WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:16.300 Hei! I denne del 2 s? skal vi se n?rmere p? en tendens i nyere antropologi som tar for seg det vi har kalt 00:00:16.300 --> 00:00:26.400 kapitalismens irrganger. Det er en type antropologi som har utviklet seg siden 80-tallet og som tar for 00:00:26.400 --> 00:00:33.700 seg kapitalismen og ogs? det som kalles neoliberalismen, b?de som et sosialt og ?konomisk fenomen, og 00:00:33.700 --> 00:00:43.700 ser p? ogs? de sosiale effektene av kapitalismen og p? ulike former for motstand mot kapitalismen. 00:00:43.700 --> 00:00:53.500 Den artikkelen som dere har p? pensum av Sherry Ortner omtaler denne type antropologi som 'dark anthropology'. Og vi skal 00:00:53.500 --> 00:00:59.849 pr?ver ? n?ste litt opp i hva hun egentlig mener med det. Grovt sett s? er det et fokus antropologien som handler om NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.849 --> 00:01:09.300 veldig mye de negative konsekvensene og effektene av kapitalismen i dens ulike former. Men som vi skal se 00:01:09.300 --> 00:01:26.100 s? var det ikke bare fokuset p? de elendige konsekvensene av kapitalismen, som ogs? begynte ? dominere veldig mye av antropologien p? 90-tallet og utover p? 2000-tallet, det utviklet seg ogs? en type 00:01:26.100 --> 00:01:32.600 antropologi som Ortner beskriver som 'the anthropology of the good'. Vi skal ogs? se litt n?rmere p? hva hun 00:01:32.600 --> 00:01:44.300 egentlig mener med det. Hva mener da Sherry Ortner med begrepet 'dark anthropology'? Det er kanskje et begrep som er litt s?nn rart 00:01:44.300 --> 00:01:55.400 for dere n?r dere leser det i f?rste omgang, men hvis dere ser litt p? hvilke titler som er p? ulike monografier i 00:01:55.400 --> 00:01:59.850 antropologien i dag og hva folk skriver om, s? vil dere se at det er et ganske sterkt NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:01:59.850 --> 00:02:14.300 fokus p? elendighet, for ? si det rett ut. P? folks lidelser i mange ulike former. Og p? de negative erfaringene med ulike 00:02:14.300 --> 00:02:25.900 samfunnsformer. Dette fokuset p? elendighet og negative erfaringer og vanskeligheter og problemer er 00:02:25.900 --> 00:02:38.200 noe som Ortner omtaler som 'Dark anthropology'. Nemlig en antropologi som ser p? "the harsh and brutal dimensions of 00:02:38.200 --> 00:02:47.000 human experience, and structural and historical conditions that produce them". Der ser dere at denne 00:02:47.000 --> 00:02:56.100 definisjonen egentlig har to deler, alts? det er fokus p? menneskelig erfaring, p? vanskelige og brutale og 00:02:56.100 --> 00:02:59.850 utfordrende former for menneskelig erfaring, NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:02:59.850 --> 00:03:07.800 og de problemene og utfordringene er knyttet til noen litt st?rre strukturer og historiske betingelser. 00:03:07.800 --> 00:03:18.300 Det fokuset der p? de store makro og historiske prosessene og hvordan de nedfeller ofte p? en negativ m?te i folks liv, 00:03:18.300 --> 00:03:37.700 oer noe som p? en m?te kjennetegner 'm?rk' antropologi da. Ortner henviser til det at det har blitt s?pass mye av denne dark anthropology har i hovedsak to kilder. 