WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.200 Vi skal g? videre til marxistisk inspirert antropologi og spesifikt da politisk ?konomi. Marx har hatt veldig stor 00:00:09.200 --> 00:00:17.600 innflytelse innenfor sosialantropologien og samfunnsvitenskapen generelt og Dette var da trender f?rst 00:00:17.600 --> 00:00:24.900 og fremst kan assosiere med 60 og 70-tallet og denne tidens str?mninger i verden, tenk p? 00:00:24.900 --> 00:00:32.600 studentoppr?ret i Paris 68 demonstrasjoner mot Vietnamkrigen i USA arbeiderbevegelse rundt i verden 00:00:32.600 --> 00:00:41.100 feminismen Black Panther s? borgerrettighetsbevegelsen i USA generelt p? mange m?ter oppr?r mot det 00:00:41.100 --> 00:00:50.300 etablerte og Marx teorier var en viktig del av den kollektive meningsdannelsen i denne perioden og var ogs? viktig 00:00:50.300 --> 00:00:59.300 innen antropologien og det var flere forskjellige retninger som da tok inspirasjon fra Marx p? litt 00:00:59.300 --> 00:00:59.849 forskjellige m?ter NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.849 --> 00:01:09.900 og vi har sett p? et par av disse allerede Bourdieu og Manchester skolen og vi har n? et eksempel 00:01:09.900 --> 00:01:21.200 til i dag og det er da Eric Wolf og politisk ?konomi, Marx har ogs? v?rt en viktig innflytelseskilde for det dere 00:01:21.200 --> 00:01:33.100 Kommer til ? f? lese i de neste ukene blant annet post-kolonial antropologi og feministisk antropologi. s? det er mye man kan si om Marx, jeg vil bare 00:01:33.100 --> 00:01:40.400 trekke fram et par ting her n? et par konsepter som er spesielt nyttig for ? forst? Eric Wolf 00:01:40.400 --> 00:01:50.600 og det er da base og overbygning og produksjonsmodus, s? Marx sin sosiologi kalles ofte historisk 00:01:50.600 --> 00:01:59.000 Materialisme S? det er ogs? en utpreget materialitetsorientert tiln?rming og materialismen kommer 00:01:59.000 --> 00:01:59.900 tydelig fram i dette NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:01:59.900 --> 00:02:11.600 Skillet mellom base og overbygning dette er begreper som kan ses p? som svar p? sp?rsm?l Hva samfunnet best?r av. Basen 00:02:11.600 --> 00:02:21.700 er noe grunnleggende mens overbygning er noe som tar form fra basen. Base gir form til overbyggingen, basen er en 00:02:21.700 --> 00:02:31.200 slags underliggende struktur som er styrende for andre ting i en kultur eller et samfunn. Basen 00:02:31.200 --> 00:02:38.100 ligger f?rst og fremst i produksjonsrelasjonene s? det handler om det Marx kaller produksjonsmodus 00:02:38.100 --> 00:02:49.500 Og det handler om folks relasjon til produksjonsmidlene, s? produksjonmodus er en betegnelse som sier noe 00:02:49.500 --> 00:02:59.100 om samfunnet som helhet eller sier noe om tingens tilstand p? et samfunnsniv? s? forskjellige samfunn har 00:02:59.100 --> 00:02:59.800 forskjellig produksjonsmoduser og NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:02:59.800 --> 00:03:11.000 Marx dikterer tre av dem: f?ydalisme og kapitalisme og kommunisme han skriver hovedsak om kapitalisme. Produksjonsmodus er blant annet definert som 00:03:11.000 --> 00:03:22.100 M?nstre i relasjonen folk har til produksjonsmidlene, det vi kaller means of production. S? dette 00:03:22.100 --> 00:03:33.100 er da produksjonsmidlene feks kapital, det er fabrikker, det er land som dyrkes, det er r?materialer 00:03:33.100 --> 00:03:40.000 naturressurser osv S? det er midler for produksjon og Folk st?r i forskjellige relasjonen til de midlene 00:03:40.000 --> 00:03:47.800 innenfor produksjon, og i kapitalismen i den produksjonsmodusen s? er det en utpreget todeling hvor du har 00:03:47.800 --> 00:03:54.100 proletariatet og borgerskapet og de som eier produksjonsmidlene det er da borgerskapet og de som 00:03:54.100 --> 00:03:59.800 ikke eier produksjonsmidler men m? selge sin arbeidskraft Det er arbeiderne NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:03:59.800 --> 00:04:09.100 s? da f?r du to klasser utifra det at de har forskjellig relasjon til produksjonsmidlene. S? base i 00:04:09.100 --> 00:04:17.399 kapitalismen som produksjonssystem best?r av i et sett av relasjoner rundt produksjonsmidlene, og her 00:04:17.399 --> 00:04:24.200 Er en fin illustrasjon jeg fant p? internett s? her kan vi se en illustrasjon av hva slags forskjellige ting 00:04:24.200 --> 00:04:30.800 som utgj?r basen og hva slags forskjellige ting som utgj?r og overbygningen, basen er da the means of 00:04:30.800 --> 00:04:40.400 production, Det er ?konomiske relasjoner det er borgerskapet og arbeiderklassen og overbygningen er det vi ofte tenker p? 00:04:40.400 --> 00:04:53.800 som kultur, politikk, Media, religion osv og basen er det som former overbygningen mens overbygningen ofte er tenkt p? 00:04:53.800 --> 00:04:59.850 Som noe som har funksjon ? opprettholde de relasjonene som ligger i basen NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:04:59.850 --> 00:05:07.300 s? marxismen er da en materialistisk tiln?rming men i antropologien er vi ofte opptatt av kultur 00:05:07.300 --> 00:05:16.200 Hva er det noe vi b?r kanskje sp?rre oss? Hva er kultur da i et marxistisk perspektiv? Kultur for det 00:05:16.200 --> 00:05:25.600 f?rste det ligger i overbygningen, kultur blir gitt form av klasserelasjonene i et samfunn s? kultur kan vi 00:05:25.600 --> 00:05:32.200 vi ligger da for det f?rste i noe man kaller klassebevissthet en slags bevissthet