WEBVTT Kind: captions; language: nb-no 00:00:00.000 --> 00:00:09.300 Da g?r vi videre til del 2 av dagens tema. Da skal vi begynne med ? se p? utvikling. Vi skal se 00:00:09.300 --> 00:00:20.700 hvordan hjernen utvikler seg normalt spesielt under svangerskap og tidlig f?rste leve?r 00:00:20.700 --> 00:00:27.600 Vi skal se p? dette med kritiske og sensitive perioder, og vi skal se litt p? forskjellen p? normal og unormal utvikling 00:00:27.600 --> 00:00:38.100 Vi skal ogs? i denne delen se kort p? det viktigste n?r det gjelder hukommelse 00:00:38.100 --> 00:00:52.500 Samt kort om spr?k og hjernen. En annen ting som vi glemte i g?r ? nevne, som kommer til ? 00:00:52.500 --> 00:00:59.700 bli viktig i dagens forelesning, det er dette med myelinisering. Myelinisering er 00:00:59.700 --> 00:01:11.700 det er her, myelin sheats som det heter p? engelsk og det er som fettmembran 00:01:11.700 --> 00:01:21.100 isoleringer rundt aksoner til nevroner, og det er disse her disse cellene oligodendrocyter til som 00:01:21.100 --> 00:01:31.200 danner disse myelin sheats, eller myelinmembraner p? norsk. Det er med p? ? gj?re at 00:01:31.200 --> 00:01:41.300 nevronene kan avfyre aksoner som kan g? raskere ned i aksonen. Vi kommer litt tilbake p? 00:01:41.300 --> 00:01:52.900 hvordan det dannes i l?pet av hjerneutviklingen. N?r vi snakker om utvikling i biologi s? snakker vi om 00:01:52.900 --> 00:01:59.800 det som skjer fra en celle er befruktet og begynner ? dele seg ? vokse opp 00:01:59.800 --> 00:02:08.600 og bli til et voksent dyr og hvis vi snakker om spesifikt om utvikling av hjernen da er vi 00:02:08.600 --> 00:02:18.400 interessert i ? se ?ssen den prosessen skjer. Og da er det jo at egget begynner ? dele seg fra en 00:02:18.400 --> 00:02:30.900 celle, og blir til to, og s? til fire osv, og p? et visst tidspunkt hvis vi ser p? den figuren til 00:02:30.900 --> 00:02:43.300 venstre her ser vi at det som heter neural proliferation i lilla, det betyr nevronal proliferering 00:02:43.300 --> 00:02:52.900 Alts? spredning/dannelse. Det betyr at at disse cellene deler seg og vi f?r dannet nerveceller 00:02:52.900 --> 00:02:59.750 Det skjer over en relativt kort periode mellom uke fire og uke tolv 00:02:59.750 --> 00:03:09.800 Det skjer ogs? til en viss grad senere og i tidlig lever?r 00:03:09.800 --> 00:03:18.200 Og til en viss grad ogs? i voksen alder, men hovedsakelig s? skjer det her, da hjernen vokser s? p? 4 uker 00:03:18.200 --> 00:03:26.200 stadiet s? har det blitt stort nok til ? begynne ? generere ogs? nerveceller 00:03:26.200 --> 00:03:34.800 Det begynner i 3-4 uke etter unnfangelse 00:03:34.800 --> 00:03:43.600 Det er slutten p? den ?verste raden p? den figuren til h?yre s? etter vi har f?tt dannet alle nervecellene vi trenger 00:03:43.600 --> 00:03:52.100 etter tre m?neder s? er videre utvikling ikke s? mye med at det genereres 00:03:52.100 --> 00:03:58.100 nye nerveceller, det er mer det at disse nervecellene vokser i st?rrelse, de f?r st?rre cellekropp, de f?r st?rre aksoner 00:03:58.100 --> 00:03:59.750 og st?rre dendritter 00:03:59.750 --> 00:04:07.300 Og det er det som hovedsakelig