WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.000 Edmund Leach har i likhet med Manchester-skolen eksplisitt fokus p? endring. Han skriver tidlig i teksten dere leser at han 00:00:09.000 --> 00:00:17.000 er interessert i sp?rsm?l som: what is meant by continuity and change in social structures? Han stiller alts? andre 00:00:17.000 --> 00:00:27.000 sp?rsm?l enn det strukturfunksjonalistene ville stilt, eller kanskje stilt sp?rsm?l som de ikke ville v?rt s? interessert i. I likhet med Manchester-skolen er Leach opptatt av ? forst? samfunn som ikke er 00:00:27.000 --> 00:00:37.500 i likevekt og balanse. Og her er han ganske tydelig. "Real societies can never be in equilibrium", sier han, og dette er en uttalelse som har i seg 00:00:37.500 --> 00:00:51.300 et veldig tydelig stikk til strukturfunksjonalismen. Det er som han sier at strukturfunksjonalismen beskrev ikke egentlig virkelige samfunn, den virkelige verden. Strukturfunksjonalismen 00:00:51.300 --> 00:00:57.800 er bra til ? lage abstrakte modeller, men mangler verkt?y og midler til ? beskrive og forst? den virkelige 00:00:57.800 --> 00:00:59.500 verden og virkelige samfunn. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.500 --> 00:01:07.200 S? strukturfunksjonalismen har kanskje for mange antagelser som ikke stemmer med virkeligheten, ville Leach kanskje sagt. De har det Leach 00:01:07.200 --> 00:01:16.700 kaller en "prejudice in favour of equilibrium", alts? forutinntatte antagelser om at samfunn er stabile og i balanse og har en tendens til ? 00:01:16.700 --> 00:01:25.400 finne stabilitet, n?r de drar ut og studerer samfunn. Dette stemmer ikke, i f?lge Leach, dersom vi tar virkelige samfunn p? 00:01:25.400 --> 00:01:36.600 alvor. Det finnes to typer vesensforskjellige sosiale prosesser i samfunn, sier Leach. Den ene av disse er 00:01:36.600 --> 00:01:44.600 prosesser for samfunnets opprettholdelse, og andre er prosesser for strukturell endring. Leach er spesielt interessert i den andre, og han 00:01:44.600 --> 00:01:57.900 sier at i hovedsak s? har strukturfunksjonalismen tatt for seg den f?rste, alts? prosesser for strukturell opprettholdelse. Den f?rste typen, prosesser for opprettholdelse, kjenner vi fra Evans-Pritchard NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:01:59.000 --> 00:02:06.500 og Radcliffe-Brown blant annet. Det kan fungere litt s?nn som jeg har pr?vd ? illustrere her, gjennom at de forskjellige elementene i et 00:02:06.500 --> 00:02:13.700 samfunn alle passer sammen og st?tter opp om andre. S? det her er s?nn som man omtrent kan forestille seg 00:02:13.700 --> 00:02:22.600 samfunnselementene hos Nuerne. Prosessene for opprettholdelse vil da holde de praksisene sammenhengende som gj?r at 00:02:22.600 --> 00:02:33.400 alle de forskjellige sf?rene i Nuersamfunnet passer sammen og opprettholder hverandre. Leach er ikke uenig i at denne typen prosess finnes, det er heller det 00:02:33.400 --> 00:02:41.800 at han sier at dette ikke er den eneste typen prosess. Det finnes ogs? andre typer prosesser, prosesser som ikke bidrar til opprettholdelse men som bidrar til endring. 00:02:41.800 --> 00:02:55.300 S? denne veldig forskjellige typen sosiale prosess er en prosess som da bidrar til endring, og det er en prosess som 00:02:55.300 --> 00:02:59.750 strukturfunksjonalismen med sine abstrakte modeller kanskje ikke er NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:59.750 --> 00:03:10.200 skikket til ? forst?. Dette vil da v?re prosesser som f?rer til grunnleggende endringer i samfunnets struktur, s? det kan v?re for 00:03:10.200 --> 00:03:18.200 eksempel en overgang fra et stammesamfunn til urbane samfunn, som vi ser hos Manchester-skolen. S? 00:03:18.200 --> 00:03:24.700 sp?rsm?let er hvordan strukturer endrer seg. Og vi kan da finne mekanismene for strukturell endring generelt 00:03:24.700 --> 00:03:33.500 og kanskje vi kan finne strukturelle mekanismer som vil v?re overf?rbare fra et samfunn til andre. Den 00:03:33.500 --> 00:03:43.500 viktigste mekanismen som Leach viser oss, er det han kaller 'inconsistencies'. Jeg vet 00:03:43.500 --> 00:03:51.300 ikke helt hva som er lurt ? si p? norsk, kanskje inkonsekventheter, men det er litt s?nn tungvint. S? jeg kommer kanskje til 00:03:51.300 --> 00:03:54.000 ? fortsette ? si inconsistencies. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:03:54.700 --> 00:04:01.400 S? n?r det kommer til virkelige samfunn, kan man ikke forst? sosial struktur uten ogs? ta i 00:04:01.400 --> 00:04:11.900 betraktning kultur, sier Leach, og dette er et veldig interessant poeng i seg selv. Men for Leach s? var det viktig nettopp 00:04:11.900 --> 00:04:33.700 for ? forst? sosiale strukturers endringsprosesser, og Leach gir kultur en stor rolle i samfunnsendring. Dette er veldig forskjellig fra hvordan strukturfunksjonalismen ans? kultur. Leach tenker alts? p? kultur som folks forst?else av sosial struktur. 