WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:09.900 Hei og velkommen til denne femte forelesningene i kurset SOSANT1200 politisk antropologi. I dag 00:00:09.900 --> 00:00:21.200 skal jeg p? mange m?ter gj?re noe annet enn det jeg har gjort det tidligere tidligere s? har jeg snakket i den f?rste 00:00:21.200 --> 00:00:29.100 forelesningen snakket en del om forfattere som skriver om hvordan vi kan tenke om makt og autoritet 00:00:29.100 --> 00:00:42.500 Hvordan vi kan avklare maktbegrepet, jeg har snakket om Stuart Kirsch sin monografi fra Papua Ny-Guinea og jeg har 00:00:42.500 --> 00:00:50.900 sist gang snakket en del om forfattere som er opptatt av n?dvendigheten av ? interessere seg for ? 00:00:50.900 --> 00:00:58.200 bruke kj?nn som et fokus spesielt om de er interessert i ? forst? sider ved moderne politikk som handler om 00:00:58.200 --> 00:00:59.750 Byggingen NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:00:59.750 --> 00:01:10.400 Og reproduksjon av nasjonalstaten, nasjoner og staten. Det jeg skal gj?re i dag det er her og ta et langt 00:01:10.400 --> 00:01:20.000 skritt tilbake i faghistorien, eg skal snakke faghistorisk, jeg skal snakke om de f?rste fasene i 00:01:20.000 --> 00:01:28.400 utviklingen av det som ble hetende political anthropology politisk antropologi jeg skal snakke da om historien 00:01:28.400 --> 00:01:35.000 om hvordan den moderne underdisiplinen i antropologien som vi kaller politisk antropologi eller studiet av 00:01:35.000 --> 00:01:46.000 politikk vokste frem ble til og da skal jeg snakket mye om perioden fra ca 1940 og fram til 1970-1975 00:01:46.000 --> 00:01:57.800 det er to grunner ihvertfall til ? se p? dette her det ene er at det er en del av kurset v?rt og se 00:01:57.800 --> 00:01:59.850 littegrann p? historien , historikken NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:01:59.850 --> 00:02:08.600 bak den politiske antropologien, bak denne underdisiplinen politisk antropologi. Det andre her det er kanskje mer 00:02:08.600 --> 00:02:20.700 interessant og vesentligere. N?r vi skuer tilbake og ser p? politisk antropologisk historie s? oppdager vi at mange 00:02:20.700 --> 00:02:32.600 av de forfatteren som skriver i dag og som leverer analyser og perspektiver i dag de st?r i veldig 00:02:32.600 --> 00:02:42.800 stor grad p? skuldrene av en tidligere historie om studier av politisk liv og politikk. S?nn at 00:02:42.800 --> 00:02:52.300 det ? g? tilbake i historien og ser p? en m?te hvilke sp?rsm?l og interesser de tidlige forfatterne av 00:02:52.300 --> 00:02:59.800 etablerte for oss er interessant fordi at det er med p? ? kaste lys over NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:02:59.800 --> 00:03:10.300 hvorfor den politiske antropologien har fortsatt ? stille mange av de sp?rsm?lene som faktisk stiller og 00:03:10.300 --> 00:03:23.400 fortsatt kretser rundt en del motiver og tematikker slik den faktisk gj?r. Littegrann om strukturen i dagens 00:03:23.400 --> 00:03:33.100 forelesning jeg skal f?rst som du ser p? skjermen under punkt to s? skal jeg snakke om det som jeg kaller for 00:03:33.100 --> 00:03:43.300 framveksten av den moderne politisk antropologien, fremveksten av en strukturfunksjonalistisk politisk 00:03:43.300 --> 00:03:53.600 Antropologi fra cirka 1940 av og fremover. Etter at jeg har gjort det s? skal jeg snakke litt 00:03:53.600 --> 00:03:59.750 kortfattet om noen endringer om vesentlige endringer innenfor NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:03:59.750 --> 00:04:07.700 den politiske antropologien, alts? studiet av politikk i antropologien som begynte ? gj?re seg gjeldende p? 1950-tallet som fikk 00:04:07.700 --> 00:04:17.399 full kraft p? 1960-tallet. Jeg kaller da dette for ? si et skifte i den politiske antropologien som fant sted p? 00:04:17.399 --> 00:04:27.800 1960-tallet. Etter dette s? skal jeg ta et skritt tilbake fra denne historien og sp?rre 00:04:27.800 --> 00:04:39.200 Og reflektere littegrann over hvordan kan vi se tilbake p? denne tidlig historie ? vurdere den? Hvordan kan 00:04:39.200 --> 00:04:47.200 vi reflektere litt mer over hva det er denne tidlige politiske antropologien som vokste fram i ?rene fra 1940 00:04:47.200 --> 00:04:58.100 til 1970 representerer sett med dagens ?yne. Til slutt s? skal jeg snakke littegrann 00:04:58.100 --> 00:04:59.750 om det NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:04:59.750 --> 00:05:08.000 Som jeg kaller den tiltagende interessen eller den ?kende interessen i antropologien for det ? studere forbindelser mellom 00:05:08.000 --> 00:05:16.100 makt og kultur eller makt og mening, eller skal vi si det ? studerere forbindelser mellom politisk liv 00:05:16.100 --> 00:05:24.200 og kulturelt liv. Denne interessen ble tydeligere og tydeligere p? slutten av 1960 tallet og skj?t fart 00:05:24.200 --> 00:05:32.900 fra 1970 tallet av og har i grunnen blitt med oss siden og helt opp til n?. S? det jeg skal gj?re 00:05:32.900 --> 00:05:39.600 da er ogs? snakke littegrann om hvordan denne tiltagende interessen for studiet av kultur og 00:05:39.600 --> 00:05:50.500 forbindelse mellom kultur og politiske liv vokste frem. Det som er referansen p? pensum for det skal 00:05:50.500 --> 00:05:59.600 snakke om i dag det er grunnboken av Ted Lewellen political anthropology og det er s?rlig kapitlene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:05:59.600 --> 00:06:13.400 en og kapitlene fire, fem og seks ganske s?rlig kanskje kapitlene en, fem og seks som er referansen for det jeg 00:06:13.400 --> 00:06:23.100 snakker om i denne forelesningen i disse kapitlene av Lewellen s? behandler han ogs? mye av denne historien p? 00:06:23.100 --> 00:06:30.100 overlappende m?te med det jeg kommer til ? gj?re her men ogs? med en del utfyllende stoff og andre 00:06:30.100 --> 00:06:38.300 perspektiver som jeg ikke velger og nevner eller omtaler legger stor vekt p? i det jeg gj?r her. 00:06:38.300 --> 00:06:47.000 Det jeg gj?r n? i denne forelesningen er ? gi dere et slags riss, et slags skjelett for den tidlige utviklingen av politisk 00:06:47.000 --> 00:06:57.800 antropologi. Det er en referanse til p? pensum for det jeg skal snakke om det er artikkelen av John Gledhill 00:06:57.800 --> 00:06:58.950 Som dere ogs? leser p? NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:06:58.950 --> 00:07:08.800 pensum der Gledhill skriver om sin forst?else av den politiske antropologiens studieobjekt og han 00:07:08.800 --> 00:07:31.800 dr?fter en del sider ved strukturfunksjonalistisk studiet av politikk i antropologien. Det jeg skal gj?re da for 00:07:31.800 --> 00:07:44.400 ? enda mer tydeliggj?re strukturen i den historien og fortellingen som jeg skal dra i dag som Ted Lewellen hevder i 00:07:44.400 --> 00:07:54.400 boken sin political anthropology s? er det veldig vanlig ? si at ?ret 1940 betydde begynnelsen p? den 00:07:54.400 --> 00:07:59.549 moderne underdisiplinen politisk antropologi. Det er p? en m?te NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:07:59.549 --> 00:08:07.200 den konvensjonelle m?ten ? fremstille historien om fremveksten av p? politisk antropologi p? 00:08:07.200 --> 00:08:17.200 er ? si det i 1940 skjedde noe vesentlig som bidro til ? skape en slags f?r og etter. Jeg 00:08:17.200 --> 00:08:26.400 skal se p? dette, s? jeg skal se da som jeg har sagt p? kan vi si tre faser eller tre bevegelser eller tre 00:08:26.400 --> 00:08:34.799 utviklinger i den tidligere politiske antropologiens historie og beskrive den litt skjematiserende da. Den 00:08:34.799 --> 00:08:42.700 ene fasen er som jeg har sagt framveksten fra cirka 1940 til ca 1960, den andre fasen er det jeg kaller et skifte 00:08:42.700 --> 00:08:49.200 framveksten av de s?kalte prosesstiln?rmingene, jeg skal snakke om hva som ligger i dette, prosess 00:08:49.200 --> 00:08:56.500 Tiln?rmingene p? 1960-tallet og s? skal jeg snakke om den tredje bevegelsene eller skiftet eller den tredje 00:08:56.500 --> 00:08:59.550 fasen p? m?te i framveksten av NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:08:59.550 --> 00:09:09.200 det som i dag er studiet av politikk i antropologien, en ny interesse for samfunnet forbindelsen mellom kultur og makt 00:09:09.200 --> 00:09:19.700 S?rlig i da det som er forst?tt som ikke sm?skalasamfunn men mer komplekse samfunn. S? la oss se 00:09:19.700 --> 00:09:28.600 p? den f?rste bevegelsen, den f?rste fasen eller den f?rste delen av denne fortellingen som da er historien 00:09:28.600 --> 00:09:39.900 om framveksten av political anthropology i ?rene fra 1940 til ca 1960 og som jeg har sagt det 00:09:39.900 --> 00:09:47.700 Konvensjonelle merket for begynnelsen p? den politiske antropologien i det tjuende ?rhundret det er 1940 00:09:47.700 --> 00:09:56.400 og det er ganske spesielt en bok eller en essaysamling en antologi som ble 00:09:56.400 --> 00:09:59.650 publisert av en gruppe veldig anerkjente og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:09:59.650 --> 00:10:09.700 i dag klassiske britiske sosialantropologer kom ut da i 1940, boken Den heter afrikanske politiske 00:10:09.700 --> 00:10:18.100 systemer, African Political Systems. De to forfatterne som redigerte denne boken her to veldig kjente britiske 00:10:18.100 --> 00:10:26.600 engelske sosialantropologer fra denne perioden det er Meyer Fortes og det er Evans-Pritchard som jeg er 00:10:26.600 --> 00:10:35.300 sikker p? at dere h?rt om de aller fleste av dere. Meyer Fortes var Afrikanist som gjorde 00:10:35.300 --> 00:10:47.200 feltarbeider i den delen av s?rvest Afrika i den delen av afrika som i dag er Ghana. Han arbeidet blant 00:10:47.200 --> 00:10:57.100 en befolkning som heter Tallensifolket for eksempel. Evans-Pritchard gjorde ber?mte feltarbeider 00:10:57.100 --> 00:10:59.500 blant et pastoralt folk i Sudan, Nuerne NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:10:59.500 --> 00:11:17.000 Og han har ogs? gitt oss ber?mte skildringer av hekseri, og skal vi si en tenkning blant Azande 00:11:17.000 --> 00:11:28.400 folket jeg er sikker p? at flere av dere har h?rt om disse forfatterne ogs? disse feltarbeidene og folkene jeg nevner 00:11:28.400 --> 00:11:39.800 En som skrev forordet til denne veldig ber?mt utgivelsen African political systems var Alfred Radcliffe- 00:11:39.800 --> 00:11:49.700 Brown som jeg antar at veldig mange av dere vet er regnet som en av de viktigste grunnleggerne 00:11:49.700 --> 00:11:56.600 Og skaperne en av pionerene innen den typiske klassiske britiske strukturfunksjonalistiske 00:11:56.600 --> 00:11:58.900 sosialantropologien som ble etablert NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:11:58.900 --> 00:12:08.400 I f?rste halvdel av det tjuende ?rhundret s?rlig skal vi si fra 1920-tallet av og utover som ogs? 00:12:08.400 --> 00:12:14.700 kom til ? spille en veldig stor rolle, p?virkninger fra den britiske strukturfunksjonalistiske 00:12:14.700 --> 00:12:26.300 Antropologien kom til ? p?virke vesentlig ogs? i norsk antropologi. Det som vi kan om utgivelsen av denne boken 00:12:26.300 --> 00:12:33.000 afrikanske politiske systemer som inneholdt en introduksjon av ikke sant disse to kjente britiske 00:12:33.000 --> 00:12:42.600 antropologene Fortes og Evans-Pritchard ogs? et forord av Radcliffe-Brown og en serie case analyser alts? 00:12:42.600 --> 00:12:51.600 analyser av ulike afrikanske politiske systemer fra Nuernes politiske organisasjon 00:12:51.600 --> 00:12:59.099 til eksempler p? politiske organisasjoner i det s?rlige Afrika og i vest-afrika NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:12:59.099 --> 00:13:06.800 det vi kan si er at denne boken den kom i praksis til ? lansere en ide om hva studiet av 00:13:06.800 --> 00:13:14.600 politikk er for noe og et perspektiv p? politisk analyse og slik sett kommer til da ? lansere noen 00:13:14.600 --> 00:13:23.700 Prinsipper, ideer og perspektiver som kom til ? dominere etnografers og antropologers studie av politisk Liv de 00:13:23.700 --> 00:13:31.100 neste par ti-?rene s? la oss si p? ca 1940 tallet 50-tallet og fram til ca 1960. Dette var som sagt et 00:13:31.100 --> 00:13:38.700 studium av politisk liv som var uttalt strukturfunksjonalistisk orientering, var sterkt p?virket av 00:13:38.700 --> 00:13:47.900 den skal vi si den alminnelige tenkningen som r?det grunnen i den britiske sosialantropologien i den 00:13:47.900 --> 00:13:55.000 perioden og som ikke minst var gjennomsyret av tenkningen til Alfred Radcliffe-Brown som igjen hadde 00:13:55.000 --> 00:13:59.450 hentet mye av sin inspirasjon fra den store kjente franske sosiologen Emile Durkheim. NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:13:59.450 --> 00:14:17.300 For disse forfatterne s? var samfunnet slik Durkheim forstod og hadde l?rt oss, samfunnet var veldig mye sett 00:14:17.300 --> 00:14:26.100 som et system av normer, det var sett som normative strukturer eller som et moralsk system og det ? forst? 