WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.200 Clifford Geertz kjenner de fleste av dere litt til allerede. Blant annet kanskje fra SOSANT1000 hvor dere leser om hanekampen, og Geertz er i 00:00:09.200 --> 00:00:15.700 en litt annen tradisjon enn de fleste av de vi har v?rt innom. Han er i den amerikanske kulturantropologiske 00:00:15.700 --> 00:00:23.600 tradisjonen, og det er vanskelig ? overvurdere hvor viktig og innflytelserik Geertz har v?rt i amerikansk antropologi. 00:00:23.600 --> 00:00:33.100 En stor del av amerikansk kulturantropologi i dag har tydelig preg av ? v?re formet av 00:00:33.100 --> 00:00:43.200 Geertz og hans symbolske antropologi. De som kom etter Geertz, de som reagerte p? Geertz, de som bygget videre p? Geertz. Jeg skal starte n? med ? snakke om 00:00:43.200 --> 00:00:52.100 et sentralt konsept/begrep fra Geertz, nemlig 'thick description'. S? hva er 'thick description'? Det er intet mindre enn det 00:00:52.100 --> 00:00:56.550 definerende trekket ved antropologisk skriving og analyse, i f?lge Geertz. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:56.550 --> 00:01:07.500 Thick description er m?ten antropologer fortolker og analyserer p?. Verden er et komplisert sted, folk handler i komplekse sammenhenger. Det er mye 00:01:07.500 --> 00:01:14.800 meningstvetydighet. T ing som kan tolkes p? mange forskjellige m?ter i nesten alle slags samhandlingssituasjoner 00:01:14.800 --> 00:01:24.600 og thick description er den typen beskrivelse som har som m?l ? fange opp og gjengi kulturelt livs kompleksitet. Men det som fort kan skje er 00:01:24.600 --> 00:01:36.500 at thick description blir et s?nt intetsigende, altomslukende begrep som er synonymt med kompleksitet, eller synonymt med detaljerte beskrivelser, tilogmed synonymt med 00:01:36.500 --> 00:01:45.000 bra skriving. S? derfor vil jeg pr?ve ? angripe dette temaet litt fra en annen vinkel, og det er gjennom 00:01:45.000 --> 00:01:53.500 en kontrast. I tillegg til det vi kan f? ut av ? se p? det Geertz skriver om thick description, s? kan vi se p? hvordan thick description er 00:01:53.500 --> 00:01:57.150 forskjellig fra da 'thin description'. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:01:57.150 --> 00:02:06.200 Jeg trekke her da p? en som heter Ted Porter, som har skrevet om thin description. Han er en av de som har p?pekt at v?rt samfunn, 00:02:06.200 --> 00:02:15.000 den vestlige moderniteten setter tynne beskrivelser, tynne fremstillinger ekstremt h?yt. Det er verdsatt 00:02:15.000 --> 00:02:23.300 ekstremt h?yt hos oss. Vi lever i et samfunn hvor tynne beskrivelser er verdsatt nesten overalt da, ikke sant, ekstremt 00:02:23.300 --> 00:02:29.900 mye h?yere enn kompleksitet. Det er nesten som om det er en s?nn kult rundt det tynne. Det som kan uttrykkes enkelt sikkert, og fremfor 00:02:29.900 --> 00:02:40.400 alt det som kan kvantifiseres. Vi lever i et samfunn som assosierer tall med klarhet og utvetydighet, og 00:02:40.400 --> 00:02:47.800 med noe vi kan stole p?, mens vi p? en annen side assossierer fortellinger og narrativer med noe subjektivt, noe up?litelig og 00:02:47.800 --> 00:02:49.650 noe anekdotisk. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:02:49.650 --> 00:02:56.200 Det at samfunnet setter det tynne s? h?yt er alts? forbundet med hvordan vi tenker om kompleksitet, 00:02:56.200 --> 00:03:05.400 usikkerhet og tvetydighet, nettopp det vi er s? opptatt av i antropologien. Tykke beskrivelser blir ofte i v?rt samfunn 00:03:05.400 --> 00:03:12.100 assosiert med noe up?litelig. Det er liksom bare en person sin subjektive tolkning. Mens et tall, p? en annen side, 00:03:12.100 --> 00:03:24.500 fremst?r objektivt. Harde fakta. P? mange m?ter s? virker det som vi er et samfunn som pr?ver ? fjerne all 00:03:24.500 --> 00:03:31.700 uklarhet og mystikk fra verden. I v?r moderne verden verdsettes alts? tynne beskrivelser og 00:03:31.700 --> 00:03:40.700 det er et s?nt paradoks da. Verden er tykk, i og for seg at den er kompleks, meningsfull, rotete, ubegripelig p? mange 00:03:40.700 --> 00:03:47.600 m?ter, men moderne samfunn verdsetter tynne beskrivelser h?yest av alt. Verden er kompleks, men likevel er det 00:03:47.600 --> 00:03:50.250 enkelhet vi assosierer med p?litelig kunnskap. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:50.250 --> 00:04:05.200 Det er et kjempeparadoks. Porter skriver her da at: "Why, in a thick world, do economists stride with heads high through the corridors of power, while cultural historians pass along their possibly profound 00:04:05.200 --> 00:04:13.600 insights to one another?". Hvorfor, n?r verden er s? tykk og kompleks, er det ?konomer vi h?rer p?? For ? sette p? spissen. 00:04:13.600 --> 00:04:20.100 S? det er mange gode eksempler p? hvordan vi i v?rt samfunn verdsetter tynne beskrivelser og et 00:04:20.100 --> 00:04:29.000 eksempel er "the executive summary". N?r politikere, ofte folk i lederposisjoner i v?rt samfunn, tar beslutninger 00:04:29.000 --> 00:04:37.300 s? gj?r de det s? p? grunn av rapporter som har en s?nn tynn, oppsummerende, enkel, del helt fremst 00:04:37.300 --> 00:04:47.900 i rapporten. Der lar dem da unng? ? m?tte komme i kontakt med alt det 00:04:47.900 --> 00:04:50.000 komplekse, studier som ligger bak rapporten. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:04:50.000 --> 00:05:00.200 De leser bare "the management implications" og "the recommendations" og tar en beslutning ut ifra det. Et eksempel, ikke sant. 00:05:00.200 --> 00:05:09.700 Det er en stor rapport som har blitt omtalt litt det siste ?ret. En rapport som heter klimakur 2030. Den rapporten er p? over 1000 sider. Det ligger en masse 00:05:09.700 --> 00:05:17.000 komplisert og usikker forskning til grunn, masse forskjellige prosjekter som hver og en av dem har 00:05:17.000 --> 00:05:24.200 masse kompleksitet knyttet til seg. Men den rapporten har ogs? helt p? begynnelsen en s?nn kort oppsummering, 00:05:24.200 --> 00:05:32.300 hvor det fremstilles enkelt og uten kompleksitet, i tall- og graf-form hva som er mulig og veier som 00:05:32.300 --> 00:05:41.100 politikerne kan ta. Porter skriver alts? at "thin description offers outsiders the opportunity to act and to choose, relying 00:05:41.100 --> 00:05:50.100 on knowledge without deep understanding". Det gj?r det mulig for folk i posisjoner med makt NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:05:50.100 --> 00:05:58.800 ? ta beslutninger uten ? m?tte vite noe av kompleksiteten bak det de tar beslutninger om. Et annet eksempel 00:05:58.800 --> 00:06:10.000 er dette: Skog som karbonsluk, og skog tenker jeg p? noe som er uendelig komplekst. Det er historie bak en 00:06:10.000 --> 00:06:17.100 skog, et stort mangfold av liv, det er mange interagerende prosesser som vi ikke helt forst?r, men i 00:06:17.100 --> 00:06:25.900 veldig mange sammenhenger i v?rt moderne samfunn som blir skog fremstilt slikt, som som tall. Den skogen den er 2.5 tonn CO2 00:06:25.900 --> 00:06:37.800 per acre per year. Et annet eksempel p? en s?nn form for thin description det m?lingsregimet som vi alle lever innenfor. Og akkurat n?, 00:06:37.800 --> 00:06:47.200 og hver eneste dag s? er det systemer som pr?ver ? tynne oss ned. S? det er systemer som pr?ver ? gj?re om 00:06:47.200 --> 00:06:50.200 b?de meg og alle dere fra komplekse individer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:06:50.200 --> 00:06:58.800 til enkle tall. S? studenter blir til karakterer, ikke sant? Vi er alle inne i et system som gj?r det veldig 00:06:58.800 --> 00:07:04.500 vanskelig for oss ? ikke delta i denne nedtynningen. P? slutten av semesteret s? er jeg n?dt til ? 