00:04:33.700 --> 00:04:45.600 Og kultur har da en viktig rolle ? spille. Grunnen til det er at folks forst?else av samfunnet og dets struktur alltid er ufullstendig sammenlignet med hvordan ting virkelig er. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:04:45.600 --> 00:04:53.400 Man snakker om kultur og ritualer, at "Ritual acts are ways of saying things about social status", men de er 00:04:53.400 --> 00:05:06.700 alltid ufullstendige m?ter. De er kommentarer p? maktforholdene i samfunnet, men de er alltid ufullstendige kommentarer. Dermed oppst?r det inconsistencies fra disse 00:05:06.700 --> 00:05:17.900 ufullstendige forst?elsene av den sosiale strukturen, s? oppst?r det huller, ting som ikke passer med hverandre, ting som er inkonsekvente, alts? 00:05:17.900 --> 00:05:27.400 forskjellige former for inconsistencies. S? folk har motstridende forst?elser av den sosiale strukturen. Sosial struktur uttrykkes i 00:05:27.400 --> 00:05:34.900 en kulturell form og i rituelle uttrykk og disse medf?rer ufullstendige forst?elser av samfunnet. NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:05:36.900 --> 00:05:50.300 Det som er viktig her er at en opplevelse av inconsistencies, disse inkonsekventhetene, gir rom for handling. De gir rom for at man kan 00:05:50.300 --> 00:05:59.700 velge ? f?lge et handlingsm?nster eller annet handlingsm?nster fordi det ikke er en perfekt overlapp mellom de 00:05:59.700 --> 00:06:06.800 forskjellige verdiene som fremheves i samfunnet, s? kan man velge i noen situasjoner et handlingsm?nster, eller et annet. Det gir rom 00:06:06.800 --> 00:06:15.200 for ? ta strategiske valg, det gir rom for at det er situasjoner hvor det er tvetydig hva som er riktig m?te ? handle p?. 00:06:15.200 --> 00:06:24.200 Det gj?r at man kan utnytte disse inconsistencies, disse avvikene, tvetydighetene. Det er nettopp dette som blir mekanismen for grunnleggende strukturell 00:06:24.200 --> 00:06:34.600 endring. Endring skjer gjennom at folk manipulerer inconsistencies, som for akt?rer fremst?r som alternative 00:06:34.600 --> 00:06:37.550 handlingsveier, og de manipulerer disse NOTE Treffsikkerhet: 45% (LAV) 00:06:37.550 --> 00:06:41.100 til deres egen fordel. NOTE Treffsikkerhet: 78% (H?Y) 00:06:41.900 --> 00:06:52.400 S? la oss se litt p? Leach sitt konkrete tilfelle. Dette er da i Kachin-samfunnet i Myanmar. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:06:52.800 --> 00:07:02.000 S? Kachin-folket er da de som bor i fjellene, og det er et velkjent fenomen at folk som bor i 00:07:02.000 --> 00:07:09.900 fjellstr?k ofte har flyttet opp dit fordi de vil unslippe kontroll fra en sentral stat. I H?ylandet blir folk 00:07:09.900 --> 00:07:21.100 fra lavlandet ansett som mindre kultiverte. Nordmenn kalles jo fjellaper av danskene. 00:07:21.100 --> 00:07:29.100 Kanskje det er litt av det samme fenomenet der. Men dette er m?nsteret her alts?, at Kachin-folket som bor i 00:07:29.100 --> 00:07:33.900 fjellomr?dene har ofte blitt fremstilt som primitive savages, skriver Leach. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:07:34.100 --> 00:07:43.200 Kachin-folk bor alts? i fjellene, mens Shan-folk, som var den dominerende folkegruppen, bor i dalstr?kene og 00:07:43.200 --> 00:07:52.500 i lavlandet. Leach er mest opptatt av fjellfolket, Kachin-folket. Men Kachin og Shan er ogs? 00:07:52.500 --> 00:08:00.200 relativt n?re naboer og det har v?rt en tendens i tidligere litteratur om denne regionen mot ? beskrive disse to som to 00:08:00.200 --> 00:08:09.300 adskilte grupper. Leach mener at man m? forst? dem gjennom deres relasjoner, f?rst og fremst. Men for disse 00:08:09.300 --> 00:08:16.800 Kachin-folkene som bor i h?ylandet, er det to relativt etablerte handlingsm?nstre. Det ene er Shan-m?nsteret 00:08:16.800 --> 00:08:24.800 som baserer seg p? folk i lavlandet, hvordan deres samfunner . Det andre er Gumlao- 00:08:24.800 --> 00:08:33.299 m?nsteret. I tillegg til det er det et mellom-tilfelle som heter Gumsa. Alle disse her er 00:08:33.299 --> 00:08:34.700 veldig kjente begreper NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:08:34.700 --> 00:08:50.000 i antropologien. Dette er s?nne ting som alle antropologer g?r rundt ? husker littegrann om, i likhet med Kula-handelen og Potlatch. Det er alts? to hovedtyper, Shan og Gumlao, to 00:08:50.000 --> 00:09:00.400 modeller for handling, og de kaller Leach for "two quite contradictory ideal modes of life". Og s? er det i tillegg 00:09:00.400 --> 00:09:12.900 denne mellom-formen, Gumsa, som er et kompromiss. Shan-idealet er m?nsteret fra det dominante storsamfunnet. Det er 00:09:12.900 --> 00:09:19.200 handlingsm?nstre som alts? har likheter idealer fra Shan-folk, de som bor i lavlandet. De som 00:09:19.200 --> 00:09:27.800 tenker p? seg selv som mer siviliserte. Shan-samfunnet er hierarkisk, det ligner litt p? et f?ydalsamfunn, sier Leach. 