WEBVTT

1
00:00:02.680 --> 00:00:07.360
Okei, vi tar de sp?rsm?lene som jeg har f?tt inn.

2
00:00:07.360 --> 00:00:14.120
Jeg har f?tt inn totalt tre sp?rsm?l hvorav en av dem bare var hvor er den forelesningen 
som ikke har komme ut enda.

3
00:00:14.140 --> 00:00:21.090
S? jeg tar de to andre, ogs? har jeg slengt p? noen som kom i l?pet av de andre
forelesningene, men som passer bedre ? egentlig ta for seg n?.

4
00:00:21.580 --> 00:00:31.080
Okei, f?rste sp?rsm?let som jeg har her det er: - Hva ville Marx og Weber sagt til
Durkheims id¨¦ om at samfunnet er noe mer enn individene?

5
00:00:31.080 --> 00:00:32.510
Det er litt komplisert.

6
00:00:32.510 --> 00:00:38.560
Det vi i hvert fall kan si er at jeg tror Marx ville nok sannsynligvis ikke hatt noe
veldig problem med en s?nn type tankegang.

7
00:00:38.860 --> 00:00:48.580
Han anerkjenner jo absolutt at det eksisterer utviklingstendenser historiske og
samfunnsmessige motsigelser, motsetninger og konflikter

8
00:00:48.850 --> 00:00:57.880
som p? en m?te innbeslutter alle individene som f?r dem inn forhold og situasjoner som er
st?rre enn dem selv og er utenfor dem selv.

9
00:00:58.320 --> 00:01:04.720
Og det er jo apropos dette n?r vi snakket om hva eller hvordan han forst?r kapital
begrepet, om dere husker det.

10
00:01:04.720 --> 00:01:06.960
Ja, det gjentok jeg jo faktisk p? en forelesning.

11
00:01:06.960 --> 00:01:08.680
Det han sier om kapitalbegrepet.

12
00:01:08.980 --> 00:01:13.720
Der er han opptatt av ? understreke at kapital er en relasjon.

13
00:01:14.500 --> 00:01:18.410
Kapital er ikke en ting for Marx, slik som det er for noen andre.

14
00:01:18.410 --> 00:01:23.640
Kapital for han er en relasjon, som alts? er dette her n?r penger blir investert, slik at 
de produserer merverdi.

15
00:01:23.640 --> 00:01:25.660
Det er en bestemt relasjon.

16
00:01:27.010 --> 00:01:30.040
S? Marx ville si at den relasjonen den er jo noe mer enn individene og det er s?nn at

17
00:01:30.250 --> 00:01:37.520
i og med den relasjonen s? blir de individene dratt inn i noen bestemte roller som ikke
ellers ville v?rt i.

18
00:01:37.520 --> 00:01:41.770
Det at man for eksempel er arbeidere eller er kapitalist, det blir man bare i og med den
relasjonen.

19
00:01:43.580 --> 00:01:45.350
Kapitalrelasjonen eller kapital-arbeidsrelasjonen.

20
00:01:45.350 --> 00:01:49.640
S? er det Weber da, det er litt mer vrient ? si.

21
00:01:51.080 --> 00:02:00.290
Jeg ville nok mene at Weber er jo p? et eller annet plan mer p? at det er noe som er
st?rre enn individene som utgj?r samfunnet, for han hviler seg jo p? begreper som kultur

22
00:02:00.620 --> 00:02:08.490
og samfunn, og da mener han ikke med kultur bare, tror jeg,  meningene til de individene
som lever i de samfunnene, eller til enkeltindivider og s?nt.

23
00:02:08.490 --> 00:02:16.640
S? jeg tror ogs? Weber p? et eller annet plan aksepterer en id¨¦ om at samfunnet ogs? er 
noemer enn individene.

24
00:02:16.640 --> 00:02:24.880
Weber kan, alts? alle disse klassikerne kan tolkes p? forskjellige m?ter, men det er jo
vanlig ? tolke Weber i retning av metodologisk individualisme.

