WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:15.000 Hei! I denne videoen her skal vi se litt mer p? det som kalles representasjonskrisen i antropologien. Som nevnt i 00:00:15.000 --> 00:00:26.500 forrige video s? bidro de postkoloniale perspektivene til et sterkere fokus p? maktaspekter i faget. 00:00:26.500 --> 00:00:34.400 Dette gjaldt b?de s?nn rent allment i studiet av sosialt liv, men ogs? n?r det gjaldt relasjonen 00:00:34.400 --> 00:00:42.900 mellom antropologer og informanter. Man begynte etterhvert ? rette blikket innover mot faget selv og ble opptatt av 00:00:42.900 --> 00:00:50.600 hvordan faget p? den ene siden bidro til ? videref?re de postkoloniale relasjonen (eller koloniale 00:00:50.600 --> 00:00:59.800 relasjonene), og p? hvordan faget kunne v?re med p? ? motvirke de ujevne koloniale maktrelasjonene. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:59.800 --> 00:01:12.900 Denne debatten som var knyttet til det er den debatten vi omtaler som representasjonskrisen. En veldig viktig bok i 00:01:12.900 --> 00:01:24.800 representasjonskrisen er boka "Writing Culture" som kom ut 1986. Den var faktisk s?pass viktig at et annet 00:01:24.800 --> 00:01:34.800 begrep for representasjonskrisen er "writing culture critique". Det forfatterne av boken 00:01:34.800 --> 00:01:43.700 gjorde var ? rette et kritisk blikk mot etnografiske fremstillingsformer, som er da m?ten som etnografer/antropologer 00:01:43.700 --> 00:01:56.000 skriver p?, m?ten de fremstiller de folkene de skriver om. Det de p?pekte var at disse 00:01:56.000 --> 00:01:59.800 etnografiske fremstillingsm?tene har viktige maktaspekter, NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:01:59.800 --> 00:02:09.000 viktige politiske aspekter. Hvis dere legger merke til undertittelen til Writing Culture: 00:02:09.000 --> 00:02:17.500 "The Poetics and Politics of Ethnography", s? ser dere klart at de gj?r en kobling mellom det poetiske, alts? m?ten man 00:02:17.500 --> 00:02:27.700 skriver p?, og det politiske. S? det var det man fokuserte p? i denne boka her da. Og denne boka ble 00:02:27.700 --> 00:02:35.300 ganske revolusjonerende i sin tid og bidro sterkt til et fokus p? hvordan antropologene representerte de 00:02:35.300 --> 00:02:44.300 folkene som de hadde studert. Man ble opptatt av hvordan disse representasjonsformene, m?ten man 00:02:44.300 --> 00:02:53.800 skrev p?, inneholdt viktige maktaspekter, og man begynte da ? diskutere om man kunne utvikle nye m?ter ? skrive 00:02:53.800 --> 00:02:58.950 p? som bidro til mindre maktasymmetri. NOTE Treffsikkerhet: 94% (H?Y) 00:02:58.950 --> 00:03:12.700 Writing Culture-boka bidro sterkt til at denne debatten vokste frem. Her ser dere et lite eksempel p? at man begynte ? 00:03:12.700 --> 00:03:23.100 eksperimentere med nye m?ter ? skrive p?. Hvis dere ser p? denne teksten til venstre her s? er det et lite 00:03:23.100 --> 00:03:37.800 utdrag i fra Evans-Pritchards 'The Nuer'. Her ser dere at Evans-Pritchard beskriver Nuersamfunnet i ganske generelle termer: 00:03:37.800 --> 00:03:46.300 "The women are dairy-maids" osv. "where as to a boy they are part of the family herd" osv. "when a boy becomes a youth" osv. 00:03:46.300 --> 00:03:55.600 "The Nuer and his herd form a corporate community" osv. S? m?ten som Evans-Pritchard beskrev dette 