WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:15.899 Hei! Denne gangen her skal vi se n?rmere p? en del av antropologiens historie som gjerne omtales som 00:00:15.899 --> 00:00:26.200 postkolonialismen og representasjonskrisen. Som vi skal se s? var det noen debatter som utviklet seg i kj?lvannet av 00:00:26.200 --> 00:00:35.300 avkoloniseringen av verden som skj?t fart som fra 1960-tallet og utover, grovt sett. Denne 00:00:35.300 --> 00:00:42.400 utviklingen var med p? ? forme antropologien p? veldig mange forskjellige m?ter. Antropologien ble stadig mer 00:00:42.400 --> 00:00:50.800 oppmerksom p? hvordan de samfunn som antropologer studerte var innvevd i globale maktforhold. Det 00:00:50.800 --> 00:00:58.600 var det ene. Man ble ogs? mer og mer kritisk til den m?ten som antropologer hadde bidratt til disse 00:00:58.600 --> 00:00:59.550 maktforholdene. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.550 --> 00:01:08.100 Og hvordan de til en viss grad ogs? videref?rte disse maktforholdene gjennom m?ten antropologer tenkte og 00:01:08.100 --> 00:01:16.700 analyserte kultur, men ogs? hvordan de skrev om andre folk. Og s? skal vi se p? hvordan antropologer begynte ? 00:01:16.700 --> 00:01:26.400 eksperimentere med nye m?ter ? skrive p?, og nye m?ter ? tenke om kultur og samfunn p?, som et fors?k p? 00:01:26.400 --> 00:01:34.700 ? b?te p? disse maktforskjellene. S? i dag har vi tre videoer som tar for seg ulike aspekter ved disse 00:01:34.700 --> 00:01:42.100 debattene her. F?rst har vi denne her som vil gi litt bakgrunn for debatten og jeg skal komme inn p? 00:01:42.100 --> 00:01:50.100 teksten dere har hatt av Talal Asad. S? har vi en video der vi skal ta for oss dette som kalles representasjons- 00:01:50.100 --> 00:01:58.200 krisen, hvor vi skal se p? teksten til Marcus og Fischer og artikkelen til Michelle Rosaldo. Til slutt 00:01:58.200 --> 00:01:59.800 s? avslutter vi med en video hvor NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:01:59.800 --> 00:02:07.699 og vi ser n?rmere p? kritikken mot selve kulturbegrepet, og hvordan det kom til uttrykk i teksten til 00:02:07.699 --> 00:02:19.400 Lila Abu-Lughod. La meg f?rst knytte litt tr?der til forrige ukes tema, nemlig feminisme og antropologi. I den forelesningen 00:02:19.400 --> 00:02:28.000 tok vi for oss den historiske utviklingen av feminisme i antropologifaget, og s? p? hvordan 00:02:28.000 --> 00:02:37.400 antropologien hadde beveget seg fra i f?rste omgang til ? stort sett v?re et fag der menn studerte andre 00:02:37.400 --> 00:02:45.800 menn, til ? etterhvert bli opptatt av ogs? kvinnenes rolle i de samfunnene man studerte. Det er det som gjerne 00:02:45.800 --> 00:02:53.000 omtales som antropoligen om kvinner. S? begynte man etterhvert ? stille sp?rsm?l ved disse kategoriene som 00:02:53.000 --> 00:02:59.550 'mann' og 'kvinne' for eksempel, om det var universelle kategorier. Og man begynte ? NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:02:59.550 --> 00:03:06.900 se p? de kulturelle konstruksjonene av disse kategoriene, og s? p? hvordan de var forskjellige verden 00:03:06.900 --> 00:03:17.000 over. P? 1990-tallet s? utviklet seg det som gjerne omtales som Feministisk antropologi, som 00:03:17.000 --> 00:03:24.100 ikke bare tok utgangspunkt i at kategoriene 'mann' og 'kvinne' var kulturelle konstruksjoner, men stilte 00:03:24.100 --> 00:03:33.900 sp?rsm?l ved slike kategoriseringer, slike 'dikotomier', alts? s?nne todelte