om at vi har en 00:05:32.200 --> 00:05:40.500 felles skjebne de som er i den samme klassen en felles kraft om at vi har en felles relasjon til 00:05:40.500 --> 00:05:46.800 produksjonsmidlene s? mine m?ter ? tenke p? kommer fra den posisjonen jeg har i relasjon til 00:05:46.800 --> 00:05:56.400 produksjonsmidler og klassebevissthet g?r p? at jeg erkjenner at jeg har samme bevissthet om meg selv som de i 00:05:56.400 --> 00:06:00.299 samme klasse som meg de som ogs? er i samme posisjon som meg NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:00.299 --> 00:06:10.500 Kulturen ligger ogs? i det vi kan falsk bevissthet s? det vil v?re da n?r man ikke har erkjent man har 00:06:10.500 --> 00:06:16.600 ikke v?knet opp til sannheten i sin situasjonen ikke har v?knet opp til sin klassebevissthet n?r 00:06:16.600 --> 00:06:23.800 man ikke enn? ikke innser at man er undertrykt som arbeider s? er det p? grunn av en falsk 00:06:23.800 --> 00:06:31.200 bevissthet, satt p? spissen Er det slik at hvis du ser p? deg selv og tenker jeg utnyttes jo ikke av kapitalismen 00:06:31.200 --> 00:06:38.800 s? er det da enten fordi du er en av de som utnytter at du eier produksjonsmidlene eller 00:06:38.800 --> 00:06:45.100 fordi du ikke innsett hvordan du utnyttes, du har ikke v?knet opp til realiteten i din situasjon. Kultur 00:06:45.100 --> 00:06:53.400 ligger ogs? i mystifisering. Mye av det vi kaller kultur if?lge Marx fungerer som et sl?r 00:06:53.400 --> 00:07:00.350 foran ?ynene v?re som gj?r at vi ikke ser ting slik de egentlig er. Det ligger i det Marx sier NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:07:00.350 --> 00:07:11.100 om religion for eksempel at det er et opium for massene, og dette er ogs? litt som dominans systemets forkledning 00:07:11.100 --> 00:07:22.400 som vi var innom siste uken med Bourdieu. Men det er ogs? motmakt og heterodoksi i overbygningen, og visse steder 00:07:22.400 --> 00:07:29.000 i det Marx har skrevet s? gir han en rolle til offentlige intellektuelle p? den m?ten s? han sier at 00:07:29.000 --> 00:07:35.500 offentlige intellektuelle kan bidra til at folk v?kner opp og innser at de er undertrykt og at offentlig intelle- 00:07:35.500 --> 00:07:41.700 ktuelle dermed kan bidra til at folk organiserer seg og gj?r oppr?r. S? det er en slags revolusjon?rt 00:07:41.700 --> 00:07:47.000 potensiale ogs? i klassebevissthet og dette er noe som ligger i kulturen. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:07:47.000 --> 00:07:58.100 Kulturen kan ha som jordmorfunksjon kanskje for ? frembringe revolusjon. Kultur er alts? det 00:07:58.100 --> 00:08:03.700 som mystifiserer, det som bidrar til at arbeidere ikke innser at man er i en undertrykt klasse 00:08:03.700 --> 00:08:09.100 Og som egentlig har ting til felles men kultur er ogs? det som kan bidra til at man v?kner opp 00:08:09.100 --> 00:08:15.800 Og ser realiteten at man innser at han er arbeiderklassen og man er systematisk utnyttet av borgerskapet som 00:08:15.800 --> 00:08:24.800 Eier ting. For ? introdusere Wolf s? kan vi kort nevne et annet skille vi kan tenke med n? i dag og det er intern dynamikk i 00:08:24.800 --> 00:08:34.299 motsetning til eksterne prosesser og Bourdieu kan vi godt si har et fokus p? intern dynamikk 00:08:34.299 --> 00:08:42.700 Steward har ogs? og det er veldig tydelig det han er opptatt, han er opptatt av tilpasning og Rappaport ogs? veldig 00:08:42.700 --> 00:08:47.650 tydelig p? intern dynamikk. Wolf er en kontrast her NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:47.650 --> 00:08:54.900 Han har tydelig fokus p? eksterne prosesser, eksterne relasjoner. Han trekker eksplisitt 00:08:54.900 --> 00:09:03.800 p? det som heter World systems Theory som er en teori assosiert med en som heter Emanuel Wallerstein og denne teorien g?r 00:09:03.800 --> 00:09:10.600 ut p? at verden er stort sammenhengende ?konomisk system s? det er ingen steder i verden som ikke er med 00:09:10.600 --> 00:09:21.000 i det store systemet som er den globale verdens?konomien. Man har hatt en tendens til ? dele inn 00:09:21.000 --> 00:09:30.300 verden i to forskjellige kategorier kjernen og i periferien. Kjernelandene er de landene som Europa og USA 00:09:30.300 --> 00:09:37.500 for eksempel som trekker ut verdier fra periferi-landene som er det vi ofte tenker p? som 00:09:37.500 --> 00:09:45.200 Den tredje verden og dette ligner litt p? skillet mellom borgerskap 00:09:45.200 --> 00:09:46.700 og proletariatet NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:09:46.700 --> 00:09:56.300 men p? en global skala eller nasjonalstat skala s? i periferien s? er det liksom arbeiderklasse 00:09:56.300 --> 00:10:03.300 landene Hvor mye av produksjonen og utvinning foreg?r ogs? str?mmer overskuddet derfra og til 00:10:03.300 --> 00:10:11.500 Kjernelandene som kan forst?s som de globale eierene av produksjonsmidlene. Dette gir da et tydelig fokus p? 00:10:11.500 --> 00:10:19.000 Ekstern p?virkning eller som intergruppe relasjoner eller en intra-gruppe og for ? forst? folk p? 00:10:19.000 --> 00:10:29.200 Ett sted er det da helt n?dvendig i f?lge Wolf og Wallerstein og forst? hvor de befinner seg i det globale 00:10:29.200 --> 00:10:35.200 ?konomiske systemet. Man kan ikke forst? dem liksom bare for seg selv NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:10:37.100 --> 00:10:49.000 Wolf mener at det er store problemer i samfunnsfagene, s? de