forklarer at hjernen blir st?rre de neste m?nedene og de neste 00:04:07.300 --> 00:04:21.000 ?rene. og denne prosessen er med tidlig dannelse av hjernen er genetisk bestemt 00:04:21.000 --> 00:04:29.400 og det er dette som danner de forskjellige strukturen i hjernen som hippocampus, amygdala, hjernebarken osv. 00:04:29.400 --> 00:04:37.400 og hele kroppen v?res dannes p? denne m?ten genetisk bestemt. S? her kan vi ? tenke oss at hvis vi har 00:04:37.400 --> 00:04:43.400 sm? genetiske variasjoner og mutasjoner som er normale, det vil f?re til normale sm? endringar i 00:04:43.400 --> 00:04:52.400 hele kroppen og i hjernen, men s? kan vi ha mere dramatiske mutasjoner som kanskje f?rer til store 00:04:52.400 --> 00:04:59.700 endringar i kroppen og i hjernen. Kanskje et gen som kontrollerer hvordan aksoner 00:04:59.700 --> 00:05:11.500 skal vokse for eksempel da kan man f? dramatiske konsekvenser av det, og man kanskje kan f? en 00:05:11.500 --> 00:05:24.200 slags utviklingshemming av det, s? det er det noe som vi kan tenke p? i forhold til 00:05:24.200 --> 00:05:33.000 utvikling av hjernen. Det finnes gener som kan p?virke utvikling av hjernen som f?rst 00:05:33.000 --> 00:05:40.500 kommer til syne senere i livet etter dramatisk eksempel er for eksempel huntingtons 00:05:40.500 --> 00:05:47.400 syndrom som som gj?r at man mister kontroll over bevegelse, men det skjer ikke f?r i 40-?rsalderen og er 00:05:47.400 --> 00:05:55.800 veldig dramatisk, og man d?r faktisk av den sykdommen i 40-50 ?rs alderen. Hvis vi ser litt mer 00:05:55.800 --> 00:05:59.750 p? denne normal utviklingen p? den figuren til venstre her s? ser vi 00:05:59.750 --> 00:06:10.200 at f?rst s? har vi det som heter nevrolering, det er at man setter i gang den veldig 00:06:10.200 --> 00:06:16.700 tidlige prosessen og legger til rette for at nervecellene skal begynne ? dannes, ogs? er det denne 00:06:16.700 --> 00:06:27.000 proliferasjonen, neste etter det s? har vi neural migration og det er at nevronene beveger seg 00:06:27.000 --> 00:06:35.300 rundt omkring til sine riktige steder i hjernen, og samtidig som dette s? ser dere helt nederst st?r det 00:06:35.300 --> 00:06:42.800 Apoptosis, og det betyr at nervecelle d?r en kontrollert celled?d og det er fordi at det dannes 00:06:42.800 --> 00:06:49.900 mye flere celler denne som trengs s? en del av denne plastisiteten vi skal se p? videre n? med 00:06:49.900 --> 00:06:56.600 utvikling, det er b?de det at det dannes flere nerveceller enn det som trengs og det dannes flere 00:06:56.600 --> 00:06:59.400 synapser enn det som trengs, og de som ikke brukes de 00:06:59.400 --> 00:07:07.200 Kvitter vi oss med under utvikling. Det er helt naturlig og en naturlig del av v?r m?te ? ? bygge opp v?r 00:07:07.200 --> 00:07:15.300 funksjonelle hjerne p?. S? ser vi at det er noe som skjer som heter synaptogenese og det betyr dannelse 00:07:15.300 --> 00:07:30.700 s? synapser dannes mellom ca. 20 uker og opp til adolescence, som er ungdom 00:07:30.700 --> 00:07:40.000 dette er et ganske stort tidsrom, synaptogenese, apoptose og myelination som er over 00:07:40.000 --> 00:07:47.300 