WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:17.500 Hei! I denne andre videoen her skal vi se litt n?rmere p? en teoretisk retning som ogs? utviklet seg p? 1990-tallet og 00:00:17.500 --> 00:00:26.300 fremover som kalles fenomenologi. Det skal vi gj?re ved ? se litt n?rmere p? den fenomenologiske antropologen 00:00:26.300 --> 00:00:39.500 Tim Ingold. Vi husker i fra tidligere forelesninger at Cliffort Geertz var en viktig antropolog som bidro med et kulturperspektiv, 00:00:39.500 --> 00:00:50.300 som handler om at kultur var s?nne meningsnett som folk etablerte mellom seg. Det han kalte 00:00:50.300 --> 00:00:59.849 'webs of significance'. Ut ifra det s? utviklet Clifford Geertz det som kalles den fortolkende antropologien, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.849 --> 00:01:09.700 der det var en oppgave for antropologen ? studere kultur som en tekst som man s? kunne fortolke. 00:01:09.700 --> 00:01:22.500 Det l? ogs? til grunn for det kulturbegrepet der at mening var noe som menneskene la til verden. Verden fantes der 00:01:22.500 --> 00:01:32.000 ute og s? organiserte og kategoriserte og ga folk mening til denne verden, p? forskjellige m?ter 00:01:32.000 --> 00:01:38.200 i forskjellige steder i forskjellige kulturer. Som vi har v?rt inne p? s? fikk dette 00:01:38.200 --> 00:01:48.000 kulturbegrepet etterhvert ganske sterk kritikk. Blant annet Asad har kritisert Geertz for ? v?re 00:01:48.000 --> 00:01:59.850 det man kan kalle 'maktblind', nemlig at i ideen om et felles symbolsystem som kultur s? ligger det ogs? en NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:01:59.850 --> 00:02:08.900 s?nn blindhet for hvordan noen spinner disse nettene og noen blir fanget i de. At dette maktaspektet ikke 00:02:08.900 --> 00:02:17.600 kom godt nok frem i Geertz sitt symbolperspektiv. Vi har ogs? sett hvordan kulturbegrepet etterhvert ble ganske 00:02:17.600 --> 00:02:26.600 mye kritisert fordi at det antok at kultur var noen s?nne avgrensa enheter. 00:02:26.600 --> 00:02:37.800 Vi ser p? Wolf, Abu-Lughod og Appadurai hvordan de ser p? samfunn som 00:02:37.800 --> 00:02:45.800 forbundet med hverandre ,som da utfordrer ideen om at det finnes noen enhetlige kulturer der ute i 00:02:45.800 --> 00:02:56.200 flertall. Med det som kom ogs? kritikken mot kulturbegrepet at det fremstod som veldig s?nn 00:02:56.200 --> 00:02:59.900 enhetlig og homogent, at alt som skjedde innenfor kultur var noe folk var enig i NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:02:59.900 --> 00:03:10.500 det fikk ogs? ytterligere kritikk fra blant annet feministisk postkolonial teori, som nettopp s? p? hvordan 00:03:10.500 --> 00:03:20.700 folks posisjon og folks st?sted var med p? ? gi ulike perspektiver og ulike syn p? kulturelle 00:03:20.700 --> 00:03:30.100 prosesser og kulturell mening. Den retningen som vi skal se p? n?, fenomenologien, den er ogs? p? 00:03:30.100 --> 00:03:41.900 mange m?ter en slags kritikk av kulturbegrepet. Det den gj?r er ?, ikke n?dvendigvis fokusere s? mye p? 00:03:41.900 --> 00:03:56.100 maktaspekter, ikke s? fokusert ideen om avgrensede kulturer, men med hvilke implisitte 00:03:56.100 --> 00:03:59.700 premisser som ligger i Geertz sitt kulturbegrep n?r det gjelder ideer om NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:03:59.700 --> 00:04:11.000 menneskelig eksistens og ikke minst menneskenes forhold til sine omgivelser. Og n? vil dere se at, til 00:04:11.000 --> 00:04:22.300 forskjell fra globaliseringsteorien