00:03:37.700 --> 00:03:45.200 Det ene er internt innenfor antropologien, nemlig en debatt som har utviklet seg etterhvert, som vi har n? v?rt 00:03:45.200 --> 00:03:52.600 inne p? tidligere ogs?, nemlig mellom den fortolkende antropologien som var opptatt av kultur som mening og meningsnett, 00:03:52.600 --> 00:03:59.700 webs of significance, og den mer politisk orienterte NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:03:59.700 --> 00:04:17.100 politiske ?konomien, som var mer opptatt av sp?rsm?l om makt og ulikhet. Det var liksom den ene intern-antropologiske kilden til dark anthropology. Men Ortner henviser til at 00:04:17.100 --> 00:04:25.800 det har ogs? en kilde utenfor antropologien, nemlig at de st?rre problemene som utviklet seg i verden som f?lge av 00:04:25.800 --> 00:04:44.100 kapitalismen og den styringsformen som gjerne blir omtalt som neoliberalismen. Jeg skal si litt f?rst om denne interne debatten i antropologien. Og her g?r Ortner tilbake til det som man 00:04:44.100 --> 00:04:50.900 kan kalle antropologiske forl?pere. 00:04:50.900 --> 00:04:59.700 Det er gjerne slik i samfunnsfagene at man sporer veldig mye av teoriutviklingen tilbake til NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:04:59.700 --> 00:05:09.600 tre s?nne hoved-teoretikere. Det ene er Durkheim, som vi har snakket om tidligere, og som er liksom 00:05:09.600 --> 00:05:21.300 forl?peren til strukturfunksjonalismen i antropologien. Durkheim hadde et syn p? samfunn som at de kunne studeres som om de 00:05:21.300 --> 00:05:29.900 var en sosial organisme som utgj?r en helhet. Og de ulike samfunnsdelene, de ulike 00:05:29.900 --> 00:05:39.100 samfunnsinstitusjonene, bidro p? sine ulike m?ter for ? holde samfunnet sammen og vedlikeholde det. 00:05:39.100 --> 00:05:50.500 Durkheims samfunnssyn ble gjerne omtalt som et s?nn harmonisk samfunnssyn. Alts? et syn p? at de ulike komponentene i samfunnet 00:05:50.500 --> 00:05:57.800 virker sammen og utgj?r en helhet som virker sammen. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:05:58.800 --> 00:06:10.300 S? hadde vi en annen teoretiker som heter Max Weber, som hadde en litt annen tiln?rming til ? studere samfunn 00:06:10.300 --> 00:06:20.900 og kultur. En del av de samme tiln?rmingene til samfunnet n?r det gjelder ? se p? enkelt-institusjoner som en 00:06:20.900 --> 00:06:29.700 del av en st?rre helhet, men Weber hadde ogs? et fokus p? det her med ? skille mellom en handling og den 00:06:29.700 --> 00:06:41.500 meningen som tillegges den handlingen. Fra Webers fokus p? handlingers mening s? kan man spore 00:06:41.500 --> 00:06:59.600 ganske rette linjer fram til den fortolkende antropologien som i hovedsak var knyttet til Clifford Geertz i antropologien da. Hvis du ser NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:06:59.600 --> 00:07:10.400 p? hvilke teoretikerne som man kan spore effekten av disse teoretikerne til s? har du 00:07:10.400 --> 00:07:30.800 Durkheim som var en viktig inspirator for f.eks. Radcliffe-Brown, mens Weber var en viktig inspirator for Geertz. S? har du denne tredje teoretikeren da, som dere kanskje har h?rt om, nemlig Marx som da er opphavet til marxistisk 00:07:30.800 --> 00:07:39.900 teori og marxistisk samfunnsfilosofi, og som i motsetning til Durkheim som hadde et mer s?nn harmonisk 00:07:39.900 --> 00:07:53.300 syn p? de ulike komponentene i samfunnet, at de virker sammen, s? har Marx et mye mer konfliktorientert perspektiv der ulike samfunnskomponenter, 00:07:53.300 --> 00:07:59.299 for eksempel samfunnsklasse, st?r i en s?nn konfliktfylt motsetningsforhold til hverandre. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.299 --> 00:08:10.400 Da blir det viktige ? liksom fange disse motsetningsforholdene og da f?r man et fokus p? makt. S? o 00:08:10.400 --> 00:08:20.300 marxistisk samfunnsfilosofi s? ligger det til grunn et s?nt konfliktperspektiv og et fokus p? makt og 00:08:20.300 --> 00:08:29.000 ulikhet. Og dette er forl?peren eller inspiratoren for veldig mye av det som omtales som politisk ?konomi 00:08:29.000 --> 00:08:40.500 i antropologien, som vi ogs? har lest en del av fra boken til Eric Wolf f.eks. Disse tre forl?perne her har 00:08:40.500 --> 00:08:46.500 p? en m?te lagt byggestenene for veldig mye av samfunnsvitenskapen generelt, men ogs? fant for antropologien da. Og s? 00:08:46.500 --> 00:08:56.400 viser Ortner til at du kan egentlig gjennom faghistorien spore perioder der inspirasjonen fra Durkheim 00:08:56.400 --> 00:08:59.650 har v?rt st?rst, s? kom det litt mer om NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:59.650 --> 00:09:12.800 Weber, og s? n? i de siste 10-20 ?rene s? har kanskje Marx v?rt den viktigste grunnleggeren da, og 00:09:12.800 --> 00:09:22.700 den som kanskje har hatt st?rst innflytelse p? antropologik teoriutvikling. I antropologien s? kom dette til 00:09:22.700 --> 00:09:29.900 uttrykk i denne debatten mellom den fortolkende antropologien og den politiske ?konomien, og gjerne 00:09:29.900 --> 00:09:38.500 ogs? denne postkoloniale teori. S? hvis vi tar det f?rste f?rst, alts? i den fortolkende antropologien som dere har hatt forelesning om f?r, 00:09:38.500 --> 00:09:52.600 s? var Geertz den antropologen som var knyttet sterkest til det, og som var veldig inspirert av Weber, og hadde da et syn p? kultur som ikke noe som 00:09:52.600 --> 00:09:59.200 foregikk inne i hodene til enkeltindividene, som man finner hos Levi-Strauss, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:59.200 --> 00:10:11.600 men noe som foreg?r mellom folk. Alts? et s?nt meningsnett som legges p? virkeligheten. Kultur er 00:10:11.600 --> 00:10:19.800 er ? forst? som s?nne meningsnett, webs of significance, og det er gjennom kultur at man folk 00:10:19.800 --> 00:10:28.000 gir mening til verden rundt seg og det er antropologens rolle ? pr?ve ? lese denne kulturen som en tekst, og 00:10:28.000 --> 00:10:42.300 fortolke det som skjer da i lys av disse meningsnettene som folk spinner. S? hadde du en annen 00:10:42.300 --> 00:10:56.300 retning, den politiske ?konomien, men ogs? den postkoloniale teorien som f.eks. Asad og Wolf, som istedet retter fokus p? 00:10:56.300 --> 00:10:59.250 retter fokuset mot de ?konomiske kreftene. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:59.250 --> 00:11:09.900 Det er de man m? studere for ? forst? samfunnsprosessene. Og her kan vi tenke tilbake til marxistisk teori med 00:11:09.900 --> 00:11:24.200 basis og overbygning, som jeg har snakket om i forelesningen om Wolf, der kan man si at Geertz p? en m?te fokuserer p? det marxisme ville kalt 'overbygning', 00:11:24.200 --> 00:11:37.600 alts? ideologiene, og den meningen som tillegges tilv?relsen, mens politisk ?konomi retter fokuset mot basisen i 00:11:37.600 --> 00:11:48.000 samfunnet. Alts? produksjonskreftene, hvem har tilgang til de, osv. Det ?konomiske fundamentet for samfunnet. Og det 00:11:48.000 --> 00:11:58.500 disse politiske ?konomene mente da var at veldig mye av den fortolkende antropologien, som f.eks. hos Geertz, overs? NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:11:58.600 --> 00:12:09.000 maktforskjeller. Med en id¨¦ om kultur som et s?nt meningsnett som alle i en kultur deler, s? klarer man ikke ? fange opp 00:12:09.000 --> 00:12:17.100 dette her at det er jo faktisk noen i samfunnet som spinner disse meningsnettene, mens andre blir kanskje mer fanget i de. 00:12:17.100 --> 00:12:32.700 Det var denne debatten da, den politisk ?konomien sitt fokus p? makt, og deres angrep mot fortolkende antropologi mot at 00:12:32.700 --> 00:12:42.500 de ikke fikk med disse maktkomponentene