WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:11.300 Hei og velkommen til den sjette forelesningen i SOSANT1200 politisk antropologi. Forrige gang s? snakket jeg om 00:00:11.300 --> 00:00:21.500 den tidlige politiske antropologien fra perioden ca 1940 og fram til 1970 til 1975. I dag s? skal 00:00:21.500 --> 00:00:31.100 jeg snakke mer om hva som skjedde fra 70-tallet og utover og jeg skal snakke om et par endringer f?rst 00:00:31.100 --> 00:00:41.500 veldig kortfattet som vi kan se faghistorisk i den politiske antropologien fra 70-tallet av og utover men 00:00:41.500 --> 00:00:50.500 mest i dag s? skal jeg snakke om to store franske intellektuelle, to franske tenkere Michel Foucault 00:00:50.500 --> 00:00:59.000 og Pierre Bourdieu og deres perspektiver og deres ideer og den innflytelsen som disse to 00:00:59.000 --> 00:00:59.599 forfatternes NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.599 --> 00:01:07.600 Tenkning har v?rt ?vet i samfunnsvitenskapene og humaniora men mer spesielt i den delen av 00:01:07.600 --> 00:01:17.700 Antropologien som er s?rlig opptatt av det politiske eller forholdet mellom makt og mening. Jeg skal ogs? 00:01:17.700 --> 00:01:26.100 snakke litt om en tredje forfatter nemlig Michel-Rolph Trouillots. Han er representert 00:01:26.100 --> 00:01:36.300 p? pensumet v?rt med en tekst som heter "en utenkelig historie"/"unthinkable history" referansene til pensumet 00:01:36.300 --> 00:01:44.200 for jeg skal snakke om i dag er to kapitler i Lewellens grunnbok politisk 00:01:44.200 --> 00:01:54.300 antropologi, det er s?rlig kapitlene 10 og 11 som rommer stoff i Lewellen som danner basis for det 00:01:54.300 --> 00:01:59.900 jeg snakker om her i dag, spesielt kapittel 10. I kapittel 10 s? NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:01:59.900 --> 00:02:07.400 Skriver Lewellen spesielt om Pierre Bourdieu og hans ideer han skriver spesielt om Michel Foucault og hans ideer 00:02:07.400 --> 00:02:16.200 han skriver om Bourdieus og Foucaults store innflytelse p? den politiske antropologien, s? jeg skal bruke det Lewellen sier og 00:02:16.200 --> 00:02:26.500 fors?ke ? redegj?re for hvordan Ted Lewellen forklarer oss noen sider ved Bourdieus tenkning og noen sider ved Foucaults 00:02:26.500 --> 00:02:33.500 Tenkning. S? skal jeg bruke litt mer tid p? Foucault enn Bourdieu og det er slett fordi at p? pensumet 00:02:33.500 --> 00:02:42.700 s? har vi ogs? Michel Foucault i hans egne ord, vi har et en en artikkel av Foucault p? pensum som 00:02:42.700 --> 00:02:50.500 heter the "The Subject and Power" og den skal jeg ogs? fors?ke ? snakke om. S? oppsummert referansene for det jeg 00:02:50.500 --> 00:02:56.700 skal snakke om i dag er det av de to kapitlene i Lewellen spesielt kapittel 10 og 11, s?rlig kapittel 10 og s? 00:02:56.700 --> 00:02:59.800 er det Michel Foucault artikkel NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:02:59.800 --> 00:03:11.300 "The Subject and Power" og s? er det Michel-Rolph Trouillots kapittel "Unthinkable history" F?r jeg kommer 00:03:11.300 --> 00:03:22.600 Til Bourdieu og Foucault s? skal jeg bruke et par minutter p? det som st?r p? skjermen her og 00:03:22.600 --> 00:03:34.300 minner om at vi hvis vi ser p? den politiske antropologiens faghistorie s? 00:03:34.300 --> 00:03:43.300 kan vi si at rent skjematisk fant sted et par store endringer i antropologien og den politiske antropologien 00:03:43.300 --> 00:03:50.800 som gjorde seg gjeldende fra begynnelsen av 70-tallet av med stor kraft og utover og det har holdt seg 00:03:50.800 --> 00:03:59.000 Frem til i dag. Den f?rste endringsprosessen som jeg vil minne dere p? er den som jeg har satt opp her ?verst p? skjermen 00:03:59.000 --> 00:03:59.700 Jeg har NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:03:59.700 --> 00:04:08.100 kalt den endringsprosess 1, og med det s? tenker jeg ? minne dere om at fra 70-tallet av og utover s? 00:04:08.100 --> 00:04:15.800 ser vi en tiltagende interesse blant antropologer som har holdt seg helt opp til i dag, for det ? arbeide med historie 00:04:15.800 --> 00:04:25.000 inkluderte former for globalhistorie, verdenshistorie, innflytelsen fra Marxistisk tenkning p? 00:04:25.000 --> 00:04:34.100 60-tallet og 70-tallet var relativt betydelig i samfunnsvitenskapene generelt og den var ogs? 00:04:34.100 --> 00:04:42.500 betydelig i antropologien og adskillelig marxistisk orientert antropologi var grunnleggende historisk orientert 00:04:42.500 --> 00:04:50.100 og den interessen for de store kom til ? bare bli forsterket fra 70-tallet og 00:04:50.100 --> 00:04:56.300 utover og har i grunnen holdt seg helt fram til i dag, det er et kjennetrekk ved mye moderne 00:04:56.300 --> 00:04:59.600 politisk antropologi og antropologien blir mer allment NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:04:59.600 --> 00:05:05.700 Antropologien er veldig opptatt av og er interessert i hvordan den kan kombinere former for etnografisk 00:05:05.700 --> 00:05:13.400 orientert arbeid med former for historisk orientert arbeid. Et par knippe 00:05:13.400 --> 00:05:21.100 forfattere kom til ? spille en stor rolle i ? utvikle og forsterke den historiske interessen 00:05:21.100 --> 00:05:30.300 blant politiske antropologer og blant antropologien generelt. Det er Eric Wolf som jeg har nevnt her p? 00:05:30.300 --> 00:05:39.400 skjermen. Ted Lewellen skriver ogs? om Eric Wolf, vi har han p? pensum igjennom en artikkel som han 00:05:39.400 --> 00:05:47.400 skrev noen ?r f?r han skrev denne "Facing Power" artikkelen p? pensum s? skrev han en bok som er meget kjent og 00:05:47.400 --> 00:05:54.000 som har fortsatt ? ?ve innflytelse som heter "Europe and the people without history" som er 00:05:54.000 --> 00:05:59.600 Erics Wolf fors?k p? ? skrive en form for NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:05:59.600 --> 00:06:06.700 Antropologisk verdenshistorie han demonstrerte for antropologer veldig effektivt betydninger av 00:06:06.700 --> 00:06:19.400 ? interessere seg for ? forst? globalt utstrakte politiske ?konomiske nettverk og deres historie for 00:06:19.400 --> 00:06:30.200 ? kunne forst? maktforholdene noe sted i verdenssamfunnet. Den andre endringsprosessen som jeg bare 00:06:30.200 --> 00:06:38.500 vil minne dere om det er det jeg har fors?kt ? rette oppmerksomheten mot flere ganger tidligere senest 00:06:38.500 --> 00:06:44.800 forrige gang, p? slutten forrige gang hvor jeg snakket om Abner Cohen, jeg kaller den her endringsprosess 2 og det 00:06:44.800 --> 00:06:53.500 Jeg referer til der er at fra slutten av 60-tallet av og 70-tallet av s? har vi sett n?r vi ser oss 00:06:53.500 --> 00:06:59.299 tilbake i antropologien og den politiske antropologien har vi sett at det har vokst frem en NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:59.299 --> 00:07:10.400 sterkere og sterkere interesse for analyser av menneskets kulturbruk, menneskets konstruksjon og 00:07:10.400 --> 00:07:17.400 bruk av kulturell mening ved hjelp av tegn, symboler, symbolske former og hele interessen for 00:07:17.400 --> 00:07:24.500 forholdet mellom maktforholdene p? den ene siden og de kulturelle prosessen eller de symbolske prosessene 00:07:24.500 --> 00:07:32.000 P? den andre siden forholdet mellom makt og mening har etablert seg som en veldig sentral 00:07:32.000 --> 00:07:39.800 problematikk i den politiske antropologien, denne interessen vokste sterkere og sterkere fram utover 70-tallet 00:07:39.800 --> 00:07:47.100 og den har holdt seg fram til i dag, og de to forfatterne som jeg skal snakke mer om n? Bourdieu 00:07:47.100 --> 00:07:59.500 Og Foucault passer godt inn i dette bildet fordi at er det noe vi kan si om NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:07:59.500 --> 00:08:09.500 veldig basalt om de interessene som kjennetegner Bourdieu og Foucault er at de borer hele tiden i 00:08:09.500 --> 00:08:18.500 nettopp forholdet mellom makten og meningsdannelse, de borer i hvordan vi kan forst? sosialt og 00:08:18.500 --> 00:08:29.100 politisk liv som et slags produkt eller resultat av kontinuerlig samspill mellom ut?velse av 00:08:29.100 --> 00:08:40.299 mak, utviklingen av maktstrukturer p? den ene siden og den stadige formingen og omformingen 00:08:40.299 --> 00:08:54.300 Og endringer av de kulturelle formene og meningsstrukturene i samfunnet p? den andre siden. La meg g? 00:08:54.300 --> 00:08:58.900 videre og begynne ? snakke om NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:08:58.900 --> 00:09:12.500 Michel Foucault og Pierre Bourdieu, som dere ser p? skjermen s? levde Michel Foucault den franske tenkeren fra 1926-1984 i et 00:09:12.500 --> 00:09:22.000 veldig langt liv, han rakk ? skrive mye og hans innflytelse ble veldig stor og den har holdt 00:09:22.000 --> 00:09:28.100 seg frem til da. Betydningen av Foucaults ideer og perspektiver i dag og 00:09:28.100 --> 00:09:36.700 tenkning b?de i forskjellige deler av humaniora men ogs? da bredt i samfunnsvitenskapen 00:09:36.700 --> 00:09:43.000 Inkludert i antropologien er veldig stor. Mange av hans perspektiver brukes og anvendes og spiller en stor rolle 00:09:43.000 --> 00:09:51.600 fremdeles i dag, og det samme kan sies om deler av Pierre Bourdieus forfatterskap fremdeles et 00:09:51.600 --> 00:09:58.700 forfatterskap som fortsetter ? virke i v?re dager og har stor betydning og hans ideer og 00:09:58.700 --> 00:09:59.600 perspektiver fortsetter ? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:09:59.600 --> 00:10:09.200 brukes og anvendes s? dette er to forfattere som ikke alltid er like lett tilgjengelig ? lese men 00:10:09.200 --> 00:10:23.200 Deres ideer har og fortsetter ? spille en stor rolle. Bourdieu levde fra 1930 fram til 2002. Det vi kan si om 00:10:23.200 --> 00:10:35.600 om Bourdieu og Foucault er at innflytelsen deres de skrev begge p? fransk, s? ble arbeidet deres 00:10:35.600 --> 00:10:42.000 oversatt til engelsk etterhvert. Innflytelse begynte ? gj?re seg gjeldende i den engelskspr?klige 00:10:42.000 --> 00:10:49.400 samfunnsvitenskapen og i den engelskspr?klige antropologien fra annen halvdel av 70-?rene slutten av 70-?rene og 00:10:49.400 --> 00:10:58.200 g?r utover p? 80- og 90-tallet, og p? 80- og 90-tallet og p? begynnelsen av 2000-tallet s? var Foucaults NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:58.600 --> 00:11:09.700 navn og Bourdieus navn nesten p? alles lepper blant samfunnsforskere og humanistiske forskere og 00:11:09.700 --> 00:11:19.600 antropologer. De levde sterkere og sterkere p?virkning p? mange m?ter. Som jeg har sagt s? skriver Lewellen om 00:11:19.600 --> 00:11:28.700 Pierre Bourdieu og Foucault og deres ideer i kapittel 10 i grunnboken politisk antropologi alts? i det kapitlet 00:11:28.700 --> 00:11:36.700 som Lewellen har kalt "modernismen, postmoderismen og den framvoksende syntesen" alts? "modernism, postmodernism and the 00:11:36.700 --> 00:11:46.900 Emerging synthesis" etter hvert n?r jeg begynner ? snakke mer spesifikt om den 00:11:46.900 --> 00:11:55.000 ene av de nemlig Pierre Bourdieu s? skal jeg bruke et par-tre minutter p? ? si eller reflektere litt over 00:11:55.000 --> 00:11:59.450 forskjellene og likhetene mellom disse to tenkerne NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:11:59.450 --> 00:12:07.100 Bourdieu og Foucault i referansen fordi det jeg sier er Ted Lewellen dere finner det jeg snakker om her n? og 00:12:07.100 --> 00:12:18.500 sier formidlet av Ted Lewellen i hans omtale av Bourdieu og Foucault i kapittel 10. Som Lewellen hevder 00:12:18.500 --> 00:12:26.800 er disse to forfatterne Bourdieu og Foucault p? mange m?ter forskjellige forfattere. Bourdieu 00:12:26.800 --> 00:12:36.900 begynte sitt liv som forsker som noe som ligner en feltarbeidende antropolog, han gjorde 00:12:36.900 --> 00:12:47.200 feltarbeider som han har behandlet og skrevet om i Nord-Afrika i Algerie i blant et samfunn 00:12:47.200 --> 00:12:57.100 s? Pierre Bourdieu en mer sosiologisk forfatter som i tillegg til ? 