til Appadurai, s? f?r man i fenomenologien en innzooming av det 00:04:22.300 --> 00:04:32.900 antropologiske forskningsfokuset. Mens man i globaliseringsteorien zoomet ut og s? p? de globale prosessene og de globale 00:04:32.900 --> 00:04:42.400 forbindelsene, s? f?r du i fenomenologien en innzooming p? menneskelig eksistens, og hvordan mennesker 00:04:42.400 --> 00:04:57.300 eksisterer med sine omgivelser. Det er egentlig en ganske filosofisk tiln?rming til antropologien som ogs? henter veldig mye av sitt teoretiske 00:04:57.300 --> 00:04:59.700 id¨¦materiale fra filosofi, som vi skal se. NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:04:59.700 --> 00:05:13.500 Men tilbake igjen til kulturbegrepet. Det fenomenologien gj?r er ? touche litt borti de implikasjonene 00:05:13.500 --> 00:05:21.700 om menneskelig eksistens, og hvilke ideer som ligger i kulturbegrepet n?r det gjelder 00:05:21.700 --> 00:05:31.700 forholdet mellom mennesker og sine omgivelser, og mennesker og virkeligheten, som det ofte blir omtalt som. Hos Geertz er 00:05:31.700 --> 00:05:38.600 det jo slik at han tar utgangspunkt i at det finnes en slags form for underliggende virkelighet der ute, 00:05:38.600 --> 00:05:49.300 som i utgangspunktet er udifferensierte og ukategorisert, som kanskje ogs? er relativt kaotisk men som 00:05:49.300 --> 00:05:59.250 menneskene da av tillegger en eller anne form for mening p? ulike m?ter. S? du har liksom virkeligheten p? ett niv? NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:05:59.250 --> 00:06:07.100 ogs? har du menneskene som st?r litt utenfor, og s? legger de s?nne meningsnett opp? 00:06:07.100 --> 00:06:17.400 denne virkeligheten, og det er slik man skaper mening og skaper kultur. Det er liksom da Geertz sitt 00:06:17.400 --> 00:06:26.800 perspektiv. Og vi ser her i den m?ten ? tenke om forholdet mellom mennesker og virkeligheten p?, og 00:06:26.800 --> 00:06:35.300 mellom kultur og kanskje natur da, at det ligger en slags form for avstand her 00:06:35.300 --> 00:06:45.800 mellom det menneskelige, det mentale og det kulturelle og den fysiske virkeligheten der ute. Og den avstanden der, 00:06:45.800 --> 00:06:55.100 denne separasjonen, mellom menneskene og virkeligheten, mennesker og kulturer og naturen, er noe som 00:06:55.100 --> 00:06:59.549 fenomenologien til Ingold pr?ver ? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:06:59.549 --> 00:07:07.300 utfordre. Det er klart at Tim Ingold ikke var den f?rste til ? gj?re det, dette var noe som man hadde v?rt opptatt av i 00:07:07.300 --> 00:07:15.800 filosofien ganske lenge, og en veldig viktig filosofisk inspirasjon for Tim Ingold er den 00:07:15.800 --> 00:07:25.000 tyske filosofen Martin Heidegger, som nettopp s? p? menneskelig eksistens og hvordan er det mennesket 00:07:25.000 --> 00:07:36.600 eksisterer med sine omgivelser. Et veldig viktig begrep for Marting Heidegger er begrepet 'Dasein', som er 00:07:36.600 --> 00:07:48.400 et begrep som viser til (p? engelsk omtales det ofte som 'being there') nettopp at ens v?ren er en v?ren i verden. 