er over men det skjer til en viss grad i hele livet til mennesker da hvis ikke hadde vi ikke kunnet l?rt 00:07:47.300 --> 00:07:54.200 noe nytt. 00:07:54.200 --> 00:07:59.549 Det siste myelinering, det var det jeg nevnte tidligere som gj?r at nerveceller blir mer 00:07:59.549 --> 00:08:08.600 effektive, og dette skjer veldig mye av i ungdomstida og i barnetiden, og det forklarer hvorfor 00:08:08.600 --> 00:08:16.500 vi blir flinkere og raskere til ? bevege oss, og kanskje til tenke ? tenke/prosessere informasjon. 00:08:16.500 --> 00:08:27.000 vi kommer tilbake til mer om myelinering. Hvis vi ser p? den figuren av total hjernevolum 00:08:27.000 --> 00:08:36.500 S? ser vi at det er faktisk n?dd 95% av full st?rrelse ved 6 ?r. Hjernevolumet er st?rst 00:08:36.500 --> 00:08:46.400 ved 14 ?r hos menn og 11 1/2 ?r hos kvinner. S? ganske tidlig er hjernen utviklet i full 00:08:46.400 --> 00:08:53.800 st?rrelse, men her har vi et eksempel p? at vi kan ha ganske store forskjeller i hjernen og fortsatt 00:08:53.800 --> 00:08:59.600 ha normal kognisjon og normal funksjon, s? vi m? ikke henge oss for mye opp i forskjeller i hjernen 00:08:59.600 --> 00:09:08.500 Hvordan den ser ut og s? videre. Her st?r det "friske barn med typisk utvikling" p? samme alder kan ha 50% 00:09:08.500 --> 00:09:17.000 forskjell i hjerne volum, s? spesielt under utvikling kanskje s? er det mye variasjon og det er 00:09:17.000 --> 00:09:24.100 mange m?ter ? l?se et problem p? og man kan ha en velfungerende hjerne som er kanskje litt mindre 00:09:24.100 --> 00:09:34.100 men mer effektiv og st?rre, det spekulering fra min side da, men det er ikke kjempeklare 00:09:34.100 --> 00:09:46.700 forskjeller p? st?rrelse p? hjernen og kognitive evner. Litt variasjon er normalt ? forvente. 00:09:46.700 --> 00:09:55.700 En annen veldig interessant ting som skjer under hjernens utvikling og spesielt de f?rste 00:09:55.700 --> 00:09:59.650 leve?r, det er hvordan dynamikken med 00:09:59.650 --> 00:10:08.300 synapser er. Hvis vi ser p? dette bildet nederst her, s? ser vi at det ved f?dsel er det 00:10:08.300 --> 00:10:16.600 ikke s? mye synapser. Ved 7-?rs alderen har vi voldsom skog av synapser i hjernen 00:10:16.600 --> 00:10:27.400 Og det er blitt mindre synopser totalt sett ved 15-?rsalderen. Det blir beskrevet som en omvendt u-form i 00:10:27.400 --> 00:10:37.000 utvikling der man man har lite ved f?dsel, og mye etterhvert, etterhvert som som dendritter og 00:10:37.000 --> 00:10:44.200 aksoner utvikler seg i de f?rste ?r, og s? forsvinner mange av synapsene igjen. 00:10:44.200 --> 00:10:56.500 helt tidlig i utviklingen etter f?dsel, s? har vi en mennesker en veldig stor evne til plastisitet 00:10:56.500 --> 00:10:59.550 og lagring. Det henger med at 00:10:59.550 --> 00:11:09.800 vi har s?pass mange synapser tilgjengelige ? bruke da. Som kan brukes til ? l?rere 00:11:09.800 --> 00:11:18.700 nye funksjoner. Og vi ser at for eksempel ved 2-?rs alderen at spr?kfunksjoner dominerer i 00:11:18.700 --> 00:11:29.100 venstre hjernehalvdel, og f?r det s? er ikke synapsene blitt tynnet, eller pruning som det 00:11:29.100 --> 00:11:43.200 