WEBVTT 1 00:00:16.960 --> 00:00:17.990 Hei dere. 2 00:00:17.990 --> 00:00:26.350 Jeg driver ? pr?ver ? f? ferdig denne avslutningsforelesningsvideoen, den kommer veldig snart, men i mellomtida har vi f?tt inn en liten h?ndfull sp?rsm?l som etter jeg skulle 3 00:00:26.350 --> 00:00:27.580 svare p? her og n?. 4 00:00:34.860 --> 00:00:36.760 Det kan jeg. 5 00:00:36.760 --> 00:00:39.660 Produksjonsm?te er jo et n?kkelbegrep hos Marx. 6 00:00:39.750 --> 00:00:45.160 Han bruker det alts? til ? betegne hvordan et samfunn organiserer produksjonen sin. 7 00:00:45.160 --> 00:00:54.690 Det vil si hvordan organiserer et samfunn m?tingen av grunnleggende fysiologiske behov, alts? det ? skaffe seg levebr?d og s?nt p? samfunnsniv? - hvordan 8 00:00:54.690 --> 00:00:56.640 ordnes det i et samfunn? 9 00:00:56.640 --> 00:01:06.510 I kapitalismen s? involverer dette her blant annet den private kontroll over produksjonsmidlene, kj?p og salg av arbeidskraft, men ogs? der bruk av industriell 10 00:01:06.540 --> 00:01:11.690 teknologi. Dette begrepet om produksjonsm?te det kan p? en m?te sjaltes ut i to ting. 11 00:01:11.690 --> 00:01:21.110 P? den ene siden s? best?r produksjonsm?ten av produktivkreftene, som er den teknologien, r?varene, arbeidsm?tene som man benytter seg av. 12 00:01:21.110 --> 00:01:30.750 P? andre siden som best?r da ogs? av produksjonsforholdene, som er hvordan dette her er organisert sosialt, og det er det som jeg begynte ? si noe om; den 13 00:01:30.750 --> 00:01:36.590 private kontroll av produksjonsmidlene, salg av arbeidskraft p? markeder, utbyttingsforholdet. 14 00:01:36.590 --> 00:01:39.350 Det er egenskaper produksjonsforholdene. 15 00:01:39.350 --> 00:01:45.150 Men produksjonsm?ten involverer alts? produksjonsforhold og produktivkrefter. 16 00:01:45.150 --> 00:01:50.510 Produktivkrefter alts? innsatsfaktorer, teknikken, teknologien, r?varene og alt dette her. 17 00:01:50.730 --> 00:01:56.590 Mens produksjonsm?ten inneb?rer ogs? produktiv, produksjon... 18 00:01:56.590 --> 00:02:01.620 "faen i helvete". 19 00:02:01.620 --> 00:02:07.010 Produksjonsm?ten m?ten involverer b?de produktivkreftene, som alts? er teknikk, teknologi, r?vare. 20 00:02:09.170 --> 00:02:19.070 Alle de tingene der, men de m? v?re ogs? produksjonsforholdene som dreier seg om dersom den private eiendommen og salg av arbeidskraft omtrent som en vare og 21 00:02:19.070 --> 00:02:28.460 alts settingen er s? produksjons m?ten innovere som b?de produksjons forhold og produktive krefter f?r meg til Sveio har begrepet med litt 22 00:02:28.850 --> 00:02:33.380 generell betydning fluid som han p? det klassifiserer ulike samfunn. 23 00:02:33.650 --> 00:02:37.480 Det som er det mest distinkte for den type samfunn sier Marx, det er dets produksjonsm?te. 24 00:02:38.090 --> 00:02:41.350 Hvordan er produksjon av annerledes? 25 00:02:41.350 --> 00:02:46.070 Det er det han mener at mat er den definerende forskjellen p? f?ydalsamfunnet og kapitalismen. 26 00:02:46.790 --> 00:02:55.760 Og s? ligger de jo i noen av hans mer spissformulert utspill kanskje at produksjonsm?ten inneb?rer en hel 27 00:02:56.780 --> 00:02:59.150 rekke ting for resten av samfunnet. 28 00:02:59.150 --> 00:03:07.700 Hvordan politikken i samfunnet og kulturen og vitenskapen og s?nt, det som iblant blir referert til hans Basis/overbygningsmodell eller Base/Superstructure, som de sier p? 29 00:03:07.880 --> 00:03:08.410 engelsk. 30 00:03:21.890 --> 00:03:24.940 Jeg er ikke den fremste Simmel-eksperten m? jeg bare innr?mme. 31 00:03:25.790 --> 00:03:33.800 Uansett, lynne og forstand det refereres da hos Simmel til to ulike m?ter ? v?re i verden p?. 32 00:03:34.310 --> 00:03:41.120 Han tenker at p? landsbylivet og p? bygda, det er mer preget av lynne, mens storbyen er mer preget av forstand. 