WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:06.700 Hei og velkommen! Da er det min tur til ? ta over forelesningene i SOSANT1090 denne uka og de to neste 00:00:06.700 --> 00:00:18.800 ukene. Jeg har tre videoer til dere i dag, to korte og en som antakeligvis blir littegrann lengre. Jeg skal snakke om Fredrik Barth, 00:00:18.800 --> 00:00:29.800 Max Gluckman og Manchester-skolen, og Edmund Leach i dag. Jeg vil starte med ? situere disse her litt s?nn i relasjon til det dere har snakket 00:00:29.800 --> 00:00:40.500 om tidligere, og spesielt da i relasjon til strukturfunksjonalismen. S? vi skal se p? hvordan disse her tar et oppgj?r 00:00:40.500 --> 00:00:46.000 med strukturfunksjonalismen, hvordan de kan sees p? som en respons til mange av disse grunnleggende 00:00:46.000 --> 00:00:58.400 antagelsene i strukturfunksjonalismen og hvordan vi pr?ver ? viderutvikle antropologien i nye retninger fra strukturfunksjonalismen. S? i dag kommer vi inn p? litt mer 00:00:58.400 --> 00:01:00.600 grunnleggende sp?rsm?l, for eksempel sp?rsm?l som NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:01:00.600 --> 00:01:10.000 Hva er en akt?r? Hva vil det si at noen tar valg? Hva er relasjonen mellom akt?r og struktur, alts? i hvilken grad? Er det 00:01:10.000 --> 00:01:26.500 slik at akt?rer p?virker strukturer i samfunnet, og i hvilken grad er vi bare styrt av strukturen i samfunnet? Og s? sp?rsm?l som: hvordan endrer samfunnet seg, hva er det som gj?r at endring skjer? Men f?rst: 00:01:26.500 --> 00:01:33.800 I de tre f?rste ukene har dere lest og snakket om tre forskjellige retninger i antropologien, som likevel har ganske 00:01:33.800 --> 00:01:43.100 mye til felles. S? jeg skal starte med dette sp?rsm?let her: Hva har funksjonalisme, strukturfunksjonalisme og strukturalisme 00:01:43.100 --> 00:01:55.600 til felles? Her er det da lov ? stoppe opp og sette p? pause og tenke litt etter og kanskje skrive ned et par ting. S? det kan dere gj?re 00:01:55.600 --> 00:02:00.550 her, hvis dere vil, f?r jeg kommer med forslag til svar. NOTE Treffsikkerhet: 24% (LAV) 00:02:01.800 --> 00:02:24.100 S? her er noen mulige svar: Disse tre: funksjonalisme, strukturfunksjonalisme, strukturalisme, tar alle for seg det som vi kan se p? som avgrensede systemer. Dette er alts? systemer som er helhetlige og som fungerer som integrerte helheter, s? 00:02:24.100 --> 00:02:34.200 alt du trenger ? vite om systemet finnes i systemet, du trenger ikke ? se p? noe annet utenfor, f.eks migrasjon. De er ogs? synkrone 00:02:34.200 --> 00:02:42.800 tiln?rminger og der har dere denne kontrasten mellom synkront og diakront. Diakront er noe skjer over tid mens 00:02:42.800 --> 00:02:53.900 synkront er p? ett punkt i tiden. Dette er alle tiln?rminger som var opptatt av hvordan noe er p? ett punkt i tiden. Det er ofte slik 00:02:53.900 --> 00:03:01.700 at man tenker p? systemer som definerer adferd eller tenkning, s? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:01.700 --> 00:03:09.600 man handler slik man gj?r p? grunn av de sammenhengene som ligger i en s?nn grunnleggende underliggende struktur i samfunnet, ville 00:03:09.600 --> 00:03:17.400 kanskje Radcliffe-Brown sagt, ikke sant. Man tenker p? samfunnet som et helhetlig system som opprettholder seg selv og 00:03:17.400 --> 00:03:24.600 enkeltmenneskers handling er en funksjonell del av samfunnets opprettholdelse, og grunnen til at 00:03:24.600 --> 00:03:41.400 folk handler som de gj?r, er fordi det opprettholder systemet. Det er systemet som definerer hvorfor du handler som du gj?r. Det er noe lignende ogs? i strukturalismen i den forstand at, Levi-Strauss ville kanskje sagt at 00:03:41.400 --> 00:03:50.700 det reflekterer en grunnleggende, underliggende mental struktur. S? din tenkning er 00:03:50.700 --> 00:04:00.000 relatert til en grunnleggende universell mental struktur. Og s? er det ofte s?nn at struktur henger sammen men 00:04:00.000 --> 00:04:02.350 ogs? ofte opprettholder seg selv, NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:04:02.350 --> 00:04:21.000 og det gjelder spesielt for strukturfunksjonalismen. Og til slutt, de er statiske, eventuelt sykliske. S? det er noen tilfeller hvor det er prosesser, men det er ofte prosesser for opprettholdelse. En annen ting som 00:04:21.000 --> 00:04:32.200 er litt viktig ? ha i bakhodet, er at vi n? bryter med kronologien litt i denne uka og forrige uke, for strukturalismen kommer 00:04:32.200 --> 00:04:44.500 senere enn disse tre vi snakker om i dag. Grunnen til at vi gj?r det er at vi vil sette opp en s?nn 00:04:44.500 --> 00:04:59.500 kontrast, en tematisk kontrast mellom disse tre f?rste store retningene, strukturalisme, funksjonalisme og strukturfunksjonalisme, som vi kanskje alle kan tenke p? som 00:04:59.500 --> 00:05:01.200 systemperspektiver. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:05:01.500 --> 00:05:09.600 S? vi vil sette opp en kontrast mellom disse systemperspektivene p? den ene siden, og alternativer til det p? den andre siden, 00:05:09.600 --> 00:05:22.300 som er mer akt?r/prosess og endrings-orienterte perspektiver. Men s?nn faghistorisk, s? er det ogs? slik 00:05:22.300 --> 00:05:36.800 at Gluckman, Leach og Barth er blant de som tok et oppgj?r med strukturfunksjonalismen og de var en reaksjon mot strukturfunksjonalismen. 00:05:36.800 --> 00:05:46.200 S? Gluckman, Leach og Barth, de utfordrer flere av disse grunnleggende antagelsene som finnes i strukturfunksjonalismen og som strukturfunksjonalismen har til 00:05:46.200 --> 00:05:54.300 felles med andre systemteoretiske perspektiver. Det er ogs? viktig ? v?re bevisst p? at alle de tre, som vi skal 00:05:54.300 --> 00:06:02.100 snakke om i dag, kommer fra strukturfunksjonalismen, med bakgrunn fra britisk strukturfunksjonalisme. Og de har kritikker og NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:06:02.100 --> 00:06:16.300 fors?k p? ? videreutvikle strukturfunksjonalismen som til en viss grad kom fra innenfra strukturfunksjonalismen. S? vi f?lger n? i hovedsak da britisk sosialantropologi, og 00:06:16.300 --> 00:06:24.900 p? dette tidspunktet s? var det strukturfunksjonalisme som var den dominerende paradigmen i britisk antropologi. Og alle disse tre vi 00:06:24.900 --> 00:06:35.700 har da i dag er aktivt i dialog med dette gjeldene paradigmet i tiden. S? dere kan ogs? da legge merke til at de har en god del likheter, for eksempel med Evans-Pritchard. 00:06:35.700 --> 00:06:45.900 De er opptatt av sosial organisering og de er opptatt av s?nne sosiologiske sp?rsm?l, ikke s? mye sp?rsm?l om 00:06:45.900 --> 00:07:00.500 kultur og mening, som vi skal snakke mer om neste uke med f.eks. Geertz. Vi ser ogs? i boka til Barth at han ogs? g?r gjennom mange av disse samme samfunnselementene som det 00:07:00.500 --> 00:07:02.250 Evans-Pritchard gj?r i The Nuer. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:07:02.250 --> 00:07:12.800 S? begge to starter med ?kologi og ?kologisk tilpasning, og deretter g?r de videre til de sosiale organiseringene. 00:07:12.800 --> 00:07:22.900 I Evans-Pritchard sitt tilfelle s? er det politiske grupper, slektskapsgrupper og age-set-grupper. I Barth sitt tilfelle s? er det han kaller disse rammeverkene da, det er 00:07:22.900 --> 00:07:31.600 nabolagsgrupperinger, det er avstammingsgrupperinger, og det er politiske allianser. Det som er viktig her er at de g?r gjennom de samme stegene 00:07:31.600 --> 00:07:46.200 for ? skrive en etnografi, og dette er jo ikke tilfeldig, ikke sant? Disse tre vi snakker om i dag kommer alle fra britisk strukturfunksjonalisme. Jeg skal si litt kort om hver og en av dem n?. 00:07:46.200 --> 00:08:01.400 Vi kan starte med Gluckman, og han studerte ved Oxford, hvor Evans-Pritchard var professor, og det var alts? Evans-Pritchard og Radcliffe-Brown som hadde stor 00:08:01.400 --> 00:08:02.400 innflytelse p? Gluckman. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:02.400 --> 00:08:11.800 Etterhvert var han med p? ? starte det antropologiske instituttet ved Universitetet i Manchester og den typen britisk antropologi som 00:08:11.800 --> 00:08:22.200 han drev med og underviste ble da kjent som Manchester-skolen. S? vi har med Gluckman denne uka som en representant for 00:08:22.200 --> 00:08:32.799 Manchester-skolen og han var ogs? assosiert med "the Rhodes-Livingston Institute", som var en forskningsstasjon i 00:08:32.799 --> 00:08:46.100 det som da var Rhodesia, i dagens Zambia. Og mange britiske antropologer var innom der og hadde the Rhodes-Livingston Institute som base for deres feltstudie, spesielt mange av de som var 00:08:46.100 --> 00:08:54.100 assosiert med Manchester-skolen. Og der kom de i kontakt med mye av det som dreide seg om m?tet 00:08:54.100 --> 00:09:01.400 mellom det tradisjonelle og moderniteten, blant annet i form av urbanisering og industrialisering, og 00:09:01.400 --> 00:09:02.300 hvordan disse prosessene NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:02.300 --> 00:09:11.300 spilte seg ut i m?te med tradisjonelle afrikanske samfunn, og dette er noe som veldig tydelig preger Manchester- 00:09:11.300 --> 00:09:25.800 skolens tiln?rming. Edmund Leach, for ? g? videre til han, var student av Malinowski og Raymond Firth. Firth var en annen viktig tidlig britisk antropolog som var spesielt 00:09:25.800 --> 00:09:34.800 viktig for utviklingen av ?konomisk antropologi. Leach var ogs? assosiert med Manchester-skolen, men han er ikke en som vi tenker p? 00:09:34.800 --> 00:09:47.600 som de stereotypiske kjernemedlemmene. Leach er ogs? kjent for ? ha tatt vitenskapsantropologi mer i retning av strukturalismen, og sprer til Levi-Strauss etterhvert. 