WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:18.000 Hei! I denne modulen her s? skal vi se p? tre teorier som utviklet seg i antropologien fra 1990-tallet 00:00:18.000 --> 00:00:28.300 og utover p? 2000-tallet, nemlig globaliseringsteori, fenomenologi og denne antropologien som var inspirert av det 00:00:28.300 --> 00:00:35.700 som heter akt?r-nettverk teori. I denne f?rste videoen her s? skal vi se n?rmere p? globaliseringsteori 00:00:35.700 --> 00:00:47.400 representert ved artikkelen til Arjun Appadurai. Som vi husker fra forrige forelesning s? ledet postkolonialismen til at man begynte 00:00:47.400 --> 00:00:55.700 ? se mer p? hvordan samfunn var forbundet med hverandre, ofte i kolonial maktrelasjoner. 00:00:55.700 --> 00:00:59.650 Mens man i en god stund i antropologien hadde v?rt opptatt av ? studere NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:00:59.650 --> 00:01:09.400 ett samfunn eller ¨¦n kultur, s? ble man etterhvert oppmerksom p? hvordan disse samfunnene og kulturene 00:01:09.400 --> 00:01:22.000 var knyttet til andre samfunn, og da gjerne i form av s?nne koloniale maktrelasjoner. Det som skjedde med 00:01:22.000 --> 00:01:34.900 postkolonialisme og denne marxistiske politiske ?konomien var at man begynte ? zoome ut fokus, slik at man s? 00:01:34.900 --> 00:01:52.500 mer p? nye globale forbindelser, kan man kanskje si. Tidligere i antropologiens ? hadde ikke dette globale fokuset v?rt s? sterkt, som i funksjonalismen, strukturfunksjonalismen, 00:01:52.500 --> 00:01:58.500 strukturalismen osv. Men det var ikke noe som var helt fremmed for antropologien egentlig, fordi at ogs? i 00:01:58.500 --> 00:01:59.800 den aller tidligste NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:01:59.800 --> 00:02:10.400 antropologien s? fantes det et s?nt globalt fokus, og da spesielt i den teorien som vi var inne p? 00:02:10.400 --> 00:02:20.000 i starten av kurset, nemlig diffusjonisme. Diffusjonismen var jo en s?nn type teori som pr?vde ? forklare kulturelle 00:02:20.000 --> 00:02:29.400 forskjeller ut fra at det var visse kulturtrekk som hadde spredt seg utover kloden. Og det er gjerne fra visse s?nne 00:02:29.400 --> 00:02:40.100 kultursentre. Det gikk man jo ganske fort vekk fra i antropologien. Spesielt var jo da Franz Boas sitt 00:02:40.100 --> 00:02:50.100 fokus p? historisk partikularisme viktig for ? g? vekk fra denne diffusjonistiske teorien som 00:02:50.100 --> 00:02:59.850 hadde et ganske globalt fokus egentlig. S? gikk antropologien inn i en ganske mye mer innsnevret fase der man s? mer p? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:02:59.850 --> 00:03:07.700 adskilte kulturer og samfunn, slik som i funksjonalismen, strukturfunksjonalismen og strukturalismen osv. 00:03:07.700 --> 00:03:18.200 Utover p? 1970-tallet og med fremveksten av marxistisk antropologi og den politiske ?konomien, 00:03:18.200 --> 00:03:27.300 som vi har snakket om i den forelesningen med Eric Wolf, s? begynte man igjen ? f? dette globale 00:03:27.300 --> 00:03:36.900 blikket i faget. En viktig teori p? den tida her var det som kalles avhengighetsteori innenfor 00:03:36.900 --> 00:03:47.500 utviklingsteori. Mens man tidligere hadde operert med en id¨¦ om at industrialiserte og ikke- 00:03:47.500 --> 00:03:55.600 industrialiserte land var p? en felles utviklingsstige, de utviklet seg p? lik m?te, 00:03:55.600 --> 00:03:59.450 og at noen industrialiserte land hadde liksom utviklet seg lengre p? denne stigen, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:59.450 --> 00:04:08.700 et evolusjonistisk perspektiv, s? begynte man ? stille sp?rsm?l ved dette som kalles 00:04:08.700 --> 00:04:17.899 'moderniseringsteorien' og begynte heller ? se p? at forskjellen mellom industrialiserte og ikke-industrialiserte 00:04:17.899 --> 00:04:26.600 land hadde jo noe ? gj?re med forholdet mellom de. S?nn at man m? se p? at disse ulike 00:04:26.600 --> 00:04:37.400 landene og ulike regionene i verden var knytta sammen, slik at rikdom i industrialiserte land hang jo sammen med 00:04:37.400 --> 00:04:44.000 at det var fattigdom i andre land nettopp fordi at de rike landene hadde utbyttet de fattige landene. 