WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:04.700 denne uka har vi kommet fram til tiln?rminger som har det til felles at de er orientert mot 00:00:04.700 --> 00:00:13.300 materialitet, n? skal vi snakke om ny-evolusjonisme og kultur?kologi i denne videoen og politisk ?konomi i den neste. 00:00:13.300 --> 00:00:21.200 Forrige uke snakket vi om symboler fortolkning om blant annet Clifford Geertz og i dag skal jeg starte med en 00:00:21.200 --> 00:00:29.600 en kontrast nettopp mellom Geertz og hans symbol orienterte fortolkende antropologi og de mer materialorienterte 00:00:29.600 --> 00:00:39.700 tekstene denne uka. For Geertz han har alts? fokus p? symboler mening kulturell kontekst og s? videre s? det er en 00:00:39.700 --> 00:00:45.400 Type antropologi som er interessert i hvordan vi tolker virkeligheten hvordan vi fortolker andres fortolkninger 00:00:45.400 --> 00:00:54.100 Av virkeligheten som antropologer, vi snakket om tykke beskrivelser og meningsnett blant annet. En av de store debattene 00:00:54.100 --> 00:01:00.000 Geertz var involvert i amerikansk politikk p? denne tiden var en s?nn motsetning NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:01:00.000 --> 00:01:05.200 mellom de som var opptatt av meningsorienterte tiln?rminger Og de som opptatt av mer materialitetsorienterte tiln?rminger 00:01:05.200 --> 00:01:11.600 Dere ser det veldig tydelig og det blir beskrevet veldig fint i Ordner sin artikkel 00:01:11.600 --> 00:01:22.300 Theory in antropologi since the 60s. Geertz og de andre fortolkende antropologene stod overfor en annen stor blokk som hadde helt 00:01:22.300 --> 00:01:30.200 forskjellig syn p? hva kulturer best?r av og hva antropologien skulle v?re nemlig kultur?kologene og ny- 00:01:30.200 --> 00:01:39.100 Evolusjonistene blant annet da Roy Rappaport og Julian Steward. Ortner beskriver situasjonen slik "whereas the 00:01:39.100 --> 00:01:46.500 cultural ecologists alts? Rappaport blant annet consider the symbolic anthropologist to be fussy-headed 00:01:46.500 --> 00:01:52.600 Mentalists involved in unscientific and unverifiable flight of subjective interpretation 00:01:52.600 --> 00:01:59.750 the symbolic anthropologists considered cultural ecology to be involved with mindlessness and sterile scientism, NOTE Treffsikkerhet: 76% (H?Y) 00:01:59.750 --> 00:02:02.950 counting calories and measuring rainfall" NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:02:02.950 --> 00:02:13.300 Det er et veldig kjent fenomen at meningsmotstandere ofte konstruerer en karikatur av den de debaterer 00:02:13.300 --> 00:02:20.400 mot det ser vi jo tydelig her i dette tilfellet selv om dere ser i Rappaport teksten at han 00:02:20.400 --> 00:02:29.700 faktisk teller jo kalorier.. uansett. Satt p? spissen s? beveger vi oss denne uken vekk fra the fussy-headed mentalists og over mot 00:02:29.700 --> 00:02:36.900 de som driver med mindlessness and sterile scientism. Eller sagt p? litt med en n?ktern m?te fra menings 00:02:36.900 --> 00:02:44.100 orienterte er tiln?rminger til materialitetsorienterte tiln?rminger, og slik ser det alts? ut for oss i dag Vi har da denne 00:02:44.100 --> 00:02:53.900 store motsetninger mening og materialitet, for materialitet har vi da alts? tre forskjellige tiln?rminger ny-evolusjonistene Steward 00:02:53.900 --> 00:03:01.900 Kultur-?kologi med Rappaport og politisk ?konomi med Wolf. For?vrig s? man snakker ogs? om dette skillet 00:03:01.900 --> 00:03:03.700 mening og materialitet ofte som NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:03:03.700 --> 00:03:12.400 Idealisme vs materialisme og det er akkurat samme, men det kan v?re litt forvirrende siden b?de idealisme og 00:03:12.400 --> 00:03:18.800 Materialisme betyr noe annet i dagligtalen ikke sant. S? hva ligger i det ? v?re materialistisk 00:03:18.800 --> 00:03:26.800 orientert eller orientert mot materialitet? Det ligger i at man ser p? visse ting i praksis 00:03:26.800 --> 00:03:35.100 Man er interessert i visse ting det ligger i hva man antar er relevant for ? forst? mennesker og Samfunn men 00:03:35.100 --> 00:03:42.800 det ligger ogs? grunnleggende som ontologiske antagelser og ikke bare hva vi b?r studere antagelsen om hva 00:03:42.800 --> 00:03:50.400 samfunn og mennesker best?r av hva et samfunn er og hva et menneske er. Samfunn er grunnleggende sett et 00:03:50.400 --> 00:03:57.400 fenomen som st?r om materielle relasjoner mener disse her da og et menneske alts? grunnleggende sett involvert 00:03:57.400 --> 00:03:59.200 I materielle relasjoner NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:03:59.200 --> 00:04:09.900 S? hvordan kan dette se ut? Ja vi kan starte med et eksempel og det er noe som to av de tekstene har 00:04:09.900 --> 00:04:17.300 til felles Steward og Rappaport og det er nemlig at det er fokus p? tilpasning s? jeg starter n? med 00:04:17.300 --> 00:04:22.700 Julian Steward. Som er en av de vi kaller ny-evolusjonist. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:04:22.700 --> 00:04:31.200 n? tenker dere kanskje at evolusjonisme det var noe antropologien hadde lagt veldig langt bak seg for 00:04:31.200 --> 00:04:39.000 lenge siden og det stemmer fors?vidt, vi kan ogs? se at Julian Steward i den teksten dere leser er ganske s? 00:04:39.000 --> 00:04:47.500 forsiktig og p?passelig med ? p?peke at han er ikke s?nn som de gamle evolusjonistene, han er p?passelig med 00:04:47.500 --> 00:04:54.500 ? f? fram at han m? ikke forveksles med dem han gj?r ikke det de gj?r. Vi kan huske helt tilbake til 00:04:54.500 --> 00:05:01.500 disse gamle evolusjonistene ikke sant som dere leste litt om i den f?rste uka, de tenkte med antagelser om uniline?re evolusjon ikke 00:05:01.500 --> 00:05:07.000 sant de antagelsene om at alle samfunn befant seg p? forskjellige steder i en felles 00:05:07.000 --> 00:05:12.250 Uniline?r progressiv utviklingslinje fram mot sivilisasjon. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:05:12.250 --> 00:05:19.600 Steward sier at det er selvf?lgelig mye mer komplekst enn som s? og han tar da avstand fra mange av de 00:05:19.600 --> 00:05:28.400 antagelsene som de tidligere evolusjonistene hadde blant annet enn antagelse om framgang. Men p? en annen side s? argumenterer 00:05:28.400 --> 00:05:35.800 han for at det g?r an ? studere s?nne stadier i seg selv. Vi har likevel det finnes stadier 00:05:35.800 --> 00:05:47.300 og de har likevel en reell eksistens, s? vi kan situere Steward et sted mellom relativister og uniline?re evolusjonister 00:05:47.300 --> 00:05:56.500 og det gj?r han ogs? selv. Relativister er ogs? det Steward kaller det i teksten dere leser s? de 00:05:56.500 --> 00:06:03.700 fremstilles av Steward som om de sier at alle kulturer er fullstendig unike og m? forst?s for 00:06:03.700 --> 00:06:11.600 seg selv som en egen helhet s? det er kvalitativt s?regne m?nstre i hver som disse relativistene 00:06:11.600 --> 00:06:12.549 sier NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:06:12.549 --> 00:06:19.800 Dette handler om partikularisme som vi har v?rt inne p?, historisk partikularisme som er Boas eller synkron partikularisme 00:06:19.800 --> 00:06:30.200 s?nn som med Geertz eller Evans-Pritchard det handler om at ingen kulturelle m?nstre er bedre eller d?rligere enn andre at det 00:06:30.200 --> 00:06:33.500 ingen som n?dvendigvis f?rer til noen andre NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:34.700 --> 00:06:45.500 Geertz er kroneksempelet som Steward ser for seg kan vi tenke oss ikke sant men ogs? mange 00:06:45.500 --> 00:06:52.600 andre i amerikansk antropologi p? den tiden Margaret Mead og Ruth Benedict er s?nne som er gode eksempler her ogs? 00:06:52.600 --> 00:07:01.300 P? en annen side har vi uniline?re evolusjonister Og dette her alts? den gamle formen for evolusjonisme men ogs? noen som tok 00:07:01.300 --> 00:07:08.200 opp tr?den igjen derfra universell evolusjonsskolen som var en ny retning som tok opp igjen mange 00:07:08.200 --> 00:07:17.100 elementer fra en evolusjonismen p? attenhundretallet i en litt s?nn ny form, det er et par velkjente teorier derfra og en av 00:07:17.100 --> 00:07:22.800 dem kom fra en som heter Elman Service han skrev om kulturelle sekvenser og mest kjente av disse 00:07:22.800 --> 00:07:30.700 sekvensene er Bands, Tribes, Chiefdoms, States s? det var en tanke om at dette her som stadier som samfunn 00:07:30.700 --> 00:07:35.050 som vi kan klassifisere samfunn iht NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:07:35.050 --> 00:07:43.400 En annen kjent teori er teorien om energiniv?er og den kom fra en som heter Leslie White og han utviklet da en 00:07:43.400 --> 00:07:50.500 lov om hva som l? bak samfunnsutvikling og teorien var at det som styrer kulturer eller 00:07:50.500 --> 00:07:59.500 samfunnsutvikling var hvor mye energi et samfunn greide ? ? utvinne og produsere per person s? i et 00:07:59.500 --> 00:08:06.300 Jakt og sankersamfunn s? ble det generert lite energi i et jordbrukssamfunn ble det generert mer energi 00:08:06.300 --> 00:08:14.400 i et industrielt samfunn mye mye mer energi sant s? det er energiutvinning som er drivende 00:08:14.400 --> 00:08:23.100 for samfunns og kulturell Utvikling if?lge denne teorien. Disse er det s?nn nye former for en 00:08:23.100 --> 00:08:30.100 universell evolusjonsteori og Steward er ikke helt der et problem Steward har med disse nyere 00:08:30.100 --> 00:08:35.600 evolusjonistene hvor de utviklet teorier som ikke var s?rlig nyttige NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:35.600 --> 00:08:40.700 nettopp fordi de bestod av veldig veldig veldig grove trekk ikke sant. S? det er ikke s? veldig 00:08:40.700 --> 00:08:47.200 nyttig ? p?peke at mange samfunn at for mange samfunn s? g?r det fra jakt og sanking til jordbruk 00:08:47.200 --> 00:08:54.200 til industrisamfunnet. Dette sier ikke s? veldig mye om spesifikke samfunn det er ikke s? veldig nyttig det ekstremt 00:08:54.200 --> 00:08:56.400 grovkornet ikke sant NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:56.600 --> 00:09:04.100 s? ett eller annet sted mellom disse relativistene som tenkte at alle var like og universelle og en 00:09:04.100 --> 00:09:11.000 uniline?r funksjon som mente at alle i samfunnet gikk gjennom samme line?re utviklingsstige s? plasserer Steward 00:09:11.000 --> 00:09:17.800 seg og kanskje litt n?rmere evolusjon enn partikularisme, s? han er ikke s? veldig interessert i 00:09:17.800 --> 00:09:27.100 lover men heller i trender og tendenser han er ikke s? veldig interessert i det unike ved 00:09:27.100 --> 00:09:35.200 kulturer han er mer interessert i gjennkjennbare og faktiske sammenhenger og tendenser og m?nstrene de kulturelle m?nstrene er noe som 00:09:35.200 --> 00:09:41.000 finnes faktisk finnes i seg selv mener Steward det er ikke bare noe 00:09:41.000 --> 00:09:42.400 Antropologer lager NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:09:42.400 --> 00:09:49.000 s? hvis vi skal se p? dette som en antropologisk tiln?rming s? er det nyttig ? spesifisere Dette da 00:09:49.000 --> 00:09:56.000 som finnes et eller annet sted mellom partikularisme og universell evolusjon. Hvordan og hva ser dette ut som 00:09:56.000 --> 00:10:02.300 Ikke sant. S? midt i mellom og si at alle kulturer utvikler seg p? unike m?ter p? den ene siden og at alle 00:10:02.300 --> 00:10:09.300 kulturer f?lger samme utviklingsstige har vi det Steward kaller begrensede paralleller "limited parallells" 00:10:09.300 --> 00:10:19.200 Alts? limited parallells i form og funksjon, og disse er lignende som han sier may recur cross culturally 00:10:19.200 --> 00:10:27.600 but are not necessarily universal. alts? ikke en antagelse p? forh?nd om at samfunnet f?lger et 00:10:27.600 --> 00:10:39.000 m?nster men en slags overbevisning om at det kan finnes slike krysskulturelle m?nstre for samfunnstrekk NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:39.000 --> 00:10:47.000 S? det er snakk om Samfunnets karakteristikker som ligner p? forskjellige steder i verden og det er 00:10:47.000 --> 00:10:56.200 snakk om en tanke om at det at de ligner ikke er tilfeldig, det ligger i felles tilpasning s? en m?te 00:10:56.200 --> 00:11:03.900 Dette har blitt konkretisert p? er gjennom konseptet om Culture areas alts? kulturomr?der 00:11:03.900 --> 00:11:11.700 hvor kulturer har lignende trekk og det gir mye common Sense mening at det i en region la oss si 00:11:11.700 --> 00:11:19.800 Skandinavia s? finnes kulturer som har lignende trekk ikke sant. Stewart mener da at disse parallelle 00:11:19.800 --> 00:11:26.500 trekkene ikke bare er et regionalt fenomen, det er ikke knyttet til sted men mer knyttet til milj?et 00:11:26.500 --> 00:11:33.400 og relasjoner mellom kulturelle trekk og dermed kommer han fram til denne Ideen om kulturtyper Og dette er 00:11:33.400 --> 00:11:38.849 Det viktigste tenker jeg ? f? med seg fra ny-evolusjonisme og Steward det er dette med kulturtyper NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:11:38.849 --> 00:11:46.100 s? kulturtyper er mer spesifikt enn kulturomr?der Det er ikke like grovt og det er ikke like s?nn 00:11:46.100 --> 00:11:55.100 generelt Det er ikke bare s?nn at kulturer i S?r?st-Asia ligner p? hverandre eller at kulturer i 00:11:55.100 --> 00:12:01.300 arktiske omr?der har felles trekk men det er ogs? s?nn at det kan finnes m?nstre som oppst?r i 00:12:01.300 --> 00:12:09.600 vidt forskjellige kulturer eller kulturer p? vidt forskjellige steder gjennom at de har lignende tilpasning til 00:12:09.600 --> 00:12:16.300 milj?et og lignende organisering innad i kulturen, s? tilpasning til milj?et er veldig viktig 00:12:16.300 --> 00:12:23.600 del av kulturtyper men det er ikke bare da snakk om ?konomi og ?kologi det er snakk om at flere sf?rer 00:12:23.600 --> 00:12:33.600 Av samfunnet passer sammen p? lignende m?te s? det kan v?re en bestemt form for produksjon i 00:12:33.600 --> 00:12:38.950 kombinasjon med en bestemt form for sosial organisering for eksempel NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:12:38.950 --> 00:12:51.300 Og det er m?nstre av slike kombinasjoner som Steward da kaller kulturtyper, og vi kan se litt p? noen eksempler s? han 00:12:51.300 --> 00:12:58.000 sier at dette er en Constellation of causally interrelated features S? det er da For eksempel 00:12:58.000 --> 00:13:10.700 tilpasning + organisering og det er disse da causally interrelated features og tanken er at hvis to samfunn har samme tilpasning og 00:13:10.700 --> 00:13:18.700 samme sosiale organisering s? vil de ogs? ha mange andre likheter og det fenomenet er det verdt for Steward 00:13:18.700 --> 00:13:21.900 ? kalle for da en kultur type NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:13:21.900 --> 00:13:32.200 The patrilineal band er en kulturtype som Steward mener, dette er en kulturtype som han selv skrev om og det fungerer 00:13:32.200 --> 00:13:40.700 s?nn at den er definert av en tilpasning band og de driver med jakt og sanking sant det er tilpasningen og 00:13:40.700 --> 00:13:49.100 en kombinasjon av trekk alts? band tilpassing + sosial organisering patriline?r avstamning som har b?de denne 00:13:49.100 --> 00:13:54.400 tilpasningen og denne tilpasningen i kombinasjon med denne spesifikke form for sosial organisering 00:13:54.400 --> 00:14:00.100 Da er det verdt ? kalle det et reelt m?nster for kultur NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:14:00.100 --> 00:14:10.200 et annet eksempel er the oriental absolute Society og her er det indikasjons ordbruk som er 00:14:10.200 --> 00:14:18.300 tilpasningen og absolutisme som sosiopolitisk struktur s? n?r disse trekkene oppst?r i 00:14:18.300 --> 00:14:26.900 Kombinasjon s? er det et sterkt nok m?nster til at man kan kalle det en distinkt kulturtype i f?lge Steward 00:14:26.900 --> 00:14:39.000 For ? illustrere enda litt mer s? kan vi tenke oss om hvordan ville dette sett ut for disse to grundige eksemplene vi har v?rt 00:14:39.000 --> 00:14:47.100 litt innom hvordan ville det sett ut hvis vi skulle klassifisert Nuerne som en kulturtype 00:14:47.100 --> 00:14:56.900 Hvordan ville det sett ut hvis vi skulle gj?re Swat folket om til en kulturtype? Her er det ogs? lov ? stoppe litt 00:14:56.900 --> 00:15:00.450 opp og tenke litt etter kanskje skrive ned en id¨¦ s? det vil kanskje NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:15:00.450 --> 00:15:08.700 ligger det ? tenke ut par 2-3 karakteristikker som kjennetegner disse samfunnene i form av 00:15:08.700 --> 00:15:13.400 tilpasning og sosial organisering og sl? sammen disse til et navn og da f?r vi kanskje en kulturype NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:16.100 --> 00:15:24.600 Her er det jeg kom p? hvis Nuerne representerte en kulturtupe s? ville jeg kanskje kalt 00:15:24.600 --> 00:15:32.400 det det segment?re semi nomadiske kvegdriftsamfunnet. Hvis Swat folket var en kulturtype 00:15:32.400 --> 00:15:39.200 Det kan kalles det akefale det kaste-baserte jordbrukssamfunnet, s? i begge tilfeller er det 00:15:39.200 --> 00:15:47.500 en sammensetning en kombinasjon av tilpassing alts? for Nuerne semi-nomadiske kvegdriftsamfunn og 00:15:47.500 --> 00:16:01.900 sosial organisering segmentert samfunn ikke sant. Et viktig poeng er ogs? det at om vi skulle studert Swat 00:16:01.900 --> 00:16:09.500 eller Nuerne som en ny-evolusjonist s? ville vi da v?rt interessert i kulturtypen i seg selv, ikke i Swatfolket 00:16:09.500 --> 00:16:14.800 spesifikt men i Swat folket fordi de kunne fortelle oss noe mer om denne generelle 00:16:14.800 --> 00:16:16.900 kulturtypen, det akefale kaste-baserte NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:16:16.900 --> 00:16:24.500 jordbrukssamfunnet s? vi vil ikke tenke oss at dette er et universelt Stadium som alle kulturer g?r 00:16:24.500 --> 00:16:30.600 gjennom p? veien