00:14:26.100 --> 00:14:36.300 samfunnet handlet veldig mye om for disse forfatterne ? forst? samfunnet som et system av normstrukturer eller 00:14:36.300 --> 00:14:52.600 normative m?nstre eller et moralsk Systemer, et sett normer som da p? mange m?ter var forst?tt og mer eller mindre forklare 00:14:52.600 --> 00:14:59.700 handling eller diktere handling atferd, alts? folk tenkte seg at folk i stor grad gjorde som normene sa NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.700 --> 00:15:13.800 en annen veldig sentral del av dette politisk antropologisk prosjektet var at forfatterne her ikke var i 00:15:13.800 --> 00:15:20.300 tvil om at skal man forst? politisk liv s? m? man gj?re feltarbeid. Ideene til Malinowski var 00:15:20.300 --> 00:15:29.500 forlengst adoptert og tatt i bruk og la oss si forfattere som Meyer Fortes og Evans-Pritchard gjorde 00:15:29.500 --> 00:15:36.500 langvarige etnografiske studier basert p? den typen feltarbeid som Malinowski var med p? ? 00:15:36.500 --> 00:15:43.300 ? l?re antropologer i den tiden, det var n?dvendig for ? kunne forst? den feltarbeidsbaserte 00:15:43.300 --> 00:15:54.700 Antropologien som l? i bunnen her sammen med p? en m?te inspirasjonen og tankene fra Radcliffe-Brown og Emile Durkheim. La oss da sp?rre oss 00:15:54.700 --> 00:15:59.700 hvordan kan vi litt mere konkret og litt mere spesifikt oppsummere noen NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:15:59.700 --> 00:16:08.300 hovedtrekk ved den tiln?rmingen til studiet av politisk liv og den forst?elsen 00:16:08.300 --> 00:16:14.100 av studiet av politikken som afrikanske politiske systemer og disse klassiske britiske 00:16:14.100 --> 00:16:31.100 strukturfunksjonalistiske antropologene formidlet til oss. Det jeg skal gj?re er ? gi dere fem punkter Jeg 00:16:31.100 --> 00:16:40.300 skal pr?ve ? si noe om hvordan vi kan se p? denne politiske antropologien som vokste frem gjennom 00:16:40.300 --> 00:16:50.400 den engelske britiske strukturfunksjonalistiske interessen for studiet av politikk fra 40-tallet av og utover 00:16:50.400 --> 00:16:58.200 s? skal vi se p? hvordan vi kan karakterisere dette studiet gjennom fem kjennetrekk. Gjennom 00:16:58.200 --> 00:16:59.700 Fem punkter. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:16:59.700 --> 00:17:11.700 det f?rste punktet som dere ser her p? skjermen, punkt en det formulerer jeg p? denne m?ten dette som alts? 00:17:11.700 --> 00:17:20.599 et veldig klart kjennetrekk ved denne typen studier av politisk liv som vokste frem med disse 00:17:20.599 --> 00:17:28.000 britiske strukturfunksjonalistene var at de dyrket det som gjerne er utlagt som synkrone studier, 00:17:28.000 --> 00:17:39.600 de var i liten grad historisk orienterte og jeg vet ikke om dere kjenner dette begrepsskillet synkront/diakront 00:17:39.600 --> 00:17:48.500 ordet synkron Det betyr gjerne er gjerne oversatt til samtidig alts? det betyr samtidig eller det som 00:17:48.500 --> 00:17:59.000 foreg?r p? samme tid, mens diakron forskning er forskning Som tar for seg tidsdimensjonen ved det 00:17:59.000 --> 00:17:59.450 som studeres NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:17:59.450 --> 00:18:08.900 Dette kan da For eksempel gj?res ved ? ta hensyn til historie, det tar hensyn til prosesser, tar hensyn 00:18:08.900 --> 00:18:19.000 til evolusjon eller utvikling. Det jeg vil frem til her er at som den strukturfunksjonalistiske antropologien 00:18:19.000 --> 00:18:26.600 mye mer allment og generelt i denne perioden s? var ogs? den strukturfunksjonalistiske interessen for 00:18:26.600 --> 00:18:36.800 studiet av politikk den var n?rmest ahistorisk den var ikke interessert i ? forklare i termer av lange 00:18:36.800 --> 00:18:45.100 tidsforl?p eller gjennom historiske sammenhenger eller historiske forklaringer av 00:18:45.100 --> 00:18:55.400 prosesser, utviklingsforl?p eller lengre historie. I stedet s? var dette en tiln?rming som s? forklarings 00:18:55.400 --> 00:18:58.900 prosjektet som noe som handlet om ? forklare NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:18:58.900 --> 00:19:09.700 samtidige eller skal vi si samvariasjon mellom normative strukturer 00:19:09.700 --> 00:19:19.000 eller institusjoner. For ? si det mindre kr?kete la oss si at n?r 00:19:19.000 --> 00:19:28.500 disse folkene s?kte ? forklare politiske Liv eller politisk struktur s? s? s?kte de og forklare 00:19:28.500 --> 00:19:36.600 denne gjennom ? se p? det de forstod som samvariasjon eller samtidig 00:19:36.600 --> 00:19:46.500 forbindelser mellom den politiske strukturen og andre strukturer som de etablerte eller som de avdekket 00:19:46.500 --> 00:19:55.500 I samfunnet. Alts? den politiske strukturen ble forklart mye som et resultat av 00:19:55.500 --> 00:19:59.150 samvariasjon med NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:19:59.150 --> 00:20:08.100 for eksempel slektskapsstrukturen, eller med den religi?se strukturen, eller den ?konomiske strukturen 00:20:08.100 --> 00:20:18.300 i samfunnet. Uansett dette var en tiln?rming som arbeidet veldig bokstavelig basert p? ? 