WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:08.600 Hei og velkommen til denne tredje modulen, hvor vi skal fortsatt holde p? med strukturer, men 00:00:08.600 --> 00:00:19.800 annerledes strukturer enn det vi har gjort s? langt. Vi skal n? g? fra ? se p? sosiale 00:00:19.800 --> 00:00:28.100 strukturer som vi har v?rt opptatt av s? langt, til mentale og kognitive strukturer. Vi gj?r ogs? et brudd i tiden littegrann, 00:00:28.100 --> 00:00:34.800 nettopp for ? ha dette fokuset p? strukturer, og i neste forelesning igjen kommer vi tilbake til 00:00:34.800 --> 00:00:43.900 fokus og teorier som tar for seg endring. De strukturene vi snakker om n?, og det er viktig at dere 00:00:43.900 --> 00:00:55.200 merker dere, er veldig forskjellig fra den typer strukturer vi har snakket om s? langt. Mens Radcliffe-Brown var opptatt av de sosiale strukturene, hvordan de var 00:00:55.200 --> 00:00:59.900 integrert, og kunne studeres som systemer, og i stor grad baserte seg p? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.900 --> 00:01:08.000 naturvitenskaplige tiln?rminger, s? er strukturalismen ute etter ? se p? de kognitive mentale strukturene. 00:01:08.000 --> 00:01:15.900 Tanken er at alle mennesker, fordi de er like biologiske, ordner verden rundt oss p? 00:01:15.900 --> 00:01:23.300 grunnleggende likt sett, og disse dype kognitive strukturene g?r det an ? f? tilgang til gjennom 00:01:23.300 --> 00:01:31.100 ? studere overflatefenomen som kulturelle uttrykk. S? det er et helt annet prosjekt som foreg?r her, enn ? se p? 00:01:31.100 --> 00:01:39.300 de sosiale strukturene og hvordan ting er integrert sammen her s?nn. Inspirasjonen er fra spr?kvitenskap eller en 00:01:39.300 --> 00:01:48.800 naturvitenskap, og man er opptatt av struktur og mening. Alle mennesker kommuniserer i stor grad gjennom symboler, og disse 00:01:48.800 --> 00:01:54.900 symbolene, som da er forskjellig fra kultur til kultur, peker tilbake p? de samme grunnleggende 00:01:54.900 --> 00:01:59.700 m?nstrene, som det g?r an ? f? fatt i ved ? se p? mange forskjellige NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:01:59.700 --> 00:02:07.199 forekomster av hvordan forskjellige samfunn ordnes og kommuniserer symbolsk. Men det er egentlig 00:02:07.199 --> 00:02:15.400 ikke symbolene i seg selv som interessante, det er de underliggende strukturene man er ute etter her (i strukturalismen). 00:02:15.400 --> 00:02:23.100 Det er et skille fra Douglas, som vi skal se p? litt etterp?, som er mer interessert i meningen i symbolene 00:02:23.100 --> 00:02:33.000 selv. Strukturalismen forbindes f?rst og fremst med Levi-Strauss. Hans forfatterskap var det som la 00:02:33.000 --> 00:02:40.800 grunnlag for mye av denne tenkningen og han fikk en enorm betydning ogs? utenfor antropologien. Han hadde 00:02:40.800 --> 00:02:47.200 bakgrunn i juss og filosofi, fra Paris, ikke naturviter s?nn som Radcliffe-Brown og en del av de 00:02:47.200 --> 00:02:53.700 andre tidligere antropologene vi har sett. Han var sosiologi-professor i 00:02:53.700 --> 00:02:59.700 Brasil fra 1934-37 og gjorde korte feltarbeid i Amazonas som var med p? ? inspirere han til denne NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:59.700 --> 00:03:08.800 interessen. Men han er ikke kjent som noen feltarbeider. Han bruker etnografiske data til ? sette inn i 00:03:08.800 --> 00:03:20.100 system og til ? tenke med. Han m?tte r?mme fra Frankrike under krigen og underviste ved New School i New York 00:03:20.100 --> 00:03:28.300 og der ble han ogs? inspirert av strukturell lingvistikk, det nye fremvoksende fagfeltet. 