00:12:57.100 --> 00:12:58.900 teoretisere NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:12:58.900 --> 00:13:10.000 Og formidlet generelt teoretisk tenkning analyserte store mengder innsamlede empiriske data om det 00:13:10.000 --> 00:13:18.900 moderne franske samfunnets strukturer og skrev analyser og b?ker og artikler basert p? materiale om 00:13:18.900 --> 00:13:29.700 sosial ulikhet, maktforholdene, tenkning i det moderne Frankrike. Michel Foucault han 00:13:29.700 --> 00:13:37.900 Han skrev p? mange m?ter former for historie, han skrev historier om framveksten av det som han var mest 00:13:37.900 --> 00:13:48.000 interessert i nemlig m?ter ? se og ? tenke verden p? han skrev mentalitetshistorier for det 00:13:48.000 --> 00:13:58.800 moderne franske og vestlige samfunnet, samtidig s? er det NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:13:58.800 --> 00:14:09.000 ?penbar likhet p? et visst niv? mellom det Bourdieu og Focault formidlet til oss. Begge forfatterne som 00:14:09.000 --> 00:14:17.000 Lewellen ogs? peker p? var opptatt av ? p?vise makt og dominans, eller vi kan si siden kurset v?rt heter politisk antropologi 00:14:17.000 --> 00:14:24.200 De var opptatt av ? p?vise politiske virkninger, politiske effekter og funksjoner der hvor makten og dominans- 00:14:24.200 --> 00:14:31.400 En i samfunnet virket mest usynlige for samfunnsdeltagerne selv, det er den makten som virket 00:14:31.400 --> 00:14:40.700 minst sl?ende tilstedet. De var opptatt av ? formidle perspektiver til oss p? de politiske 00:14:40.700 --> 00:14:51.300 effektene av nesten tilsynelatende ikke politiske prosesser s?nn som gjestfrihet, kunst, bruke av kroppen 00:14:51.300 --> 00:14:59.300 seksualitet osv. Begge disse forfatterne anerkjenner at skal vi forst? NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:14:59.300 --> 00:15:05.300 noe, skal vi forst? maktstrukturer i samfunnet s? m? vi v?re tilstrekkelig interessert i 00:15:05.300 --> 00:15:11.700 betydningen av den fysiske tvangen og voldsut?velsen disse forfatterne ser ikke bort fra at 00:15:11.700 --> 00:15:21.900 maktstrukturer i siste instans er resultater av hvem som forvalter tvangsmidler og ut?ver vold, men 00:15:21.900 --> 00:15:30.700 De viet ikke sine forfatterskap spesielt mye til ? bore i effekten av voldsbruk og 00:15:30.700 --> 00:15:38.400 tvang og represjon. Disse Forfatterne brukte nesten all sin energi og all sin tid p? ? 00:15:38.400 --> 00:15:48.300 ? vise for oss at maktforhold og dominansforhold ikke er basert bare p? tvang, ikke bare p? vold 00:15:48.300 --> 00:15:58.100 men at de skapes og gjenskapes i en veldig stor grad ved hjelp av kulturelle prosesser eller som 00:15:58.100 --> 00:15:59.550 Bourdieu skrev om symbolske NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:59.550 --> 00:16:08.700 former, eller som Foucault skriver om gjennom kunnskapsformer, gjennom m?ter ? se ? klassifisere og ordne 00:16:08.700 --> 00:16:16.300 verden p?, gjennom m?ter ? tenke p?. Dette var det disse forfatterne i veldig stor grad boret i 00:16:16.300 --> 00:16:28.800 nemlig makten som ligger i verdensbildene, i kunnskapssystemene, i de symbolske strukturene 00:16:28.800 --> 00:16:38.300 s? verken Bourdieu eller Foucault reduserer maktforhold til rene ?konomiske forhold eller rene 00:16:38.300 --> 00:16:47.400 materielle forhold. De ser ikke maktforholdene som rene effekter av ?konomiske strukturer, de 00:16:47.400 --> 00:16:54.600 betoner at skal vi ?nske ? forst? makten og politikken i et samfunn s? m? vi arbeide grundig med ? 00:16:54.600 --> 00:16:59.350 forst? de symbolske formene, de symbolske NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:59.350 --> 00:17:12.200 Ordnene eller mentalitetsstrukturen i verdensbildene som makten ut?ves ved hjelp av. La meg pr?ve ? g? 00:17:12.200 --> 00:17:20.300 videre og si litt mer om Pierre Bourdieu og hans perspektiver og hans ideer mer spesielt, s? 00:17:20.300 --> 00:17:27.700 skal jeg etterp? etter ? ha snakket litt kortfattet om Bourdieu basert p? det Ted Lewellen skriver til oss 00:17:27.700 --> 00:17:34.000 om Bourdieu, s? skal jeg g? videre og snakke litt mer utf?rlig om Michel Foucault b?de om det 00:17:34.000 --> 00:17:41.500 Lewellen skriver om Foucault og det som vi finner i Foucaults egne ord i hans tekst p? pensum "The subject 00:17:41.500 --> 00:17:55.300 And power" F?rst Bourdieus tenkning og hans perspektiver. Det som Ted Lewellen gj?r i kapittel 00:17:55.300 --> 00:17:59.550 10 n?r han skriver om Bourdieu det er som jeg sier her p? skjermen NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:17:59.550 --> 00:18:07.600 Er at Ted Lewellen har valgt ? fremstille noen trekk ved Bourdieus arbeid som har ?vd innflytelse p? 00:18:07.600 --> 00:18:17.600 Den politiske antropologien ved ? snakke om tre begreper, tre termer som Bourdieu utviklet og anvendte i tenkningen 00:18:17.600 --> 00:18:27.400 sin og i analysene sine av empirisk materiale. Disse tre begrepene er 1) kulturell kapital som dere ser 00:18:27.400 --> 00:18:36.500 p? skjermen/cultural Capital. 2) habitus 3) felt, eller p? engelsk "Field". 