forskjellige samfunnsfagene har delt seg opp 00:10:49.000 --> 00:10:56.700 Og oppstykket verden opp i domener som de hver for seg studerer og deretter har de overbevist seg selv om at disse 00:10:56.700 --> 00:11:04.000 domenene er virkelige, og dette har gjort at de alle sammen har problemer med ? se forbindelser og 00:11:04.000 --> 00:11:13.200 historiske forbindelser og globale forbindelser. S? denne oppstykkingen startet av p? midten av 1800-tallet i 00:11:13.200 --> 00:11:21.500 den perioden hvor de fleste av samfunnsfagene liksom fant sine nisjer s? f?r dette s? fantes 00:11:21.500 --> 00:11:29.700 samfunnsvitenskapen som studerte produksjonsform stat og samfunnsklasser og politikk og sosiale relasjoner sammen i 00:11:29.700 --> 00:11:37.750 kombinasjon p? en litt mer holistisk m?te, men s? ble alts? samfunnsvitenskapene stykket opp NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:11:37.750 --> 00:11:44.700 det ble etablert en slags arbeidsdeling mellom dem og det har f?rt til at hver og en av 00:11:44.700 --> 00:11:54.900 samfunnsvitenskapene har tenkt p? sin lille kunstige avgrensede del av virkeligheten som reell som 00:11:54.900 --> 00:12:02.700 ekte. S? ?konomi ble til et fag som studerte markeder ofte i en s?nn abstrakt form, idealtypiske 00:12:02.700 --> 00:12:10.300 modeller av markedet og s? istedenfor ? studere produksjon innvevd i sosiale relasjoner s? lagde de 00:12:10.300 --> 00:12:18.700 modeller av tilbud og ettersp?rsel og markedslikevekt osv. Statsvitenskap tok ogs? tak i den lille 00:12:18.700 --> 00:12:27.600 flik av virkeligheten en politisk sf?re som om den var avgrenset fra resten av store helheten som 00:12:27.600 --> 00:12:36.200 var virkeligheten og statsvitenskap ble til en s?nn abstrakt studie av av prosesser for strategiske 00:12:36.200 --> 00:12:38.200 valg alts? decision-making NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:12:38.200 --> 00:12:48.300 og Wolf g?r litt mer grundig inn i sosiologien og antropologi, og sosiologi sier han hadde sitt opphav i fors?k p? ? motvirke 00:12:48.300 --> 00:12:57.200 F?lelse av samfunnsoppl?sning p? midten av 1800-tallet, s? det var en utbredt f?lelse blant en del av 00:12:57.200 --> 00:13:05.800 vestlige samfunn av at nye samfunnstrender vil f?re til en s?nn nedbrytning av fellesskap og sosiologi 00:13:05.800 --> 00:13:12.700 P? en m?te som ? takle dette problemet Hva Hvordan skal vi forst? nedbrytningen av fellesskap 00:13:12.700 --> 00:13:20.700 som kom med moderniteten. s? dermed s? f?r man mye forskjellig sosiologisk teori som handlet om et 00:13:20.700 --> 00:13:29.100 s?nt stort overordnet skille mellom to former for sosialitet, en form som er en tradisjonell om en n?r og 00:13:29.100 --> 00:13:38.700 solide rasjonelle b?nd og en annen form som er mer moderne med l?se formelle b?nd og eksempler p? dette NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:13:38.700 --> 00:13:48.900 Gemeinschaft og Gesellschaft fra Ferdinand T?nnies og Durkheim sitt Mekaniske organiske 00:13:48.900 --> 00:13:59.200 solidaritet. S? sosiologi fant sin nisje og det handlet om et stort 00:13:59.200 --> 00:14:05.000 skille mellom det tradisjonelle og det moderne og det som startet Som en kritikk av det moderne ble etter 00:14:05.000 --> 00:14:11.800 Hvert modernitetsteori som s? p? det moderne som noe positivt og ettertraktet og som konstruerte som en 00:14:11.800 --> 00:14:19.100 Motpol de andre da ikke vestlige samfunnene som var utenfor den moderne verden Og det var disse som ble 00:14:19.100 --> 00:14:28.200 Antropologiens nisje sier Wolf. Og p? samme m?te som med de andre fagene tenkte p? sin kunstig avgrensede 00:14:28.200 --> 00:14:35.700 lille flik av virkeligheten som om den var ekte s? tok antropologene disse tradisjonelle samfunnene 00:14:35.700 --> 00:14:38.800 og behandlet dem som avgrensede enheter NOTE Treffsikkerhet: 57% (MEDIUM) 00:14:38.800 --> 00:14:42.500 med uavhengig reell eksistens. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:43.200 --> 00:14:53.300 S? det som skjedde var oppstykking og reifisering og her er et sitat som viser godt hva han mener og 00:14:53.300 --> 00:15:00.400 jeg skal bare lese det kjapt "ostensibly engaged in the study of human behaviours, the various 00:15:00.400 --> 00:15:10.000 disciplines parcel out the subject among themselves. Each then proceeds to set up a model seemingly a means to explain hard observable facts 00:15:10.000 --> 00:15:17.600 Yet actually an ideologically loaded scheme geared to a narrow definition of a subject matter. Such schemes provide 00:15:17.600 --> 00:15:27.000 Self-fulfilling answers" han sier at de forskjellige samfunnsfagene som alle egentlig skal 00:15:27.000 --> 00:15:37.600 v?re opptatt av studiene av menneskelig handling og samhandling, menneskelig atferd. Alle de har da stykket dette opp i kunstige 00:15:37.600 --> 00:15:44.150 avgrensede deler som de hver og en har tatt ansvar for ? s? lager de da modeller som NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:15:44.150 --> 00:15:55.000 F?r det til ? virke som om disse avgrensede delene var virkelig, og dette siste er alts? reifisering og det betyr at 00:15:55.000 --> 00:16:04.300 Tingliggj?ring og behandle et konsept eller modell som om det var noe ekte, som en ting. Som feks markedet, markedet er 00:16:04.300 --> 00:16:13.700 et konsept, det er en modell som vi er veldig ofte har en tendens til ? behandle 