00:20:18.300 --> 00:20:27.200 forklare basert p? det som ble avdekket gjennom relativt korte tidsforl?p gjennom 00:20:27.200 --> 00:20:36.300 feltarbeidet og som i liten grad var opptatt av ? historisere. Det andre punktet som karakteriserer disse 00:20:36.300 --> 00:20:45.400 studiene er at de helt ?penbart alts? boken heter afrikanske politiske systemer og dette var en 00:20:45.400 --> 00:20:57.600 tiln?rming som i stor grad var opptatt av ? fors?ke ? klassifisere noen hovedtyper politiske systemer i 00:20:57.600 --> 00:20:59.199 verdenssamfunnet og da her NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:20:59.199 --> 00:21:05.700 spesielt p? det afrikanske kontinentet, s? dette var en kan vi si tiln?rming som var 00:21:05.700 --> 00:21:14.400 karakterisert av at den var eksplisitt ute etter ? fors?ke ? etablere noen hovedtyper politiske systemer og 00:21:14.400 --> 00:21:27.300 klassifisere ? forst? disse typene. Mer konkret kan vi si at boken African political systems 00:21:27.300 --> 00:21:34.900 Som var mye mer alminnelig blant de antropologene som arbeidet innenfor denne tradisjonen i disse 00:21:34.900 --> 00:21:46.100 ?rene s? som arbeidet med tre hovedtyper politiske systemer. De tre hovedtypene har jeg satt opp 00:21:46.100 --> 00:21:55.200 nederst p? skjermen her. Vi kan si at en av hovedtypene som Meyer Fortes og Evans-Pritchard og Radcliffe- 00:21:55.200 --> 00:21:59.449 Brown og deres allierte som leverte ogs? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:21:59.449 --> 00:22:10.700 African political systems arbeidet med det er en hovedtyper som de forstod som samfunn som hadde en form for 00:22:10.700 --> 00:22:19.500 sentralisert makt eller autoritet eller beslutningstagning som hadde det de forstod som 00:22:19.500 --> 00:22:29.700 administrative hierarkier som hadde det de forstod som klart definerte juridiske institusjoner alts? institusjoner 00:22:29.700 --> 00:22:37.800 som forvaltet lover, det var samfunn som ogs? hadde det de forstod som en form for sosial 00:22:37.800 --> 00:22:48.600 lagdeling eller form for klassestrukturer og det var samfunn som de forstod som rommer 00:22:48.600 --> 00:22:58.100 politisk atferd innenfor territorielle grenser, alts? territoriell avgrenset politisk atferd. Det vi kan si er at 00:22:58.100 --> 00:22:59.350 dette her NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:22:59.350 --> 00:23:06.500 et eksempel p? en s?nn en s?nn type politisk system som disse forfatterne da fant p? det afrikanske 00:23:06.500 --> 00:23:16.400 kontinentet og som er beskrevet interessant da i african political systems og det er en form for konged?mme 00:23:16.400 --> 00:23:22.800 som fantes i det som i det s?rlige Afrika i det som i dag er S?r-Afrika 00:23:22.800 --> 00:23:32.000 Som i dag er Zulu konged?mme. Zulu konged?mme var et eksempel p? en slik hovedtype som disse 00:23:32.000 --> 00:23:40.700 Forfatterne interesserte seg og som da var karakterisert ved at det at den rommet det som de p? et 00:23:40.700 --> 00:23:46.600 Vis kunne gjenkjenne med sin europeiske bakgrunn som en form for Government, dette var 00:23:46.600 --> 00:23:56.000 politiske systemer som disse forfatterne s? som systemer fordi de hadde en Sentral beslutnings 00:23:56.000 --> 00:23:59.200 enhet og administrative NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:23:59.200 --> 00:24:08.400 maskinerier og juridiske institusjoner og lagdeling og territoriell politisk avgrenset atferd 00:24:08.400 --> 00:24:15.200 Ogs? ligner p? et vis p? den typen politiske enheter som de var mest fortrolige med nemlig de europeiske 00:24:15.200 --> 00:24:23.000 statene eller nasjonalstatene som hadde en form for av government og administrasjon og 00:24:23.000 --> 00:24:35.800 lovgivningsprosesser. Den andre hovedtypen som disse forfatterne fant og interesserte seg og ogs? beskrev 00:24:35.800 --> 00:24:50.100 I african political systems, det er skal vi si en type som da rommer politiske organisasjoner som p? et vis 00:24:50.100 --> 00:24:59.450 manglet alt det som jeg nettopp nevnte, dette er da politiske organisasjoner som if?lge disse forfatterne NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:24:59.450 --> 00:25:08.500 mangler sentralisert autoritet, de mangler et administrativt maskineri, de mangler domstolene med makt 00:25:08.500 --> 00:25:17.300 Til ? avsi dommer, det som disse forfatterne forsto, utla og teoretiserte p? mange m?ter som 00:25:17.300 --> 00:25:27.100 s?kalte hodel?se asefale eller s?kalte statsl?se samfunn, alts? samfunn uten stat, uten 00:25:27.100 --> 00:25:39.000 en utskilt stat eller egen Government. I disse samfunnene, la oss si i Evans-Pritchard ber?mte nuer etnografi 00:25:39.000 --> 00:25:51.100 gir oss et eksempel p? en politisk organisasjon som er av denne 00:25:51.100 --> 00:25:59.100 andre hovedtypen alts? s?nn som de representerte som s?kalte statsl?se hodel?se samfunn, samfunn uten NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:25:59.100 --> 00:26:06.500 sentralisert autoritet og i det som disse forfatterne da forsto som noe av det mest interessante ved 00:26:06.500 --> 00:26:13.400 denne andre hovedtypen er at i disse samfunnene s? finnes det tilsynelatende ikke egne politiske 00:26:13.400 --> 00:26:24.100 Institusjoner ikke egne domstolsinstitusjoner, ikke en egen politisk sentralisert autoritet. De er 00:26:24.100 --> 00:26:30.300 p? en m?te uten en stat uten en government men skal vi finne politikken i disse samfunnene pr?vde disse 00:26:30.300 --> 00:26:38.600 forfatterne ? vise oss gjennom etnografien og empirien, s? de ga oss da ulike eksempler p? afrikanske Systemer 00:26:38.600 --> 00:26:44.300 av den typen Ja s? m? vi lete i slektskapsorganisasjonen for disse Forfatterne s? er det ?penbart 00:26:44.300 --> 00:26:54.100 at disse hodel?se politiske organisasjonene, disse statl?se samfunnene de er av en type hvor den politiske 00:26:54.100 --> 00:26:59.250 Organisasjonen er innkapslet i og nedfelt i de normene NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:26:59.250 --> 00:27:07.800 det moralske systemet som utgj?r slektskaporganisasjoner og slektskapssystem og ganske s?rlig de 00:27:07.800 --> 00:27:19.800 patriline?re eller matriline?re ?ttelinjene til disse samfunnene. Den tredje kategorien som blir 00:27:19.800 --> 00:27:29.100 diskutert av