00:04:44.000 --> 00:04:54.900 Man s? at disse ulike landene hang sammen og var knyttet sammen i s?nne sentrum-periferi-relasjoner, der veldig mye av 00:04:54.900 --> 00:04:59.750 ressursene ble tatt ut ifra at periferien, i fra de fattige omr?dene, NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:04:59.750 --> 00:05:11.600 og inn til sentrum der det bidro til verdiskapning da. Dette fokuset p? hvordan verden hang sammen i slike 00:05:11.600 --> 00:05:20.200 avhengighetsrelasjoner var i sterkt fokus p? 1970-tallet innenfor den politiske ?konomien som 00:05:20.200 --> 00:05:31.200 vi finner i boka til Eric Wolf. Men utover p? 1990-tallet s? skjedde det en forsterkning av de 00:05:31.200 --> 00:05:41.900 globale prosessene, globalisering. Det man ogs? s? var at globalisering ble p? mange m?ter mye 00:05:41.900 --> 00:05:50.000 mer kompleks og foranderlig enn den hadde v?rt tidligere. Noe av dette hadde jo ogs? en sammenheng med 00:05:50.000 --> 00:05:59.800 de politiske endringene som skjedde p? 90-tallet. N? var ikke dette her et godt bilde som dere ser her n?, det ?verste her. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:05:59.800 --> 00:06:10.700 Det er fra da Berlinmuren falt og da veldig mye av den kommunistiske ?st-europa gikk 00:06:10.700 --> 00:06:21.300 gjennom en stor politisk revolusjon. Slik at p? mange m?ter s? ble kapitalisme liksom den 00:06:21.300 --> 00:06:30.500 samfunnsformen som sto igjen og som bretter seg utover hele verden. Med det s? fulgte ogs? med en 00:06:30.500 --> 00:06:44.400 fremvekst av en transnasjonal ?konomi som var karakterisert av multinasjonale selskaper, alts? firmaer som 00:06:44.400 --> 00:06:53.800 opererte i veldig mange forskjellige land og som kanskje hadde ledelsen i et land og hadde produksjonen sin 00:06:53.800 --> 00:06:59.500 i et annet osv. Disse multinasjonale selskapene var liksom innvevd i ?konomien NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:06:59.500 --> 00:07:06.900 i mange forskjellige land p? ulike niv?er. Som en del av dette s? har man det som kalles 00:07:06.900 --> 00:07:17.700 supply chain capitalism, nettopp at det ?konomiske systemet best?r ikke av ett firma som produserer ¨¦n ting, men 00:07:17.700 --> 00:07:29.500 det er mange forskjellige firmaer som produserer ulike ting som sammen bidrar til ? produsere ¨¦n 00:07:29.500 --> 00:07:37.100 ting. f.eks. en mobiltelefon som best?r av veldig veldig mange forskjellige komponenter fra ulike leverand?rer 00:07:37.100 --> 00:07:46.700 verden over. Denne kompleksiteten i globaliseringen begynte man ? se litt n?rmere p? i fra et 00:07:46.700 --> 00:07:56.900 antropologisk st?sted. Noe av utgangspunktet her var liksom: hvordan skal man forst? denne komplekse globale flyten av folk, 00:07:56.900 --> 00:07:59.600 penger, og ting. Men ogs? av ideer. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.600 --> 00:08:05.800 Det var ogs? s?nn at det ikke bare var ting og mennesker som flyttet seg rundt i verden, 00:08:05.800 --> 00:08:15.800 det er ogs? ideene. Og p? en m?te s? kunne man kanskje tenke seg at alle disse tingene henger sammen. Alts? 00:08:15.800 --> 00:08:27.000 i den mer tradisjonelle globaliseringen som kanskje alltid har v?rt i verden, s? henger mange av disse tingene sammen. 