WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.700 Velkommen til denne niende forelesningen i SOSANT1200 politisk antropologi. Forrige gang s? snakket jeg om 00:00:09.700 --> 00:00:19.700 Sian Lazars monografi fra Argentina som heter The Social life og Politics som er en studie i 00:00:19.700 --> 00:00:28.300 fagbevegelse blant offentlige ansatte i Argentina basert p? Lazars feltarbeid blant 00:00:28.300 --> 00:00:36.700 fagforeningsaktivister og fagforeningsledere vanlig medlemmer av fagbevegelsen i Argentina spesielt 00:00:36.700 --> 00:00:49.000 i hovedstadsomr?det i Buenos Aires. Forrige gang snakket jeg mye om hva Lazar er opptatt av i introduksjonskapittelet sitt 00:00:49.000 --> 00:00:53.200 Og i det f?rste kapittelet la hun vekt p? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:53.200 --> 00:01:05.600 ? snakke om prosjektet hennes hvordan hun ser sitt eget st?sted for ? analysere noen betraktninger som hun skisserer 00:01:05.600 --> 00:01:12.900 I innledningskapitlet om hvordan hun ser p? politisk analyse overhodet, hvordan hun 00:01:12.900 --> 00:01:21.800 etablerer boken sin som et studium i en type sosial bevegelse eller politisk aktivisme som her er 00:01:21.800 --> 00:01:32.300 fagbevegelsen. Jeg snakket ogs? om kapittel 1 mange skisseringer av kontekstene, jeg snakket en del om hvordan 00:01:32.300 --> 00:01:39.600 Lazar beskriver for oss trekk ved den sosiale og politiske historien i Argentina som er relevant for 00:01:39.600 --> 00:01:49.700 ? forst? det hun skriver om, og jeg snakket om noen trekk ved historien til den argentinske fagbevegelsen og ogs? om peronismen som 00:01:49.700 --> 00:01:53.199 en kraft i det argentinske samfunnet. Det jeg skal gj?re i dag NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:01:53.199 --> 00:02:06.500 Det er g? videre og g? mer inn i senere kapitler i boka og snakke litt mer noen litt 00:02:06.500 --> 00:02:14.300 mer etnografisk drevne argumenter som hun fremmer i ulike kapitler i boken slik at vi f?r litt mer 00:02:14.300 --> 00:02:24.900 kj?tt og blod p? beina i analysen hennes. Jeg skal gj?re to ting i dag, i den f?rste delen av 00:02:24.900 --> 00:02:34.500 forelesningen s? skal jeg snakke prim?rt basert p? kapittel 2 og 3 i boken. Kapittel to er kalt ethics and politics of the self 00:02:34.500 --> 00:02:44.200 og kapittel 3 er kalt Family and intergenerational transmission of militancia. I den f?rste delen av forelesningen 00:02:44.200 --> 00:02:51.400 skal jeg pr?ve ? f? frem noen av de argumentene som Lazar fors?ker ? formidle til oss i 00:02:51.400 --> 00:02:53.550 spesielt i disse to NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:02:53.550 --> 00:03:03.500 Kapitlene, kapittel 2 og 3. I den andre delen av forelesningen skal jeg spesielt g? inn i analysene hennes i kapittel 5 som hun har kalt 00:03:03.500 --> 00:03:15.700 containment as care. Helt p? slutten skal jeg gi kort gi et par betraktninger om hvordan vi kan se p? Lazars 00:03:15.700 --> 00:03:33.500 Bok litt mer generelt som et bidrag til den politiske antropologien. La meg starte ? snakke n? om prim?rt om 00:03:33.500 --> 00:03:43.000 kapittel 2 som er kalt militancia: ethics and politics of the self. Jeg skal snakke 00:03:43.000 --> 00:03:53.450 Mer om dette begrepet, og ethics and politics of the self. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:03:53.450 --> 00:04:05.000 La oss sp?rre oss hva er hun er interessert i kapittel 2? Hva skriver hun om her? Hva er 00:04:05.000 --> 00:04:15.100 det hun fors?ker ? formidle til oss? Hun pr?ver i dette kapitlet og unders?ke n?rmere hvordan 00:04:15.100 --> 00:04:22.100 fagforeningsmedlemmer som hun studerer har studert betrakter og beskriver seg selv som bestemte 00:04:22.100 --> 00:04:38.200 politiske og moralske akt?rer eller individer personer. Lazar bruker dette order subject s? hun er opptatt av 00:04:38.200 --> 00:04:44.600 Hvordan pr?ve ? borre i dette temaet som handler om hvordan kan vi forst? 00:04:44.600 --> 00:04:51.600 n?rmere hvordan fagforeningsaktivistene som hun studerer beskriver seg selv i moralske og politiske 00:04:51.600 --> 00:04:53.000 Termer NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:04:53.000 --> 00:05:05.100 Som bestemte identiteter eller bestemte subjektposisjoner innen en maktstruktur. I Argentina hevder Lazar s? er disse 00:05:05.100 --> 00:05:10.400 selvforst?elsene og disse selvfremstillingene blant fagforeningsaktivister forbundet med bruken av 00:05:10.400 --> 00:05:18.000 et spansk ord en etisk kategori nemlig dette ordet militancia som hun da bruker i overskriften i 00:05:18.000 --> 00:05:28.400 kapittel 2. S? sp?rsm?let vi kan reise er hvordan beskriver og fremstiller og former 00:05:28.400 --> 00:05:39.700 Lazars fagforeningsaktivister alts? Lazars informanter seg kulturelt som bestemte legemliggj?ringer 00:05:39.700 --> 00:05:50.400 eller inkarnasjoner eller ut?vere da av aktivisme av denne formen for fagforeningsaktivisme som militancia 00:05:50.400 --> 00:05:52.200 refererer til NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:05:52.500 --> 00:06:01.600 begrepet militancia eller ordet militancia det refererer i Argentina forklarer Lazar oss p? mange 00:06:01.600 --> 00:06:10.100 forskjellige m?ter i boken sin til kollektivt organisert politisk aktivisme. Mye av analysen til Lazar 00:06:10.100 --> 00:06:17.900 i kapittel 2 og i kapittel 3 som jeg skal snakke om etterp? er fokusert p? hvordan 00:06:17.900 --> 00:06:26.700 fagbevegelsesaktivistene som hun studerer fremstiller seg selv og erfarer seg selv som eksempler p? 00:06:26.700 --> 00:06:36.500 kollektivt organisert politisk aktivisme det vil si militancia. Dette er et viktig tema, 00:06:36.500 --> 00:06:43.100 Men hvorfor? Hvis Lazar er opptatt av ? finne ut av hvordan kraften den 00:06:43.100 --> 00:06:51.800 sosialpolitiske kraften i den Argentinske fagbevegelsen best?r over tid over ti?r etter ti?r s? blir det 00:06:51.800 --> 00:06:53.250 vesentlig ? finne ut av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:06:53.250 --> 00:07:03.000 hvordan folk her former seg selv og kan vi si reproduseres om dedikerte lojale brennende ivrige 00:07:03.000 --> 00:07:10.400 aktivister folk som fortsetter ? kjempe ikke gir seg deltar i en kollektiv langtrukken politisk og 00:07:10.400 --> 00:07:20.800 sosial kamp sp?rsm?l om hvordan folk forst?r seg selv som dedikerte aktivister er med p? ? 