00:09:47.600 --> 00:09:59.000 Men dette er mindre tydelig i den teksten dere leser denne uka. En annen liten funfact er at Leach er kjent for ? ha mista alle feltnotatene sine. Han starta 00:09:59.000 --> 00:10:02.250 feltarbeid i Burma rett f?r krigen NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:10:02.250 --> 00:10:12.000 og under krigen s? ble disse feltnotatene mistet p? dramatisk vis. Den boka dere leser introduksjonen til er basert p? dette feltarbeidet han gjorde i 00:10:12.000 --> 00:10:23.900 Burma, men er da skrevet uten feltnotatene hans. Og til slutt, veldig kort om Fredrik Barth; Han var da student av Edmund Leach igjen, s? 00:10:23.900 --> 00:10:40.700 Barth har dere sikkert h?rt om tidligere, og kommer dere til ? h?re mer om hvis dere tar flere fag her i Oslo, og er norsk da som dere vet, og har v?rt 00:10:40.700 --> 00:10:52.300 veldig sentral i ? bygge opp det antropologiske fagmilj?et i Norge, og han grunnla det sosialantropologiske instituttet i Bergen og jobbet ogs? her i Oslo en lang stund. Men for 00:10:52.300 --> 00:10:58.800 v?re form?l i dag s? er det da veldig meningsfullt ? plassere han i denne 00:10:58.800 --> 00:11:02.099 britiske sosialantropologiske tradisjonen. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:11:02.099 --> 00:11:13.400 S? de er alts? i dialog med strukturfunksjonalismen men de g?r ogs? i nye retninger, og i det jeg forestiller meg litt p? 00:11:13.400 --> 00:11:23.300 denne m?ten her, som dere ser p? denne sliden. Jeg har satt opp p? h?yre side elementer som de pr?ver ? g? litt 00:11:23.300 --> 00:11:35.100 vekk fra, s? istedet for reproduksjon og noe synkront, s? g?r det i retning prosess og endring. Og istedenfor 00:11:35.100 --> 00:11:46.000 struktur og system, s? g?r de i retning av fokus p? akt?r og p? individer, individer som handler. Og praksis, 00:11:46.000 --> 00:11:58.000 som jeg har plassert i midten der, kan forst?s p? det som binder disse to nye elementene sammen, prosess og endring, og akt?r-fokus, sammen. S? praksis kan vi p? den ene siden se 00:11:58.000 --> 00:12:02.050 p? som om det er det individer/akt?rer gj?r, NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:12:02.050 --> 00:12:13.700 men praksis er da det som driver endring i samfunnet. F?r vi g?r litt inn i tekstene, s? vil jeg si litt om noen 00:12:13.700 --> 00:12:26.400 s?nne store innflytelseslinjer som vi f?lger i faget, og i de f?rste ukene har Durkheim v?rt veldig viktig. Han har hatt 00:12:26.400 --> 00:12:37.900 stor innflytelse p? Malinowski og funksjonalisme, og ogs? p? strukturfunksjonalistene. Fra Durkheim f?r man da ideer blant annet om samhold, 00:12:37.900 --> 00:12:48.000 solidaritet, er et n?kkelbegrep fra Durkheim. Og det er tanken om at det er samhold og integrasjon i sosiale grupper som er 00:12:48.000 --> 00:12:56.500 det prim?re. Han har ogs? hatt innflytelse p? strukturalismen, blant annet med tanken om at vi har en s?nn 00:12:56.500 --> 00:13:02.200 grunnleggende tendens til ? tenke i motsetninger, dikotomier, og Durkheim er kjent for dette med NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:02.200 --> 00:13:13.100 skillet mellom "the sacred and the profane", at det er et eksempel p? at vi har en grunnleggende tendens til ? dikotomisere, og det er noe man ser 00:13:13.100 --> 00:13:25.300 igjen i Levi-Strauss. Men med disse tre i dag, Gluckman, Barth og Leach, s? kom vi i inn p? andre s?nne store innflytelseslinjer og 00:13:25.300 --> 00:13:35.200 her er det da i tillegg innflytelse fra Marx og Weber. Jeg skal si litt veldig kjapt om hva som ligger i disse innflytelseslinjene og noen viktige 00:13:35.200 --> 00:13:44.100 elementer som videref?res hos disse tre vi snakker om i dag. Fra Marx kan vi trekke en innflytelseslinje til Manchester-skolen og Max Gluckman. 