00:16:13.700 --> 00:16:25.300 som om det var en ekte reell avgrenset helhetlig ting. Det samme gjelder nasjonen, nasjonen er en fiksjon men vi reifisier 00:16:25.300 --> 00:16:34.200 nasjonen vi antar at hun er en ting med skarpe grenser som eksisterer adskilt fra andre elementer 00:16:34.200 --> 00:16:36.200 i den sosiale virkeligheten NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:38.300 --> 00:16:46.900 s? problemene er ogs? da oppstykking og reifisering og vi kan se litt n?rmere p? hvordan dette ser ut 00:16:46.900 --> 00:16:55.000 for antropologien spesifikt. For antropologien er denne forestillingen om 00:16:55.000 --> 00:17:03.700 bounded systems som er det store problemet ogs? avgrensede Systemer, og dette kommer i veldig mange 00:17:03.700 --> 00:17:13.900 forskjellige former i antropologiens historie men nesten all antropologi opp til Wolf sin tid er if?lge Wolf rammet 00:17:13.900 --> 00:17:23.200 Av denne kritikken. Nesten alt vi har lest s? langt kanskje men noen sm? unntak er antropologi som Wolf kritiserer for ? 00:17:23.200 --> 00:17:35.800 Videref?re antagelser om at samfunnene de studerer er avgrensede systemer, bounded systems. Jeg har skrevet det opp p? sliden her dere kan ta 00:17:35.800 --> 00:17:39.050 En n?rmere kikk der. men poenget er at i alle NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:17:39.050 --> 00:17:49.400 tilfellene s? overser man interconnections alts? forbindelser og det har den effekten at av 00:17:49.400 --> 00:17:58.300 studier blir statiske og uten historie s? disse avgrensede systemene blir som ?yer av kultur liksom avsk?ret fra 00:17:58.300 --> 00:18:06.900 resten av verden og de har fryst i tid det er avsk?ret fra fortiden ogs?. Dette er m?ten ? antropologien reifiserer 00:18:06.900 --> 00:18:14.600 modeller de har av virkeligheten, vi studerer samfunn med modeller og avgrensede enheter og behandler da 00:18:14.600 --> 00:18:25.300 disse modellene som om de faktisk var virkeligheten. ? overse forbindelser p? den m?ten er som ? 00:18:25.300 --> 00:18:34.500 utviske 500 ?r med confrontation, killing, Resurrection, and accomodation. S? antropologi som behandler samfunn 00:18:34.500 --> 00:18:39.100 som avgrensede systemer er if?lge Wolf en type antropologi som fortier NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:18:39.100 --> 00:18:43.550 mye av det grusomme ved kolonihistorie NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:43.550 --> 00:18:53.000 l?sningen p? disse problemene med oppstykking og reifisering er ? finne i Marx i f?lge Wolf. Mer spesifikt i et fokus p? 00:18:53.000 --> 00:19:04.200 produksjonsmodus og p? globale befinnelser. La meg si litt om produksjonsmodus f?rst. s? produksjon er i f?lge Wolf 00:19:04.200 --> 00:19:12.200 the condition of Being Human sier han, hvis vi starter med produksjon som utgangspunktet 00:19:12.200 --> 00:19:22.200 kan det v?re Kjernen i en helhetlig samfunnsvitenskap. Produksjon if?lge Wolf er et fenomen som 00:19:22.200 --> 00:19:31.100 innbyr til ? beskrive det sosiale det ?konomiske og politiske sammen og ikke ? stykke dem opp, det kan 00:19:31.100 --> 00:19:38.100 motvirke det at ?konomene tar for seg ?konomi, statsviterne tar for seg politikk sosiologene tar for seg 00:19:38.100 --> 00:19:44.350 Modernitet osv s? i begreper om produksjon s? ligger det implisitt b?de NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:44.350 --> 00:19:52.100 det at vi m? studere menneskets relasjon til naturen, det ligger i hvordan vi omformer naturen de 00:19:52.100 --> 00:19:59.300 sosiale relasjonene mennesker skaper seg i mellom gjennom at de omformer naturen og Matti og de symbolsystemene som 00:19:59.300 --> 00:20:06.200 oppst?r i disse prosessene s? gjennom et fokus p? produksjon mener Wolf m? man n?dvendigvis se p? alle disse 00:20:06.200 --> 00:20:16.300 elementene sammen s? dermed gir det kanskje en slags Holisme, ikke holisme i den klassiske antropologiske forstanden men at vi m? se p? alle 00:20:16.300 --> 00:20:24.150 disse samfunnselementene som har v?rt oppstykket sammen og i kombinasjon og det kan motvirke oppstykking. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:20:24.150 --> 00:20:36.300 Det andre fokuset er av globale forbindelser og verden best?r av weblike connections sier Wolf. 00:20:36.300 --> 00:20:45.800 Og det er forbindelser som har eksistert og utviklet seg i minst 500 ?r s? et fokus p? disse Globale forbindelsene 00:20:45.800 --> 00:20:54.500 og p? historie b?ter p? problemet med bounded systems, Og det er nettopp her Wolf trekker p? Wallerstein og 00:20:54.500 --> 00:21:05.300 teorien om world systems, at vi alle over alt i verden er formet av v?r plass i den globale ?konomiske systemet 00:21:05.300 --> 00:21:12.600 Migrasjon av arbeidskraft tema i det kapitelet dere leser i tillegg til introduksjonen i boka kan vi se p? som et tema 00:21:12.600 --> 00:21:23.700 som forener disse to fokusomr?dene produksjonsmodus og globale forbindelser, s? migrasjon av arbeidskraft er et 00:21:23.700 --> 00:21:24.700 spesielt interessant NOTE Treffsikkerhet: 79% (H?Y) 00:21:24.700 --> 00:21:31.300 tema ? se p? nettopp fordi det viser tydelig b?de produksjon og globale forbindelser NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:21:32.900 --> 00:21:41.200 Et stort overordnet sp?rsm?l innenfor det temaet om migrasjon av arbeidskraft er da Hvordan 00:21:41.200 --> 00:21:49.800 skapes