00:03:28.300 --> 00:03:36.700 Han var ogs? inspirert av Durkheim, men en helt annen del av Durkheim, og Mauss sitt arbeid, enn det vi har m?tt s? langt. Dette er den Durkheim og Mauss 00:03:36.700 --> 00:03:44.300 som var opptatt av klassifikasjoner og til en viss grad utveksling av gaver og s?nn. Ikke en sosialt integrerende 00:03:44.300 --> 00:03:52.700 struktur. Et av de f?rste arbeidene hans var ? tenke p? hele slektskaps-ideen p? nytt i antropologien, 00:03:52.700 --> 00:03:59.750 mens den britiske skolen hadde v?rt opptatt av ? se p? hvordan arv og sosial struktur ble NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:59.750 --> 00:04:08.700 reprodusert gjennom slektskap innenfor et slektskapssystem, s? tenkte Levi-Strauss p? slektskap i 00:04:08.700 --> 00:04:16.100 det han kalte allianse-teori, i motsetning til den avstammingsteorien. Han tenkte p? det, inspirert av Mauss, som en 00:04:16.100 --> 00:04:23.300 bytterelasjon, alts? at opprinnelig s? byttet samfunn, hvor da menn bestemte selvsagt, kvinner med 00:04:23.300 --> 00:04:32.700 hverandre for ? lage allianser. Og p? den m?ten s? bygde man forbindelse mellom forskjellige grupper. Den 00:04:32.700 --> 00:04:38.400 tanken ble plukket opp av en del britiske antropologer igjen, som da fors?kte ? videreutvikle den tanken. Hva 00:04:38.400 --> 00:04:49.200 skjer med slektskap hvis du prim?rt ser p? det som at ekteskapet mellom noen utenifra er det prim?re som styrer hva 00:04:49.200 --> 00:04:59.750 som skjer i slektskap, heller enn i avstamming og arv. Disse bin?re opposisjonene hans NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:04:59.750 --> 00:05:10.800 er det mest grunnleggende og kjente i arbeidet hans. P? et grunnleggende mentalt niv?, mener han, tar alle 00:05:10.800 --> 00:05:18.400 mennesker ? ordner informasjon i s?nne motsetninger som man kaller "bin?re" for de er todelte. Det er en 00:05:18.400 --> 00:05:25.500 viss likhet med dataspr?k for eksempel. Tanken er at man kan ikke ha en id¨¦ om hva "svart" er uten ? ha 00:05:25.500 --> 00:05:33.800 ideen om "hvitt" samtidig, eller ideen bak "kokt" er uten at begrepet "r?tt" ogs? finnes. Enhver informasjon, mener han, 00:05:33.800 --> 00:05:43.600 ordner vi p? den m?ten. Dette ligger mentalt biologisk i hjernen v?r, der som du ordner informasjon. Og fordi denne biologien 00:05:43.600 --> 00:05:49.800 om menneskehjernen er lik over alt, s? finnes det da, selv om vi ikke har direkte tilgang til den, en slags 00:05:49.800 --> 00:05:59.700 grunnstruktur under alle kulturelle uttrykk. Og det er den han f?rst og fremst er ute etter. S? overflaten, alts? NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:05:59.700 --> 00:06:07.500 det som har v?rt studert av Malinowski og Radcliffe-Brown, som skikker, trosforestillinger, produksjon, osv... 00:06:07.500 --> 00:06:15.800 er interessant som eksempler p? denne dypere strukturen. Men det er det han kaller den element?re 00:06:15.800 --> 00:06:24.800 strukturen som ligger under disse som er det han tenker seg at er antropologiens egentlige studieomr?de. S? 00:06:24.800 --> 00:06:31.700 dette er da en universell teori i mye st?rre grad enn det vi har snakket om f?r. Man kunne tenke 00:06:31.700 --> 00:06:38.600 seg at det g?r an ? finne fram til grunnleggende prinsipp som er felles menneskelig, som vil gjelde 00:06:38.600 --> 00:06:51.400 alle steder. Og som sagt s? bygger han da p? spr?kvitenskap fordi p? samme m?te som spr?k 00:06:51.400 --> 00:06:56.600 ser ut til ? ha samme gramatikk overalt, eller felles gramatikk overalt, s? vil ogs? kulturelle 00:06:56.600 --> 00:06:59.650 uttrykksm?nstere ogs? ha noe av den samme likheten. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:59.650 --> 00:07:10.700 Kapittelet dere har f?tt fra, som jeg advarte dere littegrann om, er ikke alltid like lettlest, men se p? det og se 00:07:10.700 --> 00:07:16.800 hva dere f?r ut av det og ikke v?r bekymret for om dere ikke f?r med dere alle detaljer i det. Jeg 00:07:16.800 --> 00:07:23.000 skal g? gjennom det jeg tenker er de viktigste hovedelementene n?, som dere b?r f? ut av det. Det er et 00:07:23.000 --> 00:07:32.200 eksempel p? tenkningen hans, men det er ogs? p? en m?te en polemikk mot ideen om at det finnes en 00:07:32.200 --> 00:07:40.600 primitiv og moderne m?te ? tenke p?, som jo er gitt ut fra hvordan Levi-Strauss ser verden. Ved at menneskehjernen er relativt lik, 00:07:40.600 --> 00:07:49.100 s? m? det v?re de samme grunnm?nsterene som er forskjellige. S? det er det som er hovedanliggende hans, som han viser her s?nn. 00:07:49.100 --> 00:07:56.600 Han viser at det man kaller en "primitiv tenkem?te", forbundet med L¨¦vy-Bruhl og andre, er lik, men de jobber bare med 00:07:56.600 --> 00:07:59.350 forskjellige r?materiale som det man kan kalle moderne vitenskapelig tankegang. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.350 --> 00:08:12.800 Og begge, sier han, har like stor grad av evner til abstrakt tenkning. N?r dere leser hvordan han argumenterer i 00:08:12.800 --> 00:08:20.100 begynnelsen av dette kapittelet, s? ser dere ogs? et viktig skille fra tidligere antropologer. Der Radcliffe-Brown og 00:08:20.100 --> 00:08:27.400 Malinowski er opptatt av ? beskrive i detalj et samfunn, fordi man var opptatt av strukturen i dette 00:08:27.400 --> 00:08:35.000 samfunnet, og ikke minst Evans-Pritchard, som dere s?, s? plukker og l?ner Levi-Strauss fra en haug 00:08:35.000 --> 00:08:42.500 med ulike etnografier, og det er bare korte utdrag av og til som han bruker. Og det igjen henger p? greip ut 00:08:42.500 --> 00:08:50.600 fra tanken om at dette er eksempel p? den samme grunnleggende strukturen. Han begynner med et 00:08:50.600 --> 00:08:59.000 veldig kjent argument, nemlig det at det som klassifiseres kun er nyttige ting. P?stander om at primitive 00:08:59.000 --> 00:08:59.650 samfunn NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:59.650 --> 00:09:06.200 har mange kategorier for dyr og planter. De spiser for eksempel, men dyr og planter som ikke 00:09:06.200 --> 00:09:22.200 benyttes. Ingen klumpes sammen til bredere kategorier. Han oppsummerer det ved ? si at det er fordi disse 00:09:22.200 --> 00:09:28.600 tingene er gode ? klassifisere og tenke med, at de blir gitt navn, ikke fordi at de skal spises, som er 00:09:28.600 --> 00:09:37.000 hovedtilfellet. Han viser da at det er mange tilfeller hvor, og da trekker han p? de etnografiske utdragene sine igjen, 00:09:37.000 --> 00:09:45.800 hvor mange forskjellige folkeslag har mange kategorier av unyttige dyr. Dette, som han sier, er fordi de 00:09:45.800 --> 00:09:52.700 ikke er kjent fordi de er nyttige, de er nyttige fordi de er kjent. Med andre ord: Hele poenget er ? 