WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:08.200 Manchester-skolen hadde alts? fokus p? m?tet mellom kolonimakten og de lokale, og da p? m?tet mellom moderniteten og det 00:00:08.200 --> 00:00:15.500 tradisjonelle mer generelt. Et grunnleggende sp?rsm?l som oppst?r fra dette er sp?rsm?let om hvordan vi kan forst? 00:00:15.500 --> 00:00:25.300 samfunn som ikke er i ekvilibrium, alts? i likevekt eller balanse. Fra strukturfunksjonalismen s? hadde man gode metoder for ? analysere 00:00:25.300 --> 00:00:31.600 samfunn som er i balanse, hvor folks handlinger er funksjonelle og bidrar til ? opprettholde en slags 00:00:31.600 --> 00:00:41.000 likevekt, men n? kom antropologer da mer og mer i kontakt med samfunn hvor det var helt tydelig at her er det ikke balanse, 00:00:41.000 --> 00:00:52.500 og det kan v?re mangel p? ekvilibrium p? flere forskjellige m?ter. For eksempel s? kan v?re snakk om samfunn som er i ubalanse fordi det finnes konflikt, 00:00:52.500 --> 00:01:00.000 men det kan ogs? v?re samfunn som ikke er i balanse fordi det er en slags endringsprosess i gang. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:01:00.000 --> 00:01:08.300 Ofte er begge disse to samtidig, og mer konkret s? s? da antropologene i Manchester-skolen p? mangel p? likevekt i situasjoner 00:01:08.300 --> 00:01:18.700 som industrialisering, urbanisering og dette kolonistiske m?tet. Dette her var ogs? med p? ? utfordre 00:01:18.700 --> 00:01:28.100 strukturfunksjonalismen sine grunnleggende tanker om samfunnet er lukkede, integrerte, avgrensede systemer. Istedenfor s? man n? p? 00:01:28.100 --> 00:01:35.900 p?virkning fra det moderne p? det tradisjonelle, p? systemer som er under ekstern p?virkning, p? forflytning 00:01:35.900 --> 00:01:44.600 mellom forskjellige steder og forskjellige stasjoner og forskjellige system. En annen relatert forskjell var det at Manchester-skolen vendte 00:01:44.600 --> 00:01:53.900 seg mer mot caser, de var case-orienterte, de var opptatt av spesifikke, konkrete situasjoner. Det var ikke 00:01:53.900 --> 00:02:00.200 s?nn ett samfunn som helhet, som var enheten som liksom bare observasjonsobjektet, men heller et tilfelle, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:00.200 --> 00:02:14.700 noe konkret som har skjedd, et konkret m?te, eller en hendelse, alts? caser. Dermed er de ogs? opptatt av faktiske 00:02:14.700 --> 00:02:21.100 spesifikke situasjoner, ikke sant, heller en generiske situasjoner. Evans-Pritchard for eksempel, som dere s? i den boka, 00:02:21.100 --> 00:02:28.500 har veldig mye s?nne beskrivelser av hva Nuerne gj?r generelt. Han skriver "en nuer er opptatt av..." osv. 00:02:28.500 --> 00:02:37.900 "Nuerne gj?r dette", ikke sant? Det er en generell, generisk Nuer. Men vi f?r ikke s? mange konkrete, spesifikke 00:02:37.900 --> 00:02:44.900 situasjoner i boka hans. Manchester-skolen orienterte seg mer mot konkrete hendelser. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:02:44.900 --> 00:02:54.400 Gluckman viser oss to konkrete eksempler fra Manchester-skolen. Den ene er Mitchell og kalela-dansen, 00:02:54.400 --> 00:03:02.200 som er et veldig kjent eksempel, den andre er Epstein sitt eksempel om en gruvekonflikt. Jeg skal snakke litt om det 00:03:02.200 --> 00:03:13.300 siste (Epstein-eksempelet) her. Jeg skal si litt om hvordan det eksemplifiserer Manchester-skolens fokus. S? Epstein sin case handler om arbeidere 00:03:13.300 --> 00:03:23.000 i en kobbergruve i Rhodesia i det som ble kalt "the Copper Belt". Det viser mange av disse elementene som er typisk s?nn 00:03:23.000 --> 00:03:33.900 Manchester-skole fokus, alts? konflikt, ?konomi, klasse, praksis, endring, og m?te mellom tradisjon og modernitet. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:03:33.900 --> 00:03:45.200 Gluckman referer alts? til Epstein, som gjorde en studie av en konflikt p? en kobbergruve i Copper Belt i Rhodesia. Kobbergruven var et 00:03:45.200 --> 00:03:53.100 sted hvor mange fra landsbygda dro for ? jobbe. De dro fra det mer tradisjonelle stammesamfunnet og inn til mer urbane 00:03:53.100 --> 00:04:00.800 omr?der for ? jobbe i disse gruvene. Og der kom de fra mange forskjellige stammer, men n?r de dro inn til byen s? 00:04:00.800 --> 00:04:11.500 bodde de p? gruveselskapet sine omr?der, mye av deres liv da i byen foregikk i og rundt disse gruvene. S? de som drev gruvene f?lte at de trengte et system 00:04:11.500 --> 00:04:18.100 for ? holde orden blant arbeidere og for ? l?se konflikter som oppsto. Og de tenkte at det var 00:04:18.100 --> 00:04:25.799 lurt ? instituere et system som var basert p? arbeidernes opprinnelige stamme og tilh?righet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:04:25.799 --> 00:04:33.700 De tenkte at dette ville v?re noe de er vant, ikke sant? En form for autoritet de var vant til ? f?lge. S? de 00:04:33.700 --> 00:04:41.200 etablerte da et styresystem av tribal elders som skulle virke som et mellomledd mellom sjefene i 00:04:41.200 --> 00:04:48.600 gruveselskapet og arbeiderne. S? disse tribal elders var da valgt av arbeiderne og de var relativt n?rt relatert til de 00:04:48.600 --> 00:04:59.300 familiene som styrte i stammene som arbeiderne kom fra. Dette systemet viste seg ? fungere ganske bra i begynnelsen, 00:04:59.300 --> 00:05:08.100 fungerte bra i noen ?r. Det fungerte bra helt fram til arbeiderne begynte ? streike for h?yere l?nn og bedre 00:05:08.100 --> 00:05:18.100 arbeidsvilk?r. Det vi ser her er et bilde fra en kobbergruve i Zambia fra 1955, og dere kan tenke dere 00:05:18.100 --> 00:05:26.049 da hvor hardt og farlig arbeid det var. N?r de streiker s? pr?ver sjefene da ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:05:26.049 --> 00:05:35.300 f? kontroll over situasjonen gjennom disse tribal elders, som et s?nn mellomledd, og det gikk ikke bra. Gluckman skriver 00:05:35.300 --> 00:05:45.100 f?lgende: A mob stormed the Compound Office and the Elders had to seek sanctuary within it. Clearly they had neither influence nor power within the strike 00:05:45.100 --> 00:05:52.500 situation." S? det var en ganske dramatisk streik-situasjon og det som viste seg da var at arbeiderne 00:05:52.500 --> 00:06:01.300 assosierte the elders mer med de europeiske gruvesjefene enn de gjorde med seg selv, arbeiderne, p? tross av at 00:06:01.300 --> 00:06:04.850 arbeiderne og the elders delte en stammetilh?righet NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:06:04.850 --> 00:06:14.000 Gluckman skriver videre at: "This was industrial action, in which tribal allegiances, and hence the Elders, lacked all influence." 00:06:14.000 --> 00:06:24.300 S? streiken var ? forst?s som en en arbeider-relasjon. Det var en industrial action, det var ikke stammetilh?righet som var det 00:06:24.300 --> 00:06:33.600 prim?re og den mest relevante relasjonen i arbeiderne som drev det, det var heller det at: her er vi arbeidere mot sjefene, ikke v?r stamme 00:06:33.600 --> 00:06:43.100 og den stammen og den stammen, men arbeidere i relasjon til sjefene. Det var det som var den relevante identiteten i dette tilfellet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:43.700 --> 00:06:53.000 N?r neste store streik oppsto i 1940, s? hadde arbeiderne etablert en stor og omfattende og godt organisert 00:06:53.000 --> 00:07:02.600 fagforening. Dette viser ogs? da at de ikke ans? disse Elders som representanter for seg og sin gruppe. Med en 00:07:02.600 --> 00:07:09.500 egen fagforening hadde de da med andre ord organisert seg basert p? sin felles relasjon til det 00:07:09.500 --> 00:07:16.650 ?konomiske systemet, og i den relasjonen s? hadde de ikke stammetilh?righet. NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:07:16.650 --> 00:07:22.200 S? hva kan vi trekke ut av dette caset? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:07:22.200 --> 00:07:32.700 Jo, for Epstein og Gluckman s? viste dette at stammefolk til en viss grad blir til arbeidere n?r de flytter til byen. 00:07:32.700 --> 00:07:42.600 S? det viser at urbanisering har en sterk p?virkning p? sosial organisering og hvordan folk tenker om seg selv. Og det viser dermed ogs? 00:07:42.600 --> 00:07:53.200 et eksempel p? sosial endring. Det viser ogs?, i f?lge Gluckman, at i en moderne industriell kontekst s? er det klasse som er den viktigste 00:07:53.200 --> 00:08:03.500 kategorien. Her ser dere innflytelsen fra Marx, ikke sant? Dette klasseperspektivet. Samtidig viser det at mennesker ikke er 00:08:03.500 --> 00:08:10.400 stabile, men kanskje heller kreative og dynamiske. S? de grupperer seg i henhold til klasselinjer n?r det er 00:08:10.400 --> 00:08:18.300 meningsfullt for dem. Dette betyr ikke at de har blitt til arbeidere en gang for alle. De har fremdeles 00:08:18.300 --> 00:08:23.100 tilknytning til stammen og stedet de kommer fra, og noe av det kalela-dansen, NOTE Treffsikkerhet: 79% (H?Y) 00:08:23.100 --> 00:08:33.400 det andre eksemplet som Gluckman viser til, er dette med at stamme basert p? tilh?righet vedvarer ogs? i 00:08:33.400 --> 00:08:37.049 byen i visse situasjoner, sosiale situasjoner. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:08:37.049 --> 00:08:46.100 Det er alts? et mer generelt argument her om hvordan mennesker handler og det er kanskje spesielt i ...? fordi vi i dette 00:08:46.100 --> 00:08:56.900 faget er liksom p? et h?yt generaliseringsniv?. Gluckman sier at han forst?r godt at folk, og da spesielt disse som jobbet i 00:08:56.900 --> 00:09:05.000 gruven ville forvente at de som har nettopp reist fra et stammeomr?de og inn til byen fortsatt skulle 00:09:05.000 --> 00:09:11.500 tenke i m?nstrene fra dette stammeomr?det. Han forst?r det godt, men dette er en forventning som er 00:09:11.500 --> 00:09:18.500 basert p? feilaktige antagelser, om relasjon mellom mennesker og sosial struktur, sier han. S? man har tatt for gitt 00:09:18.500 --> 00:09:25.200 at folk er statiske og stabile i sin identitet, at en stammeperson er en stammeperson for alltid. 00:09:25.200 --> 00:09:34.300 Og mer konkret s? har man tatt for gitt, og antropologer har ogs? gjort dette, at detribalisation, alts? den 00:09:34.300 --> 00:09:37.800 prosessen gjennom hvilket folk med stammetilh?righet NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:09:37.800 --> 00:09:48.500 mister sin stammetil?righet. Man har tatt for gitt at det er en s?nn lang gradvis prosess. P? den tiden s? tenkte man at 00:09:48.500 --> 00:09:55.700 detribalisation var noe som foregikk over veldig lang tid. At de som flyttet fra landsbygda og inn til byen, ville gjennomg? en lang 00:09:55.700 --> 00:10:03.400 og veldig veldig gradvis prosess, som langsomt ville f?re til at de mistet b?ndet og tilh?righeten til 00:10:03.400 --> 00:10:10.900 stammen de kom fra. Kanskje liksom over mange mange ?r s? ville de gradvis slutte ? ha stammetilh?righet og bli 00:10:10.900 --> 00:10:12.700 mer normale (?) arbeidere. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:10:12.700 --> 00:10:20.300 Det Gluckman viser her er at det b?r kanskje heller forst?es som noe situasjonsbetinget. N?r man er i 00:10:20.300 --> 00:10:29.100 stammeomr?det er man en stammeperson, n?r man er i byen er man en byperson, og tilogmed innenfor byomr?det s? er det visse situasjoner hvor 00:10:29.100 --> 00:10:37.000 du likevel er en stammeperson, som i kalela-dansen. S? Gluckman sier om folk i byen at: "He walks on different 00:10:37.000 --> 00:10:44.800 ground, eats food at different hours, he comes under different political authorities and associates with different fellows. 