00:13:44.100 --> 00:13:53.800 Og noen viktige ting i det tilfellet, er at det er for eksempel et fokus p? konflikt, og klassekonflikt var 00:13:53.800 --> 00:14:00.900 helt grunnleggende for Marx. Han tenkte seg at klassekonflikt er noe helt grunnleggende ved et samfunn og 00:14:00.900 --> 00:14:02.100 dette st?r i veldig sterk motsetning NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:14:02.100 --> 00:14:11.600 til Durkheim som tok intern solidaritet og samhold som det grunnleggende. For Marx var ?konomi basisen i 00:14:11.600 --> 00:14:20.100 samfunnet, s? det er ?konomiske reaksjoner som er det helt grunnleggende med samfunnet og andre ting, som for eksempel 00:14:20.100 --> 00:14:30.300 det vi tenker p? som kultur, f?lger p? en m?te fra den ?konomiske basen. Marx var ogs? opptatt av endring og spesielt da 00:14:30.300 --> 00:14:40.000 hvordan et samfunn endrer seg s?nn strukturelt, fra f?ydalisme til kaptialisme til kommunisme, og endring og ?konomi og konflikt, 00:14:40.000 --> 00:14:47.700 er alle s?nne elementer som vi finner igjen i Manchester-skolen og deres fokus. Det f?lger ogs? en 00:14:47.700 --> 00:15:00.900 linje fra Weber og det er da spesielt fram mot Barth og Barth sitt akt?r-fokus at den innflytelseslinjen g?r. Og et par ting som er viktig der, er at Weber er opptatt av individer og 00:15:00.900 --> 00:15:02.000 og han har denne tanken om NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:15:02.000 --> 00:15:12.600 metodologisk individualisme, som er p? m?te det at studier b?r ta utgangspunkt i individers handling og ikke i grupper og deres sammenhengende funksjon. 00:15:12.600 --> 00:15:25.800 Weber utviklet s?nne handlingstyper, s? han hadde mange forskjellige ideal-typer for typer handling, blant annet form?lshandlinger, verdirasjonelle handlinger, affekthandlinger osv. 00:15:25.800 --> 00:15:36.900 Poenget er at dette viser oss et perspektiv som er opptatt av hvordan akt?rer 00:15:36.900 --> 00:15:43.500 handler, alts? at d¨¦t er noe ? studere i seg selv. Forskjellige former for handling, handling er en 00:15:43.500 --> 00:15:56.100 sentral ting som man er opptatt av her, og det er noe da Barth har trukket innflytelse fra (ifra Weber). Ok, det var litt 00:15:56.100 --> 00:16:01.350 bakgrunn og litt kort om innflytelseslinjer. I de to neste videoene s? ser jeg NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:16:01.350 --> 00:16:11.000 litt n?rmere p? argumentene i de tekstene dere har lest, men f?r det s? vil jeg bare kort introdusere et sp?rsm?l 00:16:11.000 --> 00:16:23.900 til dere. Og kanskje dere tilogmed vil ta en liten pause her f?r dere g?r videre, til ? tenke gjennom dette sp?rsm?let, som er f?lgende: Hva skal til for at noe/noen er en akt?r? 00:16:23.900 --> 00:16:34.200 Dette er ikke et sp?rsm?l som har riktige eller gale svar, det er meningen at det skal v?re et s?nn "nudge" for dere til ? tenke 00:16:34.200 --> 00:16:42.300 etter hva er deres intuitive usagte antagelser om dette? S? det kan dere tenke p?. Ta et par minutter kanskje, 00:16:42.300 --> 00:16:54.100 f?r dere g?r videre til neste video, eller trenger pause hvis dere vil det. Det er opp til dere selvf?lgelig. Tenk over hva som skal til for at noe/noen er en akt?r og s? plukker vi 00:16:54.100 --> 00:16:56.000 opp dette her senere.