Meyer Fortes og Evans-Pritchard og disse forfatterne blir veldig lite behandlet i African political systems 00:27:29.100 --> 00:27:38.200 Dette blir bare nevnt, dette er ekstremt sm? samfunn av jeger og 00:27:38.200 --> 00:27:47.000 sankersamfunn hvor den politiske enheten omfatter da en liten gruppe personer som gjerne er i slekt med 00:27:47.000 --> 00:27:54.300 hverandre alle sammen og som disse forfatterne utla som en s?kalt "band" alts? flokk. Et eksempel p? dette er 00:27:54.300 --> 00:27:59.050 eksempel jeger og sankersamfunn som levde NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:27:59.050 --> 00:28:06.500 i Kalahari?rkenen eller p? kanten av kalahari?rkenen eller det er for disse forfatterne ogs? et annet eksempel 00:28:06.500 --> 00:28:14.000 er Pygm¨¨befolkninger som levde som jegere og sankere i regnskogen i det som i dag er en del av 00:28:14.000 --> 00:28:23.000 Kongo for eksempel. Det vi ser her ikke sant, det er at disse forfatterne p? mange m?ter 00:28:23.000 --> 00:28:33.300 arbeider med en veldig klar distinksjon mellom det de forst?r som samfunn som p? et Vis ligner 00:28:33.300 --> 00:28:43.500 en del p? europeiske stater i den forstand at de har territorielt avgrenset politisk atferd, de har 00:28:43.500 --> 00:28:57.600 sosiale lagdelingssystemer og ?konomiske lagdelingssystemer, og de har et eget administrativt apparat 00:28:57.600 --> 00:28:59.250 som utgj?r p? mange m?ter den NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:28:59.250 --> 00:29:06.400 politiske organisasjonen. De arbeider med denne distinksjon mellom disse samfunnene som 00:29:06.400 --> 00:29:14.300 ligner p? stater etter europeisk modell kan vi si og samfunn som de forst?r n?rmest som samfunn som 00:29:14.300 --> 00:29:20.400 mangler alt det som disse andre samfunnet har og som de da begrepsfester langt p? vei som statsl?se 00:29:20.400 --> 00:29:28.600 samfunn, og som da i veldig stor grad for disse forfatterne forst?tt som samfunn som fungerer gjennom 00:29:28.600 --> 00:29:45.100 slektskapssorganisasjonen som de rommer. Et punkt tre hva skal vi si at for disse forfatterne utgj?r politikken 00:29:45.100 --> 00:29:52.400 Alts? det politiske hva er de politiske strukturene for disse forfatterne p? mange m?ter rommer 00:29:52.400 --> 00:29:59.350 eller refererer til? og som dere ser p? skjermen er midt p? det finnes et sitat NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:29:59.350 --> 00:30:10.200 i starten av African political systems som etablerer for oss hva de er avgrenser som politikken alts? 00:30:10.200 --> 00:30:18.500 defineres p? mange m?ter politikken, jo sier de politikken svarer til de strukturene eller de relasjonene 00:30:18.500 --> 00:30:27.500 i samfunnet som er kjennetegn ved at de bidrar til ? opprettholde eller ? skape eller etablere sosial 00:30:27.500 --> 00:30:42.200 orden innenfor bestemte territorielt rammeverk eller p? et bestemt sted kan vi si enten 00:30:42.200 --> 00:30:49.100 gjennom den organiserte ut?velsen av tvingende autoritet enten ved hjelp av bruken av fysisk vold eller 00:30:49.100 --> 00:30:59.199 fysisk tvang eller ved muligheten eller trusselen om ? bruke fysisk vold eller tvang. S? det jeg vil Fam til her er NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:30:59.199 --> 00:31:06.600 at dette er det tredje kjennetrekket ved disse tiln?rmingene og disse forfatterne s? politikken 00:31:06.600 --> 00:31:15.100 veldig mye som de normene i samfunnet som bidrar til ? sikre at samfunnet ikke bokstavelig talt 00:31:15.100 --> 00:31:21.300 faller fra hverandre i konflikt, disse s? de politiske strukturen i veldig mye som de moralske 00:31:21.300 --> 00:31:29.400 Eller normative strukturene, et sett av normer som finnes p? et bestemt sted som har det til felles 00:31:29.400 --> 00:31:41.600 at de bidrar til ? holde samfunnet minimalt sammen i den betydning at samfunnet ikke g?r under i 00:31:41.600 --> 00:31:53.100 Rivalisering i destruktive konflikter i krig. S? sp?rsm?let om hva det er som skaper ? gjenskaper 00:31:53.100 --> 00:31:59.199 sosial orden i betydningen frav?r av konflikt og NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:31:59.199 --> 00:32:09.000 Krig er veldig mye Det politiske sp?rsm?let for disse forfatterne. Punkt fire Det er det fjerde 00:32:09.000 --> 00:32:16.900 kjennetrekket som jeg vil nevne ved disse tiln?rmingene som jeg allerede har betont en god del. Det 00:32:16.900 --> 00:32:23.200 Som i veldig stor grad karakteriserer denne strukturfunksjonalistiske interessen for studiet av politikk 00:32:23.200 --> 00:32:31.500 Er at for disse forfatterne s? er veien til forst?elsen av politikken i veldig mange samfunn i veldig stor grad gjennom 00:32:31.500 --> 00:32:39.700 beskrivelsen og analysen av slektskapsinstitusjonene og ekteskapsinstitusjonene i disse samfunnene I 00:32:39.700 --> 00:32:48.400 tillegg s? var de sv?rt opptatt av forst? forbindelsene mellom maktut?velsen eller skal vi si om 00:32:48.400 --> 00:32:56.800 Alts? skapelsen og etableringen orden i samfunnet og religion og de rituelle livet. P? mange m?ter s? 00:32:56.800 --> 00:32:59.100 var dette et veldig sentralt NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:32:59.100 --> 00:33:05.600 Karakteristisk trekk ved disse forfatteren og deres tiln?rming til studiet av politikk at de understreker for 00:33:05.600 --> 00:33:13.400 oss og dokumenterte for oss at skal vi forst? politikken mange steder s? m? vi interessere oss for 00:33:13.400 --> 00:33:21.100 hvordan politikken p? mange m?ter er nedfelt i eller som henger sammen med de spesifikke uttrykkene 00:33:21.100 --> 00:33:26.600 som slektskapinstitusjonene antar de spesifikke uttrykkene som ekteskapsinstitusjonene antar og de spesifikke 00:33:26.600 --> 00:33:37.500 Utrykkene som det religi?se livet og det rituelle livet p? stedet antar. Et fjerde kjennetrekk ved disse 00:33:37.500 --> 00:33:51.300 tiln?rmingene som er vesentlig ? se er det jeg skisserer p? skjermen her. Det er da at 00:33:51.300 --> 00:33:58.500 strukturfunksjonalistisk tidlig politisk antropologien der var veldig