00:09:52.700 --> 00:09:59.600 lage et system, et klassifiseringssystem, av orden i universet rundt seg. P? samme m?te som vitenskap gj?r, og NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:59.600 --> 00:10:06.700 samme hvor tilfeldig en s?nn orden eller s?nn klassifisering er, s? vil den v?re bedre enn 00:10:06.700 --> 00:10:16.600 ingenting. S? ethvert samfunn har kategoriseringer og orden, nettopp for ? kunne ordne verden rundt seg. Og det er derfor man er interessert i ? klassifisere 00:10:16.600 --> 00:10:25.700 omgivelsene rundt seg. Og dette er likt, sier at, han vil ikke v?re med p? at vitenskapelig og primitiv 00:10:25.700 --> 00:10:33.400 tenkning er forskjellig p? dette. Begge begynner med orden og klassifisering. S? har man et sidespor da, hvor han 00:10:33.400 --> 00:10:41.000 snakker om ?rsak-virkning, kausalitet, som mange mente kun finnes i vitenskapelig tenkning, mens 00:10:41.000 --> 00:10:49.600 magi og overtro ikke har en klar id¨¦ om kausalitet. Da trekker han p? et veldig kjent eksempel fra 00:10:49.600 --> 00:10:59.600 Evans-Pritchard i Azande-studien sin om witchcraft, om hekseri, som motbeviser det. Evans-Pritchard NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:59.600 --> 00:11:07.800 viser at hekseri forklarer mer ?rsak-virkning og ikke mindre ?rsak-virkning enn vitenskapelig 00:11:07.800 --> 00:11:18.600 tenkning. F.eks. hvis noen satt under et kornlager som s? datt ned og drepte personen fordi 00:11:18.600 --> 00:11:28.800 termitter hadde spist opp fundamentet, s? var ogs? Azande helt enige i at det var fordi termittene 00:11:28.800 --> 00:11:34.700 hadde spist opp fundamentet at kornlageret datt. ?rsak-virkning, akkurat som en vitenskapelig tenkning 00:11:34.700 --> 00:11:41.800 ville hatt det. Men de hadde en tilleggsforklaring. Den personen satt der akkurat n?r dette skjedde fordi det var hekseri 00:11:41.800 --> 00:11:51.000 involvert. S? dette er mer kausalitet, sier han, ikke mindre eller feilsl?tt. S? g?r kapittelet 00:11:51.000 --> 00:11:57.800 opp da i en sammenligning av disse to formene for kunnskap, hvor han igjen sier at magi ikke er en 00:11:57.800 --> 00:11:59.350 forl?per til vitenskap, NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:59.350 --> 00:12:08.700 det er en parallell m?te ? tilegne seg kunnskap p?. Han beskriver det han kaller et "neolittisk paradoks", 00:12:08.700 --> 00:12:15.800 alts? hvorfor hadde det seg s?nn at under den yngre steinalder s? hadde man en eksplosjon av oppfinnelser som har 00:12:15.800 --> 00:12:22.200 fulgt en type tankegang som var relativt lik den vitenskapelige. Man oppdaget jordbruk, husdyrhold 00:12:22.200 --> 00:12:32.000 pottemakerkunst og veving, og s? stopper det opp. Til f?r moderne vitenskap, opplysninger, osv, sier han. Hans forklaring p? det, er at det var 00:12:32.000 --> 00:12:40.800 den tiden det tok ? utarbeide en helt ny form for vitenskap, som tiln?rmer seg den samme typen problematikk. Den 00:12:40.800 --> 00:12:47.100 originale, det han kaller "vitenskapen om det konkrete", den starter ut ifra det den har, fra sansing og 00:12:47.100 --> 00:12:56.300 beveger seg til det abstrakte, mens vitenskapelig tenkning g?r andre veien rundt. Man starter med begreper 00:12:56.300 --> 00:12:59.550 og s? lager man ting eller skaper ting i verden rundt seg. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:12:59.550 --> 00:13:07.000 Men begge deler inneholder abstraksjon, og begge deler er like abstrakte og like vitenskapelige, sier han da. 00:13:07.000 --> 00:13:14.800 Og s? kommer dette veldig kjente bildet hans, p? hvordan disse to forskjellige tiln?rmingene jobber. Han bruker det som 00:13:14.800 --> 00:13:23.300 metafor p? hvordan, i den praktiske verden, det han kaller en brikol?r og en ingeni?r jobber. Brikol?ren er 00:13:23.300 --> 00:13:29.700 den typiske altmuligmannen. Tenk dere en person