som da ble dominerende i antropologien i en god stund p? 00:12:42.500 --> 00:12:53.400 80-90 tallet. Men det var ikke s?nn at disse fortolkende antropologene ikke svarte p? dette, fordi at 00:12:53.400 --> 00:12:59.550 de mente p? sin m?te at disse materialistene, NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:12:59.550 --> 00:13:05.800 som politisk ?konomi og de som fokuserer p? de materielle ?konomiske kreftene i 00:13:05.800 --> 00:13:16.900 samfunnet gjerne omtales som, at de var reduksjonistiske. At de ikke klarte ? fange disse meningsnettene og den meningen som folk tilla 00:13:16.900 --> 00:13:26.100 sine liv. Slik at politisk ?konomi egentlig bare ble en m?te ? overf?re marxistisk 00:13:26.100 --> 00:13:36.400 samfunnsforst?else til samfunn verden over, en form for marxistisk imperialisme da. Denne debatten her var da ganske dominerende og 00:13:36.400 --> 00:13:46.700 etterhvert, mener da Ortner, s? utviklet det seg slik at denne politisk ?konomien og postkoloniale teorien, dette materialistiske 00:13:46.700 --> 00:13:59.300 fokuset, ble dominerende. Det ser man kanskje en del i antropologien utover 80-90 tallet. Det er ofte litt vanskelig ? NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:13:59.300 --> 00:14:08.700 tidfeste alt dette, for dette skjedde litt s?nn gradvis fra 70-tallet og fremover. Men vi har jo lest Eric Wolf 00:14:08.700 --> 00:14:16.500 som vektlegger akkurat disse tingene vi har snakket om n?, nemlig de historiske perspektivene, de materielle forholdene. 00:14:16.500 --> 00:14:24.300 Sant, n?r dere leser Wolf s? handler det mye om tilgang til produksjonsmidler, det er sentrum og periferi osv. og det er 00:14:24.300 --> 00:14:41.900 et fokus p? sosial og politisk ulikhet. Og du hadde lignende type maktfokus blant andre teoretikere som f.eks. Gramsci og Williams, som ikke 00:14:41.900 --> 00:14:48.800 n?dvendigvis bare fokuserte p? den ?konomiske basen, men som ogs? tok for seg disse meningsnettene og disse 00:14:48.800 --> 00:14:58.400 ideologiene, og satte de inn i et s?nt marxistisk perspektiv. Og da utviklet dette begrepet 'kulturelt hegemoni' som NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:14:58.500 --> 00:15:11.500 er ? bruke ideologi og tankem?nstre, meningsm?nstre og slike ting som maktinstrumenter. Og at veldig mye av 00:15:11.500 --> 00:15:27.700 maktkamper og klassekamper handler om ?konomiske forhold og tilgang til produksjonsmidler osv. Men i mange tilfeller handler det vel s? mye om hvem som skal kontrollere ideologier og 00:15:27.700 --> 00:15:39.600 tankem?ter og meningsnett. Hvem skal f? lov til ? spinne disse menigsnettene som andre folk blir fanget i. 00:15:39.600 --> 00:15:51.400 Utover p? 1990-tallet og 2000-tallet fikk man en stor innflytelse av en annen fransk teoretiker/filosof nemlig 00:15:51.400 --> 00:15:59.400 Michel Foucault, som ogs? var opptatt av makt, veldig opptatt av makt. Men kanskje mindre opptatt av makt i en s?nn NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:15:59.400 --> 00:16:09.800 tradisjonell forstand der det er et politisk styresett som ut?ver makt over sine innbyggere, men i alle 00:16:09.800 --> 00:16:22.500 mulige formene som makt ha. Ofte p? m?ter som vi ikke tenker p? som makt, men som er maktut?velse i en annen form. 00:16:22.500 --> 00:16:33.100 Her ? utvikle han en rekke begreper, som jeg ikke skal g? i detalj i n?, som for eksempel 'governmentality' som er et veldig mangfoldig begrep, men som blant 00:16:33.100 --> 00:16:44.500 annet handler om den makten som ligger i m?ten man tenker p?. Og m?ten man organiserer kunnskap p? i et