00:03:55.600 --> 00:03:59.850 samfunnet p?, m?ten han skrev p?, fremstiller det NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:03:59.850 --> 00:04:13.900 som ganske generelt. Alle kvinnene gj?r s?nn, alle mennene gj?r s?nn, Nuerne gj?r s?nn osv. S? det er ganske generaliserte fremstillinger av Nuerne. Det som man ikke 00:04:13.900 --> 00:04:26.100 h?rer s? mye om er de enkeltfolkene som Nuersamfunnet best?r av. S? her er det ikke snakk om noen navngitte kvinner eller 00:04:26.100 --> 00:04:35.800 menn, eller gutter og jenter. Her er det bare 'the woman', 'a boy' osv. Stemmene til disse folkene er veldig 00:04:35.800 --> 00:04:44.900 lite tilstede. Vi h?rer egentlig veldig lite fra de. Det er antropologen, Evans-Pritchard, som snakker med 00:04:44.900 --> 00:04:56.300 autoritet om de folkene han har studert: Nuerne. Hvis dere ser p? den teksten p? h?yre side s? ser dere et 00:04:56.300 --> 00:04:59.850 eksempel p? hvordan noen begynte ? eksprimentere med NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:04:59.850 --> 00:05:07.800 nye skriveformer og nye m?ter ? fremstille etografi p?. Dette utdraget er fra boken "Moroccan Dialogues" av Kevin Dwyer som nettopp tar utgangspunkt i en 00:05:07.800 --> 00:05:18.100 dialogisk fremstilling. Istedenfor en s?nn 00:05:18.100 --> 00:05:26.400 monologisk fremstilling der antropologen snakker p? vegne av noen andre, s? ser du i Moroccan 00:05:26.400 --> 00:05:37.200 Dialogues hvordan Dwyers informanter faktisk kommer til ordet og fremstillingsformen er en dialog, til 00:05:37.200 --> 00:05:51.400 forskjell fra en monolog. S? her er det faktisk en enkeltperson, i dette tilfellet en fakir, som Dwyer 00:05:51.400 --> 00:05:57.600 stiller sp?rsm?l til og denne personen f?r da ogs? komme til ordet. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:05:58.800 --> 00:06:07.500 Dette er da en ganske ny m?te ? skrive p? som var veldig forskjellig fra det man hadde gjort i antropologien f?r. Og det ? 00:06:07.500 --> 00:06:18.400 la informantene komme til ordet var en m?te ? pr?ve ? utjevne maktrelasjonene som ligger i forholdet 00:06:18.400 --> 00:06:30.000 mellom antropologer og informant. Man begynte ogs? p? denne tiden her ? stille sp?rsm?l ved begrepet 'informanter' for eksempel. For det 00:06:30.000 --> 00:06:40.400 ligger noe i begrepet 'informant'; at de man studerer egentlig bare skal ha en rolle og det er ? informere antropologen 00:06:40.400 --> 00:06:52.000 om data fra det samfunnet. P? denne tiden her begynte man alts? ? se at man begynte ? omtale de man studerte p? 00:06:52.000 --> 00:06:58.500 andre m?ter, ikke lenger bare som informanter, men kanskje ogs? som 'friends' eller venner, eller 00:06:58.500 --> 00:06:59.700 'interlocutors', 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录spartnere. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:06:59.700 --> 00:07:12.700 I enkelte b?ker s? finner man ogs? at 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录spartnerne/informantenes navn st?r som en del av 00:07:12.700 --> 00:07:25.600 forfatterne av boka for eksempel. S? det var ulike former for fors?k p? ? utjevne relasjonene mellom antropologen og de man 00:07:25.600 --> 00:07:37.900 studerte. En artikkel som dere har p? pensum av Marcus og Fischer er henta ut fra en bok som heter "Anthropology as Cultural