00:18:36.500 --> 00:18:44.900 Lewellen pr?ve ? formidle til oss ikke hele Bourdieus tenkning eller Bourdieus 00:18:44.900 --> 00:18:54.500 Forfatterskap, han pr?ver ? vise oss noen trekk ved tenkning til Bourdieu som if?lge Lewellen har 00:18:54.500 --> 00:18:59.550 v?rt av betydning for den formen NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:18:59.550 --> 00:19:09.200 som en del politisk antropologi siden har tatt. Det som jeg skal gj?re er 00:19:09.200 --> 00:19:19.300 ? pr?ve og s? si litt om hvordan Bourdieu tenker om kulturell kapital, habitus 00:19:19.300 --> 00:19:27.400 Og felt. Hvordan ser Bourdieu kultur og kulturell kapital? Hva snakker Bourdieu om n?r han snakker om 00:19:27.400 --> 00:19:35.300 dette uttrykket eller begrepet habitus? Hva trenger han dette begrepet habitus til? 00:19:35.300 --> 00:19:52.100 Og hva bruker han begrepet felt til? La oss begynne med Bourdieu og hans opptatthet av kultur som 00:19:52.100 --> 00:19:59.449 kulturell kapital. Hva ligger i Bourdieus interesse for ? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:59.449 --> 00:20:09.400 Tenke om kultur som en form for kapital? en form for kulturell kapital? La meg pr?ve ? svare p? denne m?ten 00:20:09.400 --> 00:20:18.000 her. For Bourdieu s? er det sentrale sp?rsm?let som jeg har sagt allerede et sp?rsm?l om dominans og makt 00:20:18.000 --> 00:20:26.000 Hvordan kan vi forst? makten? Hvordan kan vi best forst? hvordan hierarkiske sosiale ordener eller 00:20:26.000 --> 00:20:34.900 Sosiale hierarkiske samfunnsstrukturer opprettholdes og gjenskapes over tid? Former for ulikhet eller 00:20:34.900 --> 00:20:41.400 sosiale hierarkiet og maktforskjeller opprettholdes ikke bare gjennom bruk av tvang s?nn som jeg har sagt 00:20:41.400 --> 00:20:47.600 og ikke bare gjennom ?konomiske forskjeller eller eiendomsforskjeller, dette er viktig for Bourdieu. 00:20:47.600 --> 00:20:56.900 Sosiale hierarkier opprettholdes ogs? og i stor grad vesentlig grad ved hjelp av symbolske former 00:20:56.900 --> 00:20:59.350 eller kulturelle symboler og praksiser NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:20:59.350 --> 00:21:06.400 S? langt s? vel. Dette har jeg allerede forklart for dere, Bourdieu ser de kulturelle formene 00:21:06.400 --> 00:21:14.900 Han ser kultur, de kulturelle symbolene og de kulturelle praksisene som en form for kapital som kulturell 00:21:14.900 --> 00:21:26.600 kapital slik som penger og eiendom er kapital. Sosiale hierarkier eller maktsystemer gjenskapes 00:21:26.600 --> 00:21:33.500 gjennom bruken av kulturelle symboler og kulturelle praksiser fordi dette hevder Bourdieu all bruk 00:21:33.500 --> 00:21:41.800 av kultur uttrykker og manifesterer sosiale skiller, sosiale distinksjoner mellom akt?rene og bidrar p? 00:21:41.800 --> 00:21:49.500 dette viset til ? fastholde og fiksere og gjenskape eller naturliggj?re makthierarkiene eller makt 00:21:49.500 --> 00:21:57.100 forskjellene i samfunnet. Kultur eller kulturell kapital kommer for Bourdieu til uttrykk p? en lang 00:21:57.100 --> 00:21:59.450 rekke forskjellige m?ter. Dette har han da NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:21:59.450 --> 00:22:08.000 arbeidet med i deler av forfatterskapet sitt som empiriske unders?kelser ogs?, en del av kulturen tenker 00:22:08.000 --> 00:22:15.900 Bourdieu har karakter av ? v?re n?rmest ubevisst gjenskapt ogs? praktisk reprodusert. Den er 00:22:15.900 --> 00:22:25.000 f?rst og fremst et produkt eller et resultat av menneskenes sosialisering inn i en bestemt familie, inn i 00:22:25.000 --> 00:22:31.000 en bestemt gruppe inn i en bestemt ?konomiske klasseposisjon. Det kan dreie seg om de kulturelle 00:22:31.000 --> 00:22:38.300 formene som er forbundet med bestemte m?ter ? bruke kroppen, p? bestemte m?ter ? snakke, og te seg p? 00:22:38.300 --> 00:22:48.600 men kultur kan ogs? for Bourdieu komme til uttrykk i form av det ? skape og bruke ? konsumere 00:22:48.600 --> 00:22:56.000 kulturelle uttrykk som b?ker, former for vitenskap eller kunstuttrykk. Her kan vi se at den 00:22:56.000 --> 00:22:59.400 kulturelle kapitalen er mye mer tydelig NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:22:59.400 --> 00:23:08.000 Tingliggjort og er nedfelt i samfunnet som objekter som kulturelle ting som b?ker, filmer, kunstformer og 00:23:08.000 --> 00:23:16.500 han er opptatt av at kultur konsumeres og akkumuleres og kan tenkes p? som en form for 00:23:16.500 --> 00:23:27.900 kulturell kapital p? denne m?ten slik som penger kan akkumuleres og verdsettes som ?konomisk kapital. 00:23:27.900 --> 00:23:37.200 s? endelig tenker Bourdieu seg at kulturell kapital ogs? omfatter noe mer enn det jeg har snakket om 00:23:37.200 --> 00:23:43.200 n? nemlig den dype sosialiseringen inn i en bestemt familie, inn i en bestemt gruppe og en klassefunksjon 00:23:43.200 --> 00:23:51.500 og den kulturen som ligger i forbruket av og skapelsen og bruken av b?ker, filmer, 00:23:51.500 --> 00:23:59.400 kunstformer, kunstuttrykk. estetiske uttrykk. Han tenker at kulturell kapital omfatter ut- NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:23:59.400 --> 00:24:10.700 Danninger, studier og bokstavelig talt universitetsgrader og titler som en tittel som en 00:24:10.700 --> 00:24:18.800 BA-, master eller doktorgrad eller en tittel som professor eller direkt?r eller 00:24:18.800 --> 00:24:28.100 eller ingeni?r eller lignende. Dette er for Bourdieu mulig ? b?r betraktes som former for kapital, 00:24:28.100 --> 00:24:37.500 kulturelle ressurser som bokstavelig talt er knappe goder. D dette perspektivet s? ligger det at den 00:24:37.500 --> 00:24:43.800 kulturelle kapitalen i et samfunn som den ?konomiske er begrenset, en knapp ressurs som det er konkurranse om. 00:24:43.800 --> 00:24:53.100 Bourdieu tenker seg at personer i klassedelte samfunn eller sosialt hierarkiske systemer et lagdelt 00:24:53.100 --> 00:24:59.250 samfunn arver p? et vis bestemte former for kultur fra foreldrene. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:24:59.250 --> 00:25:08.000 Dette skjer ved at de f?des inn i og sosialiseres inn i foreldrenes familie, foreldrenes 00:25:08.000 --> 00:25:20.300 hushold og ogs? ved at de f?des inn i og sosialiseres inn i den ?konomiske klassen som de tilh?rer. De 00:25:20.300 --> 00:25:31.600 kulturelle formene slik Bourdieu tenker seg har ulik verdi, de verdsettes ulikt i samfunnet 00:25:31.600 --> 00:25:39.600 og de samfunnene som besitter den mest verdsatte den h?yest verdsatte kulturelle 00:25:39.600 --> 00:25:49.800 kapitalen argumenterer Bourdieu for de speiler p? et vis samfunnets dominerende verdier, normer og ideer 00:25:49.800 --> 00:25:56.900 Alts? den dominerende ideologien i samfunnet, og de bidrar til ? etablere og samtidig 00:25:56.900 --> 00:25:59.350 gjenskaper disse samme og verdsetter NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:25:59.350 --> 00:26:11.100 De verdiene og normene som gir de selv en form for dominans, s? elitene bidrar til ? p?tvinge 00:26:11.100 --> 00:26:17.100 samfunnet en form for naturliggjort verdensbilde der visse kulturelle ressurser, visse 00:26:17.100 --> 00:26:23.700 kulturelle former verdsettes h?yere enn andre, men for Bourdieu er det ogs? veldig klart at ogs? de 00:26:23.700 --> 00:26:31.200 underordnede bidrar til ? autorisere og legitimere og naturliggj?re samfunnsorden gjennom deres egen 00:26:31.200 --> 00:26:39.100 bruk av symbolsk og kulturelle former s? mye av gjenskapelsen av kulturen slik Bourdieu tenker seg det 00:26:39.100 --> 00:26:46.600 finner sted som en form for usynlig virkende prosess der deltagerne selv ikke tenker p? det som 00:26:46.600 --> 00:26:58.700 skjer som maktut?velse, men mer som den eneste m?ten ? befinne seg i verden p?. Et annet begrep 00:26:58.700 --> 00:26:59.150 som NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:26:59.150 --> 00:27:08.500 Bourdieu bruker som jeg har vist dere er dette "habitus" begrepet som Ted Lewellen ogs? skriver om i 00:27:08.500 --> 00:27:16.600 kapittel 10 n?r han skriver om Bourdieu. Dette er et sentralt begrep i Bourdieus tenkning, vi kan 00:27:16.600 --> 00:27:24.500 sp?rre oss hva trenger Bourdieu begrepet habitus til? Et veldig sentralt teoretisk prosjekt for Bourdieu 00:27:24.500 --> 00:27:32.400 var ? fors?ke ? overvinne det vi kunne kalle litt fl?sete kanskje den evige opposisjonen i 00:27:32.400 --> 00:27:40.600 samfunnsfagene mellom strukturalisme og handlingsteori. Habitus var et begrep som Pierre 00:27:40.600 --> 00:27:48.400 Bourdieu tok i bruk for ? etablere en form for praksisteori en teori om samfunn og maktsystemer 00:27:48.400 --> 00:27:58.949 som produkter av og produsenter av praksiser og former for handling. Bourdieu var opptatt av dette hvordan kan man utvikle en tenkning om samfunnet og den sosiale ordenen NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:27:58.949 --> 00:28:06.000 som en form for interaksjon mellom noe han ser p? som strukturer og noe han ser p? som 00:28:06.000 --> 00:28:14.600 handlinger eller praksiser, og det var i denne forbindelse med utviklingen 00:28:14.600 --> 00:28:21.700 av denne praksisteorien at han trengte dette begrepet "habitus". Bourdieu 00:28:21.700 --> 00:28:27.600 ?nsket egentlig ? besvare sp?rsm?l som disse her hvordan former et samfunn eller maktsystem individuell 00:28:27.600 --> 00:28:36.500 atferd n?r individer er frie til ? handle? n?r de er genuine akt?rer og ikke er dopet av de 00:28:36.500 --> 00:28:43.800 sosiale strukturene som utgj?r samfunnet. Hvorfor f?lger av atferden til individet statistisk sett 00:28:43.800 --> 00:28:51.200 forutsigelige m?nstre? Dette var Bourdieu veldig opptatt, og habitus dette begrepet for Bourdieu er et 00:28:51.200 --> 00:28:58.100 begrep som viser til det han forst?r som et sett varige kulturelle disposisjoner i mennesket, i 00:28:58.100 --> 00:28:59.050 akt?ren NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:28:59.050 --> 00:29:07.100 han kaller det habitus ogs? et sett generative prinsipper, frambringende prinsipper som er nedfelt 00:29:07.100 --> 00:29:15.100 gjennom sosialiseringen gjennom den kulturelle sosialiseringen er nedfelt i personen, individet og akt?ren. 00:29:15.100 --> 00:29:27.800 Habitus svarer til en form for internalisering av samfunnets normer og regler, slik 00:29:27.800 --> 00:29:37.200 Bourdieu bruker begrepet habitus s? er det ikke slik at den den inn-sosialiserte habitus 00:29:37.200 --> 00:29:43.700 I personen de disposisjonene som er nedfelt gjennom sosialisering og kulturelle 00:29:43.700 --> 00:29:51.000 l?ring i personen det er ikke slik at de bokstavelig talt bestemmer og determinerer handlingen til personen 00:29:51.000 --> 00:29:59.250 eller praksisen til personen. Normer og regler og prinsipper og kulturelle verdier for NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:29:59.250 --> 00:30:08.300 Bourdieu er aldri s? rigide s? fastt?mret at de bokstavelig talt bestemmer fulgt ut handling eller praksis 00:30:08.300 --> 00:30:15.200 Prinsipper og kulturelle normer og kulturell verdi kan v?re omstridt og i konflikt med hverandre 00:30:15.200 --> 00:30:23.600 og det Bourdieu tenker seg er at i alle praktiske handlingssituasjoner s? vil en persons 00:30:23.600 --> 00:30:33.100 Habitus, en persons innl?rte varige disposisjoner bety en form for kulturelt 00:30:33.100 --> 00:30:42.400 rammeverk som vil styre og forme handlingen innen noe begrenset rammer for improvisasjon. Vi kunne si 00:30:42.400 --> 00:30:50.200 at Bourdieu er en en form for handlingsteoretiker men det er veldig langt fra Bourdieus verden og 00:30:50.200 --> 00:30:56.600 Bourdieus m?te ? tenke om praksiser, habitus og strukturer p? til det som faghistorien ofte 00:30:56.600 --> 00:30:59.199 er referert til som former for NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:30:59.199 --> 00:31:07.900 interaksjonisme eller ren samhandlingsteori. Bourdieus teoretiske verden er verden hvor samfunn og 00:31:07.900 --> 00:31:15.500 maktsystemer i veldig stor grad er strukturerte, han snakker om sosiale strukturer og snakker om 00:31:15.500 --> 00:31:22.600 effekter av eksisterende sosiale strukturer. For han s? er det slik at en personen erverver 00:31:22.600 --> 00:31:28.300 sin habitus sine varige disposisjoner gjennom ? tilh?re en sosial posisjon i systemet gjennom ? 