heter p? engelsk, s?pass at dette er blitt spesialisert til ett omr?de. Vi har ogs? p? grunn av at vi har s? mye 00:11:43.200 --> 00:11:52.500 synapser som enda ikke er tynnet tidlig i leve?rene, s? har vi veldig stor evne til plastisitet 00:11:52.500 --> 00:11:58.300 Og da ser vi for eksempel at barn som har fjernet venstre hjernehalvdel, de kan f? tiln?rmet normal spr?k 00:11:58.300 --> 00:11:59.600 evner og spr?kfunksjon 00:11:59.600 --> 00:12:07.400 Der de bruker h?yere hjernehalvdel til ? utvikle istedenfor. S? veldig plastisk i begynnelsen 00:12:07.400 --> 00:12:16.000 Siste punkt som er sagt, at nettverkene tilskj?res og man f?r en spesialisering av 00:12:16.000 --> 00:12:31.400 funksjoner. Disse endringene i synapser kan vi kalle at hjernen er under ombygging 00:12:31.400 --> 00:12:41.000 Det dannes alts? nye kretser og nye sammenkoblinger og utifra hva vi opplever og ut ifra 00:12:41.000 --> 00:12:49.900 hva vi l?rer. Hjernen er jo ikke programmert til ? vite om alt mulig rart i v?rt samfunn og v?rt 00:12:49.900 --> 00:12:59.200 milj?, spr?k og hva slags verkt?y vi bruker ogs? videre, s? dette ting vi m? l?re oss og er hjernen 00:12:59.200 --> 00:12:59.550 under 00:12:59.550 --> 00:13:07.900 voldsom ombygging etter vi blir f?dt. Og her er en interessant graf der vi kan se tre 00:13:07.900 --> 00:13:16.500 forskjellige omr?der i hjernebarken, og vi kan se hvor mye dendritter vi har der. Dette er m?lt 00:13:16.500 --> 00:13:25.700 med forskjellige metoder, og hvis dere ser p? disse tre r?de kurvene, s? ser dere at det som tidligst 00:13:25.700 --> 00:13:34.700 blir ferdig utviklet, alts? n?r synapsedannelsen og tynning av synapser er ferdig tidligst, det er for 00:13:34.700 --> 00:13:42.500 sensorimotorisk cortex, alts? veldig enkle sanseinntrykk, det settes tidlig p? plass 00:13:42.500 --> 00:13:52.700 mens frontal og temporallappen de er det neste til ? bli mer eller mindre etablert. Dette har med 00:13:52.700 --> 00:13:59.300 lyd forst?else og romforst?else og masse andre ting og men veldig fokus p? de 00:13:59.300 --> 00:14:09.700 s? dette litt mer avanserte funksjoner, spr?k, lyd osv. Og romforst?else. Det ser vi at det er f?rst 00:14:09.700 --> 00:14:19.100 ved 10-?rsalderen at det begynner ? komme p? plass. Ogs? helt til slutt s? har vi prefrontal Cortex eller 00:14:19.100 --> 00:14:26.800 Pre forntallappen som vi snakket om i g?r, og den er jo veldig kjent for ? v?re 00:14:26.800 --> 00:14:37.500 kontrollsenteret til mennesker og til dyr, spesielt forst?rret i mennesker fordi her er det eksekutive 00:14:37.500 --> 00:14:51.900 funksjoner organiseres eller hjernen bruker prefrontal Cortex til ? klare ? ha p? eksekutive 00:14:51.900 --> 00:14:59.400 funksjoner, vi ser at dette er noe av det siste som skjer 00:14:59.400 --> 00:15:13.700 Etter at tynning av synapser er ferdig, og det ser vi rundt 14-15 ?rs alderen 00:15:13.700 --> 00:15:21.000 Det henger sannsynligvis sammen med at det er i denne alderen at mennesker begynner ? 