p? et eller annet sted som skal sette opp en ny 00:13:29.700 --> 00:13:37.000 terrasse og begynner med hva han har liggende av planker og biter og s?nt rundt omkring. Tanke- 00:13:37.000 --> 00:13:41.900 prosessen er mer s?nn: "ja men denne plankestubben kan vel kanskje g? dit hvis jeg bygger opp mot den rota, s? kan 00:13:41.900 --> 00:13:50.500 jeg f? dette til ? st?". S? man starter med det konkrete og derfra kommer seg til den planen man hadde, og man har laget det han kaller 00:13:50.500 --> 00:13:57.200 et abstrakt system av det han kaller terrasse. Ingeni?ren starter helt annerledes, han starter med 00:13:57.200 --> 00:13:59.450 begrepene sine, han starter med ideen "terrasse", NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:13:59.450 --> 00:14:06.600 og finner ut "hva m? jeg kj?pe, hvilke materialer m? jeg skaffe" og s? utf?rer det den veien. S? det g?r den 00:14:06.600 --> 00:14:16.000 andre veien, men begge deler inneholder abstraksjoner og konkrete utf?relser. Det ene starter med det 00:14:16.000 --> 00:14:26.400 konkrete, det andre starter med det abstrakte. Det er derfor han kaller dette "vitenskapen om det konkrete". P? samme m?te, 00:14:26.400 --> 00:14:36.800 mener han, gjelder det ogs? myter, abstrakt tenkning, ikke bare bygging av terrasser. Myter starter 00:14:36.800 --> 00:14:47.500 med det konkrete, med elementer som man har i spr?ket, og bygger strukturer ut av det. S? materialet deres er 00:14:47.500 --> 00:14:56.400 historier, ting man har i kulturen som man bygger med. Begrep, sier han, er ubegrenset. Man starter med 00:14:56.400 --> 00:14:59.450 abstraksjoner og bygger nye abstraksjoner ut fra en vitenskapelig tankegang. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.450 --> 00:15:07.600 Men igjen fors?ker ogs? ? overskrive det, og det var jo selvsagt ogs? begrenset av kunnskapsniv?et i et 00:15:07.600 --> 00:15:16.400 samfunn til enhver tid. Men vitenskapsmannen og ingeni?ren, og den abstrakte, den s?kalte "moderne tenkningen", 00:15:16.400 --> 00:15:25.100 ?pner opp og lager nye forbindelser gjennom hypoteser og eksprimenter. Mens den andre starter med elementene 00:15:25.100 --> 00:15:30.700 man har foran seg, og fors?ker ? sette det sammen for ? lage noe nytt ut ifra det. Begge deler er 00:15:30.700 --> 00:15:38.900 klassifikasjon og begge deler er m?ter ? ordne verden p?. S? kommer den veldig ber?mte 00:15:38.900 --> 00:15:46.400 analysen hans, alts? gjentenkningen av hva totemisme er for noe. 00:15:46.400 --> 00:15:56.500 Totemisme er noe som har v?rt beskrevet av antropologer i lang tid. Ideen om at en samfunnsgruppe 00:15:56.500 --> 00:15:59.500 eller en slektsgruppe hadde et spesielt forhold til et dyr. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:15:59.500 --> 00:16:11.000 Skilpadde-klanen osv... Det fant man b?de i Australia og i Nord-Amerika. Malinowski mente at, 00:16:11.000 --> 00:16:17.700 som dere kan tenke dere ut ifra hans teorier, at dette m?tte v?re noe nyttig p? en eller annen m?te, at 00:16:17.700 --> 00:16:27.200 man gjorde disse dyrene viktig sosialt. F.eks. at de var nyttige matkilder. 