Critique: 00:07:37.900 --> 00:07:48.800 an Experimental Moment in the Human Sciences", og igjen s? er det lurt ? legge merke til undertittelen. Det er et s?nt generelt r?d egentlig, ? legge merke til undertittelen p? b?ker, 00:07:48.800 --> 00:07:59.000 for de sier ofte nesten vel s? mye som tittelen p? boka. Men det Markus og Fischer gj?r er 00:07:59.000 --> 00:07:59.600 egentlig ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:07:59.600 --> 00:08:06.800 ta for seg en del ulike og eksperimentelle m?ter ? fremstille etnografi p? som utvikler seg i 00:08:06.800 --> 00:08:19.600 kj?lvannet av Writing Culture-boka. Det eksemplet i forrige slide var i fra den boka. De identifiserer 00:08:19.600 --> 00:08:27.900 veldig mange forskjellige m?ter som dette gj?res p?. Til felles for alle de er at de tar sikte p? ? bedre f? 00:08:27.900 --> 00:08:35.799 frem det kulturspesifikke med de kategorier man tidligere hadde tatt for gitt. Og det var ikke 00:08:35.799 --> 00:08:42.200 s?nn man bare begynte ? eksperimentere med skriveformer, man begynte ogs? med ? eksperimentere med andre 00:08:42.200 --> 00:08:58.950 m?ter ? studere kultur p?. Veldig mye av de tiln?rmingene man hadde operert med f?r var basert p? en rekke s?nne kategorier, som vi skal se, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:08:58.950 --> 00:09:10.900 en rekke m?ter ? studere kultur p? som ikke n?dvendigvis var den eneste m?ten ? studere kultur p?. Det 00:09:10.900 --> 00:09:20.200 Marcus og Fischer gj?r er ? identifisere tre s?nne hovedtiln?rminger som utvikles etter hvert. Det ene var det som kalles 00:09:20.200 --> 00:09:29.900 'psykodynamiske tiln?rminger' som hadde et fokus p? folks forst?else av dr?mmer, 00:09:29.900 --> 00:09:37.700 minne og erfaringer, ting som man gjerne tidligere hadde tatt litt for gitt at er et s?nn slags 00:09:37.700 --> 00:09:47.800 fellesmenneskelig aspekt, men det som mange av disse etterhvert begynte ? gj?re var ? se at ogs? de s?nne 00:09:47.800 --> 00:09:56.600 dypereliggende menneskelige tankevirksomheter er formet av kulturelle modeller eller kulturelle prosesser da. 00:09:56.600 --> 00:09:59.550 Et eksempel her er en bok som dere NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:59.550 --> 00:10:07.400 muligens vil st?tte p? etterhvert n?r dere studerer antropologi, nemlig en bok av en antropolog ved navn 00:10:07.400 --> 00:10:19.900 Obeyesekere som heter "Medusa's Hair". Denne tar for seg dette med dr?mmer og ganske s?nne personlige intime erfaringer blant 00:10:19.900 --> 00:10:32.100 rituelle asketer p? Sri Lanka, og ser p? hvordan disse veldig personlige og intime minnene og erfaringene, er b?de 00:10:32.100 --> 00:10:43.100 formet av de kulturelle prosessene, de kulturelle modellene, med m?ter ? tenke p?, men ogs? er ogs? formet 00:10:43.100 --> 00:10:51.900 av disse private individuelle erfaringene. En sammenkomst av det kulturelle og det individuelle, kan man kanskje si. S? 00:10:51.900 --> 00:10:57.400 identifiserer Markus og Fischer ogs? en annen retning NOTE Treffsikkerhet: 81% (H?Y) 00:10:58.700 --> 00:11:23.800 som kan omtales som 'realistiske etnografier', som var mye av det samme som hadde blitt gjort tidligere. Der man f?r hadde hatt et ganske realistiske fremstillinger av de samfunnene man hadde studert, s?nn som 'The Nuer', er en ganske