00:08:27.000 --> 00:08:34.799 F.eks. n?r europeiske folk begynte ? kolonisere det amerikanske kontinentet s? hang jo 00:08:34.799 --> 00:08:43.400 veldig mye av flyten med penger og ting sammen med med at folk flytter dit. 00:08:43.400 --> 00:08:51.600 Men hvis du s? i den globale verden som utviklet seg p? 1990-tallet, at disse tingene 00:08:51.600 --> 00:08:59.100 opererte mye mer adskilt fra hverandre. S? det var ikke n?dvendig for pengeflyt for eksempel 00:08:59.100 --> 00:08:59.750 verden over NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:59.750 --> 00:09:09.700 at ogs? folk skulle flytte seg. En veldig veldig viktig teoretiker n?r det gjelder ? tenke 00:09:09.700 --> 00:09:22.300 om denne globale situasjonen var Arjun Appadurai. Arjun Appadurai er Indisk-amerikansk antropolog, egentlig opprinnelig fra India, 00:09:22.300 --> 00:09:38.400 men utdannet og jobbet i USA. I 1990 s? kom denne artikkelen "Disjuncture and 00:09:38.400 --> 00:09:47.700 difference in the global cultural economy". Der er utgangspunktet det som jeg nevnte tidligere, nemlig at 00:09:47.700 --> 00:09:55.000 den globale ?konomiske situasjonen er preget av en s?nn disorganisert 00:09:55.000 --> 00:09:59.450 form for kapitalisme, som best?r av veldig mange NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:09:59.450 --> 00:10:08.600 forskjellige aspekter og dimensjoner og prosesser som ikke n?dvendigvis utgj?r ett integrert globalt 00:10:08.600 --> 00:10:18.200 ?konomisk kulturelt system. Og hvis dere leser den artikkelen s? kan dere tenke litt p? Eric Wolf og kanskje ogs? 00:10:18.200 --> 00:10:26.200 denne avhengighetsteorien og de tidligere globale teoriene, som pr?ver liksom ? forst? det 00:10:26.200 --> 00:10:36.100 globale politiske ?konomiske systemet som ett system som virker globalt da. 00:10:36.100 --> 00:10:48.600 Mens Appadurai viser til at denne globale kapitalismen som vi ser i dag ikke lenger 00:10:48.600 --> 00:10:57.400 er et s?nt helhetlig integrert global ?konomisk politisk og kulturelt system. Det er heller et mye mer 00:10:57.400 --> 00:10:59.700 komplekst og overlappende NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:59.700 --> 00:11:08.600 og adskilte systemer, eller ulike separerte systemer. Det er det som ligger i begrepet 00:11:08.600 --> 00:11:19.800 'disjunctive', nemlig at denne globale ordenen best?r av en rekke ulike former for flyt av ulike ting i ulike former 00:11:19.800 --> 00:11:27.800 og gjennom ulike prosesser, som til en viss grad er forbundet med hverandre, men ikke n?dvendigvis og ikke p? 00:11:27.800 --> 00:11:37.100 fastlagte m?ter. Sammen s? virker dette til ? utgj?re ganske komplekse og overlappende 00:11:37.100 --> 00:11:49.500 systemer, ulike mer eller mindre adskilte globale flyt - 'flows' som man sierk, av ting da. Og Appadurai 00:11:49.500 --> 00:11:59.550 identifiserer fem s?nne dimensjoner, eller s?nne ulike 'flow', flyt ved globalisering, som jeg skal g? litt igjennom n?. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:11:59.550 --> 00:12:06.600 Han har sagt at det ikke n?dvendigvis er s?nn at det er kun disse som finnes. Det kan ogs? tenkes at det 00:12:06.600 --> 00:12:16.800 finnes flere enn disse fem dimensjonene, men det er for disse fem dimensjonene som han fokuserer p? i den artikkelen der. 00:12:16.800 --> 00:12:24.400 Den f?rste dimensjonen ved denne globale komplekse situasjonen er det som kalles 'ethnoscapes'. Legg merke til ordet 00:12:24.400 --> 00:12:34.400 'scapes' her, som man henter fra begrepet 'landskap', som er ulike former for 00:12:34.400 --> 00:12:43.800 globale landskap som finnes der ute i den globale situasjonen. Ethnoscapes er ett av 00:12:43.800 --> 00:12:54.200 disse landskapene, disse globale landskapene da. Det ser du gjennom denne stadige flyten som er av mennesker i 00:12:54.200 --> 00:12:59.550 den globale situasjon og denne flyten av mennesker NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:12:59.550 --> 00:13:09.100 er jo ikke lik overalt, og det er ikke all flyt som er det samme. Det er ikke alle menneskeforflytninger som er 00:13:09.100 --> 00:13:18.600 det samme. Du har folk som er arbeidsmigranter