arbeiderklasser og dette tar Wolf for seg og han sier at det finnes noen generelle trekk ved 00:21:49.800 --> 00:21:57.000 ved denne prosessen og et s?nn trekk er en grunnleggende prosess en grunnleggende tendens i 00:21:57.000 --> 00:22:07.300 kapitalismen og det er at kapitalismen har en s?nn tendens til ? streve etter ? omforme sosial produksjon 00:22:07.300 --> 00:22:16.900 Alts? det at mennesker kommer sammen og transformerer natur til overskudd for kapitalismen, s? til en 00:22:16.900 --> 00:22:24.300 viss grad er prosessen med ? gj?re om folk til arbeidere det er s?nn integrert del av kapitalismen som 00:22:24.300 --> 00:22:28.500 s?dan og dermed noks? likt overalt der kapitalisme finnes. NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:22:28.500 --> 00:22:38.300 Det er nettopp fordi det ? v?re en arbeider er overalt definert Det samme nemlig ? st? i en spesifikk relasjon til 00:22:38.300 --> 00:22:45.900 Produksjonsmiddelet, arbeidere overalt er personer som ikke eier produksjonsmidlene men som istedet m? selge sin 00:22:45.900 --> 00:22:49.800 arbeidskraft til de som eier produksjonsmidlene NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:22:50.300 --> 00:22:58.400 S? hvordan skape arbeiderklasser? Det handler om ? transformere mennesker til arbeidere, det handler om ? ta en 00:22:58.400 --> 00:23:05.900 mangfoldig gruppe mennesker og flate ut forskjellene mellom dem, gj?re dem alle til en del av 00:23:05.900 --> 00:23:16.700 arbeidsstokken en disposable mass skriver Wolf, alts? en homogen masse utbyttbare enheter og samtidig s? er det 00:23:16.700 --> 00:23:24.600 s?nn en tendens til segmentering og til ? skape hierarki innad i denne massen av arbeidere s? med andre 00:23:24.600 --> 00:23:32.700 ord s? tar kapitalismen en mangfoldig lokal kompleks gruppe mennesker og transformerer dem til en masse av 00:23:32.700 --> 00:23:39.800 arbeidere som alle er like bortsett fra at noen er over og noen er under i et s?nt kunstig hierarki NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:23:41.200 --> 00:23:52.600 Wolf beskriver da tre b?lger av arbeidsmigrasjon tre konkrete tilfeller hvor denne prosessen har 00:23:52.600 --> 00:24:02.900 foreg?tt og den f?rste av de er er en b?lge som gikk fra landsbygda og inn til by omr?der og spesielt 00:24:02.900 --> 00:24:11.500 refererer han her til tidlig industritid i Europa Hvor fabrikker ble bygd i byn?re omr?der og hvor folk 00:24:11.500 --> 00:24:22.100 Fra landsbygda har flyttet fra landsbygda og inn til byene og s?ker jobber i industrien. Den andre migrasjonsb?lgen gikk fra Europa 00:24:22.100 --> 00:24:30.100 til den nye verden aller mest da til USA og her er det interessant ? se p? hvorfor folk flyttet fra Europa til USA 00:24:30.100 --> 00:24:40.700 hoved?rsaken var alts? spredningen av industrikapitalisme i Europa og det at jordbruket ble kommersialisert s? den 00:24:40.700 --> 00:24:42.100 f?rste migrasjonsb?lgen NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:24:42.100 --> 00:24:48.700 Er da direkte knyttet til den andre, s? veksten av Industri og kommersialisering av jordbruk i Europa 00:24:48.700 --> 00:24:57.400 gjorde at det ble veldig mye vanskeligere for b?nder ? leve og dyrke lokalt. De ble da 00:24:57.400 --> 00:25:04.900 displaced agriculturalists alts? b?nder som er fratatt tilgang til jorda og for disse 00:25:04.900 --> 00:25:11.100 displaced agriculturalists s? var det en stor del av de som flyttet til USA og n?r de kom til USA 00:25:11.100 --> 00:25:16.700 begynte de fleste av dem ? jobbe industrijobber og bidro dermed til ?kt industrialisering der s? det vil ha den samme effekten 00:25:16.700 --> 00:25:29.800 At det fratok andre tilgang til jordeie. Den tredje migransjosb??lgen bestod av arbeidere som flyttet til gruvedrift omr?der og til plantasjer 00:25:29.800 --> 00:25:36.300 her kom det for eksempel arbeidsmigranter fra forskjellige land til kull og diamantgruver 00:25:36.300 --> 00:25:42.050 i S?r-Afrika Wolf beskriver ogs? en stor migrasjonsb?lge fra India NOTE Treffsikkerhet: 94% (H?Y) 00:25:42.050 --> 00:25:51.900 Til plantasjer i Guyana som er i S?r-Amerika og migrasjon fra Kina til Peru og California blant annet 00:25:51.900 --> 00:25:59.900 s? noe av det som skjedde i den tredje b?lgen var alts? at de som drev plantasjer kapitalistene de som eide 00:25:59.900 --> 00:26:07.100 plantasjene de trengte ny arbeidskraft etter at slaveriet ble avskaffet, da s?kte de etter ? importere 00:26:07.100 --> 00:26:14.600 arbeidere fra der de kunne f? dem billigst. Wolf skriver blant annet hvordan plantasjeeiere i Brasil importerte 00:26:14.600 --> 00:26:21.700 billig arbeidskraft fra Italia fordi i Italia var det tusenvis av arbeidere uten arbeid etter en 00:26:21.700 --> 00:26:31.300 jordbrukskrise p? 1870-tallet, displaced agriculturalists ikke sant. De var mennesker som var mulige for kapitalistene 00:26:31.300 --> 00:26:34.650 ? mobilisere flytte til Brasil til plantasjer NOTE Treffsikkerhet: 79% (H?Y) 00:26:34.650 --> 00:26:41.300 S? da ser vi det samme m?nsteret igjen ikke sant kapitalismen f?rer til at folk ikke har arbeid et sted og 00:26:41.300 --> 00:26:47.250 dermed kan flyttes til et annet sted hvor de da kan vi tilby billig arbeidskraft NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:26:47.250 --> 00:26:54.900 s? disse migrasjonprosessene var drevet av press fra de kapitalistiske systemet og bidro ogs? til 00:26:54.900 --> 