par/todelte kategorier, som f.eks mann og 00:03:33.900 --> 00:03:44.500 kvinne. Man begynte ogs? ? studere kj?nn som noe som folk ut?vde i praksis, som gjerne 00:03:44.500 --> 00:03:56.200 omtales som et performativt perspektiv p? kj?nn. Et annet viktig aspekt ved den type Feministisk 00:03:56.200 --> 00:03:59.200 antropologi var begrepet 'interseksjonalitet' NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:03:59.200 --> 00:04:09.400 Med interseksjonalitet s? mener vi hvordan ulike former for sosial differensiering henger sammen. Slik 00:04:09.400 --> 00:04:22.300 man ofte ser, at for eksempel kj?nnsforskjeller, kj?nnsdifferensiering ofte henger sammen med andre 00:04:22.300 --> 00:04:43.100 former for differensiering, som for eksempel klasse, rase, eller andre former for sosial differansiering. S? er det gjerne s?nn, p?peker disse feministiske antropologene, at diskriminering innefor ¨¦n av disse formene for differansiering 00:04:43.100 --> 00:04:54.000 ofte ogs? inneb?rer diskriminering p? de andre kategoriene. F.eks. at kvinne og mann overlapper med andre 00:04:54.000 --> 00:04:59.700 former for diskriminering. Noe av hensikten til NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:04:59.700 --> 00:05:08.200 veldig mye av den feministiske handler om ? denaturalisere forskjeller. Det 00:05:08.200 --> 00:05:17.000 vil si at man var skeptisk til hvordan, f.eks. skillet mellom kvinne og mann, og de kj?nnsrollene 00:05:17.000 --> 00:05:24.600 som er knyttet til det, ofte i mange samfunn fremst?r som naturlig for 00:05:24.600 --> 00:05:35.400 folk, og at noe av antropologiens rolle var ? se p? hvordan disse tilsynelatende naturlige kategoriene egentlig var kulturelle og 00:05:35.400 --> 00:05:47.000 sosiale konstruksjoner. Det l? jo et viktig s?nt maktaspekt i det, ? pr?ve ? gj?re noe med kj?nnsdiskriminering, for eksempel, gjennom ? vise til at denne 00:05:47.000 --> 00:05:56.100 kj?nnsdiskrimineringen er ikke naturlig men er et produkt av sosiale og kulturelle konvensjoner og struktur. Det var ogs? en del 00:05:56.100 --> 00:05:59.650 av denne feministisk antropologien som dreide NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:05:59.650 --> 00:06:09.500 fokuset mot, ikke bare kj?nn som s?nne abstrakte kategorier, men ogs? mot kroppens rolle i dette. Hvordan f.eks. 00:06:09.500 --> 00:06:20.500 maktstrukturen nedfelte seg i folks kropp og kroppsadferd. Men som vi s? p? i Scheper-Hughes og Lock sin artikkel s? var det veldig mange ulike niv?er 00:06:20.500 --> 00:06:28.000 som kroppen kunne studeres igjennom. Trenger ikke ? g? gjennom det i detalj, for det 00:06:28.000 --> 00:06:36.500 snakket vi om sist. Men det alts? da de hovedmomentene fra forrige ukes modul. Det som vi var s? 00:06:36.500 --> 00:06:47.500 vidt inne p? da, var ogs? en del av denne debatten her. Den handler hvorvidt det ga mening ? snakke om 00:06:47.500 --> 00:06:55.800 kvinner som en universell kategori. En del av den Feministisk bevegelsen handler jo nettopp om at kvinner 00:06:55.800 --> 00:06:58.000 verden over m?tte forenes, NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:06:58.700 --> 00:07:08.000 og det var gjennom denne globale kvinnelige solidariteten at man felles kunne skape en slags form for motstand mot kj?nnsdiskriminering verden over. 00:07:08.000 --> 00:07:19.500 Men det ligger jo da i ideen om et kvinnelig fellesskap, et globalt kvinnelig fellesskap, ligger det da en id¨¦ 00:07:19.500 --> 00:07:28.600 