25
00:02:24.880 --> 00:02:31.640
P? den forrige forelesningen pr?vde jeg ? understreke for ? v?re fair med de
metodologiske individualistene, s? tror jeg man skal si at det er ikke alltid de sier at

26
00:02:31.640 --> 00:02:33.560
det ikke finnes noe annet enn individer.

27
00:02:33.650 --> 00:02:42.670
Det de mener den sosiologiske forklaringer m? ta utgangspunkt i individet og den m? v?re
basert p? hva individer gj?r.

28
00:02:42.670 --> 00:02:46.670
Okei, s? hvordan skiller Webers id¨¦ om akt?rer seg fra det Durkheim sier om
internalisering?

29
00:02:48.680 --> 00:02:50.900
Jeg tror vi var inne p? dette her da det sp?rsm?let kom opp.

30
00:02:53.480 --> 00:02:55.280
Jeg ?pnet n? med disse "oldies, but goldies"-sp?rsm?l som kom opp p? tidligere 
forelesninger.

31
00:02:55.520 --> 00:02:59.690
Det er vanskelig ? si.

32
00:03:00.050 --> 00:03:08.000
Durkheim har jo en id¨¦ om individet eller mennesket som veldig gjennomg?ende sosial, som
p? en m?te samfunnsmessig skapt i en forstand.

33
00:03:08.420 --> 00:03:14.180
Jeg tror at, skal aldri si aldri, men jeg tror ikke Weber ville g?tt s? langt.

34
00:03:14.690 --> 00:03:24.530
Det jeg tror han er opptatt av er at det kan finnes eller ikke bare at det kan, men det 
finnes kulturelt konstituerte m?ter ? v?re p?.

35
00:03:24.890 --> 00:03:33.510
Jeg tror at han mener at i moderniteten, som oppst?r det m?ter ? v?re menneske p?, m?ter 
? oppf?re seg p?, som ikke fantes f?r og at

36
00:03:35.240 --> 00:03:41.060
det sier noe om at individene eller enkeltmennesket eller akt?rene, de

37
00:03:45.710 --> 00:03:51.040
m? forklares med referanse til samfunnsforhold og historiske forhold og kulturelle forhold
.

38
00:03:51.520 --> 00:04:01.430
Individet er ikke som man sier p? latin, Ex-nero, alts? noe som ikke lar seg forklare med
noe annet, og som bare er noe unikt og noe kanskje noe

39
00:04:01.430 --> 00:04:03.920
naturskapt eller skjebnebestemt eller noe s?nt noe.

40
00:04:03.920 --> 00:04:10.460
Han er jo med p? at individers m?te ? tenke p? og ?nske p? og...

41
00:04:10.460 --> 00:04:12.670
Unnskyld. Planer og ambisjoner, har forklaringen.

42
00:04:13.570 --> 00:04:17.350
Det er veldig mye av det han holder p? med i Protestantismens etikk og kapitalismens ?nd
.

43
00:04:17.980 --> 00:04:22.500
Det ? vise hvor noen av disse m?tene ? v?re p?, hvordan de kommer i stand og hvor de
kommer fra.

44
00:04:23.000 --> 00:04:32.550
S? han mener jo p? en m?te at du kan lese Weber i retning av at han er med p? at individer
kan forklares sosialt eller kulturelt i noen forstand, eller ikke kanskje

45
00:04:32.550 --> 00:04:36.850
individer som s?dan, men i hvert fall deler eller sider ved hvordan individer tenker og 
handler, tror jeg.

46
00:04:39.830 --> 00:04:49.280
S? kort sagt s? tror nok Durkheim g?r nok lenger i ? ha en sosial akt?rforst?else, alts? 
at akt?ren i seg selv som sosialt

47
00:04:49.700 --> 00:04:57.110
konstituert eller skapt eller blitt det de er av samfunnsforhold kunne vi si.

48
00:04:57.110 --> 00:05:02.660
Okei, neste sp?rsm?l. Dette tror jeg er nytt. At ideer kommer fra materielle k?r, det
h?res veldig ut som Marx.

49
00:05:02.690 --> 00:05:07.830
Hvordan ville Durkheim forholdt seg til det marxistiske ideologi begrepet?

