TFF3222 – Politisk teologi i det fortidige: juridiske grensedragninger mellom kirke og stat i kirkens historie

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Fra kirkens begynnelse har kategoriene juss, teologi og politikk gjensidig drevet hverandre frem. I dette emnet sp?r vi hvordan kristne har balansert forholdet mellom Guds allmektighet og statlig herskermakt, og det er lovgivningen som utgj?r v?rt metodiske utgangspunkt.

Emnet tar for seg tre epoker i kirkens historie. F?rst, perioden fra kirkens begynnelse og frem til de diokletianske forf?lgelsene, hvor vi ser n?rmere p? forbudene ment ? forhindre at kristendommen spredte seg, og hvordan disse p?virket kirkens indrejustis. Dernest, tiden fra `Den kristne vending` p? 300-tallet og frem til utviklingen av kanonisk rett i middelalderen. Her ser vi n?rmere p? hvordan juss ble brukt til ? virkeliggj?re en tenkning hvor politiske ordener i ?kende grad ble fremstilt som speilinger av den himmelske virkeligheten, og deres keisere og konger opph?yd til stedfortredere for guddommen de imiterte. Den siste perioden er reformasjonen og absolutismens tidsalder, hvor vi tar for oss utviklingen av forholdet mellom kirke og stat i det tidligmoderne Europa, og Danmark-Norge i s?rdeleshet.

Hva l?rer du?

I dette emnet vil du l?re hvordan teologiske argumenter legges til grunn for trosmotiverte, politiske handlinger, og hvordan analysering av lovgivning er et s?rlig egnet utgangspunkt for ? belyse kirke/stat-relasjonen. Du vil f? kunnskap om sentrale politisk-teologiske begreper, slik som tosverdsl?ren, torikerl?ren, regimentsl?ren og trestenderl?ren, og gis en grunnleggende forst?else av hvordan kristendommen virket inn p? den politiske tenkningen i Europa gjennom ?rtusner. Ikke minst vil du l?re hvordan premissene for Europas utvikling ble lagt i skj?ringspunktet mellom juss, teologi og politikk.

Dette emnet tilbys b?de p? bachelor- og masterniv?, avhengig av hvilket studieprogram det inng?r i. Obligatoriske aktiviteter p? masterniv? er mer omfattende enn p? bachelorniv?, og til eksamen forventes h?yere grad av kunnskap og faglig refleksjon i emnet p? masterniv? enn p? bachelorniv?.

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Det er anbefalt at studenten har gjennomf?rt et innf?ringsemne i kirkehistorie, rettshistorie eller politisk historie.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen best?r av forelesninger og seminarer. Studentene forventes ? delta aktivt i seminarene.

Obligatoriske aktiviteter:

  • Hver student har ett muntlig seminarfremlegg over en pensumtekst og en skriftlig presentasjon p? min. 1000 ord av en annen del av pensum som leveres i Canvas.

Eksamen

Semesteroppgave 3000-4000 ord.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 22. des. 2024 03:42:57

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning

H?st 2022

Undervisningsspr?k
Norsk

Kontakt

TF-infosenter