om at kvinner i bunn og grunn er det samme overalt. Men s? ser vi da at en del av antropologien om kj?nn 00:07:28.600 --> 00:07:35.300 hadde stilt sp?rsm?l ved akkurat disse tingene her. Gir noe mening ? snakke om et kvinnefellesskap n?r 00:07:35.300 --> 00:07:48.000 det ? v?re kvinne i USA er ganske forskjellig fra det ? v?re kvinne i Angola for eksempel. En 00:07:48.000 --> 00:07:54.700 teoretiker som dere ikke har p? pensum, men som var ganske viktig likevel, var Judith Stacey som 00:07:54.700 --> 00:07:59.450 skrev en ganske radikal artikkel som heter: "Can there be a feminist ethnography?" NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:07:59.450 --> 00:08:10.900 Hun antyder egentlig gjennom tittelen at hun er ganske skeptisk til akkurat det. Fordi at det ? 00:08:10.900 --> 00:08:22.800 v?re kvinne, og fors?vidt ogs? det ? v?re mann, er jo noe som defineres p? forskjellig m?ter i forskjellige samfunn, og det 00:08:22.800 --> 00:08:33.700 er ikke dermed gitt at vestlige feministers politiske program er noe som n?dvendigvis kvinner verden over 00:08:33.700 --> 00:08:46.900 omfavner. Det er klart at noe av fokuset p? dette kvinnelige, felles kvinnelige, globale kvinnelige kan man kanskje si, 00:08:46.900 --> 00:08:56.100 p? mange m?ter overskygger en del av disse andre formene for sosial differensiering og diskriminering 00:08:56.100 --> 00:08:58.850 som ligger som NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:58.850 --> 00:09:11.700 en del av den globale orden. Og her kommer begrepet om interseksjonalitet inn. At fokuserte man for mye 00:09:11.700 --> 00:09:19.700 p? at kvinner har et eller annet felles verden over, s? overskygger kanskje det ogs? det faktum at det finnes 00:09:19.700 --> 00:09:33.100 andre former for ulikhet innad, mellom kvinner. Slik som vi ser p? venstre side her med Margaret Mead, som snakker med 00:09:33.100 --> 00:09:40.800 sine informanter. Det er klart at p? en m?te s? kan man se p? dette her som en kvinne som snakker med en annen 00:09:40.800 --> 00:09:59.450 kvinne, og at det er en eller annen form for fellesskapsbond der da, men det som man kanskje da glemmer er at her er en veletablert akademisk kjendis, kan man kanskje si, nemlig Margaret Mead og noen kvinner som kanskje NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:59.450 --> 00:10:11.200 ikke har lignende muligheter, f.eks. ?konomisk. Det var noe av Judith Stacey's argument; at man 00:10:11.200 --> 00:10:21.000 skal v?re litt forsiktig med ? antyde at det finnes en slags felles kvinnelighet verden over som man kan beskrive 00:10:21.000 --> 00:10:30.100 gjennom etnografi, og at man b?r v?re oppmerksom p? de maktforhold som uansett foreligger for eksempel ogs? da mellom feministiske 00:10:30.100 --> 00:10:42.600 antropologer og de kvinner eller andre folk de studerer. Og det bringer oss inn p? dagens tema, fordi vi 00:10:42.600 --> 00:10:53.100 skal snakke litt om antropologi og makt. N? er det jo ganske vanlig n?r man forteller antropologens historie ? 00:10:53.100 --> 00:10:59.600 knytte den ganske tett opp til kolonialismen. Den vanlige fortellingen er gjerne det at NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:10:59.600 --> 00:11:12.400 antropologien den bidro sterkt til kolonimyndighetene og det var ofte da antropologer som bisto kolonimyndighetene 00:11:12.400 --> 00:11:22.500 med kunnskap om de folkene som kolonimyndighetene styrte over. Dette utdraget 00:11:22.500 --> 00:11:37.800 som dere ser her er fra Malinowski som skrev en artikkel som heter "Practical Anthropology", en relativt ukjent artikkel av Malinowski men der sier han at: "Scientific knowledge on... problems is more and more needed by all practical men in the colonies. 