50
00:05:07.860 --> 00:05:09.970
Litt gjespete her, er midt p? natta her.

51
00:05:11.450 --> 00:05:13.530
Det er litt vanskelig ? si helt sikkert.

52
00:05:13.530 --> 00:05:16.880
Dette har Durkheim kommentert et eller annet sted, men husker ikke hva han sier.

53
00:05:19.860 --> 00:05:28.910
Litt s?nn generelt kunne vi sagt at for b?de Marx og Durkheim s? er det s?nn at tanker og
m?ter ? forst? verden p? de har sin opprinnelse i

54
00:05:29.300 --> 00:05:30.700
samfunnsforhold.

55
00:05:30.700 --> 00:05:36.620
Sant, de har begge har denne m?ten ? se p? ideer p?, at ideer kommer fra samfunnsforhold.

56
00:05:36.620 --> 00:05:43.490
Det er jo noe Weber er skeptisk til, han mener jo at ideer kan komme fra helt andre steder
enn samfunnsforhold.

57
00:05:43.490 --> 00:05:52.370
Og i Protestantismens etikk og kapitalismen ?nd for eksempel s? er han jo opptatt av at
den m?ten den asketiske eller den m?ten ? v?re p? som protestantene utvikler, som er s?

58
00:05:52.370 --> 00:05:54.300
gavnelig for kapitalismen, den oppst?r

59
00:05:54.300 --> 00:05:58.040
jo f?r kapitalismen er i gang.

60
00:05:58.040 --> 00:06:07.270
Unnskyld, det var en digresjon. Jo, jeg tror at den viktigste forskjellen i dette her er
at det for Marx er s?nn at disse ideene som kommer ut ifra materielle

61
00:06:07.730 --> 00:06:09.440
k?r. Materielle k?r er ikke s? god m?te ? si det p? egentlig.

62
00:06:09.450 --> 00:06:12.190
Kanskje sosiale forhold burde vi kanskje heller si.

63
00:06:12.190 --> 00:06:14.150
At ideer springer ut av sosiale forhold.

64
00:06:14.150 --> 00:06:19.010
Mens for Marx er de sosiale forholdene grunnleggende sett maktforhold.

65
00:06:19.010 --> 00:06:28.670
De er veldig preget av makt og de ideene som folk f?r om sitt sosiale liv gjennom disse
sosiale relasjonene de er en del av det som er med ? dominerer dem.

66
00:06:29.750 --> 00:06:38.590
S? arbeiderne for eksempel, utvikler jo if?lge noen lesninger av Marx, en slags falsk
bevissthet.

67
00:06:38.590 --> 00:06:41.740
Alts? hvor de ikke forst?r den utbytting de selv blir underlagt.

68
00:06:41.740 --> 00:06:45.500
De skj?nner ikke hvor mye de taper p? det, og hva dette her egentlig gj?r med dem.

69
00:06:48.470 --> 00:06:57.610
De blir fremmedgjort, sant de forst?r at jeg her med mitt slit og min lidelse som er det 
som skaper kapitalistisk profitt.

70
00:06:57.610 --> 00:07:07.470
Og det er gjennom at jeg bruker all mine fantastiske kapasitet for arbeid og transformere
naturen rundt meg, s?nn er jeg med unnskyld,

71
00:07:07.470 --> 00:07:12.660
s?nn er jeg med ? dominere meg selv, mener Marx.

72
00:07:13.250 --> 00:07:17.180
Der er det en m?te hvor ideene springer ut fra noen sosiale erfaringer kan man si,

73
00:07:17.480 --> 00:07:21.560
men de er preget av makt.

74
00:07:21.560 --> 00:07:23.990
De er med ? opprettholde maktforholdene.

75
00:07:25.520 --> 00:07:32.350
De som er hos Durkheim, der er det ikke s? tydelig en id¨¦ om at makt er med ? preger folks
ideer.

76
00:07:32.350 --> 00:07:38.900
I Selvmordet s? har han en et sitat som jeg egentlig burde brukt p? en av forelesningene,
men alt man burde brukt, det er jo et uendelig - det har jeg ikke tid til.