00:15:21.000 --> 00:15:29.800 F? skikkelig kontroll p? sine egne impulser og klarer ? planlegge og tenkte langt fremover. Dette er jo 00:15:29.800 --> 00:15:37.600 ikke lett hvis men ser for eksempel en stimuli foran seg, en kake eller hvis man vil spille 00:15:37.600 --> 00:15:43.900 dataspill en noe s?nt, men s? tar det tid og krever mye kontroll og planlegging for tenke at 00:15:43.900 --> 00:15:49.900 "Nei, kanskje ikke det lurt" kanskje det lurt ? g? og trene litt p? treningsstudio eller lese til eksamen 00:15:49.900 --> 00:15:57.300 eller noe annet, for da f?r jeg en nytte eller glede av det men det kommer 00:15:57.300 --> 00:15:59.300 kanskje et halvt ?r eller ett ?r i forveien eller senere 00:15:59.300 --> 00:16:06.600 S? dette er jo ganske komplisert planlegging og kontroller, man tenker p? det nesten gjennom et helt 00:16:06.600 --> 00:16:15.300 liv, s? det er klart at det tar lang tid ? f? p? plass s?nn type avansert tenkning. 00:16:15.300 --> 00:16:26.200 Vi ser i bunnen av denne figuren myelinering, og det var dette som gj?r at nervene kan fyre/sende signaler 00:16:26.200 --> 00:16:34.300 raskere, s? et er masse myelinering i l?pet av de f?rste 15-20 ?rene men det g?r gradvis nedover 00:16:34.300 --> 00:16:40.200 For da begynner vi ? f? dette p? plass og dette hjelper oss til ? kunne tenke 00:16:40.200 --> 00:16:56.900 raskere og bevege oss raskere hvis vi f?r mer effektiv nevronal fyring. S? skal vi g? innom teorien 00:16:56.900 --> 00:16:59.400 om interaktiv spesialisering som blir nevnt i Urnes-boken. 00:16:59.400 --> 00:17:08.900 Jeg har ikke h?rt om det begrepet andre steder, men det henger sammen med en 00:17:08.900 --> 00:17:19.200 del ting jeg har h?rt om at spesielt p? fMRI, der man kan sjekke hvilke omr?der i 00:17:19.200 --> 00:17:27.099 hjernen som aktiveres, at hvis man blir flinkere til en oppgave s? er det ikke n?dvendigvis mer 00:17:27.099 --> 00:17:35.300 aktivering i et omr?de, men det kan bli mindre aktivering, og tanken er da at jo flinkere man blir 00:17:35.300 --> 00:17:44.200 til noe, jo mer effektive nettverk har man dannet i hjernen, og man trenger mindre energi og mindre 00:17:44.200 --> 00:17:51.400 blodtilstr?mning og aktivering av de omr?dene for ? gj?re en oppgave effektivt, for eksempel matematikk 00:17:51.400 --> 00:17:58.850 regning eller triksing med fotball osv. Teorien om interaktiv spesialisering 00:17:58.850 --> 00:18:10.500 sier at tidlig for barn s? har man en mer diffus aktivering under oppgaver, men etter hvert som 00:18:10.500 --> 00:18:20.100 man vokser opp, s? f?r man mer spesialiserte omr?der. Et eksempel p? det er tidlig i 00:18:20.100 --> 00:18:28.800 hjerneutviklingen s? reagerer noen omr?der i hjernen p? alle type visuelle objekter, men etterhvert 00:18:28.800 --> 00:18:35.700 s? vil dette spesialisere seg og etterhvert s? f?r man omr?der som kun oppfatter ansikter. 