00:07:48.400 --> 00:07:59.600 Menneskelige verdener er ikke noe som st?r utenfor verden, s?nn som vi s? i Geertz sin teori, men mennesker er p? m?te en del av NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:07:59.600 --> 00:08:14.900 verden, og menneskelige v?re er ? v?re i og med sine omgivelser. Mennesker blir p? en m?te kastet inn i en verden som 00:08:14.900 --> 00:08:22.400 allerede finnes, sier Heidegger. Det vil si at det ikke er s?nn at mennesker st?r utenfor en 00:08:22.400 --> 00:08:29.500 verden ogs? kaster de et meningsnett p? verden. Det er menneskene som blir kastet inn i en verden som 00:08:29.500 --> 00:08:41.200 allerede finnes der. En verden som best?r av allerede eksisterende meninger, fortolkninger osv, men en 00:08:41.200 --> 00:08:54.900 verden som ogs? best?r av allerede andre eksisterende organismer og ting der ute i verden. Sp?rsm?let er, om vi da tar utgangspunkt 00:08:54.900 --> 00:08:59.450 i menneskes v?re i verden, heller enn at vi tar utgangspunkt i at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:08:59.450 --> 00:09:11.400 mennesker st?r utenfor verden, og s? gir dette mening gjennom symbolske meningsnett. Denne kontrasten her mellom mennesker 00:09:11.400 --> 00:09:21.600 som st?r utenfor verden og gir mening til verden, og en tiln?rming som ser p? mennesker som er innvevd 00:09:21.600 --> 00:09:32.900 i en allerede eksisterende verden, er det Ingold skriver om i artikkelen sin, og som han benevner med 00:09:32.900 --> 00:09:39.900 p? den ene siden 'building perspective', og p? den andre siden 'dwelling perspective'. Dette begrepet 'dwelling' henter han direkte 00:09:39.900 --> 00:09:58.700 fra Martin Heidegger. Mens Heidegger fremst?r som en litt s?nn sur mann p? det bildet her, s? ser vi at Tim Ingold har en litt annen tiln?rming til dette. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:58.700 --> 00:10:07.800 Men den artikkelen som dere har p? pensum som heter "Building, dwelling, living: How animals and people make themselves at 00:10:07.800 --> 00:10:15.700 home in the world" tar nettopp utgangspunkt i disse to ulike m?ter ? tenke om menneskelig eksistens p?, og 00:10:15.700 --> 00:10:28.000 pr?ver liksom ? vise hvordan de er forskjellige, og viser ogs? p? mange m?ter hvordan 'building-perspective' 00:10:28.000 --> 00:10:38.800 har ligget til grunn for mye av den tidligere antropologien. Det er ikke super eksplisitt 00:10:38.800 --> 00:10:48.800 alltid, men det ligger en liten s?nn kritikk av Geertz i dette her ogs?. Og s? foresl?r Tim Ingold 'dwelling-perspective' 00:10:48.800 --> 00:10:55.500 som en annen tiln?rming som gir en annen m?te ? studere mennesker og menneskelig eksistens p? 00:10:55.500 --> 00:10:59.100 og ogs? da antropologi. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:10:59.100 --> 00:11:11.400 Det er tydelig her at Ingold egentlig forteller om sin egen intellektuelle utvikling, fra ? tidlig i sin karriere ? 00:11:11.400 --> 00:11:21.200 tenke veldig inn i dette building perspective, og mens n? p? et senere tidspunkt tenker 00:11:21.200 --> 00:11:30.000 veldig mye mer gjennom et dwelling perspective. Dere har kanskje lagt merke til, dere som har lest 00:11:30.000 --> 00:11:41.900 artikkelen, at han skriver om arkitektur og det ? bygge bolig og det ? bygge hus. Det er fort gjort kanskje n?r dere leser 00:11:41.900 --> 00:11:54.200 artikkelen ? tenke hva i all verden dette har med antropologi ? gj?re, og handler det om noe annet enn bare hus? Det m? man tenke litt over 00:11:54.200 --> 00:11:59.500 for det er jo litt av poenget her, at han skriver riktig nok om arkitektur NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:11:59.500 --> 00:12:10.900 og hva er det mennesker og dyr gj?r n?r de bygger noe, n?r de bygger hus. Men det han egentlig skriver om er vel s? mye om menneskelig og 00:12:10.900 --> 00:12:20.200 ikke-menneskelig eksistens gjennom ? se p? hvordan vi bygger hus. Hvordan man tenker om det ? 