til sivilisasjonen vi vil ikke tenke oss det, vi vil heller ikke si at dette kun er 00:16:30.600 --> 00:16:39.200 noe helt egen unikt s?regen med denne kulturen. I stedet vil man si at det er en kulturtype og 00:16:39.200 --> 00:16:48.500 kombinasjon av trekk som vi vil kunne finne paralleller til andre steder. En annen som 00:16:48.500 --> 00:16:56.600 ogs? har et fokus p? tilpasning er Rappaport og hans kultur?kologi. Rappaport ser p? et ritual 00:16:56.600 --> 00:17:04.200 Som han gj?r i teksten dere leser s? fremhever han da at ritualet er en del av tilpasningen til omgivelsene Ritualet har en 00:17:04.200 --> 00:17:11.300 funksjon og den funksjonen er ? regulere balansen i evolusjonen mellom mennesker og omgivelsene, ikke 00:17:11.300 --> 00:17:16.950 interessert i mening ikke sant, interessert i materielle empiriske NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:17:16.950 --> 00:17:24.800 Observerbare effekter av ritualet. F?r jeg g?r litt mer inn i Rappaport sitt case s? skal jeg si litt 00:17:24.800 --> 00:17:31.800 generelt om funksjons forklaringer og s? litt om vi snakket om dette i seminaret, men jeg skal si noe litt mer her. 00:17:31.800 --> 00:17:40.000 s? funksjonsforklaringer finnes i flere forskjellige retninger i antropologien. Det er ikke bare s?nn at 00:17:40.000 --> 00:17:48.500 dette er noe s?nt som funksjonalismen drev med ikke bare noe s?nn som strukturfunksjonalismen drev med men det er modell for en 00:17:48.500 --> 00:17:55.500 Type forklaring som kommer igjen i flere former i l?pet av faghistorien og funksjonsforklaringer finnes i 00:17:55.500 --> 00:18:02.300 mange andre felt ogs? Ikke bare i antropologien og jeg m? si at jeg er veldig begeistret for 00:18:02.300 --> 00:18:09.900 funksjonsforklaringer de er veldig kule, jeg er ikke begeistret fordi jeg noen gang selv ville finne p? ? 00:18:09.900 --> 00:18:16.000 bruke funksjonsforklaringer men heller fordi de er elegante de er helhetlige det er 00:18:16.000 --> 00:18:16.750 veldig NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:18:16.750 --> 00:18:26.200 tilfredsstillende ? lese en god funksjonsforklaring, det er vakre ting. Men det 00:18:26.200 --> 00:18:35.200 grunnleggende med en funksjonsforklaring er at man forklarer noe med den funksjonen det har som vi 00:18:35.200 --> 00:18:42.600 kan ta utgangspunkt i i samfunnsfenomener og sp?rre oss hvorfor skjer dette eller hvorfor gj?r 00:18:42.600 --> 00:18:50.300 folk dette eller som det er skrevet her hvorfor gj?r folk x ikke sant? og med funksjonsforklaringer s? vil vi 00:18:50.300 --> 00:18:59.600 svare at det er fordi det har en funksjon og et f?rste viktig steg i ? forst? en funksjonistisk 00:18:59.600 --> 00:19:08.800 forklaringsmodell er ? skille mellom ?rsaker og grunner s? p? engelsk vil man si reasons or causes og 00:19:08.800 --> 00:19:16.200 der er det kanskje tydeligere at det er en forskjellen mellom de to alts? at grunner reasons NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:19:16.200 --> 00:19:25.200 det er ens egen subjektive grunn, det er det jeg tenker p? som min grunn til hvorfor jeg gj?r noe 00:19:25.200 --> 00:19:34.200 Mine motivasjoner, mens ?rsak handler om kausal sammenheng the cause det er det som faktisk gj?r at noe 00:19:34.200 --> 00:19:35.199 skjer NOTE Treffsikkerhet: 69% (MEDIUM) 00:19:35.199 --> 00:19:37.500 s? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:37.500 --> 00:19:45.500 med funksjonsforklaringer s? skiller man veldig tydelig p? det og grunnen er man ikke s? veldig interessert i, folks egne 00:19:45.500 --> 00:19:57.000 egne opplevde grunner er ikke n?dvendigvis s? veldig relevant i funksjonsforklaring s? men det er 00:19:57.000 --> 00:20:03.400 Heller ikke det ? si at folks egne oppfatninger av hvorfor de gj?r ting er feil, om det er feil eller 00:20:03.400 --> 00:20:09.700 riktig er irrelevant dine egne subjektive grunner for handling er funksjonelle, feil eller 00:20:09.700 --> 00:20:20.000 Riktig har ikke noe ? si, de er en del av det st?rre systemet som s?rger for ?rsakene til det du gj?r s? et 00:20:20.000 --> 00:20:25.800 eksempel som viser veldig tydelig dette skillet mellom grunner og ?rsaker er et 00:20:25.800 --> 00:20:33.500 sp?rsm?l som dette hvorfor har folk sex? og dette er et typisk s?nn sosio-biologi eksempel og det er veldig mye 00:20:33.500 --> 00:20:37.950 Mye s?nn funksjonsforklaringer i sosiologi s? dette NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:20:37.950 --> 00:20:46.100 Jeg linker til her er en studie som noen psykologer p? et universitet i Texas gjorde og 00:20:46.100 --> 00:20:53.700 de kom fram til at det er 237 grunner til ? ha sex, de spurte masse masse folk da 00:20:53.700 --> 00:21:05.900 Og de fikk en hel masse forskjellig svar som du ser her da "I was bored" til "I want to feel closer to god" og 235 andre, men dette 00:21:05.900 --> 00:21:17.100 er jo ikke ?rsaken til sex ikke sant vil en funksjonalistiske orientert analyse si ?rsaken vil v?re 00:21:17.100 --> 00:21:25.000 reproduksjon blant annet samtidig er det selvf?lgelig slik at ingen som har sex gj?r det fordi de har 00:21:25.000 --> 00:21:31.200 som motivasjon ? videref?re arten, det er ingen som gj?r det p? grunn av den motivasjonen, s? der ser dere veldig 00:21:31.200 --> 00:21:37.000 tydelige forskjellen mellom hva som er ?rsaken til at dette skjer til dette fenomenet og folks egne 00:21:37.000 --> 00:21:37.750 grunner NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:21:37.750 --> 00:21:44.000 Og dere ser ogs? at det som trengs for at dette skal fungere at et s?nt funksjonelt systemet 00:21:44.000 --> 00:21:51.200 skal fungere er en s?nn feedback mekanisme som gir folk motivasjoner. Som gir folk grunner 00:21:51.200 --> 00:22:01.500 som faktisk motiverer folk. Et annet eksempel finner vi i Evans-Pritchard og igjen vi kan starte med ? 