33 00:03:42.440 --> 00:03:51.650 Simmel tenker seg at i storbyen s? er oppst?r det s? mange nye inntrykk og s? mye nye opplevelser og nye m?ter med folk at storbymennesket presses inn i en mer som 34 00:03:51.740 --> 00:04:01.670 analytisk reflekterende m?te ? forholde seg til omgivelsene sine p?, mens i landsbylivet s? kan man bruke 35 00:04:01.670 --> 00:04:07.730 lynne mer. Som alts? er en mer umiddelbare, ugjennomtenkt m?te ? v?re p? kan man si. 36 00:04:08.510 --> 00:04:15.900 Det h?res jo ut, i hvert fall i v?r vestlige tenkem?te s? h?res jo forstand bedre ut enn lynnet kan man si. 37 00:04:15.900 --> 00:04:22.780 Men Simmel er jo kritisk dette her for han sier at storbylivet inneb?rer jo denne nervelivets intensivering. 38 00:04:22.780 --> 00:04:29.360 Hele tiden nye inntrykk og alt s?nt, og ogs? at det er veldig belastende for folk ? g? rundt og bruke forstanden hele tiden. 39 00:04:29.360 --> 00:04:36.740 Tenke over alle mulige ting og drive ? ta stilling aktivt til ting i stedet for ? kunne f?lge tradisjonen og det man er vant til. 40 00:04:37.310 --> 00:04:42.090 S? her er det jo en kobling kan man si i noen grad til Webers handlingstyper. 41 00:04:42.090 --> 00:04:51.680 Sant, hvor man kunne si at det ligner jo litt p? en overgang fra ? kunne handle som tradisjonelt, som Weber sier, over til disse variantene av rasjonell 42 00:04:51.680 --> 00:04:55.270 handling. Det ikke helt det samme, men det er beslektede typer forskjeller. 43 00:05:06.920 --> 00:05:10.090 Sosiabilitet er en av n?kkelordene til Simmel. 44 00:05:10.090 --> 00:05:19.390 Det betyr ikke det samme som sosialisering, i alle fall ikke om man bruker sosialisering s?nn som vi gj?r i sosiologi, fordi der betyr sosialisering den prosessen hvor igjennom 45 00:05:19.390 --> 00:05:24.130 akt?rene l?rer seg i de sosiale forventningene til dem og l?rer seg kodene som gjelder i samfunnet. 46 00:05:24.880 --> 00:05:29.870 Men hos Simmel s? er sosiabilitet rendyrket samhandling omtrent. 47 00:05:30.190 --> 00:05:33.280 Det er alts? samhandling for samhandling skyld kan man si. 48 00:05:34.120 --> 00:05:37.810 Jeg snakket litt om dette p? den kommende avslutningsforelesningen ogs?. 49 00:05:38.170 --> 00:05:45.850 Men greien er i hvert fall at i sosiabilitet s? snakker man sammen og samhandler med hverandre bare for ? snakke med hverandre og samhandle med hverandre. 50 00:05:46.420 --> 00:05:56.410 S? s?nne eksempler p? det er som om man stopper ? prate med fremmede eller venner bare om ? v?ret for eksempel, eller s?nne ting som er fullstendig intetsigende kan man 51 00:05:56.410 --> 00:06:05.640 si i seg selv. Hvis du betrakter det s?nn substansielt eller fornuftigsmessig s? best?r ikke den praten av noe spesielt viktig, men den er viktig sier Simmel fordi det at vi 52 00:06:05.640 --> 00:06:14.230 st?r ? tomprater med hverandre, uten ? ha noe vi m? formidle, uten ? v?re interesserte i ? f? informasjon ut av den andre eller kommunisere noe viktig selv, 53 00:06:14.560 --> 00:06:24.560 det at vi snakker med andre p? den m?ten der, uten ? ha noe "mission" med det, det befester liksom med det sosiale fellesskapet og respekten man har for 54 00:06:24.560 --> 00:06:32.410 hverandre og s?nne ting. S? sosiabilitet kan man si, det h?res litt nedlatende ut, men det er p? en m?te tomsamhandling kunne man si. 55 00:06:32.410 --> 00:06:35.140 Hvor det er samhandlingen i seg selv som er poenget. 56 00:06:36.130 --> 00:06:43.780 Det er ogs? derfor Simmel sier det greiene om at man m? ekskludere det personlig eller undertrykke det personlige, det kan ikke bli for mye meninger og synspunkter og 57 00:06:47.920 --> 00:06:53.620 ektef?lt utspill i s?nn type sosiabilitet fordi da fungerer ikke p? den m?ten. 58 00:06:54.040 --> 00:06:56.320 Da m? folk begynne ? ta stilling til innholdet i det du sier. 59 00:06:56.320 --> 00:07:05.800 Mens hvis du prater, eller sier noe litt trivielt som at det er deilig at det ble regn og det var p? tide at det kom litt vann og bra for plantene, et eller annet s?nne greier, 60 00:07:07.000 --> 00:07:09.190 s? kan det v?re sosiabilitet. 61 00:07:09.640 --> 00:07:12.460 Folk trenger ikke ta stilling til det. Det spiller ingen rolle hva du egentlig driver ? sier. 62 00:07:12.630 --> 00:07:14.910 Det at man snakker sammen, det er poenget.