00:12:20.200 --> 00:12:31.200 bygge hus, innenfor antropologien og veldig mye innenfor arkeologien. Han leder jo f?rst med det han kaller building perspective, som liksom er 00:12:31.200 --> 00:12:38.700 de ideene som ogs? ligger til grunn for veldig mye av den antropologien som kom f?r fenomenologien. 00:12:38.700 --> 00:12:51.200 Og hvordan tenker man gjerne at man bygger et hus? Jeg vil tro for mange av dere hvis dere skal bygge et 00:12:51.200 --> 00:12:59.000 hus s? er det f?rste dere tenker at dere m? lage en tegning. Og man m? liksom sette NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:12:59.000 --> 00:13:10.700 seg ned med en plan for hvordan huset skal se ut, tegne det og ha en mental plan p? forh?nd f?r man g?r ut og bygger, og s? g?r man ut i verden der 00:13:10.700 --> 00:13:21.700 ute og s? bygger man. P? bakgrunn av den byggeplanen som man hadde mentalt i hodet sitt p? forh?nd. Og det 00:13:21.700 --> 00:13:30.200 er noe som er veldig kjent for oss, denne m?ten ? tenke om det ? bygge hus p?. Det Ingold sier er at i 00:13:30.200 --> 00:13:39.400 den m?ten ? tenke husbygging p?, s? ligger det en s?nn avstand mellom det mentale og 00:13:39.400 --> 00:13:52.400 intellektuelle, og det som skjer i den fysiske verden n?r man gj?r det. Dette gjelder husbygging men 00:13:52.400 --> 00:13:57.700 ogs? veldig mange andre typer praksiser. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:13:58.500 --> 00:14:07.200 Man finner i antropologien et s?nt building perspektiv p? hvordan mennesker forholder seg til verden, s?nn som hos Geertz, at 00:14:07.200 --> 00:14:21.600 det ligger noen s?nne ideer og symboler og begreper p? forh?nd som man legger opp? den verden. S?nn at 00:14:21.600 --> 00:14:35.000 det mentale, symbolske kommer f?rst, og s? kommer folks v?ren og gj?ren etterp?. Og det er 00:14:35.000 --> 00:14:45.600 ofte i veldig mye antropologisk teori og arkeologi, og ogs? i naturvitenskapen, s? er denne 00:14:45.600 --> 00:14:52.600 m?ten ? tenke om menneskers forhold til sine omgivelser er gjerne det som blir brukt for ? skille 00:14:52.600 --> 00:14:59.200 mennesker fra dyr. For man sier at dyr bygger gjerne ut ifra en annen m?te og har ikke NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:14:59.200 --> 00:15:09.500 et s?nt mentalt design p? forh?nd f?r man... for eksempel for bevere f?r de begynner ? bygge en beverhytte. Den 00:15:09.500 --> 00:15:18.100 skaper denne verden ut ifra sine spesifikke behov. S? du finner ikke veldig mye s?nn dyrisk 00:15:18.100 --> 00:15:42.300 kreativitet, dyriske designmoter osv. Det er ikke s?nn at dyrene har et mentalt design som de kan designe uavhengig av den verden som de er en del av. Den m?ten ? v?re i verden p? er hentet fra en biolog 00:15:42.300 --> 00:15:57.700 som heter von Uexk¨¹ll, og det begrepet heter da 'umwelt'. At det er fra dyrenes 'umwelt', deres omgivelser, at de bygger sine boliger. NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:15:58.500 --> 00:16:13.000 Der har man (ikke?) den separasjonen mellom menneskene p? den ene siden, og virkeligheten p? den andre, og omgivelsene. Denne kontrasten her, innenfor building perspective, blir 00:16:13.000 --> 00:16:22.100 gjerne brukt som et argument for menneskers eksepsjonalitet, at mennesket er noe helt eget, at menneskene har en evne 00:16:22.100 --> 00:16:43.800 til ? separere seg fra verden egentlig, at vi er et tenkende vesen prim?rt og ikke bare en organisme. Dette skillet her mellom menneskers