realistisk m?te ? skrive p?. 00:11:23.800 --> 00:11:34.800 Istedenfor ? fokusere p? hele samfunn, s?nn som man ser hos Evans-Pritchard for eksempel, s? begynte man ? eksperimentere med 00:11:34.800 --> 00:11:44.500 andre m?ter ? tiln?rme seg dette p?, for eksempel ved ? skrive folks livshistorie, S? man tok for seg 00:11:44.500 --> 00:11:57.700 kanskje én eller to eller tre personer blant de man hadde studert og utbroderte deres livshistorier i litt st?rre detalj, og p? den m?ten 00:11:57.700 --> 00:11:59.600 fikk man frem en del sosiale og kulturelle prosesser, og NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:11:59.600 --> 00:12:11.800 hvordan de nedfelte seg i folks livshistorie. Eller man kunne se ogs? ulike livssykluser i et samfunn, at man fokuserte 00:12:11.800 --> 00:12:25.500 p? de ulike livsfasene som folk g?r gjennom i et samfunn. Man kunne f.eks. velge seg ut et rituale og fokusere p? det og 00:12:25.500 --> 00:12:32.000 studere samfunnet gjennom det, eller ta for seg en eller annen dramatisk hendelse og bruke det som et 00:12:32.000 --> 00:12:44.000 utgangspunkt. S?nn som en som heter Bradd Shore, som tok utgangspunktet i et mord som skjedde der han studerte, ogs? studerer han de kulturelle 00:12:44.000 --> 00:12:53.600 og sosiale prosessene ut ifra dette mordet. Dette kjenner dere kanskje godt igjen i fra den forelesningen vi hadde om Manchester-skolen 00:12:53.600 --> 00:12:58.600 og begrepet "extended case study" som er et annet eksempel p? det, bortsett fra at det skjedde NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:12:58.600 --> 00:13:11.100 ganske mye tidligere i antropologien. S? har du en del andre etnografier, p?peker Markus og Fischer, men i det 00:13:11.100 --> 00:13:20.700 som kalles 'modernistiske etnografier' som tok denne eksperimenteringen kanskje enda lenger, og rettet fokus mot 00:13:20.700 --> 00:13:31.300 forholdet mellom antropolog og informant. Som vi s? i forrige slide s? var den ene m?ten det ble gjort p? ? skrive dialogisk, 00:13:31.300 --> 00:13:40.700 at man fikk frem dialogene mellom antropolog og informant. I noen tilfeller, som i Crapanzanos bok 'Tuhami', s? er det 00:13:40.700 --> 00:13:50.400 veldig veldig lite analyse egentlig men mer s?nn ?pen fremstilling av etnografi uten noe s?rlig tolkning, og 00:13:50.400 --> 00:13:59.600 der er det opp til leseren selv ? lese inn de tolkningene man vil da. En veldig s?nn ?pen fremstilling som er ganske NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:13:59.600 --> 00:14:16.000 annerledes enn det at man hadde, som den tidlige antropologien som fremstilte et samfunn gjennom en eller annen teori, man hadde gjerne et argument. I Crapanzanos bok er det nesten ikke noe argument, det er bare en fremstilling av etnografi. Fremst?r egentlig 00:14:16.000 --> 00:14:25.700 litt som r?data. N?r dere leser denne artikkelen til Marcus of Fischer s? er det nok fort gjort ? g? seg vill i 00:14:25.700 --> 00:14:46.100 alle de ulike referansene. De nevner en haug med b?ker og artikler som dere ikke vil lese n?, men poenget er ? pr?ve ? se hovedtrekkene her; at 00:14:46.100 --> 00:14:59.350 denne representasjonskrisen som oppsto avleder en reaksjon i faget som handler om ? eksperimentere med nye m?ter ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.350 --> 00:15:07.300 studere samfunn p?, nye m?ter ? skrive p?, og nye m?ter ? representere de andre p?, de man hadde studert. 