00:27:03.200 videre industrialisering og videre utvikling av kapitalisme. Kapitalister trenger arbeidskraft og 00:27:03.200 --> 00:27:11.600 importerer arbeidskraft fra steder de kan f? det billig og det vil ofte v?re steder hvor folk flytter 00:27:11.600 --> 00:27:19.100 fra frivillig p? grunn av ettervirkninger av det at kapitalismen flytter p? seg s? import av billig 00:27:19.100 --> 00:27:27.000 arbeidskraft skaper ogs? en stor arbeidsstokk og det er med p? ? da devaluere hver enkelt arbeider 00:27:27.000 --> 00:27:35.300 en stor arbeidsstokk som gj?r at du kan gi hver og en av dem mindre l?nn fordi det finnes alltid flere du 00:27:35.300 --> 00:27:36.700 kan ta av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:27:37.900 --> 00:27:50.700 M?nsteret er da som f?lger: kapitalismen alternates between mobilization and abandonment Dette er noe dere kan 00:27:50.700 --> 00:27:59.800 kjenne igjen fra Paige West som dere leste i SOSANT1000 vi snakket om sykler av fornying og brakklegging 00:27:59.800 --> 00:28:10.700 det er da det Wolf omtaler som mobilisering og det ? forlate og abandonment. 00:28:10.700 --> 00:28:20.900 Abandonment er en slags brakklegging s? det handler om at man flytter produksjon til et billigere sted og devaluerer 00:28:20.900 --> 00:28:29.200 arbeidere der de blir forlatt, og de som blir forlatt da er klare for ? mobiliseres igjen 00:28:29.200 --> 00:28:37.400 flyttes til et annet sted hvor kapitalismen trenger billig arbeidskraft. ? mobilisere flere arbeidere 00:28:37.400 --> 00:28:38.600 skaper da st?rre NOTE Treffsikkerhet: 94% (H?Y) 00:28:38.600 --> 00:28:47.000 labor supply, en st?rre arbeidsstokk som gj?r at hver og en arbeider er mindre verdt s? 00:28:47.000 --> 00:28:54.100 Abandonment gj?res fordi kapitalisten kan finne billigere arbeidskraft andre steder for eksempel 00:28:54.100 --> 00:29:02.000 et av eksemplene var S?rstatene i USA som Wolf skrev om og det f?rer da til at de som blir forlatt blir 00:29:02.000 --> 00:29:08.300 mindre verdt og de igjen kan mobiliseres et annet sted for ? gj?re da noen andre mindre ved at 00:29:08.300 --> 00:29:18.000 arbeidsstokken der blir st?rre. S? arbeiderne blir da mobilisert og forlatt om og om igjen det at de blir 00:29:18.000 --> 00:29:24.700 forlatt det er det som gj?r at de blir klare til ? bli mobilisert p? nytt og det at de blir mobilisert p? 00:29:24.700 --> 00:29:31.900 nytt Det legger til rette for at andre arbeidere kan bli forlatt slik at de da blir klare til ? mobiliseres p? 00:29:31.900 --> 00:29:38.300 nytt og som da da gj?r at andre arbeidere kan bli forlatt osv osv NOTE Treffsikkerhet: 79% (H?Y) 00:29:38.700 --> 00:29:50.300 Wolf skriver om det han omtaler som "the new laborers" han skriver da om b?lger i arbeidsmigrasjon fra midten av 1800-tallet 00:29:50.300 --> 00:29:52.600 og fram til 1900-tallet NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:29:52.600 --> 00:30:01.900 og noe interessant vi kan pr?ve ? sp?rre oss hva med v?r tids nye arbeidere? V?r tids new laborers? 00:30:01.900 --> 00:30:10.600 Her har jeg pr?vd ? tenke p? hva er nye viktige former for mobilisering av arbeid i v?r tid og et 00:30:10.600 --> 00:30:18.900 veldig interessant eksempel p? en s?nn ny form for arbeidsmobilitet er det man kaller gig-?konomien folk som 00:30:18.900 --> 00:30:28.400 jobber via internett og folk som jobber via apper her i den delen av markedet s? har teknologi gjort arbeidere mobile 00:30:28.400 --> 00:30:38.300 Og flyttbare p? en radikal ny m?te. S? hvordan kan vi forst? dette her? Hvordan kan vi forst? dette her 00:30:38.300 --> 00:30:40.700 med Wolf sine teorier? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:30:40.700 --> 00:30:48.600 Jeg tenker at n?kkelen for ? forst? dette ligger i poenget med ? skape redundant labor 00:30:48.600 --> 00:30:58.100 supply alts? et overskudd av arbeidere for kapitalismen som modus skaper en overflod i arbeidsstokken 00:30:58.100 --> 00:31:07.600 og det genererer mer profitt som devaluerer arbeidere. Internett-?konomien og gig-?konomien har p? en m?te skapt 00:31:07.600 --> 00:31:13.400 jobber som kan gj?res over alt det er veldig s?nn desentraliserte jobber eventuelt s? har de 00:31:13.400 --> 00:31:20.600 omformet jobber fra sentraliserte jobber til desentralisert jobber som kan gj?res over internett som kan gj?res overalt. Tenk p? tech 00:31:20.600 --> 00:31:31.400 support arbeidere som sitter p? s?nne Call centers i India for eksempel. Internett og nye 00:31:31.400 --> 00:31:39.200 former for teknologisk mobilitet og som desentralisering har dermed skapt et kolossalt redundant 00:31:39.200 --> 00:31:41.100 labor supply n?rmest utt?mmelig NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:31:41.100 --> 00:31:48.300 S? f?r i tiden s? var dette jobber man trengte folk som bodde p? et en bestemt sted lokalt sted for ? 00:31:48.300 --> 00:31:55.200 gj?re n? Kan mange av de samme type jobbene gj?res over internett og Dette gjorde at det umiddelbart 00:31:55.200 --> 00:32:03.600 er mye mye st?rre arbeidsstokk for den type jobber og Internett har skapt en enorm redundant 00:32:03.600 --> 00:32:11.900 labor supply og det det gj?r er at hver enkelt av arbeiderne f?r disse jobbene for kapitalisten er mindre verdt 00:32:11.900 --> 00:32:21.200 fordi det er s? mange av dem som er tilgjengelig. Jeg har lagt et hypotetisk eksempel her som vi kan se p? s? 00:32:21.200 --> 00:32:31.200 Se for dere f?lgende scenario Tenkte det en en en hypotetisk universitetsansatt la oss kalle han 00:32:31.200 --> 00:32:39.100 Jon, han sier opp jobben p? universitetet for ? s?ke lykken andre steder s? han har aspirasjoner 00:32:39.100 --> 00:32:41.450 mer enn det universitetsjobben kan gi NOTE Treffsikkerhet: 82% (H?Y) 00:32:41.450 --> 00:32:49.000 Han begynner ? jobbe i gig-?konomien, han tenker at han kan kj?re for Uber og bli YouTuber og lage en youtube-kanal 00:32:49.000 --> 00:32:53.000 Hvordan kan vi forst? dette med Wolf? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:32:53.000 --> 00:33:02.100 F?rst kan vi se p? en kontrast, hva ville Barth og Leach si? 00:33:02.100 --> 00:33:10.900 Vi kan kanskje tenke oss at Barth ville sagt se her folk tar strategiske valg innenfor visse rammer, dette er et 00:33:10.900 --> 00:33:18.500 eksempel p? at noen tar et strategisk valg om sin situasjon. Wolf ville sagt noe 00:33:18.500 --> 00:33:25.200 annet han ville sagt noe s?nt som folk opplever ? velge Men dette er egentlig en 00:33:25.200 --> 00:33:33.500 effekt og funksjonell del av et system som har den tendensen til ? generere overskudd av 00:33:33.500 --> 00:33:39.400 arbeidskraft som dermed devalurer arbeidere og som skaper mer profitt for kapitalistene. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:33:39.400 --> 00:33:48.700 han kan godt oppleve at han tar valg men egentlig if?lge Wolf s? er han en brikke i et st?rre system som 00:33:48.700 --> 00:33:53.800 systematisk genererer nye overskudd av arbeidere og dermed mer profitt for de som eier 00:33:53.800 --> 00:34:01.200 produksjonsmidlene hans opplevde valg spiller en slags funksjonell rolle i opprettholdelsen av det 00:34:01.200 --> 00:34:09.500 kapitalistiske systemet. S?nn som Uber sj?f?r s? devaluerer han drosjesj?f?ryrket ved at han gj?r arbeidsstokken 00:34:09.500 --> 00:34:15.699 der st?rre og det blir st?rre redundant labor supply som gj?r at hver enkelt arbeider er mindre 00:34:15.699 --> 00:34:24.100 verdt og kan gis mindre l?nn. Som Youtuber s? skjer det samme men p? en litt mer innviklet m?te, for det f?rste s? 00:34:24.100 --> 00:34:34.400 bidrar det til ? devaluere content creator og andre som driver med informasjons og underholdningsjobber tenk p? 00:34:34.400 --> 00:34:39.300 journalister som var mye mer verdsatt f?r i tiden NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:34:39.300 --> 00:34:48.199 men der er ogs? med p? produksjon av ad space som igjen er med p? ? generere mer ettersp?rsel etter varer 00:34:48.199 --> 00:34:55.600 Som gj?r at kapitalister kan starte ny produksjon p? andre steder og n?r produksjonen flytter til nye steder blir de gamle brakklagt 00:34:55.600 --> 00:35:02.800 Og det gj?r at arbeidere p? disse gamle stedene blir devaluerte og det gj?r at de kan bli flyttet til nye steder og 00:35:02.800 --> 00:35:09.200 bli gjort til billig arbeidskraft der som YouTubere er man med p? flere s?nne store systematiske prosesser 00:35:09.200 --> 00:35:16.700 av devaluering og er s?nn sett en funksjonell del av et st?rre system og det sleipe her er at dette er 00:35:16.700 --> 00:35:25.100 noe han gj?r p? grunn av sine egne aspirasjoner Hans egne m?l hans egne dr?mmer om hva han vil med livet 00:35:25.100 --> 00:35:32.000 s? det at Jon pr?ver ? n? sine m?l skjer da gjennom strukturer som systematisk er med p? ? devaluere 00:35:32.000 --> 00:35:36.250 arbeidere inkludert ham selv NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:35:36.250 --> 00:35:50.100 Og det er et begrep for dette fenomenet og det er cruel optimist dette er et system som systematisk devaluerer arbeidere og hvor 00:35:50.100 --> 00:35:57.500 arbeidere gjennom sine egne aspirasjoner og gjennom systemets tendenser og begrensninger bidrar til ? 00:35:57.500 --> 00:36:04.600 devaluere seg selv s? ofte er det slik i v?r verden at de eneste mulighetene folk har til ? 00:36:04.600 --> 00:36:11.800 realisere det de tenker p? som et godt liv er gjennom ?konomiske Systemer og strukturer og prosesser som 00:36:11.800 --> 00:36:19.400 systematisk gj?r at de blir mindre verdt. For veldig mange er de eneste m?tene som man kan komme 00:36:19.400 --> 00:36:24.600 fremover i livet er gjennom de samme kanalene de samme systemene som holder en tilbake og undergraver ens 00:36:24.600 --> 00:36:26.650 fors?k p? ? komme fremover i livet NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:36:26.650 --> 00:36:32.600 den eneste m?ten jeg har ? realisere meg selv som person er gjennom et system som devaluerer meg som person. Et sp?rsm?l er 00:36:32.600 --> 00:36:36.649 kjenner dere dere igjen i dette? NOTE Treffsikkerhet: 82% (H?Y) 00:36:36.649 --> 00:36:43.600 Hvis dere sier nei s? er det if?lge Marx enten fordi dere er en del av borgerskapet eller p? grunn av mystifisering 00:36:43.600 --> 00:36:47.400 Ved at dere ikke gjenkjenner deres egen undertrykkelse NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:36:49.100 --> 00:36:57.300 Jeg har lagt med en lenke her til en video som dere kan kikke p? hvis dere vil. Det ligger i sliden, 00:36:57.300 --> 00:37:06.000 Den er litt lang s? jeg skal ikke klippe den inn i videoen. Den gir et til eksempel p? dette her som ikke hypotetisk men helt 00:37:06.000 --> 00:37:13.800 konkret og det handle om appen Amazon Flex som er s?nn app hvor folk i USA hvem som helst 00:37:13.800 --> 00:37:21.900 kan f? s?nne sm? oppdragsjobber med ? levere