lite opptatt av studiet av 00:33:58.500 --> 00:33:59.200 staten NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:33:59.200 --> 00:34:10.800 Her var for det meste av studier av politikk uten som ikke var studier av den delen av politikken som handler 00:34:10.800 --> 00:34:20.199 om staten, verken staten i betydningen av postkoloniale eller den moderne staten 00:34:20.199 --> 00:34:27.800 kan vi si var en del av interessene til disse forfatterne eller imperiedannelsen og kolonistaten disse 00:34:27.800 --> 00:34:37.100 forfatterne arbeidet veldig lite med ? situere det de forstod som de politiske strukturene i et 00:34:37.100 --> 00:34:49.400 videre studier av statsdannelser enten det n? var kolonistater eller postkoloniale stater. Hvorfor var 00:34:49.400 --> 00:34:55.699 det slik kan jeg sp?rre oss? Jo det er flere grunner til det men en ?penbar grunn finner dere i 00:34:55.699 --> 00:34:59.200 African political systems selv NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:34:59.200 --> 00:35:07.600 Vi finner den ganske s?rlig i bidraget til Radcliffe-Brown alts? denne veldig autoritative 00:35:07.600 --> 00:35:14.300 strukturfunksjonalistiske teoretikerne og tenkerne var med p? ? forme disse ?rene i antropologien i veldig 00:35:14.300 --> 00:35:23.100 stor grad. Alfred Radcliffe-Brown skrev et forord til denne boken som var med p? ? 00:35:23.100 --> 00:35:32.300 lansere da et program for studiet av politikk i antropologien i denne perioden det han gjorde som kom til ? 00:35:32.300 --> 00:35:41.900 v?re relativt betydningsfullt var at han eksplisitt skrev at antropologer ikke trenger et begrep om 00:35:41.900 --> 00:35:48.800 staten for ? kunne gj?re tilfredsstillende politiske analyser, antropologer mente han kunne klare seg med ? 00:35:48.800 --> 00:35:58.400 studere det han avgrenset som politics eller government, men begrepet the state det trenger vi 00:35:58.400 --> 00:35:59.200 ikke i politisk NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:35:59.200 --> 00:36:09.400 Analyse i det hele tatt. Det er selvf?lgelig ev veldig radikal tese, men tesen finnes i 00:36:09.400 --> 00:36:19.600 African political systems og den kom til p? mange m?ter ? v?re med p? ? forme disse f?rste par ti?rene i 00:36:19.600 --> 00:36:28.000 studiet av politiske liv i europeisk antropologi gjennom at interessen for studiet av staten kom 00:36:28.000 --> 00:36:36.100 selvf?lgelig da med Radcliffe-Browns program her da til ? v?re og forbli veldig liten. Det Radcliffe-Brown 00:36:36.100 --> 00:36:42.200 skrev for ? v?re enda litt mer spesifikk, enda men litt mer konkret som dere ser p? 00:36:42.200 --> 00:36:52.900 skjermen her nedre del det er at staten sier han "the state" det er en myte, det er en "fiction of the political 00:36:52.900 --> 00:36:58.750 Philosophers" s? han begrepsfestet staten som slags illusjon en slags NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:36:58.750 --> 00:37:08.100 slags id¨¦konstrukt, ideologisk produkt som i veldig stor grad har blitt skapt av den europeiske politiske 00:37:08.100 --> 00:37:15.400 filosofien. s? han gikk videre da og skrev at i stedet for ? kaste bort tiden p? studiet av et 00:37:15.400 --> 00:37:23.500 rent ideologisk produkt nemlig "the state" ville det v?re mye bedre sa han ? studere former for politikk, 00:37:23.500 --> 00:37:31.300 former for makt og autoritet, former for styring eller regjering. Videre s? skrev han og det er det jeg 00:37:31.300 --> 00:37:38.800 siterer han p? her nederst p? siden bare for ? illustrere det relativt ekstreme i utsagnet til Radcliffe-Brown 00:37:38.800 --> 00:37:48.400 og i denne tidlige fasen av utviklinga av politisk antropologi som kom med dette. Han skriver i sitatet at staten 00:37:48.400 --> 00:37:58.200 er oftest representert som en enhet som eksisterer over samfunnet, over de menneskene som utgj?r det 00:37:58.200 --> 00:37:59.100 sosiale eller NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:37:59.100 --> 00:38:10.700 samfunnet. Staten er ofte snakket om som en enhet som har en egen vilje og som ogs? gir kommandoer eller 00:38:10.700 --> 00:38:17.400 befaler, staten i denne betydningen eksisterer ikke i den faktiske eller virkelig verden sier Radciffe-Brown 00:38:17.400 --> 00:38:25.500 videre. Dette er en fiksjon eller en myte eller illusjon som er skapt av filosofene det som 00:38:25.500 --> 00:38:33.600 eksisterer sier han det er ikke denne staten over samfunnet med en egen vilje. Nei det som eksisterer 00:38:33.600 --> 00:38:42.100 det er en en organisasjon alts? en samling av mennesker som er bundet sammen i et 00:38:42.100 --> 00:38:50.100 sosialt system av relasjoner, s? det finnes ikke noe s?nn som makten til staten sier han da til 00:38:50.100 --> 00:38:55.900 slutt i dette sitatet og det er jeg vil frem er at det selvf?lgelig var et karakteristisk trekk 00:38:55.900 --> 00:38:59.200 ved disse tidlige ti?rene i utvikl- NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:38:59.200 --> 00:39:09.400 Ingen av den moderne politisk antropologien at den ikke var opptatt rett og slett av at den ikke beskjeftiget 00:39:09.400 --> 00:39:26.600 seg med studiet av staten i noen s?rlig grad. La meg n? g? videre og skifte littegrann fokus. Det jeg 00:39:26.600 --> 00:39:38.000 gjort her n? er ? se p? fem kjennetrekk ved den tiln?rmingen til studiet av politisk antropologi som kom til ? 00:39:38.000 --> 00:39:46.600 etableres og med publiseringen av African politcal system i 1940 og som kom til ? r?de grunnen p? 00:39:46.600 --> 00:39:55.800 mange m?ter neste par ti?rene. Det jeg skal gj?re n? er da ? snakke litt kortfattet om det jeg kaller 00:39:55.800 --> 00:39:58.850 fremveksten av NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:39:58.850 --> 00:40:11.100 en litt annen interesse for studiet av politikk p? 1950 tallet og mer tydelig p? 1960 tallet og utover. 