00:07:20.800 --> 00:07:32.400 gi svar p? det som Lazar dypest sett er opptatt av nemlig hvordan kan vi forst? kraften ikke sant som 00:07:32.400 --> 00:07:42.800 Best?r over tid som den argentinske fagbevegelsen blant de offentlige ansatte har representert og representerer. Militancia 00:07:42.800 --> 00:07:53.400 hevder Lazar er det hun skriver om p? engelsk en subject position NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:07:53.400 --> 00:08:04.100 And a philosophy of action. Alts? hun sier at det aktivismen som militancia ordet refererer 00:08:04.100 --> 00:08:12.400 til den kollektive deltakelse som militancia referer til uttrykker i Lazars analytiske spr?k b?de en 00:08:12.400 --> 00:08:21.500 subjektposisjon en form for identitet eller subjektposisjon innen en maktstruktur og 00:08:21.500 --> 00:08:30.300 sier hun det uttrykker ogs? en philosophy of action som vil si en handlingsfilosofi. Alts? en ideologisk drevet posisjon 00:08:30.300 --> 00:08:41.400 men denne identiteten, denne subjektposisjonen denne identifikasjonen med det ? v?re en 00:08:41.400 --> 00:08:50.600 kollektiv deltagende akt?r, peronistisk eller lengre ut p? den argentinske venstre siden har for Lazar 00:08:50.600 --> 00:08:53.400 Etiske og moralske konsekvenser NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:08:53.400 --> 00:09:01.700 Denne posisjonen som akt?rene gir seg selv aktivistene gir seg 00:09:01.700 --> 00:09:11.500 selv den inneb?rer en m?te ? beskrive seg selv p?, dyrke seg selv i moralske og etiske termer 00:09:11.500 --> 00:09:20.000 gjennom ? identifisere seg som en militante som en deltager i aktivismen som beskriver 00:09:20.000 --> 00:09:29.100 og erfarer informantene til Lazar seg selv som moralsk gode aktivister og gjennom det dyrker 00:09:29.100 --> 00:09:38.600 De bestemte verdier, bestemt idealer, bestemte dyder, moralske dyder og dette gjelder enten 00:09:38.600 --> 00:09:48.100 aktivistene er peronistisk orienterte for eksempel UPCN medlemmer eller de er lengre ut p? venstresiden 00:09:48.100 --> 00:09:53.099 og er militante som tilh?rer NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:53.099 --> 00:10:00.200 den andre store offentlige fagbevegelsen eller fagligbevegelsen blant offentlige ansatte som Lazar studerer nemlig ATE 00:10:00.200 --> 00:10:08.900 bevegelsen, uansett alle disse aktivistene er for Lazar eksempler p? folk som former seg selv i 00:10:08.900 --> 00:10:21.200 moralske termer, igjennom moralske ideer og moralske verdier. I dette kapitlet s? bruker Lazar 00:10:21.200 --> 00:10:29.000 I veldig stor grad data som er hentet fra individer, det finner dere n?r dere leser boken selv s? ser dere 00:10:29.000 --> 00:10:37.400 at Lazar reflekterer eksplisitt i analysen sin i boken sin i kapittel 2 og 3 over dette at de 00:10:37.400 --> 00:10:44.900 dataene som hun prim?rt gj?r bruk av i denne tidlige delen av boken er i veldig stor grad hentet 00:10:44.900 --> 00:10:53.050 fra intervjuer som hun gjorde med et antall ledere og aktivister og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:53.050 --> 00:11:03.700 medlemmer av disse to fagbevegelsene og organisasjonene som hun studerte. S? hun 00:11:03.700 --> 00:11:13.900 analyserer disse intervju dataene med at hun er opptatt tatt av og sp?rre om ? pr?ve ? se 00:11:13.900 --> 00:11:20.700 Og snu og vende p? fortellingene som kommer frem i intervju dataene p? en slik m?te at hun er opptatt av 00:11:20.700 --> 00:11:30.600 ? analysere hvordan aktivistene fremstiller seg selv og beskriver og former seg selv som eksempler p? 00:11:30.600 --> 00:11:38.500 aktivister som militantes hun bruker intervju dataene som et inntak til ? forst? 00:11:38.500 --> 00:11:48.600 dels representasjoner av moralsk og politiske identiteter og en bruker intervju dataene ogs? 00:11:48.600 --> 00:11:53.000 som inntak til eller narrativer eller NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:53.000 --> 00:12:02.000 fortellinger eller historier som utrykket fortellinger om ?nskede moralske verdier og og dyder 00:12:02.000 --> 00:12:10.000 Hun bruker disse intervju dataene og de narrativene som kommer frem n?r aktivistene forteller om seg 00:12:10.000 --> 00:12:21.100 selv og sin historie til ? del pr?ve ? f? tak i hvordan aktivistene beskriver den gode aktivisten eller 00:12:21.100 --> 00:12:28.000 seg selv i moralske og politiske termer og hun bruker den dels til ? pr?ve ? f? n?rmere tak i hvilke 00:12:28.000 --> 00:12:39.700 idealer og dyder og verdier som dyrkes i det hele tatt i dette feltet. Sagt annerledes gjennom 00:12:39.700 --> 00:12:47.000 ? diskutere forskjellige personlige beretninger om egen personlig biografi eller livshistorie som 00:12:47.000 --> 00:12:53.200 eksempel p? en form for kroppsliggj?ring av aktivisme og militancia s? fors?ker Lazar ? vise oss NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:12:53.200 --> 00:13:04.100 hvordan aktivismen i ulike former erfares og og berettes om som konkrete veier gjennom 00:13:04.100 --> 00:13:13.500 livet. Mye av det Lazar viser er at informantene hennes snakker om seg selv som personer som er f?dt med en 00:13:13.500 --> 00:13:23.800 bestemt posisjon, dette vises i materialet i kapittel 2 de snakker om moralske verdier og dyder og 00:13:23.800 --> 00:13:34.000 moralske disposisjoner og lidenskapen for aktivismen ? kallet til aktivismen kallet til 00:13:34.000 --> 00:13:42.100 peronismen kallet til fagbevegelsen, kallet til venstreside posisjonen som de legemliggj?r og som de 00:13:42.100 --> 00:13:50.900 Inkarnerer, de snakker om disse disse trekkene dette kallet denne lojaliteten og overfor 00:13:50.900 --> 00:13:53.099 bevegelsen og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:53.099 --> 00:14:02.300 denne tiltrekningen til det ? kjempe kollektivt mot det de forst?r som sosial urett, de snakker om 00:14:02.300 --> 00:14:10.700 disse trekkene disse verdiene disse idealene som karaktertrekk som en form for medf?dt 00:14:10.700 --> 00:14:18.200 egenskap det som Lazar snakker om som en form for sense alts? noe som er nedfelt i kroppen 00:14:18.200 --> 00:14:27.400 som en biologisk eller arvet disposisjon men som samtidig som viser materiale som Lazar 00:14:27.400 --> 00:14:36.700 diskuterer i kapittelet ogs? at folk her alts? aktivistene ser sin egen identitet sin egen posisjon sin 00:14:36.700 --> 00:14:47.200 egen tilh?righet i bevegelsen og sin egen identifikasjon med militancia som uttrykk 00:14:47.200 --> 00:14:53.200 for noe de har valgt som uttrykk for choice p? engelsk NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:14:53.200 --> 00:15:02.900 den politiske filosofien de og organisasjonen de representerer langt p? vei 00:15:02.900 --> 00:15:11.100 uttrykker noe som de har valgt, hvis de ser p? seg selv som en UPCN aktivist s? vet 00:15:11.100 --> 00:15:17.200 De at de arbeider innenfor den st?rre peronistiske bevegelsen og dens politiske 00:15:17.200 --> 00:15:30.400 ideologi filosofi er noe de ser som noe som uttrykker noe de velger ogs?, s? det vi kan si er at 00:15:30.400 --> 00:15:38.200 materialet til Lazar slik hun analyserer selv ogs? viser oss at disse selv 00:15:38.200 --> 00:15:43.800 representasjonene blant aktivistene alts? deres fortellinger om seg selv der de fremstiller seg selv i 00:15:43.800 --> 00:15:52.950 moralske og politiske termer hele tiden formes i intervjuene i et slags spenningsfelt mellom NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:15:52.950 --> 00:16:03.200 P? den ene siden erfare og beskrive seg selv i essensialistiske n?rmest biologiske timer med 00:16:03.200 --> 00:16:10.400 vekt p? at de er den de er fordi de er f?dt slik eller fordi de har arvet p? m?te gjennom 00:16:10.400 --> 00:16:22.000 oppveksten sin denne posisjonen. P? en annen side s? betoner det ogs? at de representerer 00:16:22.000 --> 00:16:31.400 velgende akt?rer disse fremstillingene slik Lazar analyserer av aktivistene som kommer frem 00:16:31.400 --> 00:16:37.500 gjennom disse fremstillingene av egen identifikasjon de blir hele tiden til som 00:16:37.500 --> 00:16:43.900 narrativer som blir til et slags spenningsforhold mellom p? den ene siden og betone at jeg er den 00:16:43.900 --> 00:16:53.150 jeg er fordi jeg er f?dt s?nn og p? den annen side jeg er den jeg er fordi jeg har valgt det. Uansett militantancia NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:16:53.150 --> 00:17:02.500 er forbundet med det ? v?re del av et kollektiv, militancia er forbundet med det ? v?re del av et det 00:17:02.500 --> 00:17:11.900 som Lazar beskriver som et kollektiv subjekt en gruppe. I Argentina i dag s? er det det ? 00:17:11.900 --> 00:17:20.200 ? inkarnere aktivisme alts? betydningen militancia forbundet med det ? ha og det ? leve ut en 00:17:20.200 --> 00:17:27.099 politisert orientering til andre mennesker og til samfunnsmessig endring og det er videre forbundet 00:17:27.099 --> 00:17:34.200 med det ? v?re del av en peronistisk bevegelse eller en klart mer venstreorientert politisk 00:17:34.200 --> 00:17:46.500 bevegelse s? helt grunnleggende s? beskriver ordet militancia medlemskapet i en gruppe og det 00:17:46.500 --> 00:17:52.500 beskriver aktiv deltakelse i denne gruppens aktivitet ogs? vil jeg legge til dette at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:17:52.500 --> 00:18:01.200 Veldig ofte i Argentina er det forst?tt slik at disse gruppene handler om grupper som har disse 00:18:01.200 --> 00:18:11.200 tilh?righetene i peronismen eller lengre ut p? venstresiden. Dette er et annet aspekt ved 00:18:11.200 --> 00:18:23.600 fortellingene som Lazar analyserer i kapittel 2 det er dette at n?r det viser materiale hennes i 00:18:23.600 --> 00:18:35.900 kapittel 2 n?r informantenes beretter om seg selv som aktivist s? beretter de samtidig om 00:18:35.900 --> 00:18:45.000 endringer av det argentinske samfunnet de beretter ogs? historier om hvorfor ikke bare de er slik de 00:18:45.000 --> 00:18:52.699 Er men ogs? hvorfor Argentina som samfunn og politisk samfunn er blitt slik det er NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:18:52.699 --> 00:19:03.500 Det jeg vil fram til er at i Lazars analyse s? ser vi generasjonsforskjeller nedfelt i narrativene om 00:19:03.500 --> 00:19:14.600 egen posisjon egen identitet, eldre fagforeningsmedlemmer og eldre fagforenings aktivister viser 00:19:14.600 --> 00:19:24.000 Lazar oss de husker opplevelsen av peronistisk motstand p? 1950- og 1960- og 1970-tallet. Litt yngre aktivister 00:19:24.000 --> 00:19:31.700 former seg selv mye mer med basis i erindringen om menneskerettskampen som 00:19:31.700 --> 00:19:39.600 Var forbundet med kampen mot milit?rdiktaturet som styrte Argentina brutalt fra 1976 til 1983 s? 00:19:39.600 --> 00:19:46.500 poenget her er at militancia i Argentina denne formen for kollektiv deltakelse formen for 00:19:46.500 --> 00:19:53.050 kollektiv aktivisme fagforenings aktivisme har en lang rekke historiske NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:53.050 --> 00:20:00.200 assosiasjoner meninger knyttet til seg og disse historiske assosiasjonene av disse historiske 00:20:00.200 --> 00:20:08.100 meningene som begrepet militancia har hatt og har brukes i dag til ? forme seg selv politisk og 00:20:08.100 --> 00:20:17.100 moralsk som en type aktivist og i dette ligger at n?r aktivistene 00:20:17.100 --> 00:20:24.800 fremstiller seg selv og erfarer seg selv i moralske og politiske termer s? refererer det til verdier 00:20:24.800 --> 00:20:35.100 dragningen mot ? kjempe mot sosial urett det de forst?r som sosial urett kallet som best?r i det ? 00:20:35.100 --> 00:20:43.700 delta i kollektiv kamp men n?r de snakker om sin egen du sin egen militanthet eller sin egen deltakelse i 00:20:43.700 --> 00:20:52.150 fagforenings aktivisme s? refererer de ogs? til sider ved NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:20:52.150 --> 00:21:03.000 minnene deres i fremveksten av det Argentinske samfunnet slik de forst?r det, ordet militantancia og p? en 00:21:03.000 --> 00:21:11.600 m?te fremstillingen av militante farges av et moralsk spr?k et politisk spr?k 00:21:11.600 --> 00:21:20.300 Men gjennomsyres ogs? av generasjonsforskjeller og historiske endring og historiske minner 00:21:20.300 --> 00:21:27.100 bestemt fortellinger om den argentinske historien der aktivistene har ulike erfaringer fordi de 00:21:27.100 --> 00:21:40.100 tilh?rer ulike generasjoner en ting som historiene om egen militancia hadde felles viser Lazar oss 00:21:40.100 --> 00:21:48.800 i kapittel 2 var aktivistene s? militancia som noe mer enn en ren medlemskapsstatus i en organisasjon 00:21:48.800 --> 00:21:52.700 for mange s? var dette en livsstil det var en m?te ? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:21:52.700 --> 00:22:02.500 v?re i verden p? ? leve i verden for de fleste s? var dette helt ?penbart en identitet noe de 00:22:02.500 --> 00:22:09.700 f?lelsesmessig og moralsk og politisk identifiserte seg tok med s? militancia er ikke noe som 00:22:09.700 --> 00:22:19.600 Du vokser fra det er ikke bare en ungdomsaktivisme, militancia er noe du er 00:22:19.600 --> 00:22:36.200 Noe du former gjennom livet og som former livet ditt. Et funn som Lazar betoner det fremkommer klart i noe som 00:22:36.200 --> 00:22:46.400 Hun skriver i kapittel 2 p? sidene 66-67 Jeg ber dere se litt p? noen avsnitt som hun skriver p? side 00:22:46.400 --> 00:22:52.400 66-67. Hva er det hun er opptatt av her? Hun er opptatt av det at NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:22:52.400 --> 00:22:59.200 Antropologien sier hun som har v?rt inspirert av Michel Foucault 00:22:59.200 --> 00:23:09.400 Foucault som st?r p? pensumet v?rt, Foucaults artikkel the subject and power. Lazar skriver om 00:23:09.400 --> 00:23:15.500 subjekter innenfor en maktstruktur hun er opptatt av hvordan kan vi forst? det 00:23:15.500 --> 00:23:23.800 Hun p? engelsk beskriver som subjectivation within a structure of power. Hvordan kan vi 00:23:23.800 --> 00:23:31.100 forst? formingen av bestemte subjektposisjoner innen en bestemt maktstruktur. Det er et parallellt tema og et 00:23:31.100 --> 00:23:40.400 beslektet tema til det som Foucault er opptatt av i sin artikkel the subject and power. Dere kommer til ? se n?r dere leser 00:23:40.400 --> 00:23:47.000 Lazar er at hun arbeider med Foucaults tenkning og er opptatt av hans tenkning og er inspirert av Focaults tenkning 00:23:47.000 --> 00:23:52.850 Det er ikke den eneste teoretiske inspirasjonen Lazar jobber med i boken, hun jobber med et spekter NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:23:52.850 --> 00:24:03.200 av andre teoretiske inspirasjoner ogs? men hennes Foucauldianske inspirasjon er helt ?penbar 00:24:03.200 --> 00:24:14.000 P? sidene 66-67 og et par andre steder i boken s? gj?r hun noen eksplisitte referanser til ideer fra 00:24:14.000 --> 00:24:21.100 Foucault og arbeidet med Foucault og det skal jeg si et par ord om n?. Antropologer som har v?rt 00:24:21.100 --> 00:24:30.800 inspirert av Foucault n?r de analyserer den moralske formingen som individet gj?r av seg selv n?r 00:24:30.800 --> 00:24:37.300 antropologer som har v?rt opptatt av ? analysere og bruke tenkningen til Foucault til ? analysere hvordan 00:24:37.300 --> 00:24:48.900 mennesker, personer, individer former seg selv moralsk i etiske termer de sier Lazar har 00:24:48.900 --> 00:24:52.800 ofte v?rt opptatt av at denne formingen NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:24:52.800 --> 00:25:01.300 av subjektet, formingen av identitetene i moralske termer inneb?rer en form for refleksjon en form 00:25:01.300 --> 00:25:14.800 for frihet erfart av individet i en slik grad at individet former seg selv aktivt gjennom en form 00:25:14.800 --> 00:25:26.900 for aktiv selvrefleksiv dannelse av seg selv som et moralsk vesen men det Lazar er opptatt av er at 00:25:26.900 --> 00:25:38.000 hennes materialer p? et vis utfordrer denne m?ten ? tenke p? denne m?ten ? forst? moralsk forming 00:25:38.000 --> 00:25:50.400 av subjektet som handler om det ? forme seg selv som en veldig 00:25:50.400 --> 00:25:52.700 aktiv refleksiv NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:25:52.700 --> 00:26:02.800 Prosess, og hva snakker vi om da? Lazar fremholder at et av de veldig merkelige trekkene som hun ser det 00:26:02.800 --> 00:26:09.500 Fra hennes etnografisk materiale fra Argentina her er at selv om aktivisene alts? selv om 00:26:09.500 --> 00:26:16.400 fagforeningsaktivistene som hun studerer og som hun beskriver for oss i sitt kapittel 2 ellers i boken selv om 00:26:16.400 --> 00:26:24.600 de formet seg selv som moralske vesener som etiske subjektet innen en klart forst?tt maktstruktur s? 00:26:24.600 --> 00:26:34.900 var mye av det de sa om disse dannelsene av seg selv som bestemte identiteter som bestemte akt?rer fokusert p? 00:26:34.900 --> 00:26:46.200 medf?dte eller innebygde eller n?rmeste arvede trekk ved deres m?te ? v?re p?. Lazar er opptatt av er at n?r hun 00:26:46.200 --> 00:26:52.450 lytter til det folk selv forteller om hvorfor det er slik de er s? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:26:52.450 --> 00:27:02.900 ser hun ikke at de synes og betone i noe s?rlig grad at de hadde et valg at de synes ikke i egne 00:27:02.900 --> 00:27:11.400 narrativer og betone at de er slik det er som et resultat av en veldig aktiv refleksiv moralsk 00:27:11.400 --> 00:27:22.400 Prosess. Nei de betoner i st?rre grad at de er den de er veldig mye fordi de er f?dt s?nn fordi 00:27:22.400 --> 00:27:34.100 de er blitt s?nn som resultat av en form for medf?dt n?rmeste nedarvet biologisk formet essensielt 00:27:34.100 --> 00:27:44.900 formet karakterdannelse. I konklusjonen til kapittel 2 denne konklusjonen finner dere p? side 78/79 og den er kalt 00:27:44.900 --> 00:27:52.650 militancia: ethics and politics of the south s? betoner Lazar dette NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:27:52.650 --> 00:28:02.000 ytterligere hun fremholder at kapittel 2 sin analyse av aktivistenes forklaringer 00:28:02.000 --> 00:28:09.100 Alts? deres egne forklaringer av deres egne diskurser om deres egen aktivisme har lagt vekt p? ? vise 00:28:09.100 --> 00:28:21.100 b?de at aktivistene ser deres egen kollektive deltakelse som et kropps trekk som en essens som noe 00:28:21.100 --> 00:28:32.300 Medf?dt og uforanderlig slik sett og analysen har lagt vekt p? at de ogs? forst?r egen posisjon og egen 00:28:32.300 --> 00:28:41.000 aktivisme som uttrykk for et valg som noe de har som individer har valgt selv. Forklaring av valget 00:28:41.000 --> 00:28:48.700 Sier Lazar viser kraften i makten i de politiske filosofiene og ideologiene i folks 00:28:48.700 --> 00:28:52.699 Selvrepresentasjoner og selvkonstruksjoner alts? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:28:52.699 --> 00:29:00.400 for ? si det mindre kr?kete forklaringen slik Lazar ser det av at forklaringene p? at folk faktisk 00:29:00.400 --> 00:29:09.400 ogs? betoner at de har valgt handler om det at det er faktisk en betydelig sosial politisk kraft 00:29:09.400 --> 00:29:17.700 nedfelt i de sosialistiske og peronistiske ideene slik de eksisterer i p? venstresiden i 00:29:17.700 --> 00:29:24.400 Argentina. UPCN medlemmene s? slik sett deres egen Militancia som et forhold mellom 00:29:24.400 --> 00:29:32.000 fagforeningene og peronismen mens ATE medlemmene uttrykte en annen fortelling om en annen fagbevegelse med et 00:29:32.000 --> 00:29:38.200 annet politisk prosjekt for samfunnet men likevel her er vi i kjernen i Lazars 00:29:38.200 --> 00:29:45.200 Argumentasjon i kapittel 2 Lazar er f?rst og fremst sl?tt av hvor sterkt alle narrativene alle 00:29:45.200 --> 00:29:52.199 fortellingene blant informantene hennes om egen posisjon og egen militancia NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:29:52.199 --> 00:30:04.500 I praksis nedtonte aktiv refleksjon nedtonte aktivt valg. Som hun avslutter med ? si folk her dyrker 00:30:04.500 --> 00:30:11.400 bestemte moralske dyder de dyrke bestemte moralske verdier og moralske orientering moralske 00:30:11.400 --> 00:30:18.500 disposisjoner og om de sp?rres om det er slik hun har gjort intervjuer s? kan de beskrive disse 00:30:18.500 --> 00:30:27.900 dydene og disse verdiene til en aktivist men disse verdiene og idealene og moralske dydene som de 00:30:27.900 --> 00:30:35.700 gjerne inkarnerer som de verdiene de faktisk inkarnerer selv 00:30:35.700 --> 00:30:46.300 er ofte forst?tt og beskrevet som medf?dte karaktertrekk som essensielle n?rmest biologisk arvede 00:30:46.300 --> 00:30:52.650 innebygde personlig egenskaper og en av de aller viktigste karaktertrekkene NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:30:52.650 --> 00:30:59.600 Som de da er opptatt av at det er rett og slett denne det er ?nsket om ? handle kollektivt og ikke handle individuelt 00:30:59.600 --> 00:31:07.500 Det er ? ?nsket alts? dragningen mot dette og v?re en del av en kollektiv kamp for rettferdighet 00:31:07.500 --> 00:31:17.400 for sosial rettferdighet. Denne egenskapen eller dette ?nsket om ? v?re en del av en kollektiv kamp 00:31:17.400 --> 00:31:25.000 har selvsagt veldig mye ? gj?re med den lange historien om kollektiv politisk organisering i 00:31:25.000 --> 00:31:32.200 Argentina som jeg beskrev i forrige forelesning og som Lazar skriver om i det foreg?ende 00:31:32.200 --> 00:31:39.100 kapitlene i kapittel 1 i boken sin. For aktivistene slik analysen viser oss i 00:31:39.100 --> 00:31:46.200 kapittel 2 for disse aktivistene fra begge disse bevegelsene alts? begge disse fagbevegelsen er b?de fra 00:31:46.200 --> 00:31:52.650 UPCN og ATE NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:31:52.650 --> 00:32:04.200 de ser seg i siste instans seg selv som personer som er de de er veldig mye i kraft av noe medf?dt 00:32:04.200 --> 00:32:15.800 noe arvet en form for essens slik som Lazar fremstiller det. Alts? dette medf?rte dette n?rmest nedarvede som 00:32:15.800 --> 00:32:25.600 forklarer for aktivistene selv hvorfor de er militanter og hvorfor de deltar i fagbevegelsen slik 00:32:25.600 --> 00:32:35.700 De gj?r s? ser de dels som uttrykk for noe n?rmest biologisk de bruker metaforer som indikerer at det 00:32:35.700 --> 00:32:47.000 er medf?dt og de ser dels som historiske frambrakt og for aktivistene selv s? er det da slik 00:32:47.000 --> 00:32:52.650 at dette medf?rte dette nedarvede dels biologiske NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:32:52.650 --> 00:33:00.600 nedarvede dels historisk skapt dels historisk nedarvede danner for dem i siste instans basisen 00:33:00.600 --> 00:33:13.900 grunnlaget alts? det politiske og moralske fundamentet for kampen for aktivismen deres. Jeg g?r videre og 00:33:13.900 --> 00:33:23.200 snakker om kapittel 3 som Lazar har kalt family and intergenerational transmission of militancia 00:33:23.200 --> 00:33:37.000 sp?rsm?let er hva gj?r Lazar i kapittel 3? Hva er det hun skriver om her? Som dere ser p? skjermen s? 00:33:37.000 --> 00:33:45.100 Har jeg notert det at hun f?rst og fremst fortsetter ? analysere hvordan fagforeningsaktivistene fremstiller seg selv og 00:33:45.100 --> 00:33:51.800 Fremstiller seg selv og deres egen aktivisme og militancia i kulturelle termer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:33:51.800 --> 00:33:59.600 Og s? i dette kapitlet bruker hun i veldig stor grad intervjudataene sine alts? beretningene til aktivistene selv og 00:33:59.600 --> 00:34:10.800 snur og vender p? beskrivelsene deres av egen livshistorie egen oppvekst egne moralske og politisk 00:34:10.800 --> 00:34:19.800 orienteringer. I dette kapitlet ser hun spesielt p? hvordan informantenes selvforst?else er forankret 00:34:19.800 --> 00:34:27.100 i bestemte fortellinger om familiene deres eller slektskapsrelasjonene deres og 00:34:27.100 --> 00:34:35.199 spesielt s? ser hun p? relasjonene mellom generasjonene det er derfor kapitler er kalt Family and 00:34:35.199 --> 00:34:42.500 intergenerational transmission of militancia alts? familien og overf?ringen av militancia fra 00:34:42.500 --> 00:34:52.399 generasjon til generasjon eller mellom generasjoner spesielt s? ser Lazar i kapittelet NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:34:52.399 --> 00:35:03.500 p? relasjonene mellom barna eller fortellingene da om relasjoner mellom barna og foreldrene mellom 00:35:03.500 --> 00:35:14.700 barna og tanter, onkler. besteforeldre og mellom forskjellige generasjoner av aktivister. Sagt 00:35:14.700 --> 00:35:24.800 annerledes b?de UPCN og ATE medlemmer startet ofte fortellingene sine om seg selv det viser 00:35:24.800 --> 00:35:34.700 Lazars data med ? nevne at faren eller moren deres hadde v?rt en fagforeningsaktivist eller en peronist 00:35:34.700 --> 00:35:43.200 eller Trotskist eller sosialist anarkisk osv og p? denne m?ten s? fortalte de 00:35:43.200 --> 00:35:51.700 gjerne at det var slik de sluttet seg til fagbevegelsen selv da de startet i jobben sin eller andre 00:35:51.700 --> 00:35:52.350 hadde rett og slett NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:35:52.350 --> 00:36:00.300 F?tt jobben sin alts? stillingen sin i det offentlige gjennom en av foreldrenes forbindelser til 00:36:00.300 --> 00:36:13.200 fagbevegelsen og s? var de selv g?tt inn i fagbevegelsen etter ? ha f?tt jobben s? igjen noen f?lte 00:36:13.200 --> 00:36:19.800 at aktivismen var en egenskap som de bokstavelig talt hadde arvet som var knyttet til en av 00:36:19.800 --> 00:36:27.400 foreldrene som de n? fors?kte ? bringe videre til egne barn. For andre s? var aktivismen et oppr?r 00:36:27.400 --> 00:36:35.600 mot en familie som var uinteressert i politikk eller veldig anti-peronistisk Dette viser ogs? Lazars data og 00:36:35.600 --> 00:36:41.900 Dette skriver hun ogs? om i kapittel 3. S? det var mange ulike fortellinger blant informantene 00:36:41.900 --> 00:36:52.550 Om hvordan de var blitt peronister eller aktivister men familien eller det som p? spansk da er la familia NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:36:52.550 --> 00:37:03.200 figurerte