00:15:07.300 --> 00:15:21.600 Det Marcus og Fischer gj?r er ? identifisere noen trender innenfor den antropologien der. En annen ting som skjedde p? den tiden, var at man ikke bare begynte ? 00:15:21.600 --> 00:15:30.300 eksperimentere med nye m?ter ? skrive p?, men man tok ogs? for seg nye temaer og begreper og gjerne da temaer 00:15:30.300 --> 00:15:38.000 som man tidligere hadde tatt for gitt, som jeg nevnte tidligere. For eksempel: Hva er det ? v?re en person i den 00:15:38.000 --> 00:15:45.700 kulturen eller det samfunnet man studerer? Hvordan forestiller man seg at en person er sammensatt? Hvordan en person 00:15:45.700 --> 00:15:55.200 fungerer? Vi har jo en tendens her kanskje i v?rt samfunn til ? tenke p? at en person det er et individ, noe 00:15:55.200 --> 00:15:59.450 som har en kropp, og s? har det noe som vi kan NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:15:59.450 --> 00:16:06.100 kalle en bevissthet, eller sjel. Og s? er det en lang filosofisk 00:16:06.100 --> 00:16:21.600 historie i faget med at man skal pr?ve ? finne ut av forholdet mellom bevisstheten, body and mind. Den m?ten ? tenke om en person p?, som om en 00:16:21.600 --> 00:16:29.500 person best?r av en enkelt kropp og en enkelt sjel, som liksom h?rer til inne i denne 00:16:29.500 --> 00:16:37.800 kroppen, det er en ganske kulturspesifikk m?te ? tenke om hva en person er p?, viste man etterhvert p? den tiden her. For man 00:16:37.800 --> 00:16:45.100 begynte ? studere liksom: hvordan tenker folk om personer rundt omkring? Dette har hatt ganske store implikasjoner 00:16:45.100 --> 00:16:55.300 for samfunnsvitenskapen, som er en fagretning som nettopp for seg egentlig forholdet mellom individet og samfunnet, 00:16:55.300 --> 00:16:57.400 som har det som utgangspunkt egentlig. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:16:58.500 --> 00:17:11.200 Hva skjer da n?r en av disse hovedkomponentene i samfunnsfaglig teori begynner ? bli relativisert? Man begynner ? stille sp?rsm?l ved at man kan 00:17:11.200 --> 00:17:20.700 ta for eksempel individet for gitt. S? det var noe som man begynte ? studere p? tiden her. Og likeledes 00:17:20.700 --> 00:17:38.400 hvordan forestiller man seg selv; alts? man tenker kanskje basert p? en idé om at mennesker har et indre selv, men man finner mange andre m?ter ? tenke om 'selvet' p? rundt omkring i verden. At det er noe som kan forlate 00:17:38.400 --> 00:17:52.800 kroppen i visse perioder, eller at noen steder har man en forestilling om at kroppen best?r av veldig mange forskjellige typer sjeler, eller selv, og at det kanskje ikke er noe 'ett indre selv'. Men at 00:17:52.800 --> 00:17:58.400 forestillinger om selvet er noe som er avhengig av hvilke relasjoner man er i til enhver tid. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:17:58.500 --> 00:18:14.000 Det er ogs? dette her med emosjoner. Hvilke emosjoner opererer man med i et samfunn? Hvordan begrepsfester man dem? 00:18:14.000 --> 00:18:22.600 Hvordan henger ulike emosjoner sammen med andre emosjoner? Det er ikke n?dvendigvis s?nn at de assosiasjonene som vi 00:18:22.600 --> 00:18:35.200 har mellom emosjoner, f.eks. aggresjon og tristhet, som er ting vi gjerne vil assosiere litt med hverandre. 