00:40:11.100 --> 00:40:22.800 Med det s? snakker jeg da om det jeg innledningsvis omtalte som skal vi si et skifte eller den andre 00:40:22.800 --> 00:40:33.900 bevegelsen i denne tidlige historien om studiet av politikk i antropologien. Hvis vi sier at det er 00:40:33.900 --> 00:40:41.800 relativt stor enighet blant de som skriver faghistorien om at perspektivene i African political 00:40:41.800 --> 00:40:49.300 systems hadde veldig stor innflytelse fra 40-tallet av og utover s? er det gjerne like stor enighet om at 00:40:49.300 --> 00:40:59.100 den politiske antropologien ble endret og ble reformulerert p? 1960-tallet og om at denne NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:40:59.100 --> 00:41:10.600 endringen var underveis at den n? kunne ses p? 1950-tallet, noen forfattere som bidro til dette skiftet har 00:41:10.600 --> 00:41:25.200 Jeg nevnt her nede p? skjermen. Dette er stort sett veldig kjente antropologer, har store navn i antropologiens 00:41:25.200 --> 00:41:33.300 historie en av dem er Edmund Leach som jeg g?r ut fra at mange av dere har h?rt om. Han skrev i 00:41:33.300 --> 00:41:41.400 publiserte i 1954 en bok som heter Political Systems in highland Burma, alts? politiske systemer i 00:41:41.400 --> 00:41:52.900 H?ylandet i Burma hvor han arbeidet med ? forklare politikken i denne delen av Burma i h?ylandet i 00:41:52.900 --> 00:41:59.100 Burma gjennom m?ter ? analysere p? og begrepsfeste p? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:41:59.100 --> 00:42:08.100 Og se p? som som markerer en viss dreining et visst skifte fra den typen tiln?rminger som jeg har 00:42:08.100 --> 00:42:16.600 beskrevet og som vi f?r formidlet i African political systems. Fredrik Barth den norske store 00:42:16.600 --> 00:42:24.300 antropologen Fredrik Barth publisert p? slutten av 50-tallet i 1959 en bok basert p? sitt 00:42:24.300 --> 00:42:35.700 doktorgradsarbeid fra Swat-dalen i Pakistan, en studie av politisk lederskap blant Pathanerne i Swat 00:42:35.700 --> 00:42:49.900 omr?de i Pakistan. Dette ogs? representerer en annen tiln?rming, et brudd p? noen m?ter her er masse 00:42:49.900 --> 00:42:56.200 kontinuitet med disse tidligere strukturfunksjonalistiske perspektivene b?de hos Leach og Barth 00:42:56.200 --> 00:42:58.899 men der ogs? skifter, NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:42:58.899 --> 00:43:08.200 Endringer, reformuleringer av tiln?rming. Jeg skal snakke littegrann om hva det er som skjedde med 00:43:08.200 --> 00:43:22.800 disse reformulerte tiln?rmingene. Den siste jeg vil nevne her er Frederick Bailey ogs? en britisk antropolog som etter 00:43:22.800 --> 00:43:29.500 hvert flyttet til USA hadde en karriere b?de i Storbritannia og USA og som har arbeidet i India og skrev 00:43:29.500 --> 00:43:37.100 flere veldig innflytelsesrike b?ker om politisk liv og studiet av politiske Liv basert p? arbeider 00:43:37.100 --> 00:43:44.300 fra India en av hans mest innflytelsesrike b?ker fra denne perioden heter "stratagems and spoils" og 00:43:44.300 --> 00:43:53.800 Alts? noe s?nt som skal vi si krigslister eller knep og politiske bel?nninger det vi kan se her Ikke sant at b?de 00:43:53.800 --> 00:43:58.750 Leach, Barth og Bailey det er forfattere som NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:43:58.750 --> 00:44:10.800 arbeider ikke i Afrika men i deler av Asia som Burma, Pakistan, Swat omr?det i Pakistan, byer og 00:44:10.800 --> 00:44:21.300 lokalsamfunn i India og disse forfatterne de en grunn til at disse Forfatterne bidro til ? gi den politiske 00:44:21.300 --> 00:44:29.500 Antropologien p? 50-tallet og utover p? 60-tallet et nytt ansikt og en annen m?te ? studere p? handlet 00:44:29.500 --> 00:44:39.200 vel ikke bare om skal vi si skiftet av teoretisk innflytelse men ogs? at de rett og slett at de arbeidet med andre 00:44:39.200 --> 00:44:44.700 samfunn alts? samfunn som var lokalisert i andre deler av verden de var ikke afrikanister 00:44:44.700 --> 00:44:51.800 de arbeidet ikke bare med afrikanske virkeligheter de arbeidet da med 00:44:51.800 --> 00:44:58.900 asiatiske samfunnsformasjoner og dette ogs? var med selvf?lgelig p? ? forme dem NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:44:58.900 --> 00:45:07.600 Og gi dem inspirasjon til ? arbeide annerledes og tenke annerledes. S? en del av det som skjedde var jo ogs? at den 00:45:07.600 --> 00:45:16.200 politiske antropologien da kom til ? i st?rre grad omfatte flere typer samfunn rent empirisk sett i 00:45:16.200 --> 00:45:28.200 denne perioden. La oss sp?rre oss til slutt i denne f?rste delen av denne femte forelesningen hva 00:45:28.200 --> 00:45:33.800 skjedde da den politiske antropologien endret seg og antropologer ble mer opptatt av ? studere politisk liv 00:45:33.800 --> 00:45:43.100 som prosesser. For det er det disse forfatterne la oss si en Fredrik Barth, en Bailey disse forfatterne var 00:45:43.100 --> 00:45:52.000 med p? ? etablere det som i faghistorien kom til ? bli omtalt som former for Prosessanalyse, prosess 00:45:52.000 --> 00:45:58.300 analytiske tiln?rminger til studiet av sosialt liv og politiske liv. La oss sp?rre oss hva var det som 00:45:58.300 --> 00:45:58.700 skjedde NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:45:58.700 --> 00:46:08.900 Da skal vi si n?r antropologien kom til ? bli mindre opptatt av sosiale strukturer og mer opptatt av sosiale prosesser 00:46:08.900 --> 00:46:17.100 mindre opptatt av politiske strukturer eller systemer og mer opptatt av politiske prosesser. Tre trekk skal 00:46:17.100 --> 00:46:25.000 jeg nevne veldig kort, det ene som kom til ? skje p? 1960 tallet gjennom den reformulerte politiske 00:46:25.000 --> 00:46:33.100 antropologien som etablerte seg fra 60-tallet og utover var at interessen for ? etablere noen typer 00:46:33.100 --> 00:46:42.400 hovedtyper politiske systemer krysskulturelt det er interessen for ? klassifisere og elaborere p? typer 00:46:42.400 --> 00:46:50.700 Systemer den den ble helt underminert den forsvant i grunnen ut og feiet vekk. Hvis vi ser p? 00:46:50.700 --> 00:46:58.500 en bok som Fredrik Barth "Political leadership among Swat Pathans" denne studien NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:46:58.500 --> 00:47:07.300 av politisk lederskap blant Pathanerne som kom ut i 1959 s? i den finnes det ingen 00:47:07.300 --> 00:47:18.100 interesse for klassifikasjon og av typer politiske strukturer eller politiske systemer hele denne 00:47:18.100 --> 00:47:28.000 typologiserende klassifiserende interessen har p? en m?te evaporert og forsvunnet allerede med Barths 00:47:28.000 --> 00:47:38.100 political leadership, som kom da p? slutten av 1950-tallet. S? her var en vesentlig endring 00:47:38.100 --> 00:47:45.300 gjennom at p? en m?te studiet av politikken for antropologer i mindre og mindre grad kom til ? 