00:09:27.800 --> 00:09:35.100 Her er det med andre ord innad i dette samfunn en klar s?nn hierarkisk maktforskjell. Det er forskjell p? mennesker NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:09:35.100 --> 00:09:44.300 basert p? hva de eier og sosiale relasjoner, og handlem?ter er strukturert av ens plass i et s?nt 00:09:44.300 --> 00:09:53.900 ?konomisk basert hierarki. Gumlao-m?nsteret, p? den andre siden, er preget av egalit?re prinsipper og verdier. 00:09:53.900 --> 00:10:04.000 Det er anarchistic and egalitarian, sier Leach. Her er demokrati en verdi. Her er det landsbyer som organiserer seg lateralt, alts? ikke 00:10:04.000 --> 00:10:17.100 hierarkisk. Her er det lik status og rang, og dette uttrykkes p? mange forskjellige m?ter blant annet vet at brudepris er lavere og at stedsbasert lojalitet er 00:10:17.100 --> 00:10:26.900 vektlagt istedenfor loyalitet til slekt. Statuslikhet er den sentrale verdien i Gumlao. Og Gumsa er som sagt mellom-stadiet hvor det 00:10:26.900 --> 00:10:34.850 finnes litt elementer av det ene og hvor det er liksom inconsistencies fordi det g?r an ? trekke p? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:10:34.850 --> 00:10:49.600 elementer fra b?de Shan og Gumlao. S? Gumsa-stadiet er fullt av inconsistencies, det er fullt av s?nne situasjoner som er tvetydige, hvor folk kan trekke p? slike hierarkiske Shan-idealer n?r 00:10:49.600 --> 00:10:56.300 det passer dem, eller p? de likhets-orienterte Gumlao-idealene n?r det passer. Og dette i seg selv, 00:10:56.300 --> 00:11:02.900 disse inconsistencies, og det at folk handlet strategisk i henhold til hva de kan f? ut av inconsistencies, det er 00:11:02.900 --> 00:11:12.700 mekanismen for endring. Dermed er Gumsa-stadiet et mellomstadie og er veldig ustabilt. Det er lett tilb?yelig til ? 00:11:12.700 --> 00:11:25.300 skifte fra en strukturell tilstand til en annen. S? det som skjer i Gumsa-stadiet er at akt?rer har mange 00:11:25.300 --> 00:11:34.250 muligheter til ? handle strategisk fordi det er dette tvedtydige m?tet mellom to forskjellige handlingsidealer. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:11:34.250 --> 00:11:44.600 S? vi f?r lite empiri i den introduksjonen som dere har p? pensum, men det er ett eksempel som 00:11:44.600 --> 00:11:51.600 Leach nevner. Han skriver: "...an ambitious Kachin who assumes the names and titles of a 00:11:51.600 --> 00:12:01.200 Shan prince in order to justify his claims to aristocracy, but who simultanously appeals to gumlao principles of equality in order to escape 00:12:01.200 --> 00:12:16.800 the liability of paying feudal dues to his own traditional chief". Det vi ser her, er at det er en Kachin-mann, en av disse som bor oppe i fjellene, som trekker p? Shan-idealer, disse hierarkiske og aristokratiske idealene 00:12:16.800 --> 00:12:29.400 n?r det passer best, og s? trekker han p? Gumlao-prinsipper for likhet n?r det passer best. Han har et strategisk forhold til disse 00:12:29.400 --> 00:12:34.600 inconsistencies i systemet. Men Leach NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:12:34.600 --> 00:12:44.300 indikerer ogs? at det ikke bare er en s?nn kynisk inntrykkskontroll. Det er ogs? det at folk f?ler seg fanget 00:12:44.300 --> 00:12:52.600 mellom motstridende idealer, det er liksom dilemmaer her og usikkerhet om hvordan det er riktig ? handle. S? jeg tar et s?nn kort 00:12:52.600 --> 00:13:00.500 eksempel Leach nevner som kan illustrere dette her. 00:13:00.500 --> 00:13:09.600 Tenk dere hvordan en kristen businessmann er slitt mellom to ideale handlingsm?ter. Noen av verdiene ved ? 00:13:09.600 --> 00:13:12.600 v?re kristen kan komme i konflikt med det ? v?re businessmann. NOTE Treffsikkerhet: 75% (MEDIUM) 00:13:13.100 --> 00:13:25.200 N?r folk handler i s?nne tvetydige situasjoner over tid, og mange gj?r det over tid, s? f?rer det til 00:13:25.200 --> 00:13:33.900 strukturell endring. Samfunnet i Kachin-samfunnet kommer til ? veksle mellom forskjellige stadier. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:13:33.900 --> 00:13:42.300 Ok, det er verdt ? g? littegrann langsommere gjennom disse stegene i Leach sitt argument, og jeg skal ogs? peke p? 00:13:42.300 --> 00:13:51.600 hvordan vi kan tenke p? dette som noe vi kan applisere p? v?rt eget samfunn. Det f?rste er ideen om kultur som en 00:13:51.600 --> 00:13:59.600 ufullstendig forst?else av sosial struktur. Leach sier alts? at kultur er et uttrykk for sosial 00:13:59.600 --> 00:14:07.000 struktur, og n?r sosial struktur f?r s?nne kulturelle uttrykk, s? vil de uttrykkene alltid v?re ufullstendige. 