for eksempel, du har turister som reiser 00:13:18.600 --> 00:13:26.600 rundt omkring, du har folk som flykter fra krig og elendighet, og folk som er i politisk eksil, 00:13:26.600 --> 00:13:33.000 du har diaspora-samfunn rundt omkring. Det er mye flyt frem og tilbake. Og du har gjeste- 00:13:33.000 --> 00:13:43.300 arbeidere som jeg sa som f.eks. jobber i den norske fiskeindustrien. Som vi ser i dagens situasjon med korona s? handler jo veldig mye av 00:13:43.300 --> 00:13:59.350 smittehindringene ? h?ndtere dette globale 'ethnoscapet' og ? sette begrensning p? det. Dette ethnoscapet i verden er NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:13:59.350 --> 00:14:08.000 ikke noe som liksom er fastlagt og noe som man kan si at all flyt av mennesker skjer p? en spesiell m?te, 00:14:08.000 --> 00:14:16.700 men det er et veldig omskiftelig landskap som forandrer seg ganske ofte og opererer p? ulike m?ter i ulike 00:14:16.700 --> 00:14:24.100 deler av verden. Teknologi og produksjon skaper hele tiden nye behov for 00:14:24.100 --> 00:14:29.800 arbeidskraft for eksempel, og nye konsumm?nstre, som igjen er med p? ? p?virke disse 00:14:29.800 --> 00:14:38.000 flyt-m?nstrene. S? flyten av mennesker, som da er det som omtales som ethnoscape, er en av de fem dimensjonene 00:14:38.000 --> 00:14:47.700 ved denne komplekse globale situasjonen. Den andre dimensjonen er knyttet til 00:14:47.700 --> 00:14:59.450 teknologi-flyt, nemlig den globale flyten av ting og teknologi. B?de industriteknologi men ogs? informasjonsteknologi. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.450 --> 00:15:09.000 Hvordan den p? en m?te sprer seg rundt omkring i verden p? ulike m?ter og flyter rundt, og som vi s? 00:15:09.000 --> 00:15:19.300 tidligere s? er det en del av dette med 'supply chain capitalism', som bidrar til en enorm flyt av ulike 00:15:19.300 --> 00:15:32.000 teknologier og ting rundt omkring i verden. Men det er noe som kjennetegner verden i dag, nemlig at det er s?nn flyt av ting og 00:15:32.000 --> 00:15:41.800 teknologi rundt omkring kloden v?r, som ikke n?dvendigvis er knyttet til flyten av folk. S? det er 00:15:41.800 --> 00:15:51.200 ikke s?nn at, eller n?r de skal produsere en datamaskin s? gj?r de kinesiske arbeiderne noe av prosessen 00:15:51.200 --> 00:15:59.550 og s? flyttes datamaskinen til neste fase, sant? Den datamaskinen flyter jo uavhengig av disse arbeiderne egentlig. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:15:59.550 --> 00:16:19.400 S? det ? se p? denne globale flyten av teknologi f?r frem en annen dimensjon ved denne 00:16:19.400 --> 00:16:31.800 globale situasjonen enn det ? se p? flyten av mennesker, ethnoscaper. Noe lignende 00:16:31.800 --> 00:16:39.500 med teknologi, men som ogs? operere p? en litt annen m?te, er noe Appadurai kaller 'Financescapes', 00:16:39.500 --> 00:16:51.700 som alts? er denne globale flyten av penger, kapital og verdier. Og det er ikke s?nn, selv om her i Norge s? har 00:16:51.700 --> 00:16:59.450 vi norske kroner som vi bruker her, men de NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:59.450 --> 00:17:08.700 alle fleste av oss har kanskje v?rt p? reise i et annet land, og det er ikke noe problem for oss ? anvende de pengene som vi har i banken i 00:17:08.700 --> 00:17:15.900 andre land, for eksempel visa-kort. S? for oss er denne globale flyten av penger noe som er ganske 00:17:15.900 --> 00:17:26.599 lett ? identifisere p? en m?te. Mange handler ogs? kanskje p? Amazon eller eBay eller slike ting, som gj?r at 00:17:26.599 --> 00:17:41.300 penger flyter jo p? tvers av landegrenser relativt lett. Dette ser vi p? ulike m?ter. Vi har Kinas massive 00:17:41.300 --> 00:17:54.500 investeringer i afrikanske ?konomier, og du har den norske b?rs f.eks. som er eid av et europeisk selskap som heter Euronext, 00:17:54.500 --> 00:17:59.350 slik at