Kilde: Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 5-8
Over?, S. (2014). Kapittel 5 – Nye gutter? Maskulinitet og sosial klasse p? barnetrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- I hvilke kontekster refereres det til betegnelsen “antiskolekultur” i dette kapittelet?
- Over? (2014) har presentert sitt datamateriale hovedsakelig gjennom ? fortelle om de tre guttene P?l, Magne og Espen. Hva tror du kan v?re grunnen til dette?
- Over? (2014, s. 108) beskriver et ideal om “uanstrengt skolemestring”. Hva g?r dette ut p??
God?, H. T. (2014). Kapittel 6 – Skolemotstand: Betydninger av kj?nn og relasjoner p? ungdomstrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- Hvilke sp?rsm?l tar God? (2014) for seg i dette kapittelet?
- Hvordan tolkes jentenes skolemotstand i dette kapittelet?
Eng, H. (2014). Kapittel 7 – N?r faget f?r kj?nn: Kropps?ving og idrettsfag i ungdomsskolen (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- Hva vil det si at “vi kan snakke om fagets kj?nn i stedet for elevenes kj?nn” i faget kropps?ving (Eng, 2014, s. 149)?
- Eng (2014) skriver at skolen hun har samlet sitt datamateriale fra, fremst?r som en “ekstremskole”. Hva legger hun i det?
Eriksen, I. (2014). Kapittel 8 – T?ffe krave og t?ffe jenter: Kj?nn og etnisitet i videreg?ende skole (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver p? kj?nn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- Erisksen (2014, s. 152) skriver at “I det f?lgende kapitlet blir det klart at br?k i klasserommet ikke bare handler om skolen eller klasserommet, men at br?ket ogs? er en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”. P? hvilke m?ter er br?ket ogs? “en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”?
- Eriksen (2014) kobler “gangsterimage” opp mot jentenes atferd i hennes studie. Hun mener imidlertid at dette er uttrykk for noe mer. Hva er hennes refleksjoner rundt dette?