00:22:01.500 --> 00:22:09.000 sp?rre oss Hvorfor gj?r folk det? Vi kan starte med et fenomen i Nuer samfunnet og sp?rre oss om hvorfor 00:22:09.000 --> 00:22:18.400 gj?r folk x? for eksempel hvorfor driver de med krigf?ring sl?ssing og hvorfor har de disse feidene? Evans-Pritchard 00:22:18.400 --> 00:22:29.500 Spurte Nuerne og Nuerne ga han grunner for ? sl?ss han skriver "Nuer gave me the 00:22:29.500 --> 00:22:36.800 following causes of fighting: a dispute about a cow; a cow or goat eats a man's millet and he strikes it.." 00:22:36.800 --> 00:22:38.100 I hovedsak s? handler det om kyr NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:22:38.100 --> 00:22:49.400 Grunnene til at folk sl?ss er kyr, ?rsaken i f?lge Evans-Pritchard er noe helt annet ?rsaken er ikke kyr ?rsaken 00:22:49.400 --> 00:22:59.500 er at ?rsaken ligger i funksjonen som dette fenomenet sl?ssing har ikke sant Og det er det at 00:22:59.500 --> 00:23:11.100 sl?ssingen som fenomen er med p? ? regulere avstand og n?rhet mellom Nuernes sosiale grupper 00:23:11.100 --> 00:23:20.000 Et sted i boka s? kaller han s? sier han at det har som en funksjon ? v?re som en elastic 00:23:20.000 --> 00:23:29.200 band og alts? en strikk, sl?ssing gj?r s?nn at folk ikke kommer for langt fra hverandre og gj?r s?nn at 00:23:29.200 --> 00:23:38.000 det ikke kommer for n?rt hverandre s? det er funksjonen, det er ?rsaken til at folk sl?ss i Nuersamfunnet. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:38.000 --> 00:23:48.700 OK jeg har ogs? et tredje eksempel og det er fra Durkheim og det er det siste f?r vi kommer 00:23:48.700 --> 00:23:53.100 fram til Rappaport, jeg ser n? og jeg var ikke helt sikker p? om jeg skulle ta med dette for n? ser jeg at 00:23:53.100 --> 00:23:58.100 denne videoen kommer til ? bli ganske lang, s? hvis dere vil hoppe rett til Rappaport s? er det helt greit 00:23:58.100 --> 00:24:06.800 ? gj?re det og da kommer jeg til ? klippe til et sted et tidspunkt som dere kan komme inn i. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:07.700 --> 00:24:16.500 Dette tredje eksempelet handler om totemisme og Durkheim er en som skriver om totemisme og han har en veldig tydelig 00:24:16.500 --> 00:24:24.900 s?nn funksjonsforklaring p? totemisme, s? vi kan starte med sp?rsm?l Ikke sant Hvorfor har folk 00:24:24.900 --> 00:24:31.400 Totem? Hvorfor har folk et dyr for eksempel som vi assosierer med seg og sin gruppe? Hvorfor gj?r de 00:24:31.400 --> 00:24:40.500 det? Hvis man Sp?r folk s? ja jeg vet ikke hva slags grunner man f?r kanskje at det 00:24:40.500 --> 00:24:49.500 er noe med tradisjon kanskje noe spirituelt, grunnene er ikke s? veldig viktige for 00:24:49.500 --> 00:24:54.500 funksjonelle funksjonsforklaringer det er ?rsakene som er viktig ?rsakene til at folk har totem 00:24:54.500 --> 00:25:03.800 if?lge Durkheim totemet er en del av et system som bidrar til ? opprettholde samhold og 00:25:03.800 --> 00:25:08.850 solidaritet for Durkheim fungerer det hele slik NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:25:08.850 --> 00:25:17.900 og jeg skal forklare. Vi kan se for oss at sosialt samhold og gruppedannelse og og grupper i samfunnet 00:25:17.900 --> 00:25:31.300 I seg selv oppst?r f?rst ut fra en hendelse med kollektivt brus og det er det Durkheim kaller "collective effervescence" 00:25:31.300 --> 00:25:39.100 s? i denne modellen er det s?nn at en gruppe og solidaritet i en gruppe oppst?r ut ifra en s?nn 00:25:39.100 --> 00:25:47.700 opprinnelige hendelse hvor de hadde en felles opplevelse av ett eller annet, vi kan se for oss at det 00:25:47.700 --> 00:25:52.200 var noen folk som ikke kjent hverandre som kom sammen og hadde en stor fest hvor det var veldig 00:25:52.200 --> 00:25:59.700 veldig mye som kollektiv brus de f?lte seg som noe mer enn bare seg selv de var en del av st?rre helhet 00:25:59.700 --> 00:26:08.250 Det var en skjellsettende opplevelse en veldig meningsfull hendelse for dem NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:26:08.250 --> 00:26:17.700 det er opphavet til gruppedannelse kan vi tenke oss og det neste som skjer da er at folk 00:26:17.700 --> 00:26:26.200 synes at den er den store festen Ja det var s?pass meningsfull at de gj?r det da til et rituale 00:26:26.200 --> 00:26:31.400 og de begynne ? gj?re det regelmessig hvert ?r what have you NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:26:31.700 --> 00:26:39.100 og det blir da til et rituale og hvor kommer Totem fra vi kan tenke oss at det tilfeldigvis 00:26:39.100 --> 00:26:49.200 Var en ?rn tilstedet da de hadde den opprinnelige ekstatiske festen, s? da blir den felles 00:26:49.200 --> 00:26:55.900 meningsfulle hendelsen assosiert med en ?rn ikke sant ?rnefesten og n?r de da gj?r om det 00:26:55.900 --> 00:27:03.800 Til et rituale s? fortsetter man ? feire ?rnefesten og man fortsetter ? assosiere seg selv ogs? da med ?rnen for 00:27:03.800 --> 00:27:12.000 eksempel S? n?r man fortsetter ? gj?re ritualet regelmessig s? oppst?r det etterhvert kollektiv 00:27:12.000 --> 00:27:18.800 bevissthet man gj?r ritualet om og om igjen og etterhvert s? oppst?r det en enda sterkere f?lelse av fellesskap 00:27:18.800 --> 00:27:31.700 oppst?r et vi og dette vi-et blir etterhvert ogs? assosiert med totemet vi og vi er ?rneklanen. 00:27:31.700 --> 00:27:32.550 S? da kan dere se at totem NOTE Treffsikkerhet: 81% (H?Y) 00:27:32.550 --> 00:27:41.200 hjelper ? opprettholde samhold resten av tiden man ikke driver med ritualet. S? da blir det ogs? samhold mellom 00:27:41.200 --> 00:27:44.250 folk som man ikke er direkte kontakt med ikke sant NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:27:44.250 --> 00:27:51.600 Og totemet hjelper ? uttrykke verdier og hjelper ? uttrykke gruppeidentitet det blir som en s?nn 00:27:51.600 --> 00:28:01.400 konkretisering av det vi har til felles og totemet blir da et symbol for gruppen og det er dette Durkheim 00:28:01.400 --> 00:28:08.400 mener med hans veldig kjente uttalelse om at gud er samfunnet som tilber seg selv, s? guddommer som 00:28:08.400 --> 00:28:17.500 Totemer er et symbol for gruppen og n?r man tilber en Gud tilber man et symbol for sin egen gruppe. 