00:18:35.700 --> 00:18:42.200 Dette omr?det med ansikter har har blitt forsket ganske mye p?, og det er veldig spennende ? forske p? synes folk. 00:18:42.200 --> 00:18:51.600 S? trening og repetisjon f?rer til mer effektive nettverk og mer spesialisering, og du trenger 00:18:51.600 --> 00:18:59.200 mindre energi og mindre konsentrasjon for ? utf?re en oppgave. Dette henger sammen med l?ringsteori 00:18:59.200 --> 00:19:07.100 hvis du trener mye p? noe, og etter hvert s? f?r du kanskje dannet 00:19:07.100 --> 00:19:11.700 effektive nettverket hjernen til dette og man trenger ikke ? bruke s? mye energi p? det 00:19:11.700 --> 00:19:19.600 hvis man hvis man blir flink p? noe. Vi kan sammenligne dette med eksekutive funksjoner 00:19:19.600 --> 00:19:26.800 etter hvert hvis man trener p? impulskontroll og arbeidsminne, og etterhvert som man 00:19:26.800 --> 00:19:33.100 vokser opp og blir flinkere p? disse tingene s? blir dette lettere 00:19:33.100 --> 00:19:43.500 man trenger ikke ? jobbe s? hardt for ? gj?re disse tingene 00:19:43.500 --> 00:19:55.900 Vi skal se p? dette med sensitive og kritiske perioder som er et fenomen som ganske mange kjenner til i folk som jobber i 00:19:55.900 --> 00:19:59.000 feltet med nevrovitenskap, psykologi og utdanningsvitenskap. 00:19:59.000 --> 00:20:10.400 sensitive og kritiske perioder er 00:20:10.400 --> 00:20:20.200 to forskjellige grader, og det er da perioder der eksponering for 00:20:20.200 --> 00:20:27.900 erfaringer er kritisk for fullstendig utvikling. Hvis vi ser p? disse grafene her s? ser vi at i 00:20:27.900 --> 00:20:37.400 begynnelsen etter f?dsel s? er det den f?rste kritiske perioden, det er for sanseinntrykk, hvis ikke vi 00:20:37.400 --> 00:20:43.000 f?r eksponering for sanseinntrykk tidlig, s? f?r vi ikke en fullstendig utvikling av sanseapparatet 00:20:43.000 --> 00:20:51.600 S? kommer bevegelse, motor/spr?k. Og s? kommer og h?yere type kognisjon, hvis ikke vi blir 00:20:51.600 --> 00:20:59.400 eksponert for tenking og utfordringer etter omtrent 00:20:59.400 --> 00:21:07.700 20 ?rs-alderen s? er dette kanskje veldig vanskelig ? utvikle. Et eksempel p? dette er at 00:21:07.700 --> 00:21:15.800 eksponering for visuelle inntrykk/syn, hvis vi ikke f?r det mellom 3 og 8 m?neder 00:21:15.800 --> 00:21:24.100 s? vil man f? veldig problemer med ? utvikle synet og kanskje du aldri kan utvikle syn selv om du ?pner 00:21:24.100 --> 00:21:32.800 igjen etter 8 m?neder. Nevrovitenskapelig er en mulig mekanisme for dette at de n?dvendige 00:21:32.800 --> 00:21:44.000 nevronene og synapsene for ? utvikle disse kognitive evnene, de fjernes, hvis man ikke f?r 00:21:44.000 --> 00:21:51.800 organisert dette innen en viss tid n?r kroppen forventer at dette skal skje 00:21:51.800 --> 00:21:59.300 En annen ting som kan v?re med p? ? lukke 00:21:59.300 --> 00:22:08.000 denne kritiske perioden, det er at det kan dannes molekyl?re barrierer rundt m?lnevroner som 00:22:08.000 --> 00:22:17.200 gj?r at etter en viss periode s? slipper ikke nye nevroner til og man f?r ikke dannet nye 00:22:17.200 --> 00:22:26.200 synapser p? de nevronene man trenger, og da er tiden g?tt ut n?r disse barrierene er kommet til 00:22:26.200 --> 00:22:32.000 Disse barrierene har man observert, jeg ikke helt sikker p? om de henger direkte sammen med 00:22:32.000 --> 00:22:40.900 sensitive perioder, men man har mye grunn til ? tro det. Med denne forskning, er at man pr?ver ? sl? p? 00:22:40.900 --> 00:22:47.300 Sensitive perioder for eksempel med ? fjerne