00:47:45.300 --> 00:47:54.900 dreie seg rundt dette ? skulle p? en m?te elaborere p? noen hovedtyper Systemer som p? en m?te var 00:47:54.900 --> 00:47:58.800 P? mange m?ter underforst?tt ansikter NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:47:58.800 --> 00:48:09.100 p? en form for evolusjon?r utvikling fra skal vi statl?se til statssamfunn osv. Det andre som 00:48:09.100 --> 00:48:17.900 skjedde punkt to her er at selve Ideen om politikken alts? hva det politiske egentlig svarer til 00:48:17.900 --> 00:48:25.300 endret seg, hvis dere husker tilbake til den aller f?rste gangen i kurset s? 00:48:25.300 --> 00:48:33.600 reiste jeg sp?rsm?let hva er det politikk egentlig svarer til for antropologer? og jeg snakket om at at en 00:48:33.600 --> 00:48:45.500 moderne politisk antropolog s?nn som Steven Gregory definerte politikken som p? en m?te det 00:48:45.500 --> 00:48:52.800 Spekteret av sosiale relasjoner som har sosiale praksiser som har det til felles at de uttrykker en 00:48:52.800 --> 00:48:58.900 form for forhandling om makten det er noe litt annet enn denne interessen som fantes hos NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:48:58.900 --> 00:49:06.800 Strukturfubnksjonalistene for politikken som f?rst og fremst strukturer som er karakterisert ved at de 00:49:06.800 --> 00:49:14.400 opprettholder eller bidrar til ? opprettholde sosial orden i samfunnet i betydningen frav?r av konflikt. allerede her 00:49:14.400 --> 00:49:23.400 p? 60-tallet s? kom p? en m?te denne skal vi si tanken om hva politikken grunnleggende sett egentlig er 00:49:23.400 --> 00:49:33.200 svaret kom til ? endre seg, interessene Kom n? med en Edmund Leach, en Fredrik Barth, en Victor Turner 00:49:33.200 --> 00:49:41.700 en Frederick Bailey og andre de kom mer og mer til ? v?re rettet mot ikke politikken forst?tt som en 00:49:41.700 --> 00:49:49.100 struktur eller normativ moralsk system som definerer ? etablere orden men i stedet mot dette at 00:49:49.100 --> 00:49:56.900 Kjernen i politikken for disse prosessanalytikerne er og forblir kampen om innflytelsen kampen om 00:49:56.900 --> 00:49:58.650 kontrollen kampen om makten NOTE Treffsikkerhet: 93% (H?Y) 00:49:58.650 --> 00:50:11.300 Eller konkurransen om makten og lederskap det som prosessorienteringen formidlet var et perspektiv der Det 00:50:11.300 --> 00:50:18.400 ble tatt for gitt p? mange m?ter at politisk adferd politisk handling b?r forst?s i termer av 00:50:18.400 --> 00:50:31.200 nettverk av individer og grupper som bruker makt for ? oppn? bestemte m?l. perspektivet her den 00:50:31.200 --> 00:50:38.800 Prosessanalytiske interessen for politikken kom til ? uttrykke et perspektiv p? trekk ved slik makt 00:50:38.800 --> 00:50:47.200 kamp. S? det som prosessanalytikerne var interessert i var p? en m?te ? n? 00:50:47.200 --> 00:50:53.900 mer og mer frem til hvordan man kan modellere hvordan man kan studere trekk ved de prosessene som 00:50:53.900 --> 00:50:58.700 uttrykker det som for dem uttrykker kjernen i politikken nemlig forhandlingen om NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:50:58.700 --> 00:51:09.500 kampen om innflytelsen kampen om makten. politikk sier disse forfatterne er en egentlig en konstant strid eller 00:51:09.500 --> 00:51:18.900 kamp der akt?rer politiske akt?rer individer eller grupper nytter taktikker nytter strategier For 00:51:18.900 --> 00:51:28.000 ? oppn? bestemte m?l for ? oppn? bestemte politiske m?. Det tredje da som jeg kan vi var kjennetegn ved dette 00:51:28.000 --> 00:51:34.600 skiftet og disse nye interessene for studiet av politikk som vokste frem etablerte seg med politisk 00:51:34.600 --> 00:51:42.300 antropologien fra 60-tallet og utover det handler om at Et helt nytt vokabular et helt nytt analytisk spr?k kom 00:51:42.300 --> 00:51:53.200 til ? bli tatt i bruk av disse nye politiske antropologene for ? forst?, studere og begrepsfeste 00:51:53.200 --> 00:51:58.800 politisk Liv komparativt eller krysskulturelt, alts? disse forfatterne begynte NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:51:58.800 --> 00:52:06.300 ? arbeide i analyse med begreper som tidligere forfattere i liten grad hadde anvendt. Begreper som strategi 00:52:06.300 --> 00:52:19.200 som taktikk som m?l som maksimering og som valg. P? samme m?te som skifter perspektivet fra et 00:52:19.200 --> 00:52:27.800 perspektiv p? skal vi si systemer politiske systemer til ? v?re et perspektiv s? mye p? sp?rsm?let om hva 00:52:27.800 --> 00:52:37.500 som finner sted p? politiske arenaer alts? p? de arenaene hvor maktspillet finner sted og utfolder 00:52:37.500 --> 00:52:48.100 seg mellom interagerende politiske akt?rer. Ok da er vi ved veis ende i del en av denne forelesningen 00:52:48.100 --> 00:52:55.400 Og det jeg skal gj?re i del 2. Det er to ting jeg skal For det f?rste fors?ke ? stille sp?rsm?let 00:52:55.400 --> 00:52:58.450 Hvordan kan vi egentlig vurdere og se NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:52:58.450 --> 00:53:07.000 tilbake p? denne tidligere politiske antropologien fra 00:53:07.000 --> 00:53:14.400 Ca 1940 fram til 1970 og hvordan kan vi se p? den i dag? det andre jeg skal gj?re i del 2 av forelesningene er 00:53:14.400 --> 00:53:23.200 Som jeg har sagt ? se bittelittegrann p? hvordan en en ny interesse for studiet av sammenhengen mellom 00:53:23.200 --> 00:53:30.800 makt og mening eller sammenheng mellom moderne politisk liv og kulturanalyse begynte ? ta form og 00:53:30.800 --> 00:53:35.700 vokse frem og bidro til ? forme den politiske antropologien.