det norske aksjemarkedet er NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:17:59.350 --> 00:18:07.800 overhodet ikke adskilt fra aksjemarkeder andre steder. Aksjemarkedet internasjonalt p?virker ogs? verdien 00:18:07.800 --> 00:18:23.600 p? aksjemarkedet p? Oslo B?rs da. Du har liksom en flyt av kapital og penger verden over som p? mange m?ter opererer 00:18:23.600 --> 00:18:32.900 helt helt annerledes enn flytende mennesker. Og de er p? en m?te litt s?nn adskilt fra hverandre. Det ikke s?nn 00:18:32.900 --> 00:18:44.300 at n?r jeg sitter og ser p? de pengene som jeg har i aksjefond, s? ikke s?nn at jeg drar til Kina for ? 00:18:44.300 --> 00:18:55.200 investere i kinesiske teknologiselskap. Det kan jeg gj?re hjemme i stuen min p? datamaskinen, NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:58.500 --> 00:19:11.500 og klikke p? noe greier og plutselig flyttes pengene mine fra Sparebanken S?r til aksjemarkedet i Kina f.eks.. S? dette med financescapes er en s?nn tredje dimensjon, flyten av 00:19:11.500 --> 00:19:23.300 penger, som ikke n?dvendigvis henger s? tett sammen med flyten av teknologi eller flyten av mennesker. Men s? var jo ogs? andre m?ter som ting flyter rundt i verden p?, 00:19:23.300 --> 00:19:38.400 f.eks. media og den globale flyten av informasjon, nemlig nyheter, aviser, TV, Radio, og film. Merk dere n?r dere 00:19:38.400 --> 00:19:45.700 leser artikkelen at Appadurai ikke skriver noe om internett. Det er jo fordi artikkelen kom p? 90-tallet 00:19:45.700 --> 00:19:54.100 og internett ikke hadde f?tt det store gjennomslaget enda. Men det er klart at mye av det som 00:19:54.100 --> 00:19:59.150 Appadurai beskriver har p? mange m?ter blitt forsterket gjennom Internett, NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:19:59.150 --> 00:20:09.900 og kanskje spesielt n?r de gjelder 'mediascapes'. Det han legger vekt p? her er ikke bare den globale 00:20:09.900 --> 00:20:26.100 flyten av aviser, TV, og radio, det at man kan h?re p? BBC i India, at man kan lese amerikanske aviser 00:20:26.100 --> 00:20:44.700 i Oslo, men ogs? det at med disse mediene s? finnes det ogs? noen m?ter ? se p? verden p?, som blir promotert gjennom disse mediene. 00:20:44.700 --> 00:20:55.400 Disse m?tene ? se verden p? er med p? ? forme folks ideer om sitt eget liv, hvordan de b?r leve, 00:20:55.400 --> 00:20:59.300 hvordan kanskje ?nsker ? leve. Alts? de gir en noen s?nne NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:20:59.300 --> 00:21:07.300 fortellinger om hvordan folk lever og hvordan vi kanskje b?r leve, eller ikke b?r leve. At det gir oss noen s?nne 00:21:07.300 --> 00:21:16.500 metaforer ? leve etter. Det betyr ikke n?dvendigvis at det blir det samme overalt, at 00:21:16.500 --> 00:21:25.900 folk tar imot det disse mediene forteller om p? samme m?te overalt, men at det blir gitt 00:21:25.900 --> 00:21:34.100 mening p? nye m?ter og at det likevel er med p? ? forme hvordan folk ser verden og sin 00:21:34.100 --> 00:21:45.700 egen rolle i verden. Det henger ganske tett sammen med den femte globale flyten som Appadurai 00:21:45.700 --> 00:21:55.200 beskriver, nemlig 'ideoscapes', som er den globale flyten av ideer og begreper, og her fokuserer han spesielt p? s?nne 00:21:55.200 --> 00:21:59.200 politiske ideer. For eksempel frihet, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:59.200 --> 00:22:09.300 velferd, rettferdighet, suverenitet, menneskerettigheter, og ikke minst demokrati. Det her er jo ideer som 00:22:09.300 --> 00:22:18.600 flyter rundt i den globale politiske diskursen i dag, og som ofte har en voldsom politisk 00:22:18.600 --> 00:22:27.600 sprengkraft, som vi ser for eksempel i den arabiske v?ren, sant, og revolusjonsbevegelser verden over. 00:22:27.600 --> 00:22:35.300 Begreper som 'frihet', 'rettferdighet' og 'menneskerettigheter' er noen ideer og begreper 