00:31:28.300 --> 00:31:36.700 v?re sosialisert inn i en bestemt sosial klasse. Personens habituser har i neste omgang som 00:31:36.700 --> 00:31:46.600 virkning i veldig stor grad gjenskapelsen av status quo av det best?ende sosiale hierarkiet eller 00:31:46.600 --> 00:31:54.700 maktstrukturene i samfunnet. Det siste begrepet Lewellen som skriver litt om det er Bourdieus bruk av begrepet "Field" eller begrepet felt p? NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:31:58.200 --> 00:32:11.800 norsk. Dette er ogs? et begrep som Bourdieu bruker mye i arbeidene sine, for Bourdieu s? er det slikt at habituser 00:32:11.800 --> 00:32:18.100 Disse varige disposisjonene som en personer l?rer gjennom sosialisering de uttrykkes 00:32:18.100 --> 00:32:30.000 og brukes innen det som Bourdieu kaller "Fields" eller felt, hvert felt for Bourdieu er en form for 00:32:30.000 --> 00:32:37.400 analytisk etablert felt hvor det foreg?r en strid eller en form for kamp om kontroll og innflytelse og 00:32:37.400 --> 00:32:44.300 makt gjennom blant annet symbolbruk. For Bourdieu er det like mange felt analytisk sett som det er 00:32:44.300 --> 00:32:52.200 former for kapital, Bourdieu analyserer moderne samfunn som ?konomiske felt, som det vitenskapelige 00:32:52.200 --> 00:32:58.600 feltet, som kunstfeltet, som det religi?se feltet og s? videre. P? hvert felt NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:32:58.600 --> 00:33:05.500 Kunstfeltet for eksempel eller det ?konomiske feltet s? finnes det en form for maktkamps eller maktforhandlinger 00:33:05.500 --> 00:33:12.700 mellom akt?rer der folk kjemper om kontrollen og opposisjonen ved hjelp av kulturell kapital, ?konomisk 00:33:12.700 --> 00:33:27.300 kapital, og sosial kapital. Jeg skal g? videre ? snakke om Michel Foucault som jeg har sagt 00:33:27.300 --> 00:33:37.500 f?r er en fransk tenker levde fra 1926 til 1984 og Ted Lewellen skriver p? samme m?te som han skriver 00:33:37.500 --> 00:33:45.300 om Bourdieu, s? skriver han om Foucault litt mer spesielt i sitt kapittel 10. Det jeg skal gj?re er ? se 00:33:45.300 --> 00:33:53.700 f?rst litt p? hva Lewellen formidler til oss om Foucault og tenkningen til Foucault og det bidraget som Foucault 00:33:53.700 --> 00:33:59.150 Har gitt til maktanalyser og politisk analyse. Etterp? etter at jeg har gjort det s? skal jeg NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:33:59.150 --> 00:34:06.500 snakke litt mer spesielt om hva Foucault skriver om og pr?ver ? formidle til oss i sin 00:34:06.500 --> 00:34:19.199 tekst "The subject and power". Det Lewellen gj?r n?r han skriver om Foucault er ? skrive litt kort om tre 00:34:19.199 --> 00:34:30.500 ting, Foucaults ideer om historisk endring, han skriver om Foucaults bruk av begrepet diskurs og han 00:34:30.500 --> 00:34:39.900 skriver litt om maktperspektivet til Lewellen. Disse tre tingene skal jeg pr?ve ? se litt 00:34:39.900 --> 00:34:50.100 p?, til dels hvordan kan vi snakke om hva Foucault er opptatt av n?r han er opptatt av historisk endring? Hvordan kan vi forst? 00:34:50.100 --> 00:34:59.100 hans bruk av begrepet diskurs? og hva er det grovt sett som ligger i Foucaults maktperspektiv og maktinteresser? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:34:59.100 --> 00:35:15.900 La meg starte med Foucaults interesse for historisk endring, det Foucault arbeidet spesielt med det var og 00:35:15.900 --> 00:35:27.200 fors?ke ? begrepsfeste og forst? endringene fra det europeiske f?ydalsamfunnet til det moderne 00:35:27.200 --> 00:35:36.600 kapitalistiske industrisamfunnet. Slik Foucault s? det s? endret den politiske ?konomien med 00:35:36.600 --> 00:35:43.400 dette skiftet seg og dette var ledsaget av endringer i den m?ten eller de m?tene som makten i 00:35:43.400 --> 00:35:52.800 samfunnet opererer p? ikke minst og brakte for Foucault det 18. ?rhundret alts? 1700-tallet med seg sv?rt vesentlige 00:35:52.800 --> 00:35:59.050 endringer i institusjonaliseringen og virkem?tene til makten. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:35:59.050 --> 00:36:07.300 referansen for Foucault n?r han skriver om den historiske endringen fra et samfunn til et annet 00:36:07.300 --> 00:36:14.600 fra f?ydalsamfunnet til det han forst?r som det mer moderne kapitalistiske det borgerlige samfunnet 00:36:14.600 --> 00:36:21.700 Referansen for dette er for det meste Foucaults eget samfunn Frankrike, eller hvis vi 00:36:21.700 --> 00:36:29.200 T?yer det litt det vesteuropeiske samfunnet. Foucaults referanse n?r han skriver om historisk endring 00:36:29.200 --> 00:36:37.200 fra f?ydalsamfunnet til det moderne samfunnet er veldig mye det han underforst?tt disse endringene 00:36:37.200 --> 00:36:43.600 slik han ser dem gjennom sitt historiske studier av endringer i Frankrike og deler av Vest Europa. I 00:36:43.600 --> 00:36:53.300 F?ydalsamfunnets verden hevder Foucault s? kunne leilendinger lett styres fra toppen av samfunnet men 00:36:53.300 --> 00:36:59.050 industrisamfunnet alts? det borgerlige samfunnet, v?rt samfunn, det kapitalistiske samfunn NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:36:59.050 --> 00:37:07.100 er annerledes og stiller andre krav slik Foucault ser det. I det kapitalistiske samfunnet s? m? 00:37:07.100 --> 00:37:17.100 individene sosialiseres til ? styre og forme ? disiplinere seg selv. Dette krever at makten 00:37:17.100 --> 00:37:24.300 maktut?velsen i samfunnet ? styre regjeringen av samfunnet inntar hele samfunnsordenen 00:37:24.300 --> 00:37:35.100 nedfelles i de fleste av samfunnets sosiale relasjoner og nettverk, i