00:14:07.000 --> 00:14:21.200 Kulturuttrykk, som f.eks. myter og ritualer, er alts? for Leach ? forst?es som folks ideer om maktfordeling og maktforhold i samfunnet. Dere 00:14:21.200 --> 00:14:33.950 husker kanskje tilbake til hanekampen og Geertz, som sier noe av det samme om hanekampen som det Leach sier om kultur. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:33.950 --> 00:14:51.800 Hanekampen var en slags kollektiv kommentar p? sosial struktur og det ? v?re s? malineser. Hvordan kan vi forestille oss at dette kan se ut? 00:14:51.800 --> 00:14:59.000 Jo, hvis vi skulle pr?ve ? tenke p? egne eksempler, s? vil det v?re at v?re egne kultuttrykk og ritualer er 00:14:59.000 --> 00:15:05.100 ufullstendige forst?elser av maktforhold i v?rt samfunn. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:05.100 --> 00:15:16.500 En ting dere kan tenke p? her er for eksempel da dugnad. Vi kan se p? dugnad som et 00:15:16.500 --> 00:15:29.400 kulturelt uttrykk, som et slags rituale vi ut?ver og som da forteller oss noe om hva vi tenker om oss selv. Det uttrykker fellesskap 00:15:29.400 --> 00:15:40.100 gjennom arbeid, likhet men kanskje ogs? forpliktelse. Ideen, som vi f?r fra Leach, er at dette som et 00:15:40.100 --> 00:15:50.700 kulturuttrykk er en kommentar p? maktforhold i samfunnet. Det er en m?te ? si noe om maktrelasjoner i 00:15:50.700 --> 00:15:57.800 samfunnet, men det gj?r det p? en ufullstendig m?te. Ting som dette kulturuttrykket, dugnad f.eks., ikke 00:15:57.800 --> 00:16:05.700 greier ? se det er ting g?r tapt, som blir borte og som ikke fanges opp av dette kulturuttrykket. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:16:05.700 --> 00:16:16.100 S? dugnad uttrykker p? en ufullstendig m?te noen av v?re felles ideer som vi har om maktforhold i samfunnet. Dugnad 00:16:16.100 --> 00:16:22.200 uttrykker noe om maktforhold i det norske samfunnet, men det er en ufullstendig forst?else av disse maktforholdene. 00:16:22.200 --> 00:16:33.000 Det passer ikke helt, det fanger ikke opp alt, ikke sant. Ideen er at fordi det er et ufullstendig uttrykk, s? vil alltid v?re flere forskjellige ufullstendige uttrykk samtidig, 00:16:33.000 --> 00:16:49.700 flere uttrykk som uttrykker forskjellige ting. Det neste steget er da at mellom disse ufullstendige uttrykkene, for den sosiale strukturen, s? finnes det da huller, tvetydighet, inconsistencies. Ting 00:16:49.700 --> 00:16:57.500 som ikke passer helt sammen. S? dugnad fremhever noen verdier, men det er ogs? andre kulturuttrykk som uttrykker verdier som ikke finnes 00:16:57.500 --> 00:17:05.200 i dugnaden. Mellom disse s? oppst?r det muligheter i praksis i hverdagslivet for ? utnytte det at det finnes flere 00:17:05.200 --> 00:17:06.750 mulige idealer. NOTE Treffsikkerhet: 74% (MEDIUM) 00:17:06.750 --> 00:17:09.800 Kanskje dere kan tenke p? noen eksempler, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:17:10.500 --> 00:17:19.000 Eksempler p? situasjoner hvor dere har to forskjellige handlingsidealer tilgjengelig. Og hvorvidt dere da gj?r 00:17:19.000 --> 00:17:38.100 strategiske valg for ? f? mest ut av situasjonen. Finnes en s?nn situasjon for dere? Hva kan det v?re? Jeg tror kanskje det kan finnes for oss. Og her er et eksempel p? det. P? den ene siden har vi dugnad, likhetstankegangen, 00:17:38.100 --> 00:17:44.800 det er kanskje ogs? litt relatert til janteloven at ingen skal unnslippe dugnaden, dugnaden er for alle. 00:17:44.800 --> 00:17:52.700 Ingen er verdt noe mer enn alle de andre slik at de kan unnslippe dugnaden. P? en annen side har vi en s?nn 00:17:52.700 --> 00:18:00.200 konkurranse og entrepren?rskap tankegang. Jeg vet ikke om dere kjenner til dette sitatet: "Det er typisk norsk ? v?re 00:18:00.200 --> 00:18:11.200 god". Det var noe som Gro Harlem Brundtland sa i en nytt?rstale i 1992 eller noe s?nt. Og NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:11.200 --> 00:18:22.300 "god" i den forstand "flink", ikke sant? S? hun trakk p? alle de norske sportsheltene. "Fotballjentene, h?ndballjentene, skigutta og Oslo- 00:18:22.300 --> 00:18:33.900 filharmonikerne. De hevder seg i verdenstoppen. P? samme m?te skal vi vise at norsk n?ringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi kanskje et nytt 00:18:33.900 --> 00:18:50.500 slagord? Det er typisk norsk ? v?re god.". Vi har ogs? dette idealet om at vi skal st? frem og v?re flinke. Vi 00:18:50.500 --> 00:18:58.300 har ogs? dette idealet som ikke passer helt med dugnad og janteloven. Som nordmenn har vi noen 00:18:58.300 --> 00:19:06.700 ganske s? motstridende tanker oss selv, kan du si, og hvem vi er. P? den ene siden: typisk norsk ? v?re god, nordmenn 00:19:06.700 --> 00:19:11.350 er kjempeflinke og best i verden, p? den andre siden: janteloven som sier at du NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:19:11.350 --> 00:19:18.900 skal ikke tro du er noe, og dugnad som sier at alle er like. Du kan tenke deg at det finnes mange i Norge som strategisk 00:19:18.900 --> 00:19:26.700 befinner seg situasjoner hvor de strategisk kan fremheve noen av disse dugnadsidealene i noen 00:19:26.700 --> 00:19:34.800 situasjoner, og "typisk norsk ? v?re god"-idealer i andre situasjoner, og slik f? noe ut av disse tvetydighetene. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:38.400 --> 00:19:47.300 S? p? et mer generelt niv? kan vi se for oss modellen til Leach s?nn som dette. Inconsistencies finnes 00:19:47.300 --> 00:19:55.900 i samfunnet, i kulturen, og dette gir rom for strategisk handling, og mange s?nne strategiske handlinger f?rer da til strukturell 00:19:55.900 --> 00:20:07.000 endring. S? strukturell endring kan vi da forst? som et epifenomen av mange folk sin praktiske utnyttelse av systemets huller. 00:20:07.000 --> 00:20:16.200 Jeg ser for meg denne endringsprosessen som et slags tipping-point, som dere ser p? sliden her. 00:20:16.200 --> 00:20:23.000 At det er s?nn ketchup-effekt, at f?rst s? skjer ingenting og s? ingenting og s? ingenting, og s? skjer alt og s? ruller ballen. 00:20:23.000 --> 00:20:31.200 S? mange mange sm? handlinger som utnytter huller i systemet skjer uten at det skjer noe st?rre endring i 00:20:31.200 --> 00:20:39.150 systemet, helt til du f?r str? som knekker kamelens rygg, og s? f?r du en strukturell endring. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:20:39.150 --> 00:20:48.100 S? vi kan ogs? n? plukke opp det sp?rsm?l jeg har v?rt innom et par ganger allerede i ukens videoer, og det 00:20:48.100 --> 00:20:56.400 er sp?rsm?let om: hva er en akt?r? Hva forteller dette her oss om akt?rer og hva det vil si ? v?re en akt?r. Hva er en akt?r her? 00:20:56.400 --> 00:21:07.500 Leach forteller oss hva han tenker om dette, nok s? eksplisitt og direkte. Folk handler strategisk, sier han. En akt?r er en som utnytter 00:21:07.500 --> 00:21:15.400 muligheter, en som ser muligheter i disse inconsistencies. Leach forteller oss ogs? rett ut hva han mener at folks generelle motivasjon 00:21:15.400 --> 00:21:23.100 for handling, og det er ? handle p? m?ter som ?ker deres makt og innflytelse. S? han sier at "Every 00:21:23.100 --> 00:21:32.000 individual endeavours to exploit the situation as he perceives it.". P? et grunnleggende niv? kan vi si at Leach sitt argument er at 00:21:32.000 --> 00:21:39.150 strukturell endring og kanskje struktur generelt, kommer fra individers handling, ikke motsatt. NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:21:39.150 --> 00:21:50.500 Og det samme som Leach sier det kan vi ogs? finne igjen i Barth. Boka dere leser av Barth er doktorgradsavhandlingen til Barth som 00:21:50.500 --> 00:22:02.500 var basert p? feltarbeid i Swat-regionen i dagens Pakistan. Hovedm?let til Barth var p? en m?te noe av 00:22:02.500 --> 00:22:11.400 det samme som det Evans-Pritchard hadde som m?l da han studerte Nuerne, nemlig ? analysere politisk organisering som ikke baserte 00:22:11.400 --> 00:22:18.400 seg p? en stat. B?de hos Nuerne og i Swat s? hadde staten en svak innflytelse p? hvordan samfunnet var 00:22:18.400 --> 00:22:34.100 organisert. B?de Bart og Evans-Pritchard bruker dette begrepet "Acephalous", p? norsk sier vi "akefal", og betyr hodel?s p? gresk eller 00:22:34.100 --> 00:22:38.750 latin. Det er noe som NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:22:38.750 --> 00:22:49.500 ikke har et statsoverhode. Barth sier "Acephalous and anarchic" og han vil med det fremheve at de ikke har noen overordnet leder eller overhode i 00:22:49.500 --> 00:22:59.100 samfunnet, og i tillegg at det ikke finnes noe formelt lovverk. Dette er 00:22:59.100 --> 00:23:06.100 lignende situasjoner, ikke sant? De er interessert i hvordan organisering uten stat foreg?r, men Barth finner noe som er veldig 00:23:06.100 --> 00:23:15.200 forskjellig fra Evans-Pritchard. Ikke bare forskjellig i den m?ten samfunnet er strukturert p?, men det er ogs? noe mer 00:23:15.200 --> 00:23:24.900 grunnleggende forskjellig, sier Barth, og det er at rekruttering til politiske grupper er basert p? fritt valg. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:23:25.000 --> 00:23:33.200 S? i Swat er det i hovedsak to forskjellige typer politiske akt?rer. Du har ledere og du har f?lgere. Og 00:23:33.200 --> 00:23:42.500 allerede her ser man forskjell fra Nuerne, hvor det ikke er noen s?rlig hierarkisk forskjell mellom folk. Blant lederne i 00:23:42.500 --> 00:23:53.500 Swat er det igjen en todeling mellom "chiefs" og "saints". Jeg skal snakke mest om chiefs, men mye av dette gjelder ogs? for saints. 