00:28:17.500 --> 00:28:27.000 S? totemet blir til grunner eller motivasjoner, s? totemet gir oss grunner for ? gj?re ritualet, vi gj?r 00:28:27.000 --> 00:28:35.900 dette fordi vi ?rneklanen ikke sant eller hva som helst, men den egentlige ?rsaken 00:28:35.900 --> 00:28:43.400 ikke sant er at det bidrar til sosial integrasjon at hele systemet har den funksjonen at Det 00:28:43.400 --> 00:28:45.600 bidrar til sosial integrasjon. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:28:46.200 --> 00:28:54.000 S? g?r det da I en sirkel ikke sant som jeg har pr?vd ? illustrere her fra ritualer som styrker kollektiv 00:28:54.000 --> 00:29:00.100 Bevissthet for hver gang vi gj?r et rituale s? styrker det f?lelsen av at vi er et vi til 00:29:00.100 --> 00:29:08.000 Totem som er som et symbol p? gruppen og totem igjen da den annen side gir grunner og motivasjoner 00:29:08.000 --> 00:29:10.900 for ? fortsette ? gj?re ritualet NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:29:11.500 --> 00:29:19.800 s? ritualet forsterker totemet og det det st?r for og totemet gir motivasjoner for ? fortsette 00:29:19.800 --> 00:29:26.200 ? gj?re ritualet som igjen forsterker totemet som igjen gir en motivasjon for ? fortsette ? gj?re ritualet som igjen forsterket 00:29:26.200 --> 00:29:33.250 Totemet som igjen gir motivasjoner og i teorien kan dette fortsette ? g? i evig selvopprettholdende prosesser NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:29:33.250 --> 00:29:42.400 s? slik kan en s?nn fullstendig funksjonsforklaring se ut og det er veldig elegant synes. Jeg har ogs? 00:29:42.400 --> 00:29:52.500 litt n? et litt mer konkret eksempel jeg skal vise dere n? et utdrag et kort utdrag fra en 00:29:52.500 --> 00:30:01.500 New York Times dokumentar om sports fans s? vi skal se n? noen sports fans i USA som har etablert for seg selv 00:30:01.500 --> 00:30:07.850 Et s?nt Toten gjennom en s?nn opplevelse med collective effervescence NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:30:07.850 --> 00:30:19.400 Da er det en link i PowerPointen hvis dere vil se hele videoen. 00:30:19.400 --> 00:30:26.500 00:30:26.500 --> 00:30:34.500 00:30:34.500 --> 00:30:45.400 00:30:45.400 --> 00:30:52.500 00:30:52.500 --> 00:31:00.900 00:31:00.900 --> 00:31:04.800 NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:31:04.800 --> 00:31:14.900 00:31:14.900 --> 00:31:23.100 00:31:23.100 --> 00:31:30.800 00:31:30.800 --> 00:31:39.000 00:31:39.000 --> 00:31:56.400 00:31:56.400 --> 00:32:02.500 00:32:02.500 --> 00:32:05.250 NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:32:05.250 --> 00:32:11.800 00:32:11.800 --> 00:32:23.200 00:32:23.200 --> 00:32:29.700 00:32:29.700 --> 00:32:43.800 S? gruppesamhold har opphav i hendelser som skaper kollektiv brus eller collective effervescence som da blir til et 00:32:43.800 --> 00:32:47.300 rituale og som skaper kollektiv bevissthet NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:32:47.300 --> 00:32:55.100 S? her med Timber Jim og med Solsikken s? ser dere et utrolig bra eksempel p? ?ssen dette kan skje 00:32:55.100 --> 00:33:06.050 S? vi kan se s? si alle elementene i denne Durkheim modellen i dette eksempelet med Timber Jim og dette laget NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:06.050 --> 00:33:12.700 s? dere kan se den opprinnelige hendelsen hvor noe usedvanlig skjedde som ga alle som var der en s?nn 00:33:12.700 --> 00:33:21.700 f?lelse av kollektiv brus, noe ekstatisk en euforisk f?lelse av ? v?re del av noe st?rre enn dem selv da da 00:33:21.700 --> 00:33:28.100 de alle sammen startet litt spontant ? synge You Are My Sunshine jeg kan tydelig se for meg 00:33:28.100 --> 00:33:34.800 at de vil ha det s? helt utenfor kroppen f?lelse en spesiell f?lelse i den situasjonen den f?lelsen av at man er del av noe 00:33:34.800 --> 00:33:43.100 st?rre en gruppef?lelse fellesskapsf?lelse, ogs? ble det knyttet til solsikken You Are 00:33:43.100 --> 00:33:47.800 My Sunshine Solsikken det er en tilstedev?relse en litt tilfeldigvis tilstedev?relse 00:33:47.800 --> 00:33:55.350 Da denne ekstatiske opplevelsen skjedde Og det er noe da de knytter til sin egen gruppe NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:33:55.350 --> 00:34:01.400 og s? h?rer det til ritualet ikke sant, de gj?r det om til et rituale. De begynner etterhvert ? 00:34:01.400 --> 00:34:08.100 synge sangen p? samme tidspunkt i hver kamp og Solsikken blir et symbol p? gruppen De er en del av et 00:34:08.100 --> 00:34:14.699 Totem s? vi kan da sp?rre om hvorfor de gj?r det ritualet. Hvis vi sp?r dem s? kan de 00:34:14.699 --> 00:34:19.600 tenke p? grunner som "vi er The Portland timbers" Det er det vi gj?r liksom 00:34:19.600 --> 00:34:27.000 vi er solsikkeklanen s? selvf?lgelig gj?r vi ritualet, men ?rsaken if?lge denne modellen vi har 00:34:27.000 --> 00:34:33.699 Fra Durkheim er at ritualet sammen med totemet sammen med kollektiv bevissthet skaper og 00:34:33.699 --> 00:34:37.350 opprettholder gruppesamhold de skaper og opprettholder gruppen NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:34:37.350 --> 00:34:44.000 og s? kan vi tenke oss videre at fellesskapet det opprettholdes ogs? i tiden innimellom ritualene 00:34:44.000 --> 00:34:51.000 innimellom kampenene ogs? utenom sesongen for eksempel n?r du m?ter en annen med samme skjorte 00:34:51.000 --> 00:34:57.600 Eller samme caps s? blir de begge minnet p? at de er del av samme gruppe og de vil ogs? bli minnet p? verdien som 00:34:57.600 --> 00:35:03.000 de begge legger i gruppen og den identiteten de har som medlem av gruppen. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:35:05.300 --> 00:35:14.100 Ok da er vi fremme ved Rappaport omsider, og alt dette om funksjonsforklaring er selvf?lgelig det har dere helt 00:35:14.100 --> 00:35:20.700 sikkert skj?nt fordi Rappaport sin analyse enda et tydelig eksempel p? en 00:35:20.700 --> 00:35:28.900 funksjonsforklaring. Rappaport tar utgangspunkt i ritualer og ritual syklusen hos folkegruppen Tsembaga 00:35:28.900 --> 00:35:38.900 Maring p? Papa Ny-Guinea han viser at disse ritualene har reelle praktiske f?lger i Tsembagaenes relasjon til andre 00:35:38.900 --> 00:35:47.200 Systemer de er koblet til nemlig til omgivelsene og til angre grupper rundt dem. S? ritualene har ogs? en funksjon det har 00:35:47.200 --> 00:35:54.300 En slags reguleringsfunksjon merk dere det at han mest av alt er interessert i ? 00:35:54.300 --> 00:36:01.300 se p? de reelle effekten av ritualene og ikke folks motivasjoner for ? utf?re ritualene. Han er ogs? 00:36:01.300 --> 00:36:06.250 interessert i ?rsaker og ikke grunner NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:36:06.250 --> 00:36:14.100 s? som med de tidligere eksemplene Vi har sett n? S? S? skiller ogs? Rappaport folk sine grunner fra de 00:36:14.100 --> 00:36:20.300 Reelle ?rsakene, s? han sier at "Tsembaga say that they perform the rituals in order to rearrange their 00:36:20.300 --> 00:36:27.800 relationships With the Supernatural world" Det er grunnene de har ikke sant, Men ?rsakene til 00:36:27.800 --> 00:36:36.100 ritualene ligger if?lge Rappaport i denne reguleringsfunksjonen som ritualsyklusen har, ritualene 00:36:36.100 --> 00:36:42.400 regulerer forholdet mellom Tsambaga folket og naturen og mellom Tsambaga folket og andre grupper i 00:36:42.400 --> 00:36:44.750 N?romr?det NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:36:44.750 --> 00:36:53.100 og dette handler spesielt om krigf?ring og sl?ssing med andre grupper og om dette s?kalte 00:36:53.100 --> 00:36:59.700 Kaiko-ritualet som er en ritualperiode hvor de slakter griser har fester og hvor det er pause i krigf?ringen p? den ene siden krig?ren p? 00:36:59.700 --> 00:37:06.800 Andre siden hvor det er pause i krigf?ringen og timingen til de forskjellige 00:37:06.800 --> 00:37:15.200 elementene i denne syklusen er spesielt forbundet med griser s? det er spesielt forbundet med Hvor 00:37:15.200 --> 00:37:25.000 mange griser Det er i grisebestanden, grisene som Tsembaga folket har har ofte positive 00:37:25.000 --> 00:37:32.700 virkninger i hagebruket p? mange m?ter, de rydder avfall rundt i hagene og de kan stimulere til 00:37:32.700 --> 00:37:41.600 vekst de kan fjerne ugress ved ? grave rundt jorda de er cultivating machines skrive Rappaport ogs? 00:37:41.600 --> 00:37:45.200 grisene er i mange tilfeller en integrert NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:37:45.200 --> 00:37:52.800 Del I Tsembagafolkets ?kologiske tilpassing ikke sant, men dette er bare n?r det er et relativt lite 00:37:52.800 --> 00:38:03.100 eller moderat antall griser i landskapet. Det kommer et punkt hvor grisene blir en stor byrde, ? ha veldig 00:38:03.100 --> 00:38:12.800 veldig mange griser for for lokalsamfunnet er extremely burdensome skriver Rappaport ekstremt ekstremt 00:38:12.800 --> 00:38:19.200 stor byrde s? dette er blant annet fordi grisene n?r de blir veldig mange s? m? de f? av maten som 00:38:19.200 --> 00:38:29.100 mennesker ellers ville spist men ogs? fordi en stor grisebestand kan ha destruktive effekter p? landskapet 00:38:29.100 --> 00:38:35.200 hvis jeg f? av dem s? kan det v?re en positiv ting at de graver i jorda Hvis er veldig 00:38:35.200 --> 00:38:41.400 mange av dem som blir for mye graving i jorda. De kan ogs? l?pe rundt ? ?delegge 00:38:41.400 --> 00:38:45.200 Hager og ?delegger jordbruket NOTE Treffsikkerhet: 80% (H?Y) 00:38:45.200 --> 00:38:56.000 s? krigf?ringen og alt det rituelle som f?lger etter krigf?ringen fungerer som en reguleringsmekanisme 00:38:56.000 --> 00:38:57.750 for grisebestanden NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:38:57.750 --> 00:39:04.400 s? p? slutten av en periode med sl?ssing s? starter en lang og omfattende ritualprosess med flere 00:39:04.400 --> 00:39:10.900 stadier s? etter at en periode med sl?ssing er over s? anser Tsembagaene seg for ? v?re i gjeld til sine 00:39:10.900 --> 00:39:19.100 allierte og sine forfedre, s? n?r krigf?ringen er over utf?rer de den rituelle planting av plante som de 00:39:19.100 --> 00:39:25.100 Og de slakter litt griser, men ikke s? veldig mange fordi det er s? mange griser igjen etter 00:39:25.100 --> 00:39:36.700 sl?ssingen og s? her ser dere den planten p? sliden her til venstre. Og n?r de har gjort dette s? st?r de da i gjeld til 00:39:36.700 --> 00:39:46.800 sine allierte og til sine forfedre helt til de har gravd opp igjen planten og utf?rt Kairo-festivalen 00:39:46.800 --> 00:39:54.200 grisefestivalen. Men det som er litt tricky er at begge disse to handlingene og 00:39:54.200 --> 00:39:58.149 ? f? gravd opp planten og begynne Kaiko-festivalen s? trengs det veldig mange griser. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:39:58.149 --> 00:40:06.400 Og det kan ta fem til ti ?r for at grisebestanden skal bli stor nok til at vi kan f? utf?rt denne 00:40:06.400 --> 00:40:14.500 festivalen og n?r disse grisebestanden er s?pass stor at den begynner ? bli en en byrde for folk og 00:40:14.500 --> 00:40:21.300 Landskapet det er nettopp da det fungerer som en trigger for at de kan grave opp planten 00:40:21.300 --> 00:40:30.700 ? starte opp Kaiko-perioden som da varer ca et ?r og som inneber at gjester kommer og de 00:40:30.700 --> 00:40:38.400 har liksom fester de har dans Og de utveksler verdifulle objekter Og det er en periode med 00:40:38.400 --> 00:40:47.800 mye gavmildhet. S? p? slutten av denne kaiko-perioden grisefesten med festlighet og gavmildhet s? har da 00:40:47.800 --> 00:40:54.900 Tsembagaene f?tt betalt ned gjelden de har til de allierte som har kommet p? bes?k og spist gris 00:40:54.900 --> 00:40:58.149 svin Og til forfedrene og de er da p? sett og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:40:58.149 --> 00:41:06.800 Vis klare igjen for krigf?ring siden de er trygge p? at de har med seg forfedrene de har med seg de 00:41:06.800 --> 00:41:15.200 allierte igjen og da vi tilbake til der vi startet med med krigf?ringen og det hele fungerer p? 00:41:15.200 --> 00:41:22.200 f?lgende m?te at p? den ene siden s? trenger de da krigf?ringen og og grisefestivalen for ? s?rge for at 00:41:22.200 --> 00:41:30.300 det ikke blir for mange griser i flokken og i landskapet. Det er extemely burdensome ? ha for mange 00:41:30.300 --> 00:41:37.700 griser og de trenger p? en annen side en stor griseflokk for ? kvitte seg med den gjelden de har til 00:41:37.700 --> 00:41:44.200 allierte og forfedre som f?lge av krigf?ringen og det gj?r de da gjennom kaiko og planting av planten. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:41:45.300 --> 00:41:53.200 s? for Rappaport s? fungerer ritualet med med grisene og hele den ritualsyklusen som en slags 00:41:53.200 --> 00:42:00.700 termostat den sl?r inn n?r det blir for mange griser og den s?rger ogs? for at det ikke blir for f? griser 00:42:00.700 --> 00:42:07.400 og det gj?r den ved at det er en lang periode hvor grisebestanden bygget seg opp 00:42:07.400 --> 00:42:15.900 igjen etter krigf?ring og fram mot Kaiko-festivalen. Det er en 5-10 ?r lang periode hvor grisebestanden bygges opp 00:42:15.900 --> 00:42:26.000 igjen og hvor de ikke spiser s? mye gris, og denne reguleringsfunksjonen sier Rappaport for det f?rste er en 00:42:26.000 --> 00:42:33.900 s?kalt transducer og andre at det fungerer som en homeostat s? transducer alts? ? transduce betyr ? 00:42:33.900 --> 00:42:41.700 overf?re eller konvertere og det brukes ofte om ? konvertere en type energi til en annen type 00:42:41.700 --> 00:42:46.200 energi s? den er transducer effekten den overf?ringsfunksjonen ligger i NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:42:46.200 --> 00:42:55.100 Det at ritualene letter spenningene i et system ved ? overf?re effekter til et annet, s? for eksempel ogs? 00:42:55.100 --> 00:43:06.600 letter det spenningen i griser mennesker landskap systemet ved ? overf?re effekter 00:43:06.600 --> 00:43:12.400 Tsembaga folket i relasjon til allierte og fiendesystemet ikke sant. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:43:12.900 --> 00:43:21.600 Krigf?ring og det som f?lger av krigf?ring er da en reguleringsmekanisme for mennesker gris landskap 00:43:21.600 --> 00:43:28.900 systemet, stresset i mennesker- gris- landskapssystemet det lokale systemet som Rappaport kaller det blir alts? 00:43:28.900 --> 00:43:35.500 lett gjennom og liksom koble inn et annet ekstern system nemlig Tsembaga relasjon til nabogruppen 00:43:35.500 --> 00:43:43.700 systemet som Rappaport kaller det regionale systemet, s? krigf?ring skjer da for ? justere antagelser Og det 00:43:43.700 --> 00:43:51.600 skjer gjennom at man ruter det om til et eksternt system men ritualet med planten og 00:43:51.600 --> 00:43:57.900 Kaiko-festivalen s?rger ogs? for at lokale systemet da mennesker- griser- landskapssystemet f?r en lang 00:43:57.900 --> 00:44:05.000 periode fri fra krigf?ring og fra krigf?ringens destruktive virkninger, s? ritualsyklusen gj?r at landskapet og griseflokken f?r tatt seg inn 00:44:05.000 --> 00:44:10.400 og bygd seg opp igjen over en s?nn 5-10 ?rs lang periode NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:44:10.400 --> 00:44:17.200 men den gj?r ogs? da at griseflokken ikke blir s? stor at den blir en byrde for 00:44:17.200 --> 00:44:22.700 Landskapet, s? p? den ene siden blir det s?rget for at griseflokken ikke blir for stor p? den annen side s? gir 00:44:22.700 --> 00:44:29.800 Den ogs? griseflokken en lang periode p? 5-10 for ? ta seg inn igjen Og bygges opp igjen s? den er en 00:44:29.800 --> 00:44:36.200 termostat som regulerer b?de om det blir for varmt og om det blir kaldt kan vi si. Den andre funksjonen som 00:44:36.200 --> 00:44:43.000 Rappaport kaller homeostatfunksjonen beskriver da hvordan alt i Dette systemet det totale systemet 00:44:43.000 --> 00:44:53.100 begge de to systemene jeg har omtalt s? langt bidrar til at hele systemet deler av systemet er i balanse s? 00:44:53.100 --> 00:45:01.200 homeostat homeostasis er en stabil tilstand s? da satte han homeo og stasis 00:45:01.200 --> 00:45:08.200 sammen. S? homeostasis funksjonen peker p? det 00:45:08.200 --> 00:45:10.850 at ritualene opprettholder for det NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:45:10.850 --> 00:45:22.000 totale systemet en s?nn lik og vedvarende tilstand s? virkningen i totale systemet er slik at delene 00:45:22.000 --> 00:45:29.500 justeres slik at helheten i det totale systemet som omfatter b?de lokale systemet og det regionale systemet 00:45:29.500 --> 00:45:31.850 opprettholdes i balanse NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:45:31.850 --> 00:45:42.800 Alt I alt en veldig flott tilfredsstillende forklaring og en elegant modell synes jeg da. Og som sagt jeg 00:45:42.800 --> 00:45:53.400 Synes disse type forklaringer er veldig kule. Men jeg burde ogs? nevnte at det er 00:45:53.400 --> 00:46:00.400 ekstremt mye man kan kritisere, de gir for eksempel ikke veldig tykke beskrivelser ville 00:46:00.400 --> 00:46:07.700 Kanskje Geertz sagt. veldig mange antropologer ville si at det er veldig problematisk ? v?re s?pass lite 00:46:07.700 --> 00:46:14.500 interessert i hva folk selv mener om det de gj?r s?nn som vil v?re med en funksjonsforklaring, og 00:46:14.500 --> 00:46:21.700 mange andre problemer men veldig interessant likevel. Helt til slutt har jeg et par sp?rsm?l dere kan tenke 00:46:21.700 --> 00:46:28.000 Videre p?. Kan du tenke deg om du er med i noen funksjonelle systemer? Hva ville det v?rt? 00:46:28.000 --> 00:46:32.500 NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:46:32.500 --> 00:46:39.100 Hva impliserer slike forklaringer og menneskers tanker og handlingsfrihet og 00:46:39.100 --> 00:46:43.300 Agens, hva tror dere Barth ville sagt?