samfunn, og det 00:16:44.500 --> 00:16:52.300 kommer ogs? til uttrykk i dette begrepet 'power/knowledge'. Legg merke til at han ikke ser p? disse to tingene som to 00:16:52.300 --> 00:16:59.050 adskilte ting, men at kunnskapsproduksjon, hvordan verden blir organisert gjennom kunnskap, NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:59.050 --> 00:17:19.099 har implisitte eller integrerte maktaspekter ved seg. Han utvikler ogs? begrepet 'biopolitics' som ogs? er et begrep for den type makt som handler om ? styre folks liv, eller styre liv i seg selv. Og subjektifisering 00:17:19.099 --> 00:17:28.700 som er at man gjennom m?ter ? organisere verden p?, m?ter ? snakke og tenke om verden p?, gjennom for eksempel 00:17:28.700 --> 00:17:38.800 diskurser, s? opprettes det ulike former for subjektposisjoner som er med p? ? posisjonere folk i 00:17:38.800 --> 00:17:50.900 ulike posisjoner i samfunnet, som gir de tilgang eller ikke tilgang til makt for eksempel. Og disse Foucaultianske 00:17:50.900 --> 00:17:59.400 maktperspektivene satt fokus p? makt som en integrert del av verden og er noe som fikk stadig st?rre innflytelse i antropologien NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:17:59.400 --> 00:18:17.300 utover p? 90-tallet og videre utover 2000-tallet, ogs? i dag vil du se mye av det. Det var liksom de intern-teoretiske kildene til dette dark anthropology, 00:18:17.300 --> 00:18:28.800 som Ortner skriver om. S? har vi ogs? det som skjedde i verden utenfor antropologien. Der viser Sherry Ortner til 00:18:28.800 --> 00:18:35.600 fremveksten av en type styringsform, en type ?konomisk og politisk styringsform, som kalles 'neoliberalisme' 00:18:35.600 --> 00:18:50.300 og som gjerne knyttes til disse to folkene som dere ser her, nemlig Ronald Reagan og Margaret Thatcher, som var liksom s?nne politikere som 00:18:50.300 --> 00:18:57.600 fremmer den styringsformen da, b?de i USA og i Storbritannia og egentlig verden over. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:18:58.400 --> 00:19:09.200 Det er en type styringsform som fremmer en id¨¦ om at individuell frihet sikres best ved ? frigj?re 00:19:09.200 --> 00:19:21.700 markedet. At det ikke er staten som skal sikre folks velferd, folks frihet, det noe som markedet best l?ser. Dette 00:19:21.700 --> 00:19:32.000 fremmes da gjennom frihandel, alts? med mest mulig fri handel verden over, og en deregulering av markedet. 00:19:32.000 --> 00:19:48.700 At markedet egentlig skulle f? lov til ? styre mye selv da, uten statlig inngripen. Man ser da f.eks. hos Margaret Thatcher at det var et m?l ? bygge ned 00:19:48.700 --> 00:19:59.000 staten s? mye som mulig, og staten skulle ha minst mulig ? gj?re, minst mulig inngripen i markedets dynamikk. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:19:59.000 --> 00:20:09.500 S?nn at alle mulige former for statlige reguleringer skulle avvikles da. Staten skulle heller ikke inng? som eier i bedrifter, 00:20:09.500 --> 00:20:24.400 s? det var en masse privatisering av statlige tidligere statlige virksomheter som f.eks. jernbane og mange ulike former for infrastruktur, som vi ogs? kjenner igjen i dag. F?r var all str?m f.eks. 00:20:24.400 --> 00:20:36.200 offentlig drevet. Og telefon og slike ting var liksom statens. Televerket osv.. S? det er ogs? noe som har foreg?tt her i Norge da. Og du 00:20:36.200 --> 00:20:56.400 finner denne styringsformen i mange land verden over, og den ble etterhvert ganske dominerende p? verdensbasis. Det antropologene har da gjort er ? pr?ve ? ta fatt i ? studere b?de 00:20:56.400 --> 00:20:59.250 neoliberalisme som et ?konomisk system, som vi skal se litt p? n?, NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:20:59.250 --> 00:21:05.500 men ogs? hvordan neoliberalisme og den tankegangen som ligger i det spredte seg utover i 00:21:05.500 --> 00:21:15.300 samfunnet, ogs? utenfor det ?konomiske domenet da. Men litt f?rst om antropologiske studier av neoliberalisme som et ?konomisk system. 