jevnlig og regelmessig i fortellingene blant aktivistene n?r de beskrev seg selv og former 00:37:03.200 --> 00:37:12.900 seg selv gjennom narrativer om seg selv i moralske og politiske termer i kapittelet s? viser Lazar 00:37:12.900 --> 00:37:23.400 mange gode eksempler p? hvordan peronismen spesielt ofte er forst?tt blant folk selv som ? g? i 00:37:23.400 --> 00:37:33.600 arv og v?re rett og slett en en form for ting eller essens eller karaktertrekk som er kommet med en oppvekst i 00:37:33.600 --> 00:37:43.900 en peronistisk familie. Veldig instruktiv i dette kapittel synes jeg er tre lengre geografiske 00:37:43.900 --> 00:37:52.500 beskrivelser Lazar i kapittel 3 forteller tre konkrete personers livshistorier NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:37:52.500 --> 00:38:01.300 Alts? hun forteller hvordan disse tre personer forteller sin egen biografi hvordan de forteller sin 00:38:01.300 --> 00:38:07.800 egen historie om hvordan de vokste opp i en politisk aktivistisk eller militant familie dette er 00:38:07.800 --> 00:38:15.700 historiene da til en en mann som hun kaller Mariana og det er historiene til to kvinner som 00:38:15.700 --> 00:38:21.000 Hun da kaller Marina og Graciela jeg g?r ikke inn i disse narrativene men jeg synes de er veldig 00:38:21.000 --> 00:38:28.200 Instruktive fordi de gir veldig spesifikke og detaljerte etnografier som gj?r det mye lettere synes jeg 00:38:28.200 --> 00:38:39.000 mye mer h?ndgripelig for lesere for meg ? se hvor sterkt fortellinger om aktivisme og 00:38:39.000 --> 00:38:47.800 fortellinger om familiehistorie hele tiden vikles inn i hverandre for konkrete argentinere 00:38:47.800 --> 00:38:52.350 som er deler av dette feltet som Lazar beskriver og analyserer NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:38:52.350 --> 00:39:03.800 for oss i boken sin. Poenget her er dette at fortellingene til aktivistene om egen militancia var historier 00:39:03.800 --> 00:39:11.300 der slektskap og politikk og som vi ser av dataenr ikke minst av historiene til Marian, Maria og 00:39:11.300 --> 00:39:18.200 Graciela rett som de var s? var det ikke bare historier om slektskap og politikk det var ogs? 00:39:18.200 --> 00:39:25.300 historier om katolisisme av deltagelse i religi?s aktivitet men uansett dette var en historie hvor 00:39:25.300 --> 00:39:32.100 slektskap politikk og delvis katolisisme hele tiden l?p inn i hverandre gikk sammen der fortellinger 00:39:32.100 --> 00:39:38.800 om familien og fortellingen om politikk l?p inn i hverandre i beskrivelsene av skal vi si god 00:39:38.800 --> 00:39:49.200 militancia s? god kollektiv deltakelse. S? fortellingen om den moralske og politiske formingen av 00:39:49.200 --> 00:39:51.950 selvet som personen selv NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:39:51.950 --> 00:40:02.000 ser seg selv som var i veldig stor grad det viser dataene hennes i kapittel 3 en fortelling 00:40:02.000 --> 00:40:11.500 der konkret stoff om slikt konkret stoff om familie og konkret stoff om politisk aktivisme hele 00:40:11.500 --> 00:40:18.900 tiden flettet seg inn i hverandre og forklarte for personen selv hvorfor var blitt slik han eller hun er 00:40:18.900 --> 00:40:34.000 Disse beskrivelsene som Lazar viser oss i kapittel 2 og 3 av moralsk og politisk forming av selvet 00:40:34.000 --> 00:40:44.000 og av aktivisme politisk aktivisme og militancia gj?r det veldig tydelig at politikken 00:40:44.000 --> 00:40:52.250 den typen politisk handling og politisk engasjement som vi snakker om her i dette feltet her er NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:40:52.250 --> 00:40:59.800 Uttrykker en form for politisk motivasjon blant disse fagforeningsmedlemmene som g?r langt utover 00:40:59.800 --> 00:41:07.500 ren interessekamp alts? en ren ?konomisk interessekamp, deres politiske engasjement som de utleggerer 00:41:07.500 --> 00:41:14.500 Og forst?r selv kan ikke reduseres til et rent uttrykk for interesser. Her snakker vi om politikk eller 00:41:14.500 --> 00:41:22.500 formingen av politisk engasjement og politisk identitet et politisk st?sted og en 00:41:22.500 --> 00:41:31.900 subjektposisjon innen en maktstruktur som er dypere forankret i verdier og ikke minst i noe 00:41:31.900 --> 00:41:42.000 f?lelsesmessig og emosjonelt som Lazar av og til refererer til som noe affektivt 00:41:42.000 --> 00:41:50.700 politikken her hviler dypest sett i moralsk og f?lelsesmessig tilknytning til en posisjon til en 00:41:50.700 --> 00:41:52.250 livsstil til en NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:41:52.250 --> 00:41:59.700 M?te ? v?re i verden p? og den er forst?tt i veldig stor grad som noe en er f?dt med noe som er gitt 00:41:59.700 --> 00:42:21.600 gjennom familietilh?righet og familie sosialisering. Det er et sentralt funn som kommer tydelig frem i kapittel 00:42:21.600 --> 00:42:30.000 3, Lazar forteller at en av de veldig vanlige formuleringene som hun h?rte om peronismen og peronistisk 00:42:30.000 --> 00:42:43.500 militancia spesielt i Argentina lyder som f?lger alts? folk sa ofte at en peronist f?des og en 00:42:43.500 --> 00:42:51.600 f?des skapes ikke av p? spansk, formuleringen ser dere her p? bullet point NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:42:51.600 --> 00:43:00.300 2 p? skjermen. Formuleringen betyr bokstavelig talt en peronist f?des, og skapes ikke. 00:43:00.300 --> 00:43:12.800 En peronist er noe som 00:43:12.800 --> 00:43:21.100 blir til gjennom f?dsel og ikke gjennom sosialisering. A peronist is born, not made er uttrykket 00:43:21.100 --> 00:43:28.300 p? engelsk slik Lazar oversetter dette. Poenget her er at hun h?rte veldig ofte denne 00:43:28.300 --> 00:43:36.700 formuleringen brukt i feltet sitt for ? beskrive peronismen og forklaringene p? hvorfor folk er peronister 00:43:36.700 --> 00:43:43.900 selvsagt s? sier Lazar i boken sine at folk hadde sluttet seg til 00:43:43.900 --> 00:43:51.000 peronismen langs ulike veier og p? ulike grunnlag og mange hadde faktisk skapt seg selv som 00:43:51.000 --> 00:43:52.200 Peronister alts? valgt peronismen NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:43:52.200 --> 00:44:01.000 Hun understreker igjen formuleringen 00:44:01.000 --> 00:44:10.000 Bruker av dette uttrykket f?r frem noe viktig 00:44:10.000 --> 00:44:19.000 nemlig det at mange forst?r peronistisk militancia som en mystisk kollektiv kamp og peronistisk 00:44:19.000 --> 00:44:26.400 identifikasjon mer generelt som forankret bokstavelig talt