00:10:44.800 --> 00:10:52.900 He works with different tools in a different system of organization." Dette kan gi oss en 00:10:52.900 --> 00:11:00.100 generell modell for handling. Dette handler om akt?rer som handler innenfor det de kaller praksisfelt. 00:11:00.100 --> 00:11:07.900 S? folk vil begynne ? handle p? m?ter som passer i situasjonen, som er strukturert av dette 00:11:07.900 --> 00:11:12.850 praksisfeltet. Du er en annen innefor et annet praksisfelt. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:11:12.850 --> 00:11:28.600 S? vi kan kanskje tenke over dette med praksisfelt. Det viser til det jeg sa tidligere med stedet du er, hvem du interagerer med, hvilke autoriteter du har en relasjon til, hvem du omg?s, og det Gluckman 00:11:28.600 --> 00:11:39.800 skriver om med different tools: "He works with different tools in a different system of organization." Alt dette er praksisfeltet. Vi kan kanskje tenke p? dette som en slags infrastruktur for 00:11:39.800 --> 00:11:42.400 handling og identitet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:11:43.400 --> 00:11:52.400 I slutten av den forrige videoen spurte jeg dere: hva skal til for at noe/noen er en akt?r? Jeg 00:11:52.400 --> 00:12:05.100 skulle gjerne f?tt spennende svar tilbake fra dere, men i mangel av det s? har jeg satt opp noen ting som jeg kanskje kunnet gjettet meg fram til av 00:12:05.100 --> 00:12:15.300 dere ville svart, s? her er det noen mulige svar: Kanskje folk tenker at for ? v?re en akt?r m? man ha intensjoner, kanskje man trenger ? v?re i stand til ? 00:12:15.300 --> 00:12:38.200 ta frie valg, kanskje ligger det i irrasjonalitet, kanskje i bevissthet, i individualitet, i det ? v?re menneske, kanskje det er det som skiller en akt?r fra noe som ikke er en akt?r, kanskje det ligger i ? gj?re en forskjell/ha en effekt i verden. 00:12:38.200 --> 00:12:43.650 Alle disse er vanlige ting folk tenker p? i det ? v?re en akt?r, men det vi kan gj?re n?: NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:12:43.650 --> 00:13:06.000 Tenk p? dette i relasjon til Esptein, Gluckman og Manchester-skolen og dette caset jeg har snakket litt om n? med denne kobbergruven. Tenk: Hva kan Epstein sitt case si om det ? v?re en akt?r? 00:13:06.000 --> 00:13:14.200 Det kan v?re at det for eksempel ligger i ? v?re i stand til ? tilpasse seg en situasjon og et praksisfelt. 00:13:14.200 --> 00:13:25.500 Det ? v?re akt?r ligger kanskje i en evne til tilpasning, og tilpasning som noe dynamisk, som noe man gj?r. Kanskje ligger det i en slags kreativitet at det er 00:13:25.500 --> 00:13:32.100 kreativitet ? g? inn i nye situasjoner og ikke bare la seg styre av det man er vant til fra andre 00:13:32.100 --> 00:13:42.800 situasjoner men kunne finne p? nye ting i nye situasjoner. Kanskje det er det som er ? v?re en akt?r. Vi ser ogs? at det er snakk om strategiske 00:13:42.800 --> 00:13:44.300 grupperinger NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:44.300 --> 00:13:56.200 S? det arbeiderne i kobbergruven gj?r, er ? organisere seg strategisk ut fra det det anser for ? v?re det beste i den situasjonen de er i. Det 00:13:56.200 --> 00:14:06.100 kan ogs? v?re at det ? v?re en akt?r ligger i ? ikke v?re determinert av kultur eller strukturell posisjon. S? du er ikke bare den samme personen. 00:14:06.100 --> 00:14:17.600 Det er ikke det som definerer hele din identitet og hvem du er. I forlengelsen av det, s? kan vi tenke oss at det vil si ? ikke v?re 00:14:17.600 --> 00:14:25.800 statisk. At handling er motivert, kan vi si, at det folk anser som relevante identitetskategorier i visse 00:14:25.800 --> 00:14:34.200 situasjoner. S? identitet i seg selv er ikke statisk. I byen er arbeider den relevante identiteten og grunnlaget 00:14:34.200 --> 00:14:41.300 for mine valg, mens p? landsbygda s? vil kanskje andre identitetskategorier bli mer relevant.