77
00:07:38.900 --> 00:07:48.140
Men det er et ett sted hvor han sier noe i retning av at til enhver tid s? eksisterer det 
iden generelle befolkningen en dunkel oppfattelse av hva slags

78
00:07:48.140 --> 00:07:53.990
bel?nninger og hva slags levesett som passer seg for folk i forskjellige yrker og
forskjellig klasser kunne du si.

79
00:07:56.420 --> 00:08:05.410
Durkheim mener alts? at det eksisterer en id¨¦ om hva slags bel?nninger og levesett, og 
levestandarden passer for en direkt?r og hva slags bel?nninger og levestandard passer for

80
00:08:05.420 --> 00:08:12.020
en renholder, og hvilke bel?nninger og levestandarden egner seg for en l?rer,
eksemplifisert alts? fra meg.

81
00:08:13.400 --> 00:08:23.080
S? han tenker at i samfunnet eksisterer det det han kaller en dunkel oppfatning, det betyr
alts? ikke en klar gjennomtenkt presist formulert oppfatning, men en slags id¨¦ om hva folk

82
00:08:23.090 --> 00:08:26.690
i alle disse posisjonene fortjener, og hva de kan gj?re krav p?.

83
00:08:27.680 --> 00:08:30.140
S? Durkheim er opptatt med noe s?nt eksisterer.

84
00:08:30.500 --> 00:08:37.240
Det er en del av den normative reguleringen, som holder anomien i sjakk omtrent at det 
eksisterer s?nne reguleringer av de sosiale behovene som har forskjellige fra folk i

85
00:08:37.310 --> 00:08:38.910
forskjellig posisjonen.

86
00:08:38.910 --> 00:08:48.800
Men jeg tror Durkheim bare oppfatter det som en som, dette er ? lese han litt langt, men 
han forholder seg til det litt

87
00:08:48.800 --> 00:08:55.410
som bare en del av den normative reguleringen av samfunn og litt slik den organiske 
solidaritetenholdes opp og s?nn.

88
00:08:55.410 --> 00:09:04.160
Det vil jo bli anomi hvis arbeiderne for eksempel hadde en id¨¦ om at kunne gj?re krav p?
desamme type levek?r som kapitalistene eller direkt?rene hadde.

89
00:09:04.490 --> 00:09:13.690
Men det som mangler hos Durkheim, det er en salgs maktkritisk aspekt b?de i hvordan disse
ideene kan v?re med p? ? opprettholde

90
00:09:13.970 --> 00:09:22.240
urettferdige maktforhold, men det er ogs? at han ikke har en id¨¦ om at de ideene oss
kommer av maktforhold.

91
00:09:22.240 --> 00:09:32.120
Sant, at arbeidere for eksempel kan begynne ? mene at de ikke fortjener mer omtrent, 
eller at andre samfunn ogs? mener at ikke fortjener mer,

92
00:09:32.450 --> 00:09:41.000
at det egentlig er et produkt av maktforhold og ikke bare en funksjonell n?dvendighet for
at

93
00:09:42.320 --> 00:09:43.970
samfunnets arbeidsdeling skal kunne fortsette.

94
00:09:44.900 --> 00:09:54.260
S? jeg tror alts? forskjellen her, selv om begge to oppfatter det som at ideer springer ut
av sosiale forhold, s? har de alts? hos Marx en maktdimensjon og at det er maktforhold som

95
00:09:54.260 --> 00:10:04.400
er med ? skaper disse forskjellige ideene og at ideene ogs? i tur er med ? opprettholde
maktforholdene igjen, tror jeg vi kan si.

96
00:10:05.330 --> 00:10:11.240
- Hvorfor bruker vi ordet utbytting i stedet for utnytting, som oversettelse for Marx?
bruk av ordet "exploitation"?

97
00:10:11.240 --> 00:10:13.140
Nei alts? det er jeg jo ikke hundre prosent sikker p?.

98
00:10:13.140 --> 00:10:16.510
Det er jo veldig lenge siden disse tingene ble oversatt for f?rste gang.