00:16:27.200 --> 00:16:39.000 Mens Radcliffe-Brown, med sitt samfunn med struktur i fokus, s? for seg at det m?tte v?re 00:16:39.000 --> 00:16:48.100 noe integrerende sosialt. Dette er det ikke, sier Levi-Strauss, dette er kategorier og 00:16:48.100 --> 00:16:59.400 kategoriseringer som brukes nettopp for ? lage s?nne dype kognitive m?nstre. S? man trekker p? en klassifikasjon NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:16:59.400 --> 00:17:05.800 der ute i verden mellom forskjellige dyrearter, og overf?rer den p? kategorier mellom 00:17:05.800 --> 00:17:12.500 menneskegrupper. S? igjen, s? sier han at de ikke er gode ? spise med, de er gode ? tenke med 00:17:12.500 --> 00:17:20.900 (sier han med litt s?nn sidespark til Malinowski). Det derfor vi har disse typer kategoriseringer. S? kommer et langt 00:17:20.900 --> 00:17:28.500 mellomparti, som dere ser, hvor han snakker om at kunst er en mellomposisjon mellom ingeni?ren og brikol?ren. 00:17:28.500 --> 00:17:34.200 Det er et relativt komplekst argument som ogs? forutsetter at man kan litt 00:17:34.200 --> 00:17:40.100 kunsthistorie, som dere ser. Det kan dere la v?re. Det er ikke n?dvendig ? g? inn i det med mindre dere har spesielt lyst. 00:17:40.100 --> 00:17:47.300 Men poenget hans er at kunstneren, hvordan han jobber, starter p? en m?te halvveis mellom det konkrete 00:17:47.300 --> 00:17:54.500 som brikol?ren gj?r, og det abstrakte som ingeni?ren gj?r. Han fors?ker ? styrke argumentet sitt ved ? vise at 00:17:54.500 --> 00:17:59.250 det finnes mellomposisjoner ogs?. Hvordan brukskunst ligger tettere opp mot brikol?ren, og NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:17:59.250 --> 00:18:12.100 abstrakt kunst ligger tettere opp mot ingeni?ren. S? trekker han ogs? paralleller til forskjellen spill og 00:18:12.100 --> 00:18:22.400 ritualer. Spill som er ?pne, hvor man ikke vet utfallet av resultatet, og ritualer som er strengt regissert. 00:18:22.400 --> 00:18:31.600 Som ogs? er to m?ter ? jobbe med samme formen for kategorisering p?. Dette hadde enorm 00:18:31.600 --> 00:18:40.800 innflytelse, s?rlig i fransk antropologi, men ogs? en del i britisk antropologi, amerikansk antropologi og norsk (en stund) 00:18:40.800 --> 00:18:51.100 p? 70-tallet, men det kom ogs? motreaksjoner p? dette. F?rst og fremst s? er 00:18:51.100 --> 00:18:57.300 dette prosjektet veldig forskjellig fra fokuset p? sosiale strukturer og institusjoner, slik vi 00:18:57.300 --> 00:18:58.850 kjenner dem i NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:18:58.850 --> 00:19:05.900 britisk antropologi. Og den kritikken om at dette var fjernt fra menneskelige erfaring, for det vokste da ogs? 00:19:05.900 --> 00:19:14.100 frem etterhvert. Det ble ogs? innvendt at den er reduksjonistisk p? den m?ten at man fors?ker ? ta ganske 00:19:14.100 --> 00:19:23.800 komplekse kulturuttrykk og begrense de ned til disse grunnleggende element?re strukturene. Og s? var det en 00:19:23.800 --> 00:19:31.100 trend i tiden etterhvert at man ble skeptisk til s?nne store, altomgripende fortellinger, som ogs? 00:19:31.100 --> 00:19:36.500 marxismen var en del av, at man ble mer interessert i ? se p? hva som faktisk skjedde innenfor disse 00:19:36.500 --> 00:19:42.800 forskjellige samfunnene og kulturene man studerte. Men strukturalismen har hatt en enorm betydning, og 00:19:42.800 --> 00:19:50.600 fortsetter ? ha det i en stor grad ogs?, og det som da ble det toneangivende i ti?rene etter p? 1980-90-tallet, 00:19:50.600 --> 00:19:56.400 definerte seg i stor grad bort fra dette, som dere kommer til ? se littegrann senere, ved at man 00:19:56.400 --> 00:19:59.300 eksplisitt kaller seg poststrukturalisme, for man ser p? disse uttrykkene uten NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:19:59.300 --> 00:20:16.000 denne grunnleggende, underliggende strukturen, en id¨¦ om det. S? det var et kort blikk innom Levi-Strauss og vi 00:20:16.000 --> 00:20:19.000 snakker mer om han n?r vi sees til uka