00:22:35.300 --> 00:22:50.300 som flyter veldig rundt i de globale politiske diskursene. Men det betyr jo ikke det samme overalt. Det betyr ikke det samme for ulike folk i ulike situasjoner. S? begrepene 00:22:50.300 --> 00:22:58.850 'frihet' og 'demokrati' var ting som man var veldig opptatt i den arabiske v?r, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:22:58.850 --> 00:23:09.200 men ogs? i stormingen av Capitol Hill. Det er mange av disse begrepene som Trump-tilhengerne stod for, for disse 00:23:09.200 --> 00:23:18.800 begrepene var jo nettopp frihet, suverenitet og demokrati. S? du ser at selv om disse begrepene flyter rundt, s? f?r de ofte 00:23:18.800 --> 00:23:28.400 ganske forskjellig mening p? forskjellige steder. Appadurai henviser til at mange av disse begrepene springer ut 00:23:28.400 --> 00:23:37.300 av opplysningstiden, der disse begrepene var knyttet sammen p? ganske bestemte m?ter. 00:23:37.300 --> 00:23:47.400 Frihet, rettferdighet og menneskerettigheter henger liksom sammen p? en spesifikk m?te. Likhet, 00:23:47.400 --> 00:23:54.500 frihet og brorskap i den franske revolusjonen for eksempel. Men det man ser i denne globale 00:23:54.500 --> 00:23:59.000 flyten av disse begrepene, sier Appadurai, NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:23:59.000 --> 00:24:06.700 er at disse forbindelsene mellom de kom fra opplysningstida. De har p? mange m?ter blitt l?snet 00:24:06.700 --> 00:24:13.800 opp s?nn at det g?r an ? kombinere disse ulike ideer og begrepene p? veldig mange 00:24:13.800 --> 00:24:19.700 forskjellige m?ter, og er gjerne da forskjellige uttrykk med forskjellig mening verden over, 00:24:19.700 --> 00:24:36.500 selv om de sirkulerer i en global politisk diskurs. Det betyr at denne globaliseringen som Appadurai pr?ver ? beskrive 00:24:36.500 --> 00:24:44.600 ikke n?dvendigvis leder til at alt blir likt overalt. Med globalisering, og det er viktig ? huske p?, s? mener 00:24:44.600 --> 00:24:56.200 vi ikke at alt blir det samme. Alts? ikke homogenisering. Ofte blir dette gjerne omtalt som 00:24:56.200 --> 00:24:59.150 amerikanisering, sant, at alt blir amerikanisert NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:24:59.150 --> 00:25:13.900 eller kommodifisert, at alt blir en vare. Denne komplekse og vekslende og overlappende men ogs? separate globale 00:25:13.900 --> 00:25:29.400 flyten f?rer til at det skaper nye m?ter ? v?re annerledes p?. Det var ikke snakk om at noe som enten globalt eller lokalt, 00:25:29.400 --> 00:25:39.500 men man begynte med ? operere med et begrep som heter 'glokalisering', som 00:25:39.500 --> 00:25:56.200 p? en m?te er at ting er b?de globale og lokale p? en gang. Det kommer an p? hvilket perspektiv du anvender, hva du ser. F.eks. et jernbanenett 00:25:56.200 --> 00:25:59.199 er jo p? en og samme tid NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:25:59.199 --> 00:26:07.400 b?de lokalt og globalt. Du har en togstasjon, sant? Men ogs? dette toget som 00:26:07.400 --> 00:26:22.900 kommer inn og slipper av passasjerer og tar de p?, og det inng?r i et ganske globalt sammenhengende nettverk av togskinner. S? det er viktig ? 00:26:22.900 --> 00:26:30.100 huske p? n?r man leser Appadurai, at noe av poenget hans er nettopp det globalisering ikke betyr at det dannes 00:26:30.100 --> 00:26:48.700 ett enhetlig kulturelt og politisk og ?konomisk system, at det blir homogenisert, at alt blir likt, men at den globale situasjonen er preget av en voldsom flyt av ulike ting i ulike dimensjoner p? ulike prosesser, 00:26:48.700 --> 00:26:56.900 som ikke alltid henger veldig tett sammen, og som da er med p? ? skape denne globale heterogeniteten som man 00:26:56.900 --> 00:26:58.950 ogs? finner i den globale situasjonen da. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:26:58.950 --> 00:27:09.700 Husk at dette er Appadurais argument og ikke n?dvendigvis mitt da. Det er viktig for Appadurai 00:27:09.700 --> 00:27:18.300 dette begrepet 'disjuncture', at disse ulike 'scapesene' opererer egentlig stadig i sterkere grad separat 00:27:18.300 --> 00:27:30.100 fra hverandre. Og denne globale flyten skjer "in and through the growing disjunctures (den ?kende separasjonen) between ethnoscapes, technoscapes, 00:27:30.100 --> 00:27:37.700 financescapes, mediascapes and ideoscapes." Denne globale 00:27:37.700 --> 00:27:46.200 situasjonen er preget av stadig sterkere separasjon av disse ulike prosessene. Det betyr ikke at 00:27:46.200 --> 00:27:52.900 de ikke er forbundet med hverandre, men at de ofte ikke er det p? fastlagte m?ter. Det er ikke s?nn at 00:27:52.900 --> 00:27:59.200 de n?dvendigvis henger sammen p? samme m?te overalt. De g?r ofte i hverandre men NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:27:59.200 --> 00:28:16.800 det betyr ikke at de n?dvendigvis alltid er slikt forbundet, og at de ikke er forbundet p? samme m?te overalt. Han identifiserer i disse prosessene her 'deterritorialisering', som er 00:28:16.800 --> 00:28:27.500 en av de viktigste kreftene i denne globale verden. Nemlig l?srivelsen b?de av folk, av teknologi, av penger, av media, og av ideer 00:28:27.500 --> 00:28:41.600 i fra territorier. Og dette er en enormt viktig kraft i ? skape denne globale situasjonen som vi ser i 00:28:41.600 --> 00:28:51.200 dag. Denne teterritorialiseringen er med p? ? skape nye forbindelser mellom folk og mellom ideer og teknologier 00:28:51.200 --> 00:28:59.150 osv, men bidrar ogs? til ? skape nye konflikter. S? merk dere det n?r dere leser den artikkelen. Mot slutten av artikkelen kommer han inn p? det, hvordan denne NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:28:59.150 --> 00:29:09.800 situasjonen, denne deterritorialiseringen, p? mange m?ter har en slags dobbelthet ved seg. S? kan man jo kanskje sp?rre seg, og det 00:29:09.800 --> 00:29:19.400 gj?r jo ogs? Appadurai egentlig, om det er ?konomien som til syvende og sist determinerer. Her er vi liksom litt inne p? 00:29:19.400 --> 00:29:28.100 Marxistisk teori, som veldig fort ville ty til den type forklaring. At til syvende og sist basisen for dette, 00:29:28.100 --> 00:29:34.700 det materielle grunnlaget, det springer ut ifra ?konomien og den politiske 00:29:34.700 --> 00:29:48.700 tilgangen til ?konomiske ressurser. Nei, sier Appadurai, for ? forst? hva som egentlig skjer denne globale kulturelle 00:29:48.700 --> 00:29:58.699 ?konomien, s? m? du se at det er mye mer komplekst enn som s?. Han tar utgangspunkt i Marx sitt begrep om 'fetish', og NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:29:58.699 --> 00:30:17.800 det skriver han ikke s? mye om. Han pr?ver ikke ? forklare det s? godt i artikkelen egentlig. Marx sitt begrep om fetish handler om at ting og det som blir produsert, f.eks. varer, 00:30:17.800 --> 00:30:27.200 fremst?r for oss som varer i seg selv og ting i seg selv. Som noe som bare er der, uten at de 00:30:27.200 --> 00:30:34.100 sosiale aspektene og de menneskelige handlingene som inng?r i ? produsere de ikke kommer til 00:30:34.100 --> 00:30:40.400 syne. De fremst?r p? en m?te som noen magiske objekter som bare er der ute, som bare blir til, uten at man 00:30:40.400 --> 00:30:54.100 ser hvordan de faktisk blir produsert av mennesker. Det er det Marx mener med 'fetish'. 00:30:54.100 --> 00:30:58.850 Det begrepet anvender Appadurai for ? si noe om hvordan ogs? denne NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:30:58.850 --> 00:31:10.300 translokale og transnasjonale globale produksjonen og kapitalflyten p? mange m?ter fremst?r som noe nasjonat, og noe 00:31:10.300 --> 00:31:21.300 man kan ha kontroll p?, noe som nasjonale styresmakter har kontroll p?. F.eks. 00:31:21.300 --> 00:31:30.600 gjennom nasjonale fagbevegelser, nasjonalbudsjett, osv. Alts? den m?ten ? snakke om ?konomi p?, ? snakke om 00:31:30.600 --> 00:31:40.400 hvordan verden henger sammen p? og ? dele inn verden p?, maskerer p? mange m?ter disse translokale og globale produksjonene og kapitalflyten. 