00:23:53.500 --> 00:24:01.900 Det ? v?re leder er i hovedsak basert p? ? eie land. Det ? eie land gir deg automatisk mulighet til ? f? 00:24:01.900 --> 00:24:10.700 f?lgere fordi det vil alltid v?re folk som trenger ? leie et sted ? bo og et sted ? dyrke jord. I tillegg til ? eie land 00:24:10.700 --> 00:24:17.500 s? er det ? v?re leder ogs? basert p? en slags prestisje eller rykte. S? ledere s?rger blant annet 00:24:17.500 --> 00:24:25.850 for f?lgerenes trygghet, s? som f?lger s? er du under lederens beskyttelse og som leder kan man da etterhvert NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:24:25.850 --> 00:24:35.400 opparbeide seg et godt rykte som gj?r at flere folk vil f?lge deg. F?lgere, p? en annen side, er mange forskjellige typer mennesker med det til 00:24:35.400 --> 00:24:44.500 felles at de alle inng?r en s?nn kontraktsrelasjon med noen som eier land. Det er vanlige folk i Swat, ikke sant? Det er leietakerne, b?nder 00:24:44.500 --> 00:24:55.500 som leier omr?der hvor de kan dyrke jord, og det er en rekke forskjellige spesialister. Det er en smed, barberer, tjenere og 00:24:55.500 --> 00:25:07.300 bildet p? sliden her, det er bilde av Barth sammen med personen som var hans tjener mens han var i Swat. 00:25:07.300 --> 00:25:18.300 Han sier litt i boka om at han som antropolog var vanskelig ? forst? for folk i Swat, han var litt s?nn anamoli-aktig. Han var 00:25:18.300 --> 00:25:25.250 vanskelig for dem ? kategorisere. Han falt liksom ikke helt tydelig inn i verken leder eller f?lgerkategorien. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:25:25.250 --> 00:25:33.800 Fordi han p? den ene siden framsto som politisk uavhengig, han var ikke tydelig f?lger 00:25:33.800 --> 00:25:41.100 av noen. Han oppf?rte seg som likemenn med lederne i Swat. P? en annen side s? var han underlagt kongen av Norge, og han 00:25:41.100 --> 00:25:48.000 jobbet for Universitetet i Oslo, og det indikerte for folkene i Swat at 00:25:48.000 --> 00:25:55.500 han likevel ogs? hadde preg av ? v?re en f?lger. S? han hadde lederelementer og f?lgerelementer samtidig, og det 00:25:55.500 --> 00:26:05.500 hang ikke helt p? greit da. Men uansett, poenget her er at relasjonen mellom ledere og f?lgere, sier Barth, er 00:26:05.500 --> 00:26:18.700 frivillig. Og det er sentralt. Men den er ogs? basert p? dominans, og er ikke det litt rart? Frivillige men ogs? dominans? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:26:19.700 --> 00:26:28.000 Jo, kanskje men som f?lger s? g?r du da frivillig inn i en relasjon, sier Barth, men n?r du har inng?tt 00:26:28.000 --> 00:26:37.700 relasjonen, skrevet kontrakt, derfra og ut er det en dominanserelasjon. S? vi kan se for oss at folk som er potensielle 00:26:37.700 --> 00:26:45.400 f?lgere, folk som trenger et sted ? bo, og ? dyrke jord, de sp?r seg selv f?r de velger: er det form?lstjenlig for meg ? 00:26:45.400 --> 00:26:52.800 underkaste meg denne lederen, eller er det form?lstjenelig ? underkaste meg denne lederen. S? de tar et valg om hvilken dominans- 00:26:52.800 --> 00:26:59.600 relasjon de vil inng? i. Det er underkastelse, men de velger hvem de vil underkaste seg. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:27:01.100 --> 00:27:08.400 Men det kan ogs? sees p? som et noks? begrenset valg da, og dette kan vi snakke mer om for 00:27:08.400 --> 00:27:14.400 eksempel i seminar, men det er jo ingen f?lgere som kan velge ? pr?ve ? v?re ledere, ikke sant? Og det 00:27:14.400 --> 00:27:19.600 er veldig f? som pr?ver ? unng? ? underkaste seg noen i det hele tatt. S? det er ikke det at det er 00:27:19.600 --> 00:27:26.300 umulig ? unng? ? underkaste seg. Du kan velge ? ikke skrive kontrakt med noen, men da har du 00:27:26.300 --> 00:27:33.000 ikke noe sted ? bo og ikke noe sted ? dyrke jord. Det er et valg, men det er et valg med mange begrensninger. Og 00:27:33.000 --> 00:27:45.000 Barth diskuterer nettopp disse begrensningene da. Han kaller det rammeverk. Og her kommer vi inn p? dette som er et litt mer konseptuelt niv? om 00:27:45.000 --> 00:27:50.750 hvordan strukturer p?virker valg, og hvordan valg p?virker og former strukturer. NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:27:50.750 --> 00:28:05.500 Alts? relasjonen mellom akt?r og struktur. Folk tar valg, sier Barth, men valg er ikke tatt i vakuum. Valg er tatt innenfor frameworks, rammeverk, og disse 00:28:05.500 --> 00:28:13.400 rammeverkene er blant annet folk sin status. Og Barth skriver b?de om tilskrevne og oppn?dde statuser. S? de tilskrivne statusene er 00:28:13.400 --> 00:28:25.900 staatusene som folk er f?dt inne i, mens de oppn?dde statusene er statuser som folk kan endre og p?virke i l?pet av livet. Kaste og avstamning er et eksempel p? de 00:28:25.900 --> 00:28:37.800 tilskrevne, mens nabolagsgrupperinger, hvor folk har assosiasjoner til forskjellige nabolag basert p? 00:28:37.800 --> 00:28:44.000 hvor de bor og hvor de har valgt ? bosette seg, det er eksempler p? oppn?dde statuser. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:28:44.900 --> 00:28:55.800 Og mange av disse her; bosted, sosial stratifisering, kaste, avstamning, nabolagsassosiasjoner, og giftem?l. Alle disse 00:28:55.800 --> 00:29:02.900 er ting som p?virker ganske mye hvilke valg man har og hvilke valg man har tilgjengelig for seg. 00:29:02.900 --> 00:29:12.700 Det er ganske mange begrensende og styrende rammeverk, b?de kategorier du er f?dt inni, og kategorier du trer inn i 00:29:12.700 --> 00:29:20.700 l?pet av livet. Men innenfor disse rammeverkene s? tar folk valg, og Barth er spesielt interessert i s?nne 00:29:20.700 --> 00:29:29.000 strategiske politiske valg. S? hvis du er en f?lger, s? er det snakk om valg om hvem du vil f?lge. Hvis du er en bonde er det valg 00:29:29.000 --> 00:29:37.300 om hvem du vil leie et jordstykke av for ? dyrke jord. Hvis du er smed er det valg av hvem sin smed du vil v?re. Hvis du er 00:29:37.300 --> 00:29:45.350 leietaker s? er det et valg om hvem du vil leie av. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:29:45.350 --> 00:29:54.300 Hvis du er en leder, p? en annen side, s? er det i stedet valg om hvem du vil alliere deg med. Og n?r folk tar 00:29:54.300 --> 00:30:04.000 mange s?nne valg s? ser vi at Barth sier litt det samme som Leach, at ut ifra disse utallige strategiske valgene som folk 00:30:04.000 --> 00:30:13.000 tar hele tiden kontinuerlig, s? oppst?r det strukturelle elementer, strukturelle endringer i 00:30:13.000 --> 00:30:20.700 samfunnet. Det er det Barth kaller 'regularities'/m?nstre. Det er m?nstere som oppst?r fra folks handlinger. 00:30:20.700 --> 00:30:35.300 Og det skal jeg g? littegrann mer inn p? n?. Fra strategiske handlinger s? oppst?r det m?nstre, tendenser, regularities. Og det er spesielt 00:30:35.300 --> 00:30:45.700 interessant ? se p? dette i lys av de valgene som lederne tar. Dette er allianse-relasjonene da. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:30:45.700 --> 00:30:54.700 Barth beskriver to forskjellige relasjoner. Det er den ene mellom leder og f?lger, som er en diadisk relasjon, alts? den 00:30:54.700 --> 00:31:07.400 er kontraktbasert, frivillig, det er ingen forpliktelse, men den inneb?rer ogs? underkastelse. S? var det den andre typen 00:31:07.400 --> 00:31:17.200 relasjon som er mellom lederne, og der er det en allianserelasjon. Dette er horisontale, egalit?re relasjoner 00:31:17.200 --> 00:31:24.800 mellom leder. Ledere som allierer seg med hverandre. I alle ledd her tar folk strategiske valg, men 00:31:24.800 --> 00:31:31.700 utfallet av valgene har en tendens til ? f?lge et m?nster, og det m?nstret spesifikt, er at det har en 00:31:31.700 --> 00:31:40.900 tendens til ? oppst? to store allianseblokker av ledere. Vi kan se for oss en situasjon hvor det finnes en dominant blokk, alts? en st?rre 00:31:40.900 --> 00:31:45.750 gruppe med ledere som er alliert med hverandre, og en litt mindre blokk, alts? en annen NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:31:45.750 --> 00:31:53.700 gruppe med allierte ledere. I den situasjonen kan vi tenke oss at det finnes noen ledere i den st?rste 00:31:53.700 --> 00:32:00.700 blokken som tenker seg at hvis jeg bryter ut av den store blokken og g?r over til den litt mindre kan jeg dermed 00:32:00.700 --> 00:32:07.800 f? en mer fremtredende posisjon i en allianseblokk i fremgang, i vekst. Jeg kan bli en s?nn 00:32:07.800 --> 00:32:20.000 'big fish in a small pond' istedenfor 'little fish in a big pond'. S? det kan v?re ledere som tenker seg at "jeg selv f?r mer ut av ? v?re en 00:32:20.000 --> 00:32:30.300 fremtredende leder i en mindre blokk enn en litt anonym leder i en veldig stor blokk". Barth beskriver hvor enkelt det er ? oppheve en 00:32:30.300 --> 00:32:37.700 allianse ledere i mellom. Dette er et litt artig punkt i boka hans. Han skriver at hvis en leder ikke lenger vil v?re alliert med en 00:32:37.700 --> 00:32:45.699 annen leder, s? trenger han bare ? sende en av sine tjenere bort til den andre lederens hus, hvor da tjeneren kan st? utenfor NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:32:45.699 --> 00:32:53.200 og rope opp til balkongen: "My Master repudiates the alliance!" og s? l?pe av g?rde. Det er alt som trengs for 00:32:53.200 --> 00:33:01.400 ? oppheve en allianse. Og dette skjer hele tiden, ikke sant? Det er mange som g?r fram og tilbake fra blokker for ? 00:33:01.400 --> 00:33:06.700 pr?ve ? f? mest ut av situasjonen, og det som skjer n?r mange ledere kontinuerligt tar slike strategiske 00:33:06.700 --> 00:33:15.500 valg, valg om hvilken allianseblokk er det best for meg ? v?re alliert i, hvem er det best for meg ? 