pakker for Amazon s? Amazon Flex den 00:37:21.900 --> 00:37:28.800 appen devaluerer jobben da som sj?f?r ikke sant s? ved ? gj?re dette om til en jobb som hvem som 00:37:28.800 --> 00:37:37.500 helst kan gj?re Har Amazon generert en enorm s?nn redundant labor supply og de er ikke da avhengig av 00:37:37.500 --> 00:37:44.900 profesjonelle sj?f?rer lenger og dermed blir profesjonelle sj?f?rer en gruppe som blir devaluert her da 00:37:44.900 --> 00:37:50.000 Noe annet her er at det skaper en ekstrem asymmetrisk relasjon mellom arbeidgivere NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:37:50.000 --> 00:37:56.800 Og arbeidere hvor det finnes en hel masse arbeidere som er helt avhengig av denne jobben 00:37:56.800 --> 00:38:04.800 denne jobben for Amazon men Amazon er ikke avhengig av noen av arbeiderne fordi de har greid ? skaffe seg 00:38:04.800 --> 00:38:11.150 Kolossal uendelig ut?mmelig arbeidsstokk ? ta av NOTE Treffsikkerhet: 82% (H?Y) 00:38:11.150 --> 00:38:17.950 og de som jobber med Flex da de er liksom Det er helt alene Det er ansvarlig for absolutt alt NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:38:17.950 --> 00:38:24.400 noen m? til og med leie bil for ? jobbe med ? levere pakker og de De er ikke ansett som arbeidstakere 00:38:24.400 --> 00:38:30.400 Men som brukere av appen Og dette gj?r at amazon ikke trenger ? v?re ansvarlig for den p? noen m?te 00:38:30.400 --> 00:38:36.400 Og kan gi dem sparken Det vil si at de kutter deres tilgang til ? bruke appen n?r som helst 00:38:36.400 --> 00:38:43.600 De kan gj?re det n?r som helst uten forvarsel s? her i dette tilfellet har arbeiderne ingen makt de er ikke 00:38:43.600 --> 00:38:49.300 definert som arbeider en gang men som brukere s? de kan ikke streike de kan ikke kommunisere de kan 00:38:49.300 --> 00:38:55.600 ikke sp?rre om mer l?nn de kan ikke klage p? ting ingenting men hvis dere se p? videoen s? vil dere se at det er 00:38:55.600 --> 00:39:05.000 er en liten ambivalens noen sier at Flex saved our lives men dette skjer gjennom det samme systemet som 00:39:05.000 --> 00:39:12.300 reproduserer og forsterker den tilstanden de er i som medf?rer at de ikke har noe jobber i 00:39:12.300 --> 00:39:18.100 utgangspunktet ikke sant, s? det er den samme ambivalensen ikke sant, the cruel optimism hvor de f?r et NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:39:18.100 --> 00:39:26.050 Godt liv gjennom det samme systemet som undergraver deres mulighet til ? leve et godt liv NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:39:26.050 --> 00:39:36.400 Og p? en annen side her er da v?r tids nye eiere av produksjonsmidlene det er Jeff bezos som grunnla Amazon 00:39:36.400 --> 00:39:44.400 dette er noe av det prosessen f?rer til st?rre overfl?dig arbeidsstokk gj?r at de som eier 00:39:44.400 --> 00:39:50.100 produksjonsmidlene kan betale hver enkelt arbeider mindre og dermed generere profitt, de kan ta ut mer profitt 00:39:50.100 --> 00:39:58.800 s? prosessen i seg selv devaluerer de mange arbeiderne ? skaper st?rre profitt for de f? som 00:39:58.800 --> 00:40:07.400 eier produksjonsmidlene og voksende sosiale ulikheter er p? en m?te en integrert del av kapitalistiske systemet 00:40:07.400 --> 00:40:09.450 vil Marx of Wolf si NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:40:09.450 --> 00:40:20.300 Hvis du tenker n? at n? ble det N? ble det veldig kritiske alts? Det er nesten s? jeg ber dere g? ut 00:40:20.300 --> 00:40:26.700 i gatene og demonstrere her s? s? er det ogs? dette bevisst da fra min side at jeg har pr?vd litt 00:40:26.700 --> 00:40:34.300 ekstra ? fremhevet den kritiske brodden i denne typen antropologi og grunnen til det er at dette er ogs? et punkt i 00:40:34.300 --> 00:40:42.100 faget hvor vi kan komme inn p? et annet litt s?nn grunnleggende sp?rsm?l og det er sp?rsm?l hva skal 00:40:42.100 --> 00:40:51.800 Antropologien v?re hva slags fag er det antropologien skal v?re. Hva er antropologiens m?l som fag? Vi har sett flere 00:40:51.800 --> 00:40:58.200 forskjellige holdninger s? langt og jeg har satt opp tre her p? sliden. 00:40:58.200 --> 00:41:04.500 Steward for eksempel er en som vil si at antropologien skal v?re en vitenskap som s?ker sammenhenger kausalitet og generalisering 00:41:04.500 --> 00:41:09.650 En annen versjon er Geertz som sier at antropologien NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:41:09.650 --> 00:41:19.100 B?r v?re et fortolkende prosjekt som fors?ker ? forst? og beskrive. Wolf og mange med han 00:41:19.100 --> 00:41:27.200 Mener at antropologien b?r v?re en maktkritiksk prosjekt med m?l om ? bidra til ? avdekke situasjoner hvor det er 00:41:27.200 --> 00:41:36.700 Ulikhet og bidra til ? frigj?re de som er undertrykt. Disse er veldig forskjellige ikke sant 00:41:36.700 --> 00:41:43.700 forskjellige praksiser som antropolog b?de i feltarbeid og i skriving og de inneb?rerer 00:41:43.700 --> 00:41:57.700 forskjellige visjoner om faget og forskjellige visjoner om verden, om hva vi kan bidra til i verden 00:41:57.700 --> 00:42:06.600 Det er noe dere kan tenke videre p?, hva tenker dere at dagens antropologi virker som den er? NOTE Treffsikkerhet: 69% (MEDIUM) 00:42:07.900 --> 00:42:16.100 N?r dere kommer til de neste ukene s? kommer dere ogs? til ? lese mer av denne tredje versjonen 00:42:16.100 --> 00:42:24.500 Maktkritiske former for antropologi, dette er tydelig da i feministisk antropologi.