00:31:40.400 --> 00:31:56.600 Det fremkommer en slags form produksjonsfetishisme da. P? samme m?te ser han ogs? p? konsumenter. At ideen om 00:31:56.600 --> 00:31:59.000 konsumenten, det er noe som har spredd NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:31:59.000 --> 00:32:14.600 seg verden over at vi er konsumenter. Vi g?r i butikken og s? velger vi helt fritt, tilsynelatende, hvilken type dressing vi vil kj?pe f.eks. 00:32:14.600 --> 00:32:27.400 Men den type forestilling om en konsument maskerer hvordan de valgene er formet av disse translokale forbindelsene. 00:32:27.400 --> 00:32:35.300 S? disse translokale og transnasjonale forbindelsene og den globale flyten g?r inn i det, blir p? en m?te 00:32:35.300 --> 00:32:45.900 maskert i ideen om konsumenter som kan velge helt fritt. Dette henger mye sammen med det Jon Rasmus snakket om som gjaldt 00:32:45.900 --> 00:32:55.700 Eric Wolf, s? dere kan g? tilbake for ? se litt p? det han snakket om der da. Muligheten for ? 00:32:55.700 --> 00:32:58.400 velge hvilken type arbeid man vil ha, f.eks. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:32:58.400 --> 00:33:08.000 Dette var litt s?nn grovt oppsummering av Appadurais globaliseringteori. Den er ganske kompleks og 00:33:08.000 --> 00:33:16.600 kanskje litt vanskelig ? f? grep p?, men pr?v ? se hvordan han pr?ver ? f? frem denne globale 00:33:16.600 --> 00:33:22.200 flyten av veldig mange forskjellige ulike prosesser, dimensjoner, og at for ? forst? den globale 00:33:22.200 --> 00:33:29.900 verden i dag s? m? du forst? det i dets kompleksitet, og ikke pr?ve ? redusere det til et sammenhengende politisk eller 00:33:29.900 --> 00:33:39.300 ?konomisk system. Dette har ganske mye til felles med Eric Wolf sitt perspektiv, og den politiske ?konomien sitt 00:33:39.300 --> 00:33:48.000 fokus p? s?nne globale koloniale forbindelser. Men mens Eric Wolf har ganske mye fokus p? 00:33:48.000 --> 00:33:58.950 produksjonsforhold, han har en s?nn marxistisk tiln?rming til det, s? tar alts? Appadurai mer fokus p? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:33:58.950 --> 00:34:14.199 den kulturelle flyten av ideer og media osv. Det er heller ikke snakk om en vedvarende utbyttingsstruktur, som vi kanskje ser litt hos Wolf, men mye mer komplekst og 00:34:14.199 --> 00:34:35.400 flytende med veldig mange prosesser. Og det kan g? mange forskjellige veier. Det er preget av mye mer omskiftelige relasjoner enn de mer s?nne fastlagte 00:34:35.400 --> 00:34:42.900 utbyttingsrelasjonene som Wolf beskriver. Appadurai har ogs? mye til felles med Abu-Lughod. Hun skriver ogs? om 00:34:42.900 --> 00:34:51.600 en forbindelse og hennes fokus p? diskurser. P? mange m?ter kan man kanskje tenke seg at disse ulike flytene liksom 00:34:51.600 --> 00:34:58.650 er ulike diskurser om globalisering, men mens NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:34:58.650 --> 00:35:15.800 Abu-Lughod pr?ver ? l?srive dette her gjennom ? skrive p? en s?nn partikul?r m?te, ? bruke det som heter 'the ethnographies of the particular', s? vil 00:35:15.800 --> 00:35:36.100 gjerne Appadurai heller holde dette globale fokuset, ? forst? globaliteten i dens kompleksitet og i dens fluiditet. Dette globaliseringsperspektivet vokste frem p? 90-tallet og 00:35:36.100 --> 00:35:46.300 ble en ganske dominerende antropologisk retning, som hadde et s?nn fokus p? hele verden. Men 1990-tallet 00:35:46.300 --> 00:35:53.400 besto ogs? av andre typer teorier, som fokuserte p? ganske andre ting, og det skal vi se p? da i neste 00:35:53.400 --> 00:35:58.300 video n?r vi skal snakke om Tim Ingold og fenomenologisk antropologi.