00:08:47.190 akt?r/struktur-problemet eller struktur/handling-problemet. 75 00:08:47.200 --> 00:08:56.820 Sant, hva er forholdet mellom strukturelle forhold og individers ?nsker handlinger og motivasjoner i det ? skulle forklare sosiale fenomener 76 00:08:57.210 --> 00:09:06.630 . P? den ene siden s? er det de som f?lger Durkheim og noen varianter av Marx veldig tett, som ikke gir noen stor plass til hvordan akt?rer 77 00:09:06.630 --> 00:09:11.040 forst?r og fortolker sitt eget liv n?r de skal forklare sosiale fenomener. 78 00:09:11.550 --> 00:09:20.880 S? er det disse som tar viktig inspirasjon fra Weber i ? vektlegge viktigheten av fortolkning og en 79 00:09:20.880 --> 00:09:28.270 forst?else av hvordan akt?rer opplever og forst?r sitt eget liv n?r man skal forklare hvorfor ting blir som de blir kunne vi si. 80 00:09:28.830 --> 00:09:34.410 Her er det ogs? viktig at b?de Mead og Simmel har ogs? v?rt veldig viktige inspirasjonskilder. 81 00:09:34.410 --> 00:09:40.000 Hos Simmel s? finner man en del ideer som egentlig g?r veldig som parallelt med mye av det Weber sier. 82 00:09:40.000 --> 00:09:44.940 Hos Mead finner vi anst?tene til det som etterhvert blir kalt symbolsk interaksjonisme. 83 00:09:44.940 --> 00:09:54.180 Den mest kjente representanten for det er en amerikansk sosiolog som heter Erving Goffman, som lot seg inspirere av Meads ideer, og en av de 84 00:09:54.690 --> 00:09:58.350 viktige innsiktene som den symbolsk interaksjonismen, som er inspirert av Mead, 85 00:09:58.740 --> 00:10:08.370 det var dette med at f?r man kan forklare noe som helst "?rsaksmessig" i samfunnet s? m? man redegj?re for hvordan 86 00:10:08.460 --> 00:10:10.260 folk forst?r sin situasjon. 87 00:10:10.710 --> 00:10:16.640 Man kan alts? ikke bare slutte fra strukturelle forhold til de skaper et eller annet utfall. 88 00:10:17.160 --> 00:10:26.940 Alt m? gjennom en eller annen forst?else eller fortolkning hos akt?rene f?r noen ting kan handles p? eller noe det kan gj?res kunne man 89 00:10:26.940 --> 00:10:35.680 si. Det er ikke mulig ? si noe utt?mmende om arven etter klassikerne fordi den er s? omfattende og 90 00:10:37.230 --> 00:10:47.090 gjelder p? s? mange ting i moderne sosiologi, men flere av dere vil forh?pentligvis bli bedre kjent med den tradisjonen og arven etter dem n?r dere fortsetter 91 00:10:47.100 --> 00:10:50.250 til moderne sosialteori. 92 00:10:50.250 --> 00:10:55.860 Det tror jeg er omtrent det jeg hadde ? si i denne omgang. 93 00:10:56.280 --> 00:11:05.910 Jeg kommer til ? fortsette ? fors?ke ? svare p? noen sp?rsm?l fram mot eksamen, men jeg tror alts? det egentlige gjenst?r for meg n? ? si tusen takk for i ?r. 94 00:11:07.300 --> 00:11:17.160 Jeg m? jo beklage eller ?kke meg over at vi ikke kunne fullf?re undervisningen p? vanlig m?te, at vi ikke kunne fortsette ? ha 95 00:11:17.160 --> 00:11:25.320 klasseroms- eller auditoriumsforelesningene og diskusjonene v?re der, som jeg satt stor pris p? s? lenge det varte. 96 00:11:26.310 --> 00:11:28.470 Jeg f?r bare takke for innsatsen. 97 00:11:28.500 --> 00:11:34.320 Takke for de som har sendt sp?rsm?l og bidratt til diskusjonene og ?nske dere lykke til med eksamen. 98 00:11:34.710 --> 00:11:39.300 S? er h?per jeg at jeg ser flere av dere p? sosiologistudiet underveis. 99 00:11:40.890 --> 00:11:41.640 Ha de bra og lykke til.