00:18:35.200 --> 00:18:57.500 Det kan man tenke ganske annerledes om i mange kulturer og man har kanskje helt andre typer emosjoner, eller andre m?ter ? erfare verden emosjonelt p?. Og det begynte man ? bli oppmerksom p?. 00:18:57.500 --> 00:18:59.500 Dette med emosjon er noe som vi ogs? gjerne tenker p? som NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:18:59.500 --> 00:19:14.100 noe grunnleggende menneskelig som alle mennesker har til felles. Det hadde liksom v?rt utgangspunktet tidligere da. Men folk som f.eks. Michelle Rosaldo, som dere ser en bok av her, en bok i fra 00:19:14.100 --> 00:19:24.700 Filippinene som tar for seg akkurat disse tingene her. Alts? Ilongottenes forst?else av 'selvet' og 00:19:24.700 --> 00:19:34.500 hvordan det henger sammen m?ten de begrepsfester emosjoner p? og m?ter emosjoner operer p? i dette samfunnet 00:19:34.500 --> 00:19:44.400 hos et folk som heter Ilongottene p? Filippinene. Det de gj?r er ? vise at at disse begrepene ikke var universelle men at de var 00:19:44.400 --> 00:19:55.300 kulturel variable. Den artikkelen dere har av Michelle Rosaldo er ikke fra boka, det er en annen artikkel som har noe av det samme argumentet. NOTE Treffsikkerhet: 77% (H?Y) 00:19:58.400 --> 00:20:13.000 S? jeg skal g? litt inn i den artikkelen der, men den kan du lese ogs? litt s?nn p? egenh?nd. Den er ikke s? veldig vanskelig. Michelle Rosaldo har 00:20:13.000 --> 00:20:23.200 studert et folk som heter Ilongot i de nordlige Filippinene, som dere ser p? kartet her, og det Ilongottene 00:20:23.200 --> 00:20:53.200 bedrev, eller en ting som de gjorde var ? dra p? hodejakt. Det er kanskje et fenomen som vi kjenner litt til, men hodejakt var noe som foregikk i store deler av s?r?st-Asia i ulike perioder, og foregikk egentlig ganske lenge ogs? p? Filippinene 00:20:53.200 --> 00:20:58.400 n?r Rosaldo var der p? 70-tallet, noe de fremdeles gjorde av og til. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:20:58.400 --> 00:21:28.400 Men hodejakt var veldig forskjellig og ble gjort p? forskjellige m?ter rundt omkring i s?r?st-Asia. Det som skjedde hos Ilongottene var at de gjorde dette i forbindelse med drap, i forbindelse med hevn, alts? hevndrap. N?r man 00:21:28.400 --> 00:21:48.800 fikk tak i de man skulle ta livet av s? kuttet man av hodet og s? kaster man dette hodet fra seg. I andre steder s? var det en tradisjon at man tok hodet med seg hjem og kanskje satt det p? en pinne og hadde en del s?nne ofringsritualer rundt dette hodet, 00:21:48.800 --> 00:21:59.250 der tanken var at hodet og livskraften til ofret skulle v?re med p? ? bli tatt tilbake til landsbyen til den som hadde gjort dette her. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:21:59.250 --> 00:22:18.300 Men hos Ilongottene var det ikke s?nn, der kappet de av hodet og s? kastet de det fra seg. Det Rosaldo sp?r om er f?rst og fremst: Hva er det som f?r unge menn til ? bedrive hodejakt? Hva er det som driver 00:22:18.300 --> 00:22:27.300 den formen for aggresjon? Den andre sp?rsm?let som hun stiller seg er: Hva er det som skjer n?r enkelte av de blir helt paralysert og 00:22:27.300 --> 00:22:34.100 ikke f?r det til? For det skjedde nemlig ogs?. Det var ikke s?nn at alle menn n?dvendigvis fikk til dette her 00:22:34.100 --> 00:22:49.600 med ? dra p? hodejakt og ta livet av folk