disse barrierene med ? spr?yte inn enzymer som kan 00:22:47.300 --> 00:22:53.200 Fjerne slike molekyl?re barrierer, eller andre molekyler som kan reaktivere synapsedannelse og 00:22:53.200 --> 00:22:59.300 kanskje da man kan sl? p? sensitive perioder igjen 00:22:59.300 --> 00:23:12.800 Slik at disse barna for eksempel kan l?re seg ? se igjen 00:23:12.800 --> 00:23:19.800 Det f?r vi h?pe, at man finner ut av noen m?ter ? f? gjort dette p? 00:23:19.800 --> 00:23:31.200 For ? snakke litt mer om sensitive perioder, og fordi det er ganske interessant hvor mye potensiale vi har n?r vi blir f?dt 00:23:31.200 --> 00:23:41.300 Det er her beskrevet at vi g?r fra ? v?re spr?klige verdensborgere til ? v?re norsktalende 00:23:41.300 --> 00:23:50.400 I verdens spr?k finnes det 600 konsonanter og 200 vokaler, og nyf?dte kan h?re forskjell p? alle disse lydene. Men etter hvert i hvert enkelt spr?k s? bruker vi bare 40 forskjellige lyder i gjennomsnitt 00:23:50.400 --> 00:23:58.700 Etter den kritiske perioden er over i tidlig alder 00:23:58.700 --> 00:23:59.199 s? klarer vi ikke som voksne ? skille mellom de 00:23:59.199 --> 00:24:06.500 forskjellige spr?klyder som ikke er meningsb?rende i v?rt eget spr?k 00:24:06.500 --> 00:24:15.700 N? skal jeg presentere noen resultater p? n?r denne overgangen skjer. Dette er forskning som er gjort for ? 00:24:15.700 --> 00:24:27.400 m?le evnen til ? diskriminere kontraster i andre spr?k, og her ser vi at man blir presentert for 00:24:27.400 --> 00:24:37.500 forskjellige typer lyder som er veldig like i dette tilfellet s? var det noe s?nt som ka og ko 00:24:37.500 --> 00:24:46.700 er nesten likt, og to forskjellige s?nne lydpar, veldig like men likevel ulike og det 00:24:46.700 --> 00:24:54.300 er representert i r?dt og gr?nt her. Dette var lyder som var henta fra at indisk spr?k, fra hindi 00:24:54.300 --> 00:24:58.699 N?r engelsktalende spedbarn er f?dt s? 00:24:58.699 --> 00:25:06.200 h?rer de forskjell p? disse to lydene n?r de er 6-8 m?neder gamle, men n?r de er 00:25:06.200 --> 00:25:13.700 10 til 12 m?neder gamle s? h?rer ikke lenger forskjell p? disse lydene mens indiske og salishe 00:25:13.700 --> 00:25:23.500 Barn p? 12 m?neder, h?rer p? 100% forskjell p? disse lydene, s? her ser vi at det 00:25:23.500 --> 00:25:29.500 sannsynligvis disse synapsene som kunne v?rt med p? ? diskriminere dette, de forsvinner i 00:25:29.500 --> 00:25:38.200 engelske barn og de f?r man ikke mulighet til ? trene seg opp igjen i voksen 00:25:38.200 --> 00:25:47.700 alder med mindre man kanskje pr?ver veldig hardt eller har en type spesiell plastisitet 00:25:47.700 --> 00:25:58.900 I hjernen. Det er ogs? gjort forskning p? kritisk periode for andre spr?kl?ring og her ser vi at aksen 00:25:58.900 --> 00:26:11.500 til h?yre g?r fra n?r man pr?vde ? l?re seg dette andrespr?ket og det g?r fra f?dsel til 00:26:11.500 --> 00:26:19.000 17 ?r og 40-?rsalderen og s? er det den andre aksen oppover, som viser hvor flink man var i 00:26:19.000 --> 00:26:26.300 det andre spr?ket. Vi ser at de som l?rer andrespr?k fra f?dsel de f?r toppscore og det 00:26:26.300 --> 00:26:32.700 gj?r ogs? de 3 til 7, de klarer ? snakke andrespr?ket perfekt med helt perfekte lyder, men hvis man 00:26:32.700 --> 00:26:49.000 begynner som 8-?ring, da begynner det allerede ? g? nedover. Dette er et godt eksempel p? 00:26:49.000 --> 00:26:57.100 Kritisk periode som lukkes. 