kroppene p? samfunnsmedlemmene 00:37:35.100 --> 00:37:42.400 Foucaults analyse er at individene i det moderne samfunnet, i det borgerlige 00:37:42.400 --> 00:37:48.600 samfunnet, i det kapitalistiske samfunnet, industrisamfunnet l?rer ? regjere ? forme seg selv som 00:37:48.600 --> 00:37:56.000 individer gjennom historisk skapte sosiale prosesser som medf?rer det han begrepsfester og forst?r 00:37:56.000 --> 00:37:58.149 som former for disiplinering NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:37:58.149 --> 00:38:07.300 Sosialiseringen betyr disiplinering, forming p? bestemte m?ter av bruken av kroppen og av tenkningen og 00:38:07.300 --> 00:38:15.600 bevissthetene til individene. Sosialiseringen betyr forming p? bestemte m?ter av individenes 00:38:15.600 --> 00:38:26.100 kunnskaper, deres indre liv dere synd, deres mentaliteter. Det moderne samfunnets institusjoner arbeidet 00:38:26.100 --> 00:38:31.700 Foucault mye med. Han tenker seg at det moderne samfunnets institusjoner som slik som fabrikkene, 00:38:31.700 --> 00:38:40.900 skolene, milit?rvesenet, politiet, sykehus, klinikker og fengsler og de moderne vitenskapene 00:38:40.900 --> 00:38:50.100 organiseringen av alle disse institusjonene og kunnskapsfeltene som disse institusjonene medf?rer 00:38:50.100 --> 00:38:58.900 bidrar if?lge Foucault til dette at makten statsbyggingen utfolder seg ved at individene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:38:58.900 --> 00:39:06.200 trenes til ? bli bestemte individer, bestemte former for mennesker eller som jeg skal snakke om siden 00:39:06.200 --> 00:39:14.700 bestemte subjekter. Den ?nskede disiplinen tenker Foucault seg den internaliseres, dyrkes frem, 00:39:14.700 --> 00:39:28.600 skapes og opprettholdes av borgerne selv uten at det tys kraftig til vold eller tvang i samfunnet. i I dette nye 00:39:28.600 --> 00:39:35.600 samfunnet, dette borgerlige samfunnet, det moderne industrisamfunnet s? kreves at alle selv de vanligste av de 00:39:35.600 --> 00:39:43.900 vanlige borgerne overv?kes og formes blir produktive p? spesifikke m?ter. Statistikk over 00:39:43.900 --> 00:39:53.900 befolkningen utvikles, individenes overv?kning blir normalisert, de sosialiseres til ? disiplinere og 00:39:53.900 --> 00:39:58.150 Normaliserer seg selv, faller en under normen NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:39:58.150 --> 00:40:12.600 Blir man sanksjonert, lever man over normen blir man bel?nnet eller forfremmet. Jeg skal snakke mer om hvordan Foucault 00:40:12.600 --> 00:40:19.200 ser p? forholdet mellom formingen av makten og formingen av individet og subjektet litt 00:40:19.200 --> 00:40:28.700 etterp? n?r jeg snakker om artikkelen hans "The subject and power". La oss se p? hvordan Lewellen omtaler Foucaults bruk av 00:40:28.700 --> 00:40:41.000 begrepet diskurs som et verkt?y i analysene sine, som dere antagelig vet s? bruker Foucault som et 00:40:41.000 --> 00:40:52.000 verkt?y i analysene sine begrepet diskurs eller p? fransk "discourse". Dette er et begrep som 00:40:52.000 --> 00:40:58.750 Foucault brukte mye og anvendte p? egne m?ter. Som Lewellen skriver Foucault NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:40:58.750 --> 00:41:09.800 fant selvsagt ikke opp diskursanalyse og han populariserte det heller ikke begrepet. Begrepet "discourse" p? fransk 00:41:09.800 --> 00:41:15.800 eller diskurs det har v?rt brukt av mange andre b?de f?r og etter Foucault og det v?rt brukt p? andre 00:41:15.800 --> 00:41:24.600 m?ter enn den m?ten som Foucault bruker det p?. Det Foucault gjorde var at han endret 00:41:24.600 --> 00:41:32.900 termens betydning alts? diskursbegrepets betydning og han endret diskursanalysen. Han ga den et mer omfattene 00:41:32.900 --> 00:41:41.900 innhold. Diskursanalyse var for en stor del en spr?kvitenskapelig eller en lingvistisk ?velse der 00:41:41.900 --> 00:41:51.200 Begrepet diskurs refererte til en form for eller en bestemt ideologi til den 00:41:51.200 --> 00:41:58.850 vanlige samtalen blant en viss gruppe mennesker, eller til sosial interaksjon. Foucault gjorde heller NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:41:58.850 --> 00:42:07.300 diskurser til et et analyseobjekt noe ? kartlegger, noe ? utforske, noe ? studere og analysere og i dette 00:42:07.300 --> 00:42:16.300 s? gjorde han diskursbegrepet videre og mer omfattende, men Foucault brukte ogs? 00:42:16.300 --> 00:42:24.600 begrepet p? ulike m?ter og det kan av og til v?re litt forvirrende n?r man leser Foucault selv, 00:42:24.600 --> 00:42:31.700 Som Lewellen om vi skal forenkle og skjematisere s? kan vi og det gj?r Lewellen og jeg enig at vi kan gj?re 00:42:31.700 --> 00:42:38.900 det om vi skal forenkle og skjematisere kan vi si at en diskurs, en diskurs for Michel Foucault det 00:42:38.900 --> 00:42:47.900 er i praksis et kunnskapssystem som bidrar til ? bestemme grensene for hva akt?rene alts? 00:42:47.900 --> 00:42:54.600 samfunnsmedlemmene som b?rer diskursen hva de tenker er virkelig hva de tenker er mulig hva de 00:42:54.600 --> 00:42:58.850 tenker er ?nskelig og hva de tenker er sant. Foucault bruker NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:42:58.850 --> 00:43:06.400 diskursbegrepet om et kunnskapssystem som bidrar til ? etablere grensene for tenkning og 00:43:06.400 --> 00:43:21.100 for grensene for handling. Diskurser for Foucault er kunnskapssystemer som bidrar til ? avklare for b?rerne 00:43:21.100 --> 00:43:29.200 av diskursen om hva som er sant, og hva som er galt, hva som er normalt, hva som er avvikende, hva som er 00:43:29.200 --> 00:43:37.900 vakkert og hva som ikke er vakkert. En diskurs betraktet som kunnskapssystem slik Foucault 00:43:37.900 --> 00:43:46.700 gj?r det er i det vesentlige strukturert av regler og prinsipper som er tatt for gitt av akt?rene som 00:43:46.700 --> 00:43:55.500 er mer eller mindre ubevisste, samtidig s? betoner Foucault at alle diskurser alle kunnskapssystemer betraktet som 00:43:55.500 --> 00:43:58.800 han betrakter som diskurser er historisk NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:43:58.800 --> 00:44:06.600 Skapte. De er ikke gitt i naturen de er historiske produkter, de er produsert historisk og de er 00:44:06.600 --> 00:44:15.200 forandelige. I arbeidene sine s? har Foucault brukt diskursbegrepet til ? referere til 00:44:15.200 --> 00:44:21.400 Systemer og tenkning og handling innen spesifikke felt eller institusjoner i samfunnet slik at 00:44:21.400 --> 00:44:29.700 han snakker om de moderne fengslenes diskursive regimer han snakker om de moderne sykehusenes 00:44:29.700 --> 00:44:36.900 diskurser ellers diskursive regimer og han snakker om den moderne medisinske vitenskapens eller 00:44:36.900 --> 00:44:45.900 psykiatriens eller sosial?konomiens diskursive orden eller diskursive regime, han betrakter 00:44:45.900 --> 00:44:51.900 den moderne vitenskapen som bokstavelig talt som kunnskapssystemer som kunnskapsordner som 00:44:51.900 --> 00:44:58.750 Er skapt historisk og som har den egenskapen i seg at jeg at de ut?ver en form for strukturerende NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:44:58.750 --> 00:45:13.300 Makt, de bidrar til ? implisitt etablere i b?rerne av diskursens hoder ideer om grenser for 00:45:13.300 --> 00:45:20.200 hva grenser for tenkning grenser for handling, de avklarer hva som er normalt og hva som ikke er 00:45:20.200 --> 00:45:31.500 normalt. Foucault er i sin tenkning er opptatt av ? arbeide med den strukturerende makten den 00:45:31.500 --> 00:45:45.500 strukturelle makten som er nedfelt i diskurser, eller nedfelt i kunnskapssystemer. Foucault er ogs? ?penbart 00:45:45.500 --> 00:45:54.400 opptatt av makt. Det er det tredje punktet i det som Lewellen formidler til oss om 00:45:54.400 --> 00:45:58.800 Foucault. Det vi NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:45:58.800 --> 00:46:05.000 kan si om Foucault og hans perspektiver p? makt, hvis vi ser her p? skjermen det 00:46:05.000 --> 00:46:13.000 ?verste punktet Foucault er ikke opptatt av makten og maktanalysen eller de politiske 00:46:13.000 --> 00:46:18.400 analysene som noe som f?rst og fremst handler om ? forst? de som er p? toppen i samfunnet og deres 00:46:18.400 --> 00:46:24.700 beslutninger, og han sier ikke at det ikke er viktig ? se p? ledere og deres beslutninger 00:46:24.700 --> 00:46:32.500 men det er ikke det han er mest opptatt n?r han er opptatt av ? ut?ve maktanalyse. Det 00:46:32.500 --> 00:46:40.400 han vier seg til og det som han er spesielt opptatt av i sitt arbeid med ? forst? formene for makt 00:46:40.400 --> 00:46:49.800 strukturerende makt det er dette sp?rsm?let om hvordan maktforhold skapes og vedlikeholdes og endres 00:46:49.800 --> 00:46:57.000 gjennom bestemte historisk skapte kunnskapssystemer eller diskurser NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:46:57.800 --> 00:47:08.200 Slik jeg nettopp har snakket om. S? enda mer tydelig for Foucault og s? er det slik at vi kan ikke 00:47:08.200 --> 00:47:16.600 forst? makt isolert fra kunnskap bokstavelig talt s? han snakker om dette begrepet kunnskap. Bourdieu 00:47:16.600 --> 00:47:22.600 snakket mye om symbolske former og symboler, Foucault snakker bokstavelig talt om kunnskaper 00:47:22.600 --> 00:47:31.000 begge er de opptatt av tenkningens makt de kognitive og emosjonelle strukturenes makt over 00:47:31.000 --> 00:47:40.200 handling og tenkning. For Foucault s? er det ?penbart at makt og kunnskap henger sammen og veien til ? 00:47:40.200 --> 00:47:49.500 forst? maktut?velse g?r gjennom det ? forst? hvordan makt og kunnskap virker sammen, s? det politiske 00:47:49.500 --> 00:47:54.200 sp?rsm?let for Foucault det er i veldig stor grad et sp?rsm?l om forst? 00:47:54.200 --> 00:47:58.700 kunnskapssystemer, diskursive ordener om hva alts? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:47:58.700 --> 00:48:07.100 Det er et sp?rsm?l om ? forst? hva det er som gjelder i et bestemt samfunn som kunnskap, dette avgj?r som jeg har 00:48:07.100 --> 00:48:13.700 snakket om alts? hva som gjelder som kunnskap det avgj?r hva som er sant og galt av menneskene det avgj?r 00:48:13.700 --> 00:48:26.100 Hva som anses som normalt og avvikende, og i det hele tatt er det med p? ? fastsette hva som i det 00:48:26.100 --> 00:48:35.400 hele tatt er mulig ? tenke og dermed ? gj?re. Hvis dere husker Eric Wolf og hans ideer om den strukturelle makten s? 00:48:35.400 --> 00:48:45.400 sier Erik Wolf at med den strukturelle makten s? tenker han p? de strukturene som er med p? ? 00:48:45.400 --> 00:48:52.600 forme hele handlingsfelt p? en slik m?te at visse handlinger blir mulige og visse handlinger blir mindre mulig 00:48:52.600 --> 00:48:58.300 og visse handlinger blir helt umulige. Dette er ogs? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:48:58.300 --> 00:49:07.500 den m?ten Foucault er interessert i makten, det bare det at mens Wolf spesielt er opptatt av ? forst? 00:49:07.500 --> 00:49:16.500 hvordan ?konomiske strukturer og kapitalen og dens bevegelser strukturerer handlingsfelt og bidrar til 00:49:16.500 --> 00:49:24.000 ? avgj?re hva som er mulig ? ikke mulige for akt?rer ? gj?re s? er Foucault mye 00:49:24.000 --> 00:49:31.700 mer opptatt av sp?rsm?l om hvordan vi kan se at det ligger strukturerende makt i historisk skapte 00:49:31.700 --> 00:49:39.400 kunnskapsformer i historiske skapte kunnskapssystemer. N? skal jeg g? over til ? snakke om Foucaults 00:49:39.400 --> 00:49:47.100 artikkel "Subject and power" som kom ut i 1982 veldig sent i Foucaults forfatterskap og sp?rsm?let er da hva 00:49:47.100 --> 00:49:55.400 sier han i denne teksten sin om makt og maktanalyse.