og kutte hodet av de. Sp?rsm?let er da: Hvordan skal forst? dette? Hvordan skal man forklare hva det er som f?r unge menn til ? bedrive hodejakt, og hva er det som f?r 00:22:49.600 --> 00:22:55.600 enkelte til ? bli paralysert. Det Rosaldo gj?r er ? ta utgangspunkt i m?ten vi NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:22:58.400 --> 00:23:23.600 normalt sett ville forklart dette, at det har noe aggresjon ? gj?re, at det har noe med gjengjeldelse (av gjeld), alts? i den blodsfeiden, og at de som ikke f?r det til f?r det ikke til fordi det er ansett som noe skammelig, noe som man ikke vil gj?re 00:23:23.600 --> 00:23:41.600 fordi det er synd, osv. Alts? en moralsk begrensning. Det Rosaldo gj?r er ? ta en helt annen vei inn i dette og sier at skal du forst? dette s? m? du forst? Ilongottenes begrep om skam. Ilongottenes begrep 00:23:41.600 --> 00:23:53.000 om skam er tett knyttet til Ilongottenes personbegrep, som ikke er et individfokusert personbegrep men 00:23:53.000 --> 00:23:59.250 et personbegrep som er veldig relasjonelt. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:23:59.250 --> 00:24:12.400 Det man ogs? m? gj?re er ? se p? de verdiene som er i lokalsamfunnet, nemlig egalitet og autonomi. 00:24:12.400 --> 00:24:25.600 Med egalitet s? mener vi da likhet, likeverdighet, og med autonomi s? mener vi selvstendighet. Og disse verdiene her og begrepet om skam 00:24:25.600 --> 00:24:34.400 er ogs? knyttet til andre begreper, emosjonelle begreper, som er viktig: nemlig skillet mellom tungehet og letthet, 00:24:34.400 --> 00:24:44.800 og mellom immobilitet og mobilitet. S? skal du forst? denne hodejakten, hva som driver den og hva 00:24:44.800 --> 00:24:55.700 som gj?r det vanskelig for enkelte s? m? du se alle disse tingene her i sammenheng. Det er alts? en m?te ? relativisere begreper som 00:24:55.700 --> 00:24:59.300 skam, ? relativisere f?ler, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:59.300 --> 00:25:15.100 og ? relativisere forholdet mellom emosjoner og handlinger. Det vil og si at vi kan egentlig ikke bruke v?re 00:25:15.100 --> 00:25:25.400 egne antagelser om emosjoner for ? forklare hva det er som skjer her. Det er noe man kanskje faller litt 00:25:25.400 --> 00:25:32.500 fort til ? gj?re, og noe som har blitt gjort tidligere i antropologien. Man hadde liksom tatt begrepet om skam og aggresjon for gitt, 00:25:32.500 --> 00:25:45.300 og s? mener da Rosaldo at skal du pr?ve ? forst? disse folkene s? m? du ta utgangspunkt i deres m?te ? tenke om emosjoner p?, og 00:25:45.300 --> 00:25:57.400 deres m?te ? tenke hva det er ? v?re en person. Hvis ikke s? utf?rer du en slags form for etnosentrisme. NOTE Treffsikkerhet: 84% (H?Y) 00:25:58.300 --> 00:26:09.100 Det etnosentiske er jo selvf?lgelig da ogs? en maktrelasjon der antropologen bruker sine egne begreper for ? pr?ve ? forst? og 00:26:09.100 --> 00:26:24.200 forklare andre. S? det Rosaldo gj?r her er liksom ? pr?ve ? b?te p? denne maktrelasjonen mellom antropolog og informant, og sier at det kanskje er Ilongottene selv som forst?r dette best 00:26:24.200 --> 00:26:39.100 og at det er vi som m? forandre m?ten vi tenker p? for ? forst? dem. Jeg kommer ikke til ? g? mer i detalj p? artikkelen til Rosaldo for 00:26:39.100 --> 00:26:51.200 den kan dere lese selv, men legg merke til hvordan