00:33:15.500 --> 00:33:22.600 v?re alliert med, s? blir det s?nne skifter mellom blokkene. At en blokk f?r mer makt og en annen mindre, og s? fram og tilbake, osv. 00:33:22.600 --> 00:33:34.450 Og s? blir det to store allianseblokker som er i et s?nt skiftende maktforhold seg i mellom. NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:33:34.450 --> 00:33:43.700 Dette er det Barth kaller en regularity. Det er et m?nster som oppst?r fra det at mange folk tar 00:33:43.700 --> 00:33:45.650 strategiske valg. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:33:45.650 --> 00:33:55.500 Jeg v?rt innom dette sp?rsm?let om hva vi sier er en akt?r n? flere ganger, og for Barth (i likhet med Leach), s? 00:33:55.500 --> 00:34:03.000 er det noks? tydelig. Det ? v?re en akt?r er ? handle strategisk for egen vinning. Det er ? v?re fritt velgende, i den 00:34:03.000 --> 00:34:12.300 forstand at man som personen ikke er bestemt av normer som ligger i en posisjon, p? en m?te. Den er ikke bestemt av kultur eller 00:34:12.300 --> 00:34:18.400 sosial struktur, men man handler istedenfor ut ifra vurderinger om hva som vil v?re best for meg i min situasjon, 00:34:18.400 --> 00:34:25.600 strategiske vurderinger. Men det er likevel m?nstre som begrenser handling, det Barth 00:34:25.600 --> 00:34:36.000 kaller frameworks. Det som oppst?r fra handling, er det Barth kaller regularities. Det som er viktig for Barth er at 00:34:36.000 --> 00:34:46.100 disse m?nstrene er fra m?nstre av handling, og her ser dere at han er veldig forskjellig fra Evans-Pritchard. Evans-Pritchard ser ogs? p? m?nstre, NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:34:46.100 --> 00:34:59.600 (og Radcliffe-Brown), men de anser det for ? v?re m?nstre for handling. Radcliffe-Brown skriver blant annet om strukturer, at det er elementer i det som 00:34:59.600 --> 00:35:13.700 "fix and make permanent certain types of behavior". S? strukturene er m?nstre for handling. For b?de Leach og Barth er det motsatt, ikke sant? Samfunn er m?nstre av handling. 00:35:13.700 --> 00:35:25.500 Barth sier: "Organization ... develops from activity". Handlinger er alts? ikke funksjonelle, som Evans-Pritchard og Radcliffe-Brown kanskje ville sagt, men istedet genererende. 00:35:25.500 --> 00:35:35.100 Dette er noe Barth utvikler mer senere i hans forfatterskap, noe som kalles generativ prosessanalyse. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:35:36.300 --> 00:35:43.400 Jeg skal avslutte med noen videre sp?rsm?l. Dette er noe vi kan plukke opp litt 00:35:43.400 --> 00:35:57.100 mer i seminaret. Noe som dere kan tenke p? selv. Noen sp?rsm?l her som kanskje utfordrer antagelser i dette akt?rperspektivet. Et sp?rsm?l vi kan stille oss er f?lgende: 00:35:57.100 --> 00:36:07.200 Hvor regelmessige m? s?nne regularities v?re f?r de blir regulerende? S? hvis m?nstre av handling er det samme hver gang, 00:36:07.200 --> 00:36:12.900 at hvis de er veldig rigide, hvis de er veldig regelmessige. Det skjer p? den samme m?ten om og om igjen. 00:36:12.900 --> 00:36:25.600 S? begynner det kanskje ? ligne litt p? det Evans-Pritchard omtalte som struktur, ikke sant? Da begynner det kanskje ? se ut som at det ikke er rom for noe 00:36:25.600 --> 00:36:34.400 annet enn det regelmessige. Hvis det er veldig regelmessig og rigid s? er det kanskje meningsfullt ? tenke p? dette som noe 00:36:34.400 --> 00:36:37.200 som regulerer handling, styrer handling. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:36:37.200 --> 00:36:46.500 Ikke bare at det er et utfall av folks handlinger. Et annet sp?rsm?l er: Finnes det noen m?te ? vise at folk tar valg, 00:36:46.500 --> 00:36:56.200 eller er dette noe som ligger i antagelser som antropologen har? Finnes det m?te ? si at: "?ja, OK, vi ser at han 00:36:56.200 --> 00:37:03.800 gj?r dette. Det er en indikasjon. N? er vi sikre. Dette er et fritt valg". Vi kan tenke oss at 00:37:03.800 --> 00:37:13.700 Evans-Pritchard og Barth begge ville kunne sett p? det samme fenomenet, og Evans-Pritchard ville sagt: "her ser vi en funksjonell del 00:37:13.700 --> 00:37:24.100 av en st?rre helhet". Barth ville sagt: "Her ser vi noen som tar et strategisk valg". Kanskje det finnes noen sikre indikasjoner, kanskje ikke 00:37:24.100 --> 00:37:29.600 Det er noe ? tenke p?. Et par til sp?rsm?l helt til slutt. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:37:29.600 --> 00:37:36.300 Hva skal til for at det ikke lenger er meningsfullt ? snakke om valg? S? hvor mye begrensning skal til for at vi 00:37:36.300 --> 00:37:44.800 ikke lenger b?r snakke om valg? Er det egentlig valg hvis det seneste man har ? velge mellom er ? underlegge seg en leder eller ? sulte? Hvor mye 00:37:44.800 --> 00:37:53.200 konformitet og regelmessighet. Hvis vi tar utgangspunktet i at folk tar valg, men at det viser seg at alle gj?r det samme hele tiden, kanskje ikke valg er en tilstrekkelig 00:37:53.200 --> 00:38:00.600 forklaring. S? dette her kan vi plukke opp i seminar og dere kan ogs? tenke p? det selv, og da tror jeg at jeg gir meg for denne uka.