00:11:37.800 --> 00:11:44.300 This knowledge could be supplied by men trained in anthropological methods and possessing the anthropological outlook..." 00:11:44.300 --> 00:11:57.900 Som vi ser her s? var en del av antropologiens rolle ? bidra med kunnskap som er nyttig for kolonimyndighetene. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:11:58.600 --> 00:12:21.000 Som vi ser til venstre her, en dere har lest en del av allerede, nemlig Evans-Pritchard. Boka hans om Nuerne er en bok hvor det nevnes i en bitteliten bisetning i begynnelsen av boken at d ette arbeidet er gjort p? bakgrunn av et oppdrag 00:12:21.000 --> 00:12:34.100 fra de engelsk-sudanesiske kolonimyndighetene. Utover det s? er det veldig lite i Evans-Pritchard sin bok, The Nuer, 00:12:34.100 --> 00:12:48.700 som antyder at dette spiller noen rolle inn i kolonimakten... Det er p? mange m?ter symptomatisk 00:12:48.700 --> 00:12:57.100 for en del av den tidlige antropologien at dens tilknytning til kolonialismen er ikke alltid veldig eksplisitt og ikke alltid 00:12:57.100 --> 00:12:59.350 veldig tydelig, og mange har ment at NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:12:59.350 --> 00:13:14.900 antropologien har en ganske s?nn shady fortid fordi at den har v?rt s? tett knyttet til kolonialismen. Man skal ogs? v?re litt forsiktig med ? legge alt for mye vekt p? 00:13:14.900 --> 00:13:21.900 dette forholdet her, har noen p?pekt, fordi at det var ogs? mange antropologer som jobbet p? den tiden som var ganske 00:13:21.900 --> 00:13:32.600 aktive motstandere mot kolonialismen. Og at de i tilfeller der de ble satt til ? produsere kunnskap for kolonimyndighetene 00:13:32.600 --> 00:13:50.000 i mange tilfeller tok parti med informantene sine i deres kamp mot kolonimaktene. Og noen andre har knyttet dette til fagets behov for 00:13:50.000 --> 00:13:57.500 for legitimering. Vi m? huske p? at i antropologiens tidlige fase s? hadde faget et ganske sterkt behov for ? 00:13:57.500 --> 00:13:59.300 f? en legitim rolle NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:13:59.300 --> 00:14:08.600 ogs? for finansiering. Det ? fremstille faget som nye nyttig og noe som kan tjene myndighetene 00:14:08.600 --> 00:14:28.500 var ogs? en m?te ? sikre seg b?de vitenskapelig legitimering men ogs? da finansiering. S? man pr?vde p? denne tiden her ? balansere mellom disse ulike rollene da, noe som jeg kjenner 00:14:28.500 --> 00:14:46.700 igjen i mye av akademia i dag, men det er en annen historie. Selv om antropologien i den tidlige fase hadde en ganske tett tilknytning til kolonialismen s? var det ogs? s?nn 00:14:46.700 --> 00:14:59.350 historisk at utover p? 60-tallet og utover s? foregikk det en ganske massiv formell avkolonisering av verden. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:14:59.350 --> 00:15:10.200 Veldig mange av de tidligere britiske, franske, nederlandske og tyske koloniene ble selvstendige, noen av disse ogs? 00:15:10.200 --> 00:15:33.800 f?r 60-tallet selvsagt, s?nn som India, Indonesia, Filippinene rett etter andre verdenskrig, men den store b?lgen kom jo (spesielt i Afrika) p? 1960-tallet og framover. Denne verdenssituasjonen var p? mange m?ter ogs? med p? ? forme antropologien, 00:15:33.800 --> 00:15:52.000 som skjedde p? denne tida. Denne tiden kjennetegnes med ganske s? radikale bevegelser av ulike sorter, slik som vi snakket om i forrige forelesning, og det var en tid der man ogs? ble stadig 00:15:52.000 --> 00:15:59.400 mer oppmerksom p? de maktforholdene, maktulikhetene og maktskjevhetene som forel? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:59.400 --> 00:16:09.700 i verden. Forholdet mellom den vestlige verden og det som idag omtales det 'globale s?r'. 00:16:09.700 --> 00:16:20.600 Antropologien ble aller h?yeste grad formet av dette. Det vi skal snakke om i denne modulen her er egentlig to former for 00:16:20.600 --> 00:16:31.400 reaksjoner p? denne utviklingen. Det ene er det som vi gjerne omtaler som postkolonialisme, og det andre er det vi omtaler 00:16:31.400 --> 00:16:38.700 som representasjonskrisen. Jeg har satt disse litt hver her, og kommer til ? snakke om de litt s?nn separat, 00:16:38.700 --> 00:16:44.000 men det er mest for ? gj?re det ryddig i fremstillingen. Disse 00:16:44.000 --> 00:16:58.500 to tingene henger tett tett sammen. Som dere kan se p? de pilene her, s? var nok de postkoloniale ideene og fokusene i antropologien var i aller aller h?yeste grad med NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:16:58.500 --> 00:17:08.300 p? ? forme det vi omtaler som representasjonskrisen. N? fremst?r kanskje disse begrepene litt abstrakt for dere, men det skal vi pr?ve ? l?sne opp i 00:17:08.300 --> 00:17:20.800 i disse forelesningene her da. Vi skal f?rst snakke litt om postkolonialisme i denne videoen og s? skal vi komme n?rmere inn p? representasjonskrisen 00:17:20.800 --> 00:17:34.000 i neste video. Med begrepet 'postkolonialisme' s? mener vi grovt sett en retning innenfor antropologien 00:17:34.000 --> 00:17:47.100 (men ogs? andre samfunns og humanistiske fag) som har fokus p? maktforholdene i koloniale relasjoner. Det inneb?rer ogs? 00:17:47.100 --> 00:17:56.600 at man ble oppmerksom p? og begynte ? studere maktforhold i de koloniale relasjonene slik de hadde v?rt, men 00:17:56.600 --> 00:17:59.450 kanskje viktigere er hvordan disse NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:17:59.450 --> 00:18:10.000 koloniale maktrelasjonene ble videref?rt, ogs? etter den mer formelle politiske avkoloniseringen. Og det er klart 00:18:10.000 --> 00:18:18.000 at det ? bli en selvstendig stat og frigj?re seg fra kolonimulighetene s?nn rent formelt betyr ikke 00:18:18.000 --> 00:18:27.200 n?dvendigvis at de ulike maktrelasjonene forsvinner. S? n?r vi snakker om postkolonialisme s? er det 00:18:27.200 --> 00:18:36.300 viktig ? huske p? at dette ikke er tiden etter at all kolonialisme er ferdig, men mer hvordan 00:18:36.300 --> 00:18:50.700 koloniale relasjoner p? mange m?ter fikk andre vedvarende uttrykk. En viktig bok og en viktig teoretiker n?r det 00:18:50.700 --> 00:18:56.700 gjelder postkolonialisme som dere ikke har p? pensum, men som jeg tenkte jeg skulle nevne likevel er Edward Said 00:18:56.700 --> 00:18:59.300 og boken hans 'Orientalism'. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:18:59.300 --> 00:19:11.400 Det er en bok som tar for seg hvordan vestlig vitenskap har en lang historie p? ? fremstille 00:19:11.400 --> 00:19:22.500 'orienten', alts? denne ?sten, mid?sten og andre deler av ?sten, p? en spesiell m?te. G?r man 00:19:22.500 --> 00:19:39.100 inn i det folk har skrevet om orienten, alts? ?sten, s? ser man gjerne det at folk har fremstilt orienten som enten da veldig spesiell, mystisk, kanskje ogs? statisk, 00:19:39.100 --> 00:19:49.600 et slags tidsbilde av en eller annen fortid som ikke har utviklet seg videre. Det er gjerne ogs? da fokus p? disse folkenes 00:19:49.600 --> 00:19:59.350 irrasjonalitet og de er ogs? da samtidig fremstilt som relativt dekadent og opptatt av NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:59.350 --> 00:20:09.900 luksus, og kanskje tilogmed sensualitet er en del av det som har blitt skrevet om orienten. Det Edward Said gj?r er at han 00:20:09.900 --> 00:20:20.500 bemerker hvordan den m?ten ? fremstille orienten p? ofte skjer i kontrast til hvordan man beskriver 00:20:20.500 --> 00:20:31.300 Vesten og seg selv, noen ganger eksplisitt men ofte veldig implisitt, som orientens rake motstykke, som rasjonell 00:20:31.300 --> 00:20:41.400 og fleksibel og utviklet og s?nt. Det Said gj?r er ? si at gjennom m?ten disse 00:20:41.400 --> 00:20:51.300 vitenskapsfolkene har beskrevet orienten s? er det kanskje heller snakk om at man skaper seg selv, at 00:20:51.300 --> 00:20:56.800 vesten skaper seg selv, gjennom disse fortellingene om orienten, og at det egentlig ikke sier s? mye om 00:20:56.800 --> 00:20:59.350 hvordan den orientalske NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:20:59.350 --> 00:21:10.300 virkeligheten faktisk er. Dette fokuset p? hva slags effekt fremstillinger av de andre har; 00:21:10.300 --> 00:21:21.600 hvilken effekt, men ogs? makteffekter, er jo da noe som kommer veldig tydelig fram i Edward Saids bok 00:21:21.600 --> 00:21:31.300 'Orientalisme', som ogs? ligger som et grunnleggende argument i postkolonialismen, og som skal se, 00:21:31.300 --> 00:21:44.400 representasjonskrisen. Den teksten som dere har p? pensum er Talal Asads "Anthropology and the Colonial Encounter", som egentlig tar 00:21:44.400 --> 00:21:53.300 opp i seg veldig mye av disse argumentene som vi har sett n?, og som ogs? sier mye av det samme som Said gj?r i 00:21:53.300 --> 00:21:59.199 sin bok. Det f?rste dere skal legge merke til er hvordan Talal Asad understreker at antropologien NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:21:59.199 --> 00:22:14.700 er forma av sin samtid. Det er som jeg har nevnt tidligere at noe av l?ringsm?let for dette kurset her er at p? den ene siden skal dere vite 00:22:14.700 --> 00:22:23.900 litt om hvordan faget har utviklet seg, de interne debattene i faget, men ogs? dette med hvordan samtiden 00:22:23.900 --> 00:22:30.800 og hvordan historisk utvikling generelt i verden har v?rt med p? ? forme antropologifaget. 00:22:30.800 --> 00:22:40.300 Den teksten til Talal Asad viser det ganske tydelig. Asad tar ogs? opp dette her med at antropologien 00:22:40.300 --> 00:22:47.800 har bidratt til koloniale myndigheter og at antropologien har en s?nn kolonial historie som henger ved 00:22:47.800 --> 00:22:55.700 faget p? mange m?ter. Og antropologien inntil den tid, n?r denne artikkelen kom ut i alle fall, i liten grad 00:22:55.700 --> 00:22:59.250 hadde tatt opp og kritisk reflektert rundt det. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:22:59.250 --> 00:23:09.900 Antropologien hadde da ikke sett noe s?rlig p? forholdet mellom kolonier og de kulturer som de studerte. Som jeg 00:23:09.900 --> 00:23:16.800 nevnte om Evans-Pritchard sin bok s? st?r det forsvinnende lite om de koloniale myndighetene og 00:23:16.800 --> 00:23:27.200 forholdet mellom Nuerne og de koloniale myndighetene. Det betyr ikke at det ikke fantes. Evans-Pritchards studie ble gjort p? et tidspunkt 00:23:27.200 --> 00:23:39.000 der den delen av S?r-Sudan var under britisk styre. S? det var ikke det at det ikke fantes noen kolonimakt-relasjoner der, det var mer at antropologer hadde en tendens 00:23:39.000 --> 00:23:50.600 til ? studere de samfunnene som de studerte adskilt i fra disse koloniale relasjonene. Det man heller ikke hadde gjort var ? se 00:23:50.600 --> 00:23:59.199 kritisk p? de maktaspektene som ligger i m?ten antropologien ble utf?rt p?. Alts? hvilke temaer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:59.199 --> 00:24:06.700 som man tok opp, hvordan antropologien objektiverte kunnskap, som Talal Asad kaller det, alts? m?ten man skrev p? 00:24:06.700 --> 00:24:19.900 og m?ten man skapte etnografiske evidenser osv. Hvordan hele m?ten antropologien ble gjort p? var formet 00:24:19.900 --> 00:24:33.400 av antropologiens koloniale kilde, kan man kanskje si, alts? der antropologene kom fra, men ogs? at man i liten grad hadde sett p? de 00:24:33.400 --> 00:24:41.200 maktaspektene som den m?ten ? fremstille andre folk p? faktisk hadde. At man egentlig ikke har gjort det 00:24:41.200 --> 00:24:50.900 som Edward Said mente man burde gj?re og som Talal Asad ogs? mente antropologien m?tte begynne ? gj?re. 00:24:50.900 --> 00:24:58.350 I Talal Asads artikkel, som er en introduksjon til en lengre artikkelsamling, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:58.350 --> 00:25:08.400 s? oppfordrer Talal Asad antropologien til ? for det f?rste se p? hvordan de samfunn man studerte var knyttet til kolonimakter, for eksempel med Nuerne 00:25:08.400 --> 00:25:14.100 hvor det ville v?rt meningsfult ? se Nuerne i en litt st?rre sammenheng enn 00:25:14.100 --> 00:25:30.100 bare det som foreg?r innenfor Nuer-samfunnet. Men ogs? ? se kritisk p? hvordan faget bidro til ? videref?re koloniale maktforhold. 00:25:30.100 --> 00:25:38.000 Da kjenner dere kanskje igjen en del av argumentene som vi finner hos Eric Wolf i "Europe and the People Without History", 00:25:38.000 --> 00:25:47.400 som ogs? er et argument for ? se de folkene som antropologer har studert i en st?rre sammenheng, og ? se 00:25:47.400 --> 00:25:56.400 hvordan de ogs? inng?r i st?rre globale, politiske og ikke minst koloniale maktforhold. Det er 00:25:56.400 --> 00:25:59.200 liksom da grunnlaget for veldig mye av det som vi kaller NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:25:59.200 --> 00:26:20.000 postkolonial teori, og vi kunne hatt masse av dette p? pensum, men vi har tatt med Talal Asads artikkel fordi at den gir et grunnlag for ? tenke videre med disse maktforholdene. Som dere ser her, s? var det s?nn at denne 00:26:20.000 --> 00:26:29.900 postkoloniale bevisstheten, alts? bevisstheten rundt disse maktforholdene var det som skapte det vi gjerne kaller 00:26:29.900 --> 00:26:45.700 representasjonskrisen, som dere ser bak hodet mitt her. Representasjonskrisen var en debatt i faget som p? mange m?ter handlet om hvordan antropologien hadde 00:26:45.700 --> 00:26:55.600 bidratt til ? videref?re koloniale maktrelasjoner gjennom m?ten den representerte andre p?. Og man begynte 00:26:55.600 --> 00:26:59.000 da ? eksperimentere med nye former ? skrive p? NOTE Treffsikkerhet: 83% (H?Y) 00:26:59.000 --> 00:27:12.300 og nye m?ter ? tenke om kultur p? som en reaksjon p? bevisstheten rundt de koloniale maktforholdene.