i familien i la familia. Fokuset p? 00:44:26.400 --> 00:44:33.400 Familien her kan sees som en forlengelse av de geologiske metaforene som Lazar dr?ftet i kapittel 00:44:33.400 --> 00:44:42.300 2 men biologisk essens her b?r ikke forst?s som bokstavelig talt helt absolutt eller 00:44:42.300 --> 00:44:51.500 fordi at som materialet hennes og s? viser det er rom i fortellingene her blant 00:44:51.500 --> 00:44:52.450 aktivistene for ? NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:44:52.450 --> 00:45:02.000 snakke om at det dels er disse moralske dydene som folk er f?dt med dyder og idealer og verdier som hele 00:45:02.000 --> 00:45:12.000 tiden m? kultiveres og dyrkes gjennom pedagogisk handling, skolering, trening, deltakelse i aktivisme og 00:45:12.000 --> 00:45:21.300 dels s? er det slik at det er en forst?else for at ikke alle er f?dt inn i en peronistisk familie 00:45:21.300 --> 00:45:33.900 bokstavelig talt men noen tar disse valgene selv ? slutter seg til slik at veiene er som materialet 00:45:33.900 --> 00:45:41.500 hennes viser som hun og som hun selv sier flere inn i peronismen med der igjen er det viktig for Lazar ? betone 00:45:41.500 --> 00:45:48.100 dette samme som hun betoner s? sterk mot slutten i kapittel 2 at n?r alt er sagt og n?r alt er 00:45:48.100 --> 00:45:51.900 gjort s? er det sl?ende for henne i hvilken grad NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:45:51.900 --> 00:46:05.700 Narrativerne i feltet blant fagforeningsaktivistene los militantes betoner dette at det ? v?re peronist det ? 00:46:05.700 --> 00:46:15.600 v?re aktivist er noe man er f?dt til, noe man har arvet 00:46:15.600 --> 00:46:31.200 Et slags karaktertrekk noe man er f?dt med. Uansett s? kan vi si at kapittel 3 det viser 00:46:31.200 --> 00:46:39.300 godt slik jeg ser det om levende etnografier at disse fagbevegelsens medlemmenes alts? disse 00:46:39.300 --> 00:46:48.600 aktivistenes moralske og politiske subjectivation som Lazar skriver p? engelsk finner sted i 00:46:48.600 --> 00:46:51.800 familierelasjoner og p? tvers av generasjonene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:46:51.800 --> 00:47:01.500 i familiene og blant aktivistene. Aktivismen eller la militancia skapes og gjenskape gjennom 00:47:01.500 --> 00:47:11.700 slektskap den skapes og gjenskapes gjennom familiehistorier den skapes og gjenskapes slik at 00:47:11.700 --> 00:47:20.300 familiehistorier hele tiden gjennom beskrivelser av narrativer og selvforst?elser veves sammen med 00:47:20.300 --> 00:47:29.900 bestemte historier om den argentinske nasjonen slik at politisk engasjement og politisk identitet og det 00:47:29.900 --> 00:47:39.500 Lazar igjen beskriver p? engelsk beskriver som subjecthood, dannelsen av subjektet hele tiden blir i til i en 00:47:39.500 --> 00:47:48.800 slik prosess hvor familiehistorier og historier om nasjonen og historier om aktivisme filtres inn i 00:47:48.800 --> 00:47:49.900 hverandre NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:47:51.400 --> 00:48:04.300 F?r jeg avslutter om kapittel 3 og g?r videre s? skal jeg stille et kort sp?rsm?l. Hvilke forbindelser kan vi 00:48:04.300 --> 00:48:13.300 peke p? mellom Lazars interesser og analyse s? langt og noen andre forfattere eller arbeider som er representert 00:48:13.300 --> 00:48:27.200 p? pensumet v?rt? Da skal jeg veldig kort koble tre utdrag eller 00:48:27.200 --> 00:48:36.200 arbeider p? pensumet. F?rst den klassiske politiske antropologien var opptatt av forholdet mellom 00:48:36.200 --> 00:48:45.700 slektskapsstudier og politiske studier, dette har jeg mye om i tidligere forelesninger 00:48:45.700 --> 00:48:52.250 Evans-Pritchard og Meyer Fortes de klassiske britiske strukturfunksjonalistene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:48:52.250 --> 00:48:59.700 Var med p? ? etablere veldig solid for oss dette som en grunnleggende interesse i faget v?rt nemlig 00:48:59.700 --> 00:49:08.700 interessen for hvordan veien til ? forst? maktstrukturer i s? mange tilfeller g?r gjennom ? 00:49:08.700 --> 00:49:17.000 se n?ye p? hvordan organiseringen av maktstrukturene g?r sammen med bestemte organiseringer av 00:49:17.000 --> 00:49:29.100 former for slektskap og familierelasjoner. S? poenget her er at Lazar st?r i egne ?yne ogs? ?penbart 00:49:29.100 --> 00:49:38.900 p? skuldrene av en s?nn tradisjon i faget v?rt, som jeg snakket om forrige gang s? har undertittelen hennes p? boken 00:49:38.900 --> 00:49:48.100 Ethics, kinship and union activism in Argentina og innledningskapittelet til 00:49:48.100 --> 00:49:52.300 boken s? skriver hun eksplisitt om n?dvendigheten av ? interessere seg NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:49:52.300 --> 00:50:01.200 Tilstrekkelig for studiet av slektskap om man ?nsker ? gj?re interessant politisk analyse. Det vi 00:50:01.200 --> 00:50:11.600 kan se i kapittel 3 er jo en type utfoldelse av denne interessen det her ser vi som jeg 00:50:11.600 --> 00:50:21.500 nettopp har snakket om i hvor stor grad Lazar gj?r bruk av denne interessen for sp?rsm?l om hvordan familie og 00:50:21.500 --> 00:50:32.500 slektskap p? den ene siden er viklet inn i politisk liv p? den andre siden, mer generelt kan vi si at i 00:50:32.500 --> 00:50:45.700 boken som helhet og s? kan vi se at Lazar dels er opptatt av familierelasjoner og slektskaps 00:50:45.700 --> 00:50:52.300 relasjoner som et inntak til ? forst? politiske liv s? hun NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:50:52.300 --> 00:51:02.500 arbeider med betydningen av familierelasjoner og slektskapsrelasjoner n?r hun skal forst? hvorfor 00:51:02.500 --> 00:51:10.700 den offentlige sektoren er slik den er i Argentina og hvorfor fagbevegelsen antar den formen som den gj?r 00:51:10.700 --> 00:51:17.800 I Argentina blant offentlig ansatte. Hun gj?r ogs? noe annet med slektskap, hun er opptatt av hvordan 00:51:17.800 --> 00:51:30.500 slektskap fungerer som et sett symbolet som et sett spr?k. I passasjer i boken s? er hun opptatt av ? vise 00:51:30.500 --> 00:51:44.200 oss hvordan bestemte m?ter ? snakke om familie p? ? snakke om slekt p? er med p? ? forme 00:51:44.200 --> 00:51:52.200 politiske identiteter og politiske prosesser. Som jeg skal snakke om videre i del 2 NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:51:52.200 --> 00:52:01.400 denne forelesningen s? er hun ogs? for eksempel i kapittel 5 dette kommer jeg til da i del 2 00:52:01.400 --> 00:52:12.300 S? er hun ogs? opptatt av ? analysere hvordan det