99
00:10:16.510 --> 00:10:25.200
Godt over 100 ?r siden. Jeg tror greien er at utbytting p? norsk regnes vel p? norsk til 
? vise til noe mer spesifikt enn utnytting gj?r.

100
00:10:25.530 --> 00:10:32.310
At utbytting betyr noe i retning av det ? f? noe for en lavere pris enn det er v?rt eller 
noe s?nt, tror jeg det betyr.

101
00:10:33.360 --> 00:10:36.040
Jeg tror at ideen har bare...

102
00:10:36.040 --> 00:10:45.120
Utnytting er bare et mer generelt begrep, mens at utbytting dreier seg om akkurat det, som
jo er noe av greia i Marx sitt begrep.

103
00:10:45.120 --> 00:10:54.760
Marx? betydning av utbytting er mer spesifikt enn den generelle norske betydningen av
utbytting som jeg h?rte da.

104
00:10:54.760 --> 00:11:02.670
Jo, vi har enda en. - Weber fokuserte mye p? individers motivasjoner, hvordan ville han ha
svart til innsikten til psykologi om at vi ofte ikke vet v?re egne motivasjoner?

105
00:11:17.470 --> 00:11:23.350
Nei jeg kanskje ikke det har s? mye ? si for Weber sin del.

106
00:11:24.040 --> 00:11:26.200
Jeg tror ikke at det er noen id¨¦ der om...

107
00:11:27.160 --> 00:11:35.030
Alts?, mente ikke at det er et uvesentlig poeng for det er ?penbart et veldig viktig poeng
at folk ikke alltid forst?r sine egne motivasjoner og kanskje ikke alltid vet helt hva de

108
00:11:35.030 --> 00:11:44.980
er. Jeg tror at for Weber sin del s? tror han likevel at de akt?rene det gjelder de er
ikke n?dt

109
00:11:44.980 --> 00:11:52.540
til ? forst? de motivasjonene for at de motivasjonen skal v?re viktig i sosiologisk 
analyse, kanskje.

110
00:11:52.540 --> 00:12:02.200
At vi som sosiologer kan jo pr?ve ? bestrebe oss p? ? pr?ve ? forst? hva slags motivasjon
folkhar for ? handle som de gj?r, selv om ikke de

111
00:12:02.200 --> 00:12:09.280
selv n?dvendigvis forst?r sin egen handling som basert i de motivasjonene, kanskje.

112
00:12:10.970 --> 00:12:12.000
Usikker.

113
00:12:12.000 --> 00:12:21.680
Veldig bra sp?rsm?l. Verdt ? tenke etter og dette problemet der som vi er inne p? der
hvorvidt folk forst?r sine egne motivasjoner, det er jo noe som blir forfulgt

114
00:12:22.490 --> 00:12:26.820
litt mer i "moderne sosiologisk teori" anbefaler den.

115
00:12:26.820 --> 00:12:30.660
Greit, det var de sp?rsm?lene som jeg hadde.

116
00:12:30.660 --> 00:12:34.250
Har til og med lagt inn to sp?rsm?l som jeg hadde f?tt fra f?r bare for ? fylle litt p?.

117
00:12:34.730 --> 00:12:38.630
Jeg kommer til ?, eller jeg kommer til ? pr?ve i alle fall ? ?pne for mer sp?rsm?l.

118
00:12:38.930 --> 00:12:45.900
Det er bare ? sp?rre om ting p? Canvas, start en ny diskusjon hvis du vil eller s? kan du
svare p? en av de tingene som jeg legger ut.

119
00:12:45.900 --> 00:12:47.460
Veldig greit med s?nne sp?rsm?l.

120
00:12:47.460 --> 00:12:49.360
Det er en fin m?te ? f? oppklart ting p?.

121
00:12:49.360 --> 00:12:58.430
Ikke minst n? som den ordin?re seminarundervisningen ikke g?r, og vi heller ikke ha disse
forelesningsarenaene ? m?tes p? og s?nt.

122
00:12:58.430 --> 00:13:01.530
All right, takk for n?.