00:21:15.300 --> 00:21:26.600 For veldig mange antropologer er blitt opptatt av ? studere neoliberalisme og de effektene og konsekvensene 00:21:26.600 --> 00:21:34.800 som det f?r for folks liv da. Det har v?rt mange etnografier som handler nettopp om og dokumenterer hvordan neoliberalisme 00:21:34.800 --> 00:21:44.400 nedfeller seg i folks liv p? ulike m?ter. Og gjerne da et fokus p? de negative konsekvensene av det, nemlig 00:21:44.400 --> 00:21:54.800 arbeidsl?shet,fattigdom, migrasjon. Og ogs? den midlertidighet og utnytting av utbyggings- 00:21:54.800 --> 00:21:59.100 forhold som ble skapt gjennom denne massive NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:21:59.100 --> 00:22:15.300 privatiseringen for eksempel. At man overlot veldig mye til markedet. F.eks. denne boka som dere ser her "Fresh Fruit, Broken Bodies" som nettopp handler om 00:22:15.300 --> 00:22:24.400 arbeidsmigranter i USA som kommer i fra Mexico og fra andre land i latin-amerika som reiser da mer eller 00:22:24.400 --> 00:22:35.300 mindre legalt til USA for ? jobbe i jordbruket der, under ganske forferdelige forhold. S? denne type 00:22:35.300 --> 00:22:46.100 etnografi pr?ver p? en m?te ? dokumentere de effektene denne styringsformen har p? folks liv, p? ulike m?ter. Du har en 00:22:46.100 --> 00:22:58.900 lignende artikkel der borte, eller motsatt mener jeg, nemlig "The End of the Line" som er en etnografi om hva som skjedde NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:22:58.900 --> 00:23:22.200 n?r veldig mye av industrien i USA, spesielt i midtvesten, gikk konkurs. Delvis som f?lge av denne massive privatiseringen. Veldig mye av bilindustrien f.eks. var ganske statsst?ttet, men med nedbyggingen av det skjedde det ogs? en 00:23:22.200 --> 00:23:32.500 avindustrialisering i midvesten i USA som f?rte til massiv arbeidsl?shet, fattigdom, og ganske h?pl?se forhold for mange. M? huske p? det 00:23:32.500 --> 00:23:45.200 at midtvesten var en av de omr?dene i USA som bidro sterkt til at Donald Trump ble valgt president f.eks. S? antropologiske studier av 00:23:45.200 --> 00:23:53.600 neoliberalisme som et ?konomisk system har v?rt et viktig fokus for antropologer. S? har antropologer ogs? studert 00:23:53.600 --> 00:23:59.050 hvordan disse neoliberalistiske ideene ogs? sprer seg utenfor det rent ?konomiske og NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:59.050 --> 00:24:08.900 hvordan det f?r konsekvenser for fattige for eksempel, fokus p? vold mot de. Og den generelle 00:24:08.900 --> 00:24:31.100 usikkerheten og midlertidigheten som p? en m?te preger veldig mange samfunn det hang over. Her ser dere noen eksempler p? det, og de kan dere lese mer om i artikkelen til Ortner. Det Ortner ogs? viser til 00:24:31.100 --> 00:24:40.700 er at dette ogs? har liksom f?rt til en studie av neoliberalisme og kapitalisme i praksis. Blant annet 00:24:40.700 --> 00:24:52.400 noen antropologer som fokuserer p? hvordan kapitalisme og neoliberalisme faktisk ut?ves blant f.eks. en ?konomisk elite, 00:24:52.400 --> 00:24:59.199 og pr?ver da ? fange kapitalismen i sin mangfoldighet. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:24:59.199 --> 00:25:07.700 Man har en tendens til ? snakke om kapitalismen eller neoliberalismen som s?nne enhetlige store 00:25:07.700 --> 00:25:14.200 begreper som eksisterer i verden der ute, s?nne monolittiske fenomener, men det er veldig mange antropologer som er opptatt av 00:25:14.200 --> 00:25:20.900 ? dokumentere hvordan kapitalisme og neoliberalisme operer p? veldig 00:25:20.900 --> 00:25:26.300 mange forskjellige m?ter og kommer til uttrykk p? veldig i ulike samfunn og 00:25:26.300 --> 00:25:39.900 kulturer verden over. Du har for eksempel denne etnografien til Karen Ho som er et studie av folk som jobber 00:25:39.900 --> 00:25:50.000 p? Wall Street. Alts? aksjespekulanter osv.. S? hun pr?ver ? studere hvordan kapitalismen faktisk ut?ves blant disse 00:25:50.000 --> 00:25:59.000 aksjespekulantene. S? har du et annet eksempel i 'Anxious Wealth' som er et studie av Kinas nyrike. NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:25:59.000 --> 00:26:08.200 Veldig spennende bok som ogs? tar for seg hvordan kapitalismen ut?ves p? en ganske annen m?te da 00:26:08.200 --> 00:26:22.600 i Kina sammenlignet med f.eks. Wall Street. Dette fokuset p? kapitalismen elite er ikke ener?dende og Ortner har selv gjort et 00:26:22.600 --> 00:26:31.600 studie av folk som pr?ver ? jobbe ogs? litt innenfor denne type ?konomi, men som ogs? pr?ver ? etablere en eller annen 00:26:31.600 --> 00:26:46.100 motstand mot det. Sherry Ortner har gjort en studie av den uavhengige filmindustrien i USA, og har blant annet produsert boka 'Not Hollywood', som er nettopp et fokus 00:26:46.100 --> 00:26:58.750 p? filmindustrien, den uavhengige filmindustrien og hvordan den ikke m? forholde seg til Hollywood. S? det var ulike m?ter ? studere NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:26:58.750 --> 00:27:12.600 neoliberalisme i praksis p?. Og denne dark anthropology som mye av denne type antropologi kan betegnes som er ikke n?dvendigvis 00:27:12.600 --> 00:27:25.800 dominerende, sier Ortner, for det er ikke bare elendighet som antropologer har v?rt opptatt av. Det har ogs? utviklet seg en ganske motsatt type antropologi, nemlig det som Ortner omtaler som 'the anthropology of the good'. 00:27:25.800 --> 00:27:40.900 En viktig karakter her, den koselige karen her oppe, Joel Robbins, som blant annet skrev en artikkel som heter 'Beyond the suffering subject', der han egentlig anklager veldig mye antropologi for ? ha v?rt 00:27:40.900 --> 00:27:50.800 i overkant opptatt av elendighet og folks lidelse. Og Joel Robbins sammen med en del andre, f.eks. 00:27:50.800 --> 00:27:59.050 Michael Lambeck, som dere ser p? siden her, har utviklet en type antropologi som har mer fokus p? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:27:59.050 --> 00:28:10.000 moral og verdier og forestillinger om det gode liv. Om empati, folks fors?k p? ? vise omsorg, og h?p i 00:28:10.000 --> 00:28:19.400 hverdagen. Og det som Michael Lambeck omtaler som 'ordinary ethics', alts? alle de tingene vi gj?r i hverdagen 00:28:19.400 --> 00:28:39.300 som er liksom fors?k p? ? gj?re noe godt. For det er jo i all den elendigheten, viser Joel Robbins, s? er det jo s?nn at folk flest pr?ver ? skape seg gode liv, pr?ver ? v?re snille med hverandre og pr?ver ? gj?re noe godt. I all denne elendighetsantropologien 00:28:39.300 --> 00:28:54.800 s? kommer kanskje ikke disse tingene godt nok til syne da. Her ser du en type antropologi som henter mye av inspirasjonen sin fra Durkheim og kanskje litt mindre fra Marx. For Durkheim s? forstos jo ogs? 00:28:54.800 --> 00:28:59.200 samfunnet som en slags form for moralsk univers. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:28:59.200 --> 00:29:10.700 Alts?, ikke s?nt konfliktfylt klassesamfunn, men noe som opererte sammen ut ifra visse regler og 00:29:10.700 --> 00:29:20.400 verdier som er med p? ? holde dette samfunnet sammen. Ortner sier at det er veldig mye spennende i denne type 00:29:20.400 --> 00:29:28.100 antropologi, det er veldig mye bra her, men hun er veldig skeptisk til denne separasjon mellom 'anthropology of the good' p? den ene siden og denne maktantropologien 00:29:28.100 --> 00:29:36.700 p? den andre siden, og ?nsker heller ? fremme en mer integrasjon av de to perspektivene. 00:29:36.700 --> 00:29:50.000 Noe av det kommer til syne i det som hun omtaler som motstandsantropologi, og det er jo ogs? da 00:29:50.000 --> 00:29:57.800 utviklet en type antropologi som er opptatt av makt p? den ene siden, men er ogs? opptatt av at makt og 00:29:57.800 --> 00:29:59.050 ulikhet er noe man kan gj?re noe med. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:29:59.050 --> 00:30:12.400 Man har begynt ? tenke nytt b?de om kapitalisme og ?konomi, men ogs? ? se p? alle de formene for 00:30:12.400 --> 00:30:23.400 sosiale bevegelser for eksempel, som pr?ver nettopp ? gj?re noe med de negative effektene av kapitalismen. Det f?rste momentet her, nemlig 00:30:23.400 --> 00:30:30.800 at det har skjedd en s?nn nytenkning om kapitalisme og ?konomi, er knyttet til en del av de tingene som jeg nevnte tidligere, at man har 00:30:30.800 --> 00:30:41.900 begynt ? studere kapitalismen i alle dets former. Alts? at kapitalismen ikke er et s?nn fenomen der ute som er enhetlig, men som 00:30:41.900 --> 00:30:49.400 faktisk ut?ves gjennom praksis gjennom det folk gj?r, som for eksempel aksjemegler. Men ogs? folk 00:30:49.400 --> 00:30:58.950 som jobber i industri og s? videre. At kapitalismen er noe som ut?ves i praksis, som dermed ogs? betyr at man ved ? endre praksis ogs? kan v?re med ? endre kapitalismen NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:30:58.950 --> 00:31:13.400 Og du har for eksempel b?ker som denne her, 'The Human Economy' av Keith Hart, som nettopp har v?rt med p? ? utvikle en s?nn form for 00:31:13.400 --> 00:31:23.600 moralsk ?konomi, og fokus p? de menneskelige aspektene ved ?konomi og mulighetene for ? utvikle nye 00:31:23.600 --> 00:31:42.600 ?konomiske former. Dette henger ogs? veldig sammen med s?nne konkrete sosiale bevegelser da. Protestbevegelser osv. Og det er mange antropologer som b?de har studert disse som sosiale fenomener, men ogs? aktivt g?tt inn 00:31:42.600 --> 00:31:52.100 og engasjert seg i de, og gjerne ogs? v?rt aktivister, en type aktivistisk antropologi. Og en veldig veldig 00:31:52.100 --> 00:31:58.000 sentral figur i det her, er David Graeber, som dere ser her som d?de i fjor. NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:31:58.100 --> 00:32:25.100 Skal se om jeg kan f? flyttet meg litt vekk. Han er da v?rt veldig aktiv i ? b?de studere s?nne aktivistiske bevegelser, men ogs? v?rt en viktig aktivist selv. F.eks. i denne Occupy Wall Street-bevegelsen. Det er en type eksempel p? 00:32:25.100 --> 00:32:38.000 hvordan antropologi ikke bare studerer sosiale fenomener, men mange antropologer har g?tt inn for ? pr?ve ? p?virke de. Det kan man selvf?lgelig diskutere i hvilken grad det er okay eller ikke. Det er ihvertfall en 00:32:38.000 --> 00:32:49.600 type retning fra antropologien som har blitt ganske sterk i de siste ti?rene kanskje. Og da er vi til veis ende med denne delen av 00:32:49.600 --> 00:32:58.500 videoen, og s? skal vi se p? en annen type tendens som utvikler seg i antropologien i neste video