hun forst?r som en form for laging av slekt hun bruker ordet p? 00:52:12.300 --> 00:52:20.100 engelsk kinning hvordan det har politisk interesse. Jeg forventer ikke at dere forbinder dette med noe 00:52:20.100 --> 00:52:28.100 akkurat her og n? men jeg skal snakke om det etter at jeg er ferdige med 00:52:28.100 --> 00:52:37.400 Denne delen av forelesningen som handler om Lazars interesse for forholdet mellom 00:52:37.400 --> 00:52:48.200 politisk analyse og slektskapsanalysene. Punkt 2 i analysene sine og spesielt i kapittel to bruker Lazar 00:52:48.200 --> 00:52:51.750 inspirasjon fra Michel Foucault NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:52:51.750 --> 00:53:03.800 Jeg har allerede sagt litt om dette som jeg sa tidligere Michel Foucaults interesse er veldig godt 00:53:03.800 --> 00:53:10.500 nedfelt i tittelen p? denne artikkelen som st?r p? pensumet v?rt og som heter The Subject and Power Michel 00:53:10.500 --> 00:53:17.000 Foucault opptatt av formingen av subjektet han er opptatt av sp?rsm?l hvordan forst? formingen av 00:53:17.000 --> 00:53:26.300 subjektet av individet og individets identitet innenfor maktstrukturer i samfunnet og 00:53:26.300 --> 00:53:35.100 Lazar i vesentlige deler av sin bok er opptatt av den samme problematikken hun refererer til den 00:53:35.100 --> 00:53:42.200 Problematikken som sp?rsm?l om Hvordan kan vi forst? som jeg har sagt subjectivation within a structure of power 00:53:42.200 --> 00:53:50.600 S? her er en veldig sterk overlapping i begrepsbruk og hun refererer mange steder ogs? til sin egen 00:53:50.600 --> 00:53:52.000 inspirasjon fra NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:53:52.000 --> 00:53:59.400 Michel Foucault som jeg har snakket om tidligere i dag p? noen punkter s? er hun ogs? opptatt av dette at deler 00:53:59.400 --> 00:54:09.200 Ved hennes etnografisk materiale som synes p? noen steder ? utfordre sider ved den 00:54:09.200 --> 00:54:21.700 bruken som Michel Foucault ideer av og til har blitt godtatt blant andre antropologer. Et 00:54:21.700 --> 00:54:27.800 trekk som kanskje er mer spesielt for Lazar hvis vi sammenligner henne med Michel Foucault det er at 00:54:27.800 --> 00:54:36.500 hovedsp?rsm?let hos Foucault er sp?rsm?let om hvordan man kan forst? dannelsen av 00:54:36.500 --> 00:54:44.400 subjektet som et individ i det moderne samfunnet s? arbeider Lazar f?rst og fremst i denne boken 00:54:44.400 --> 00:54:52.100 Med ? forst? hvordan kan vi forst? dannelsen av det hun begprepsfester som kollektive NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:54:52.100 --> 00:55:03.600 subjekter alts? collective subjects ogs? hvordan kan hun forst? dannelsen av politiske fellesskap genuine fellesskap hvordan kan vi 00:55:03.600 --> 00:55:12.500 forst? dannelsen av grupper som forst?r seg selv som kollektiver som kollektive solidariske enheter 00:55:12.500 --> 00:55:21.800 og som handler som kollektiver. Punkt tre noe av det jeg finner interessant i boken er dette at vi ser s? 00:55:21.800 --> 00:55:30.300 tydelig at aktivistene og kollektivene deres alts? fagbevegelsene skaper seg selv dels som 00:55:30.300 --> 00:55:39.800 historiske og dels som fortellere av bestemt historier om fortiden. Her s? kan vi se slektskaps- 00:55:39.800 --> 00:55:49.400 interesser mellom Sian Lazar slik hun arbeider analytisk gjennom denne boken fra Argentina med dette 00:55:49.400 --> 00:55:52.050 landets autorit?re politiske historie og en Rubin NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:55:52.050 --> 00:56:05.300 Som jeg har snakket om som viser oss minne politikk i dagens i Spania et annet land med en autorit?r 00:56:05.300 --> 00:56:16.600 politisk fortid. Det som jeg finner interessant er at vi kan se s? tydelig i Lazars analyse fra 00:56:16.600 --> 00:56:27.500 Argentina at personer og grupper alts? militantes fagforenings aktivister og deres 00:56:27.500 --> 00:56:37.200 Kollektiver skaper seg selv dobbelt historiske alts? analysen hennes viser at 00:56:37.200 --> 00:56:44.300 de er historisk produserte de er historisk skapte det er produkter av en spesifikk historie som 00:56:44.300 --> 00:56:50.800 er den argentinske sosiale og politisk historie samtidig s? skaper de hele tiden seg selv ved hjelp 00:56:50.800 --> 00:56:51.700 av NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:56:51.700 --> 00:56:59.100 Sine egne historier sine egne minner sine egne erindringer om denne samme sosiale og politiske Historien 00:56:59.100 --> 00:57:06.200 som uttrykker det moderne Argentinas historie slik at det jeg trekker ut av dette her er en sterk 00:57:06.200 --> 00:57:15.000 overlapping mellom Lazar og Rubin det er at noe s?nt som dette her at b?de Lazar og Rubin viser oss at 00:57:15.000 --> 00:57:23.700 vi trenger helt generelt ? arbeide b?de med historien og med den kontinuerlige produksjonen av 00:57:23.700 --> 00:57:30.800 minnene om historien om vi ?nsker ? f? forst? maktforholdene og det politiske livet og politiske prosesser 00:57:30.800 --> 00:57:39.700 i dag og det gjelder antagelig i alle steder i verdenssamfunnet. P? den ene siden m? politisk 00:57:39.700 --> 00:57:46.700 analyse arbeide med historisk rekonstruksjon slik Lazar gj?r og slik Rubin gj?r i passasjer i sin 00:57:46.700 --> 00:57:52.100 artikkel, p? den andre siden s? m? vi arbeide med dette at NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:57:52.100 --> 00:58:00.500 politisk akt?rer hele tiden former egen politisk praksis og politisk handling ved hjelp av deres egne 00:58:00.500 --> 00:58:11.600 erfaringer og fortellinger og beskrivelser av fortiden. Det er i spennet mellom den historisk skapte 00:58:11.600 --> 00:58:21.300 politi politikken slik vi kan beskrive den gjennom akademisk historieskrivning Og p? en annen side 00:58:21.300 --> 00:58:32.400 dette at akt?rene selv handler politisk f?rst og fremst i kraft av den m?ten de selv forst?r 00:58:32.400 --> 00:58:38.800 historien p?, det er i dette spennende at vi kan bedrive interessant politisk analyse med en 00:58:38.800 --> 00:58:45.900 tilstrekkelig interesse for historie slik jeg ser det og jeg finner gjenklang for dette dels i Lazars analyse 00:58:45.900 --> 00:58:51.950 og dels i en analyse som den som vi har p? pensum av Rubin s? folk og politiske akt?rer NOTE Treffsikkerhet: 87% (H?Y) 00:58:51.950 --> 00:59:03.800 Er p? et vis analytisk sett dobbelt historiske, de deltar i historien som skapte akt?rer og som fortellere om den samme 00:59:03.800 --> 00:59:05.200 historien