alle disse ulike elementene i Rosaldos argument henger sammen. Denne Writing Culture- 00:26:51.200 --> 00:26:58.550 tradisjonen/representasjonskrisen og de f?lgere som den fikk var veldig revolusjonerende i antropologien og NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:26:58.550 --> 00:27:13.100 f?rte til mange nye m?ter ? studere kultur p? og nye m?ter ? skrive p?. Writing Culture-tradisjonen fikk ogs? litt kritikk etterhvert. Mange 00:27:13.100 --> 00:27:36.300 p?pekte at de etnografiene som ble produsert fremdeles var preget av s?nn avansert og teknisk akademisk spr?k, og spesielt Writing Culture-boka er veldig preget av et s?nt litteraturvitenskapelig spr?k. Den fremst?r ikke som et veldig 00:27:36.300 --> 00:27:52.500 tydelig oppgj?r med den akademiske makttradisjonen. Den gjorde ikke noe med denne makt-ulikheten da, er det mange som har kritisert de for. En annen kritikk var ogs? at veldig mye av denne typen antropologi 00:27:52.500 --> 00:27:59.000 endte opp med ? handle kanskje vel s? mye om antropologen sj?l som de man faktisk NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:27:59.000 --> 00:28:11.900 skrev om. Man ble liksom mer opptatt av seg selv som antropolog og det refleksive blikket p? seg selv, enn ? faktisk si noe 00:28:11.900 --> 00:28:24.600 substansielt om de folkene man studerte. Gjennom det, mente mange, s? reproduserte du egentlig en ny maktrelasjon. Du skapte bare en ny maktrelasjon. For det som ble framstilt som 00:28:24.600 --> 00:28:39.100 viktig var akademisk antropologi og ikke det ? faktisk forst? de folkene man studerte. I de tilfellene der informantene 00:28:39.100 --> 00:28:48.800 ble tatt med p? laget, som i dialogene, som medforfatter osv, s? blir det ogs? stilt 00:28:48.800 --> 00:28:58.100 sp?rsm?l ved at de er jo tilsynelatende flotte men det er kanskje bare en s?nn tilsynelatende likhet her. Er det 00:28:58.100 --> 00:28:59.100 egentlig s?nn at NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:28:59.100 --> 00:29:10.200 antropologene bruker den andre for ? selge seg selv som noe bedre enn man kanskje egentlig er? 00:29:10.200 --> 00:29:36.200 Hvem er det som egentlig tjener p? dette her? Mange av disse antropologene gjorde jo store akademiske karrierer, tjente masse penger og fikk gode stillinger. Da kan man egentlig stille sp?rsm?l om hvor dypt stakk egentlig denne likheten. Denne vektleggingen av kulturell annerledeshet, 00:29:36.200 --> 00:29:46.800 som vi ser hos for eksempel Rosaldo, var noe som folk stilte ganske kritiske sp?rsm?l til. Bidro det egentlig bare til ? videref?re eller forsterke 00:29:46.800 --> 00:29:58.950 ulikhet n?r du liksom understreker at Ilongottenes m?te ? tenke om person p?, m?ten de f?ler p?, m?ten de agerer p?, NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:29:58.950 --> 00:30:09.800 er s? annerledes fra oss. Sp?rsm?let var om man da skaper en 00:30:09.800 --> 00:30:19.900 ubestridelig grense mellom de og oss, og hvordan er det med p? ? forsterke ulikheter 00:30:19.900 --> 00:30:32.100 mellom oss f.eks. Og rett og slett om det hindrer muligheten for en felles humanitet, en felles menneskelighet, og det skal vi se litt p? i neste 00:30:32.100 --> 00:30:40.100 video. Der vi skal ta for oss Abu-Lughod og hennes artikkel som nettopp var et fors?k p? ? gj?re noe med akkurat dette.