kroppslige verden og den 00:16:43.800 --> 00:16:58.400 mentale og den intellektuelle, og det som gjerne omtales som kultur, er noe som springer ut ifra NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:16:58.400 --> 00:17:06.099 en filosofisk tradisjon som kommer fra Descartes. Han skiller mellom body og mind, kultur og natur som s?nne kategoriske skiller da. 00:17:06.099 --> 00:17:16.099 Det kategoriske skillet der blir alts? ofte lagt opp? skillet mellom mennesker og dyr, f.eks. 00:17:16.099 --> 00:17:27.000 Det er en m?te ? differensiere menneskene fra dyrene p?, ? si at mennesker tenker, de har ideer om design f.eks., og har intensjonalitet, 00:17:27.000 --> 00:17:41.200 som er ting dyrene ikke har. N?r Ingold skriver om building perspective s? er det fort gjort at man tror at det han beskriver er slik det er, p? en m?te. 00:17:41.200 --> 00:17:52.500 Man m? huske p? at n?r man leser Ingold og hans beskrivelse av building perspective s? er det noe han tar avstand ifra. Merk dere det. Det er et perspektiv som man gjerne vil at antropologien skal komme bort ifra. NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:17:58.400 --> 00:18:08.400 Det han gjerne vil da er at de skal begynne ? tenke mer i form av et dwelling perspective, og denne umwelt- 00:18:08.400 --> 00:18:16.700 ideen gir oss ganske andre m?ter ? 00:18:16.700 --> 00:18:27.300 tenke om relasjonen mellom organismene, mellom dyr og mennesker og sine omgivelser, nemlig at man er en del av 00:18:27.300 --> 00:18:37.400 verden, man er i verden, og lever med verden, snarere enn ? st? utenfor den og legge noen mentale og symbolske strukturer p? den. 00:18:37.400 --> 00:18:47.900 Det er gjennom ? anvende umwelt-ideen ikke bare p? dyrets liv men ogs? p? menneskelig 00:18:47.900 --> 00:18:58.750 eksistens, og s? trekke p? Heideggers id¨¦ om at mennesket er en v?ren i verden, og at det er NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:18:58.750 --> 00:19:09.500 gjennom det perspektivet at vi f?r en helt annen forst?else av hvordan mennesker forholder seg til 00:19:09.500 --> 00:19:20.100 sine omgivelser. Hva skjer med ideene om mennesker og menneskelig eksistens n?r vi tar et dwelling perspective 00:19:20.100 --> 00:19:30.000 istedenfor et building perspective. Der ligger det en ganske s?nn sterk kontrast til Geertz hvor building perspective 00:19:30.000 --> 00:19:40.000 liksom ligger implisitt i hele artikkelen hans. S? kan man sp?rre seg da: Hvilke konsekvenser har et s?nt 00:19:40.000 --> 00:19:46.900 dwelling perspective for antropologien? Hvilke konsekvenser fikk det, rent s?nn faghistorisk da. 00:19:46.900 --> 00:19:54.900 Mens man med Geertz og den fortolkende antropologien hadde mye fokus p? folks kategoriseringer (ogs? fra strukturalismen da), 00:19:54.900 --> 00:19:59.300 s?nne intellektuelle forklaringer og NOTE Treffsikkerhet: 85% (H?Y) 00:19:59.300 --> 00:20:08.800 redegj?relser for symbolsystemene og lignende, s? fikk du gjennom fenomenologien dette fokuset p? folks v?ren i verden. 00:20:08.800 --> 00:20:19.800 Et st?rre fokus p? erfaring. Hvordan folk liksom erfarte denne verden. Hvordan de opplever den, hvordan de er 00:20:19.800 --> 00:20:32.000 en del av en verden, som er omskiftelig og livlig og full av liv p? mange m?ter, snarere enn en 00:20:32.000 --> 00:20:40.400 s?nn statisk fysisk virkelighet der ute som blir brakt til live gjennom menneskers intellektualisering. 