00:07:04.500 --> 00:07:12.600 tynne hver og en av dere ned til en karakter. Til šŠn bokstav, som ikke fanger opp noe av komplekse prosessen som l? 00:07:12.600 --> 00:07:21.600 bak dette semesteret for dere. Og n?r akademikere blir vurdert for jobber blir ogs? vi tynnet ned, ikke sant. S? forskere og all den kompliserte 00:07:21.600 --> 00:07:30.300 forskningen blir liksom tynnet ned til, for eksempel et Impact Factor-tall, eller citation-count tall som 00:07:30.300 --> 00:07:34.600 skal representere deg som forsker. NOTE Treffsikkerhet: 67% (MEDIUM) 00:07:34.600 --> 00:07:42.500 Undervisningen blir da gjort til studiepoengproduksjon, tenk p? det. Her pr?ver vi ? f? til 00:07:42.500 --> 00:07:51.200 komplekse ting og det er stor variasjon mellom alle dere og alle oss, og m?let mitt og m?let v?rt er noe kvalitativt og ullent 00:07:51.200 --> 00:07:57.400 som det ? pr?ve ? gi dere flere midler for ? forst? verden rundt dere, og p? forskjellige m?ter. Men i m?lingsregimene 00:07:57.400 --> 00:08:12.700 s? blir det tynnet ned til s? og s? mange studiepoeng produsert. Her er det ingen rom for kompleksitet, ingen rom for individuell variasjon, usikkerhet og tvetydighet. Konteksten som ligger bak tallene er gjort irrelevant. NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:08:13.400 --> 00:08:22.700 Hva har disse nedtynningene til felles? Jo, en veldig viktig ting og det er at de tar ting 00:08:22.700 --> 00:08:34.000 ut av kontekst. De fjerner kontekst og fremstiller noe helt uten kontekst. Det er nettopp der vi f?r en s?nn veldig fin kontrast til thick description. 00:08:34.000 --> 00:08:41.200 Thick description kan sees p? som en insistering p? kontekstens viktighet. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:42.799 --> 00:08:51.700 The wink and the twitch er eksemplet Geertz selv bruker for ? illustrere forskjellen mellom thin og thick 00:08:51.700 --> 00:09:01.000 description. Geertz beskriver et tenkt scenario med to gutter som begge lukker og ?pner opp igjen det h?yre ?yet. 00:09:01.000 --> 00:09:07.500 Det er to tilsynelatende like handlinger, men i det ene tilfellet, for den ene gutten, s? er det en involuntary 00:09:07.500 --> 00:09:19.100 twitch, alts? en ufrivillig ?yerykning, og i det andre tilfellet er det et signal til en venn, en intensjonell handling. 00:09:19.100 --> 00:09:28.200 Man kan g? lenger, og se for seg at det ogs? er en tredje gutt som ogs? lukker og ?pner igjen det h?yre ?yet. P? overflaten akkurat 00:09:28.200 --> 00:09:35.000 det samme som de to foreg?ende guttene, men den tredje gutten har ikke den ufrivillige ?yerykning og 00:09:35.000 --> 00:09:41.500 han driver ikke med signalisering til en venn. Den tredje gutten, det han gj?r er ? 00:09:41.500 --> 00:09:42.900 er ? parodiere gutt nr.2. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:09:42.900 --> 00:09:54.000 S? der er det en helt annen mening igjen. Den tredje gutten imiterer og gj?r narr av m?ten gutt nr. 2 blunker med ?yet. S? kan man g? enda lengre, og 00:09:54.000 --> 00:10:02.000 forestille seg en fjerde gutt som da st?r foran speilet hjemme og ?ver p? ? blunke med ?yet for ? forberede seg 00:10:02.000 --> 00:10:12.700 p? ? parodiere kompisen sin m?te ? blunke med ?yet. Dette er alle disse fire guttene, og m?ten de ?pner og lukker 00:10:12.700 --> 00:10:21.800 ?yet p? er handlinger som fra ett perspektiv er helt like, fra et tynt perspektiv s? er det helt like handlinger. Men fra et annet perspektiv 00:10:21.800 --> 00:10:31.500 s? er de vidt forskjellig. Fra tykt perspektiv, hvis vi ser p? konteksten bak, s? er de vidt forskjellige. The wink and the twitch er da 00:10:31.500 --> 00:10:38.900 eksempler for vise hvordan man kan beskrive noe enten p? tykke eller tynne m?ter. Med en s?nn tynn 00:10:38.900 --> 00:10:43.599 beskrivelse ble alle disse praksisene helt like. De er gutter som ?pner og lukker ?yet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:10:43.599 --> 00:10:51.600 For ? f? frem hvordan praksisene er forskjellige, ja da m? thick description til. Da m? vi tilf?re en 00:10:51.600 --> 00:10:58.000 kontekst. S? tykke beskrivelser ligger i det ? formidle det som skal til for ? vite i spesifikke 00:10:58.000 --> 00:11:09.100 situasjoner om det var en 'wink' eller en 'twitch', eller en parodi p? en 'wink', eller en ?velse p? en parodi p? en 'wink'. Det ligger alts? i spesifikk 00:11:09.100 --> 00:11:19.200 situasjonell kontekst, og det ligger ogs? i felles kultur. Alle oss, vi mobiliserer denne type tykk kontekst og 00:11:19.200 --> 00:11:28.300 kulturforst?else hele tiden, konstant i v?r samhandling. Tilogmed n?r vi lever veldig mye p? nett. 00:11:28.300 --> 00:11:41.700 Hvordan gikk det p? fredag? s? blunkefjes. Hva ligger bak her? Her ligger en ligger en masse felles kontekstuell kunnskap til grunn for at det blunkefjeset gir 00:11:41.700 --> 00:11:43.550 mening for mottakeren. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:43.550 --> 00:11:51.100 N?r jeg mottar en slik tekstmelding s? mobiliserer jeg helt uten ? tenke bevisst over. Det er en hel masse kunnskap om 00:11:51.100 --> 00:12:01.000 situasjonen, om den andre personen, om v?r relasjon, v?r historie og om andre som eventuelt er involvert, i tillegg s?nn felles 00:12:01.000 --> 00:12:09.700 kulturell kunnskap om hvordan fungerer tekstmeldingens kommunikasjon. Hva er en emoji osv. Om symboler i seg selv. 00:12:09.700 --> 00:12:19.900 Tykke beskrivelser vil si ? beskrive dette p? en m?te som gj?r at man forst?r det som ligger bak. At man f?r med seg alt det som gj?r at dette 00:12:19.900 --> 00:12:25.900 tegnet gir mening. S? hva er det som gj?r det meningsfullt for den ene ? sende en s?nn melding, hva er det 00:12:25.900 --> 00:12:32.700 som gj?r at det er meningsfullt for den andre ? motta? Alle de m?tene som dette blir gjort meningsfull. Det m? fram for ? 00:12:32.700 --> 00:12:41.300 f? til en tykk beskrivelse. Og det ligger alltid i en kombinasjon av kulturelt delte koder og 00:12:41.300 --> 00:12:43.350 spesifikk situasjonell kontekst. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:12:43.350 --> 00:12:54.000 Jeg skal vise dere kjapt et annet eksempel n?, fra komiserien Seinfeld. Der vil dere se n? i dette eksempelet at 00:12:54.000 --> 00:13:04.700 karakteren George har f?tt grapefrukt-juice i ?yet og derfor s? f?r han s?nn ufrivillig ?ye-rykning av og til, 00:13:04.700 --> 00:13:10.000 og s? kommer han til ? g? og snakke med sjefen sin og s? skjer det noe artig der. 00:13:10.000 --> 00:13:32.600 G: "Ouch, you squirted me!" J: "oh, sorry" G: "boy, that stings" Boss: "George, have you seen Morgan?" G: "No" B: "He's been coming in later an later, is there something wrong?" G: "No, not that I know of" B:"Really?" 00:13:32.600 --> 00:13:41.900 Well, make sure he signs this. Look George, if there's a problem with Morgan you can tell me" G: "Morgan? No, he is doing a great job." B: "I understand." NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:13:42.700 --> 00:13:52.500 Det vi ser er at sjefen til George, personen han interagerer med her, mobiliserer kontekst selv i en situasjon hvor George ikke hadde noen mening bak 00:13:52.500 --> 00:14:03.800 ?ye-rykningen. Og sjefen til George er mottager av det tegner, og vi ser at han tolker noe ut av blunkingen til George. 00:14:03.800 --> 00:14:21.200 Han ser at av George blunker og han leter p? en m?te etter en kontekst som kan gi den blunkingen mening. Dette viser noe som Geertz ogs? er inne p?, nemlig at vi er drevet av en s?nn aktiv meningss?king i 00:14:21.200 --> 00:14:30.300 kommunikasjon og interaksjon. S? hvis vi ser et slikt tegn, som en ?yerykning, s? vil vi lete etter mulig kontekstuell 00:14:30.300 --> 00:14:32.500 kunnskaps som kan gi tegnet mening. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:14:34.700 --> 00:14:47.200 Hvor tykk en beskrivelse er er ogs? kriterie for god antropologi, if?lge Geertz. Han skriver at: "...how can you 00:14:47.200 --> 00:14:58.300 tell a better account from a worse one?". Og det er nettopp det med at "whether it sorts winks from twitches and real winks from 00:14:58.300 --> 00:15:09.700 mimicked ones.". Det vil ogs? si at koherens ikke er et godt kriterium, sier han. Det er ikke vanskelig ? forst? hvem han 00:15:09.700 --> 00:15:17.500 kritiserer her. Det er strukturalistene som lager s?nne veldig strukturerte koherente 00:15:17.500 --> 00:15:26.200 systemer av tegn. S? tykk antropologi har mye av den kulturelle konteksten som gj?r oss i stand til ? se hva 00:15:26.200 --> 00:15:29.900 som er wink og hva som er twitch. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:30.200 --> 00:15:40.200 Det er ikke bare hvilken som helst kontekst, det er ikke bare hva som gj?r wink og twitch til wink og twitch, men det m? v?re for bestemte 00:15:40.200 --> 00:15:49.000 akt?rer i en bestemt kulturell kontekst. For ? forst? handlinger m? vi da sette oss selv i en posisjon hvor det er 00:15:49.000 --> 00:15:58.200 meningsfullt fra. Det er det som gj?r noe til kommunikasjon er de delte kulturelle kodene folk har, og da 00:15:58.200 --> 00:16:03.500 m? vi da, som antropologer, sette oss i en posisjon hvor vi kan forst? de kodene innenfor den konteksten som 00:16:03.500 --> 00:16:11.000 gir det en mening. S? mennesker fortolker da handlinger gjennom symboler i kontekst og symboler meningsb?rende, de b?rer 00:16:11.000 --> 00:16:21.000 med seg delt mening. Og antropologer fortolker menneskers fortolkninger. Og denne fortolkningsprosessen er en form for 00:16:21.000 --> 00:16:25.200 kreativ arbeid. Det er en form for kreasjon. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:16:25.700 --> 00:16:35.000 Her kommer det poenget til Geertz inn, med at etnografi, i den forstand kan forst?es som en slags fiksjon. 00:16:35.000 --> 00:16:43.800 S? en slik gjengivelse av hendelser, s?nn som vi ser i tykke beskrivelser, hendelser i den konteksten som gir hendelsene mening 00:16:43.800 --> 00:16:52.900 for lokale akt?rer, det er n?dvendigvis en s?nn 'piecing together' av forskjellige ting som har antropologen har l?rt over lengre 00:16:52.900 --> 00:17:01.800 tid. S? litt fra tidlig feltarbeid, litt de har plukket opp her, litt jeg fikk med meg der borte, litt jeg husker gradvis av ? 00:17:01.800 --> 00:17:09.099 henge med disse over en lengre periode, ikke sant. Og s? plukker jeg sammen det og 'piece that together' slik at dette 00:17:09.099 --> 00:17:20.000 gir meg en kontekst som noe hendelse kan gi mening i lys av. Etnografi da i den forstand er ikke en "conceptual manipulation of 00:17:20.000 --> 00:17:26.400 discovered facts". Det er ikke noe vi finner der, det er ikke noe vi oppdager. Det er heller NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:17:26.400 --> 00:17:38.400 en konstruksjon og noe vi aktivt m? sette sammen. 'Our own construction', og der er "our own construction of other people's constructions.". 00:17:38.400 --> 00:17:48.000 Det handler om de lokales forst?else og deres kulturuttrykk er da ogs? n?dvendigvis fiktive p? n?yaktig samme m?te. 00:17:48.000 --> 00:18:03.100 V?re fremstillinger er fiktive fordi de tar litt herfra og litt derfra og setter det sammen til noe som gir mening, og i akkurat den samme forstanden s? er en akt?rs egne fremstillinger 00:18:03.100 --> 00:18:10.600 og fortolkninger fiktive. De er ogs? s?nn 'piecing together' av ting fra her og her og her. S? vi konstruerer 00:18:10.600 --> 00:18:20.200 som antropologer, og de konstruerer, de vi gj?r feltarbeid med. S? vi konstruerer og det vi konstruerer det er konstruksjoner av deres 00:18:20.200 --> 00:18:26.449 konstruksjoner. Og s? er deres konstruksjoner, jo det er ogs? konstruksjoner av andre folks NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:18:26.449 --> 00:18:36.700 konstruksjoner igjen. De fortolker det andre folk har konstruert, som igjen er konstruksjoner av andre folks konstruksjoner. Implikasjonen av dette her er 00:18:36.700 --> 00:18:46.200 at du vil aldri komme fram til en mer grunnleggende sannhet nedenfor eller bakenfor alle fortolkningene. 00:18:46.200 --> 00:18:54.400 Dette er tydelig fra forskjellig fra strukturalismen, ikke sant. Levi-Strauss som mente nettopp det at vi kan komme fram 00:18:54.400 --> 00:19:05.000 til et s?nt universelt grunnfjell p? et vis som har rot i en universell mental struktur. Geertz sier i kontrast til dette: Det finnes ikke noe 00:19:05.000 --> 00:19:13.400 grunnleggende universell struktur for tenkning, det er bare tolkninger. Du kommer aldri ned til noe mer grunnleggende. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:19:15.600 --> 00:19:30.200 S? kultur, sier Geertz, er "webs of significance man himself has spun". Hva betyr det? Jo, f?rst kan vi ta utgangspunkt i hva det ikke er. Geertz nevner flere 00:19:30.200 --> 00:19:39.600 kjente kulturdefinisjoner fra tidligere antropologi. For eksempel har E. B. Tylor en definisjon som sa at kultur 00:19:39.600 --> 00:19:50.500 var "a most complex whole". Dette var alt for vagt og omfattende i mener Geertz. Han vi ha noe mer presist. Noe mer avgrenset. Geertz nevner ogs? et 00:19:50.500 --> 00:20:10.800 kjent kulturkonsept, nemlig "the minds and hearts"-konseptet om kultur. Og det er et begrep om kultur som noe som eksisterer som en slags kognitiv struktur i hjernen. Det er i "the mind", i hjernen. I kontrast til dette mener Geertz 00:20:10.800 --> 00:20:16.500 at kultur er noe felles, noe offentlig og noe vi deler mellom oss. Det er noe som er mellom oss, ikke i hjernen p? enkeltmennesker. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:20:16.500 --> 00:20:32.400 Det er noe ligger i mening som er delt og felles. S? Geertz sitt kulturbegrep 'webs of significance', det er alts? et kulturbegrep som leder antropologer til ? se p? offentlige kulturuttrykk. Det leder oss i retning av noe 00:20:32.400 --> 00:20:40.100 spesifikt. Det leder oss i retning til ? se p?, s?nn praktisk sett n?r vi drar og gj?r feltarbeid, s? vil vi med et 00:20:40.100 --> 00:20:48.900 Geertziansk kulturbegrep, vi vil dra for ? se p? det og gj?r offentlig. Det er i offentlige ting at kulturen er ? finne. S? dette er 00:20:48.900 --> 00:20:56.900 nyttig konsert nettopp fordi det styrer v?r oppmerksomhet inn p? noe heller enn noe annet. Og det er ogs? et kulturbegrep 00:20:56.900 --> 00:21:05.200 som styrer oss mot ? forholde oss til det vi studerer p? en bestemt m?te. Det er et fortolkende kulturbegrep. Det er et begrep som 00:21:05.200 --> 00:21:11.500 hjelper oss ? lete etter mening, ikke til ? sammenligne ting, ikke ? klassifisere, men ? pr?ve ? 00:21:11.500 --> 00:21:17.500 forst? og fortolke i lokal meningsgivende kontekst. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:17.800 --> 00:21:26.400 S? kultur er alts? noe som former hvordan mennesker ser p?, tenker p?, f?ler om, og handler i verden de lever i. S? vi 00:21:26.400 --> 00:21:38.600 tenker alle innenfor s?nne meningsnett. En veldig kjent kritikk av Geertz g?r p? det som har v?rt 00:21:38.600 --> 00:21:48.200 sagt av en som heter Bob Scholte, som for?vrig bare er kjent for akkurat dette her. Det er ingen som husker Bob Scholte fra noe annet enn denne lille setningen om Geertz. 00:21:48.200 --> 00:21:59.600 Bob Scholte sa nemlig at "few do the actual spinning". Geertz sier at kultur er meningsnettverk som vi alle er med p? ? spinne. 00:21:59.600 --> 00:22:07.300 Bob Scholte sin kritikk var at det er veldig veldig f? som egentlig er med p? ? spinne nettverket. De fleste 00:22:07.300 --> 00:22:17.500 er bare fanget. Dette er en kjent maktkritikk av Geertz. Det er en kjent innvending mot Geertz, at han er noks? lite 00:22:17.500 --> 00:22:19.400 oppmerksom p? makt. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:22:19.400 --> 00:22:30.000 Og nettopp dette gir oss en god overgang til Bourdieu som ogs? kommer med et s?nt maktperspektiv p? symboler. Det finnes et triks med ? lese Bourdieu. 00:22:30.000 --> 00:22:41.000 Han er kjent for ? skrive veldig innviklet, men det dere kan gj?re er ? pr?ve ? fjerne alle innskutte 00:22:41.000 --> 00:22:51.600 leddsetninger, alt fyll og lete etter der han starter en tankerekke, og s? pr?ve ? hoppe fram til 00:22:51.600 --> 00:23:00.700 der han fullf?rer denne tankerekken. Og s? kan dere sitte igjen med noks? enkle og konsise p?stander, s?nn som den her. "The 00:23:00.700 --> 00:23:09.100 ideological systems reproduce social classes.". Alts? det ideologiske systemet reproduserer klasser og klasseforskjeller. NOTE Treffsikkerhet: 79% (H?Y) 00:23:09.200 --> 00:23:20.100 Og nettopp dette er kjernen. S? symbolsystemer er egentlig, sier Bourdieu, ideologiske systemer som 00:23:20.100 --> 00:23:23.100 reproduserer sosiale forskjeller og hierarkier. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:23.400 --> 00:23:33.800 Med andre ord: det som fremst?r som et meningsnett, et kommunikasjonssystem, er egentlig et dominansmiddel. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:23:34.400 --> 00:23:42.800 S? vi m? pr?ve ? oppdage makt der makten fremst?r mest usynlige, sier Bourdieu. For det er der den virker, der den 00:23:42.800 --> 00:23:54.400 har virkninger uten at folk merker det. S? det er der vi m? lete for det er der folk ikke vet at den finnes. Et slikt sted hvor makt virker men fremst?r som usynlig 00:23:54.400 --> 00:24:04.100 er i symboler og kommunikasjonssystemer. Alts? i meningsnett som virker som om de er n?ytrale, delte 00:24:04.100 --> 00:24:16.700 kategorier og assosiasjoner som muliggj?r kommunikasjon. Disse er egentlig dominanssystemer, og det er der vi m? lete etter makt. Bob Scholtes, som jeg nevnte, sa "few do 00:24:16.700 --> 00:24:24.100 the actual spinning". Bourdieu kunne kanskje sagt noe s?nn som alle er med p? ? spille det nettet som holder dem nede. 00:24:24.100 --> 00:24:32.300 Vi bidrar til v?r egen symbolske undertrykkelse. Makten er p? sitt mest usynlige og mest virkningsfulle 00:24:32.300 --> 00:24:35.350 n?r de p? toppen ikke trenger NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:24:35.350 --> 00:24:42.800 ? spinne meningsnettet nettopp fordi de p? bunnen som er fanget n?r de aktivt fortsetter ? spinne det 00:24:42.800 --> 00:24:45.500 meningsnettet som holder dem nede. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:24:47.200 --> 00:24:56.800 S? Bourdieu snakker om symbolsk makt, s? det som virker som kommunikasjonssystem er egentlig dominansmiddel og det er ikke en 00:24:56.800 --> 00:25:08.000 direkte form for makt, men det er makt som virker gjennom symboler. Vi kan bruke mat som eksempel, og kunne brukt mye annet ogs?. Alt det vi 00:25:08.000 --> 00:25:19.700 har preferanser om er gode eksempler ? justere Bourdieu sine teorier med. S? hva slags kl?r du bruker, hva slags musikk du liker, hva 00:25:19.700 --> 00:25:34.000 slags b?ker du leser, film og alle s?nne ting. Hva kan vi tenke oss at disse matrettene her symboliserer? Hva betyr disse? Hva st?r de for? 00:25:34.000 --> 00:25:43.900 Hva kommuniserer disse her? Jeg tipper at vi alle har en del felles assosiasjoner med disse tingene. 00:25:43.900 --> 00:25:48.100 Frossenpizza og Tuborg, f.eks. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:25:48.100 --> 00:25:54.300 det er ikke fancy mat. Det er kanskje litt folkelig, kanskje vi tenker at det er noe upretensi?st. Kanskje noen vil si litt harry. 00:25:54.300 --> 00:26:03.500 Mens surdeigsbr?d og mikrobrygget ?l det er kanskje noe vi assosierer mer med s?nne hipstere. Kanskje unge 00:26:03.500 --> 00:26:11.200 voksne som jobber i start-up og bord i hippe leiligheter p? Grščnerl?kka. S? kanskje vi har en del s?nne felles 00:26:11.200 --> 00:26:20.900 assossiasjoner med disse tingene her. F?rste steg vil da v?re ? si at dette er symboler som virker 00:26:20.900 --> 00:26:28.100 som et kommunikasjonsmiddel, ikke sant? S? vi har delte assossiasjoner med disse symbolene og det gj?r at vi m? kommunisere. S? hvis jeg drar p? 00:26:28.100 --> 00:26:37.200 fest hos venner og tar med en masse s?nn mikrobryggeri?l, da kommuniserer noe med meg selv og det mulig 00:26:37.200 --> 00:26:45.300 fordi vi har delte assosiasjoner med disse symbolene. Men det holder ikke, sier Bourdieu, disse 00:26:45.300 --> 00:26:48.000 symbolene her er ikke kun kommunikasjonsmidler, NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:26:48.000 --> 00:26:56.500 og det ? bruke disse symbolene, det er ikke f?rst og fremst en kommunikasjonshandling. Dette er 00:26:56.500 --> 00:27:02.000 ikke uskyldige symboler. De er alle med i prosesser som inneb?rer dominans. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:27:03.500 --> 00:27:10.700 ? spise surdeigsbr?d og ? drikke mikrobryggeri-?l er en dominanshandling forkledd som en 00:27:10.700 --> 00:27:19.800 kommunikasjonshandling. Det er en symbolsk handling, men det er en symbolsk handling som har som effekt ? reprodusere hierarkier 00:27:19.800 --> 00:27:27.200 dominansforhold i samfunnet. Det er det samme med ? spise frossenpizza og ? drikke Tuborg, ikke sant. Ideen her 00:27:27.200 --> 00:27:36.400 er at de som har lav klasse i samfunnet ogs? er med p? ? reprodusere den delen av symboler som holder 00:27:36.400 --> 00:27:43.100 dem nede. Og en sentral del av denne prosessen er at dominanssystemene, alts? det systemet som s?rger for at de som 00:27:43.100 --> 00:27:50.700 har mye makt i samfunnet fortsetter ? v?re i den posisjonen, det systemet er forkledd og det er et dominanssystem 00:27:50.700 --> 00:28:01.000 som er forkledd som et kommunikasjonssystem. S? det er hierarkiets forkledning, det er nettopp det at det er forkledd, det er det som gj?r at det 00:28:01.000 --> 00:28:04.500 kan opprettholdes enklere. Og NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:28:04.500 --> 00:28:19.400 habitus som mange av dere sikkert har h?rt om, er et nyttig begrep her, og Bourdieu er veldig kjent for dette begrepet. Jeg tror kanskje ikke han nevner det i den korte teksten dere leser. Men han skriver allikevel om 00:28:19.400 --> 00:28:27.800 ting som han i andre tekster kaller for habitus. Vi kan se p? habitus nettopp som dominans- 00:28:27.800 --> 00:28:37.200 systemets forkledning. Og det er en ekstremt god forkledning. Habitus er dine kroppsliggjorte og internaliserte 00:28:37.200 --> 00:28:53.400 vaner og preferanser. Det ligger i m?ter ? te seg p?, det ligger i preferanser og smak, det du liker, det tenker p? som din smak, det ligger i dine kroppsliggjorte vaner. Det er ikke bare i hva du liker ? 00:28:53.400 --> 00:29:03.550 spise, men ogs? hvordan du spiser, ikke sant? Du kommunisere noe om du er i h?y eller lav ?konomisk klasse med hvordan du bruker bestikk osv... NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:29:03.550 --> 00:29:13.400 Tenk p? s?nne ting. Og s? ligger det ogs? i tankem?nstre. Alt dette her kommuniseres gjennom symboler. Og det er ting som vi har 00:29:13.400 --> 00:29:21.900 inkorporert i oss selv, i v?r identitet, i v?re kropper, ikke sant? Det er hvem jeg er og hvem jeg tenker p? meg selv som. 00:29:21.900 --> 00:29:28.449 Og det kommer til uttrykk i mine preferanser og hvordan jeg bruker kroppen og hvordan jeg ter meg og i min smak. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:29:28.449 --> 00:29:40.900 Bourdieu skriver et annet sted, i en bok som heter 'Distinksjonen' at "People have taste for what they are condemned to". Det han sier her er at folk utvikler preferanser 00:29:40.900 --> 00:29:49.000 som passer til den posisjonen i hierarkiet de er fanget i. Din habitus, dine vaner, preferanser og 00:29:49.000 --> 00:30:00.800 v?rem?ter, de har du fordi du befinner deg et sted i klassehierarkiet i samfunnet. Det er derfor du foretrekker Tuborg. Men 00:30:00.800 --> 00:30:08.800 det at dette har blitt integrert i deg som noe du tenker p? som dine egne preferanser, det er noe som skjuler det faktum at 00:30:08.800 --> 00:30:14.100 dette er basert p? klassehierarkiet. Du har vaner og preferanser som passer til at du er 00:30:14.100 --> 00:30:22.100 arbeiderklasse f.eks. men det at du tenker p? dem som dine vaner og preferanser gj?r at dominansfunksjonen i denne prosessen blir skjult. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:30:22.100 --> 00:30:28.200 Og det at du tenker p? symbolene som uttrykker dine preferanser gj?r akkurat det samme, ikke sant? 00:30:28.200 --> 00:30:37.400 S? de skjuler dominansfunksjonen. N?r jeg kommuniserer noe av meg selv gjennom symboler s? er det som egentlig skjer, i f?lge Bourdieu, 00:30:37.400 --> 00:30:44.700 er det at jeg bidrar til et hierarki, at et hierarki opprettholdes, gjennom at jeg tildekker dominans- 00:30:44.700 --> 00:30:53.900 prosessen. Symbolsk kommunikasjon er en form for dominans og det at vi opplever det som kommunikasjon og 00:30:53.900 --> 00:30:57.100 ikke dominans, det er med p? ? skjule at det egentlig er dominans.