00:20:40.400 --> 00:20:57.700 Det som delvis skjer med denne fenomenologien er at, mens man tidligere hadde studert menneskers forhold til sine omgivelser, NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:20:58.300 --> 00:21:11.900 er at det handler ikke s? veldig mye om hvordan folk ga mening til dyr og ting, f.eks., 00:21:11.900 --> 00:21:20.800 men hvordan de levde med de. Hvordan de var grunnleggende sammenvevd med sine 00:21:20.800 --> 00:21:33.100 omgivelser, det som kalles en 'konstitutiv sammenveving', konstitutiv som i konstitusjon, som noe som etablerer noe. Det skal vi ogs? se p? i den seinere videoen 00:21:33.100 --> 00:21:48.400 om akt?r-nettverk teori, at dette perspektivet p? menneskets samvirke med det ikke-menneskelige er noe som forener den med den fenomenologiske antropologien, spesielt den som kommer fra Ingold, 00:21:48.400 --> 00:21:59.150 og akt?r-nettverk teori. Metodisk sett s? f?r ogs? dette implikasjoner, for i building perspective ville man v?rt opptatt av ? NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:21:59.150 --> 00:22:12.200 ? studere kultur gjennom ? f? tak i disse designene/arkitekttegningene av kulturen. Hvordan gjorde man det? Jo man g?r inn og snakker med folk osv. 00:22:12.200 --> 00:22:23.900 og pr?ver ? f? deres intellektuelle fremstilling av virkeligheten. M?ten de tenker om virkeligheten p?. Mens i fenomenologien ble man 00:22:23.900 --> 00:22:31.100 veldig veldig mye mer opptatt av det som kalles kroppslig kunnskap, alts? at det er en god del kunnskap om 00:22:31.100 --> 00:22:41.100 verden og m?ter man erfarer verden p?, som ikke n?dvendigvis er eksplisert i ord og noe som man kan 00:22:41.100 --> 00:22:53.400 sette ord p?. Og som heller ikke blir symbolisert som faktiske symboler som man kan p? en m?te snakke om da, men som liksom nedfeller seg i 00:22:53.400 --> 00:22:59.150 folks kroppslige erfaringer, kroppslige bevegelser osv., men ogs? i sanselige erfaringer. NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:22:59.150 --> 00:23:11.300 S? man fikk f.eks. ganske mye antropologi som var opptatt av hvordan folk erfarte verden gjennom lukt og lyder osv. 00:23:11.300 --> 00:23:35.200 som var helt annerledes enn hvordan folk forholder seg til omgivelsene gjennom ? tenke om den. Gjennom dette her s? utforder fenomenologien egentlig mange av de grunnleggende premissene i antropologien, og spesielt da skillet mellom kultur og natur. 00:23:35.200 --> 00:23:46.000 og mellom mennesker p? den ene siden, og ikke-menneskelige ting p? den andre siden. Nemlig denne menneskets v?ren-i-verden utfordrer dette skillet mellom 00:23:46.000 --> 00:23:53.900 at menneskene er noe helt eksepsjonelt, kontra det ikke-menneskelige, men at disse tingene faktisk 00:23:53.900 --> 00:23:59.150 virker sammen p? mange m?ter. Det er ikke all fenomenologi som NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:23:59.150 --> 00:24:06.400 er like sterk p? akkurat det punktet der, men en del fenomenologi er mer opptatt av 00:24:06.400 --> 00:24:18.000 menneskelige sansing og hvordan folk erfarer verden, mens andre i fenomenologien er veldig opptatt av hvordan 00:24:18.000 --> 00:24:30.800 mennesker er en del av sine omgivelser og inng?r i relasjoner ogs? med det ikke-menneskelige. Det er liksom da litt av de 00:24:30.800 --> 00:24:41.100 hovedmomentene n?r det gjelder fenomenologi og s? skal vi i neste video se litt p? en lignende type tiln?rming vi finner i en 00:24:41.100 --> 00:24:46.100 en annen type antropologi (men er ogs? ganske annerledes) som springer ut fra det som kalles 'akt?r-nettverk teori'