00:26:57.100 --> 00:26:59.200 Til slutt i delen om utvikling skal vi se p? hva som kan skje om man har en 00:26:59.200 --> 00:27:07.100 annerledes 00:27:07.100 --> 00:27:14.700 hjerneutvikling enn det som er typisk. 00:27:14.700 --> 00:27:21.600 vi kan skille mellom indre og ytre faktorer som kan p?virke at vi f?r en annerledes hjerneutvikling og de vanligste indre faktorer er genetiske mutasjoner, det kan ogs? v?re kromosomfeil som i Downs syndrom der man har en skjev fordeling av kromosomer 00:27:21.600 --> 00:27:29.700 De vanligste ytre faktorer kan v?re traumer som det betyr i medisin og biologi fysiske skader 00:27:29.700 --> 00:27:38.100 som man kan for eksempel under svangerskap eller tidlig i levealder f? en fysisk 00:27:38.100 --> 00:27:44.600 skade som p?virker hjernen, eller man kan f? en infeksjon som p?virker utviklingen av hjernen ogs? 00:27:44.600 --> 00:27:55.400 Og hvis man f?r en slik uheldig p?virkning i tidlig i svangerskapet eller tidlig i leve?r s? kan 00:27:55.400 --> 00:27:58.950 det ha en stor effekt og spesielt hvis det er tidlig i svangerskapet n?r hjernen 00:27:58.950 --> 00:28:07.400 spesielt hvis hjernenervecellene fortsatt er under utvikling og dette p?virker nervecelledelingen 00:28:07.400 --> 00:28:13.600 distribusjonen s? kan man f? en stor effekt p? dette, for eksempel s? kan man bli 00:28:13.600 --> 00:28:25.500 f?dt uten s?rlig grad av storhjerne dette, da han store kognitiv svikt s? hvis dette skjer tidlig s? kan det ha en stor effekt 00:28:25.500 --> 00:28:32.300 samtidig p? den andre siden s? kan man ha plastisitet tidlig 00:28:32.300 --> 00:28:42.600 i levealder s? man kan kompensere for noen type problemer 00:28:42.600 --> 00:28:53.500 for eksempel med spr?kutvikling 00:28:53.500 --> 00:28:58.950 Tropiske utfall av slike uheldige p?virkninger, det kan v?re epilepsi, nevrologiske avvik, kognitiv nedsettelse eller generelle utviklingsvansker 00:28:58.950 --> 00:29:06.800 Og dere skal sikkert f? h?re mer om slike type problemer senere 00:29:06.800 --> 00:29:16.200 Og s? har vi dette med at d?rlig milj?/omsorgs milj? i en s?nn situasjon kan forverre 00:29:16.200 --> 00:29:23.800 situasjonen for hjerneutvikling og s? man f?r en dobbelt risiko og det 00:29:23.800 --> 00:29:28.700 motsatte kan skje at hvis man har et veldig bra omsorgsmilj? s? kan det demme opp for 00:29:28.700 --> 00:29:40.800 noen typer av disse problemene, og under her s? ser dere to skjema fra Ulnes-boka om noen 00:29:40.800 --> 00:29:51.800 Pre- og postnatale risikofaktorer og en forenklet modell av hvordan skade kan p?virke kognitiv funksjon 00:29:51.800 --> 00:29:58.550 og kan p?virke utvikling. Dere kan studere de hvis dere er interessert. 00:29:58.550 --> 00:30:13.600 Da skal vi g? over p? hukommelse og vi har jo snakket om det litt her og der, og der og spesielt i g?r 00:30:13.600 --> 00:30:22.400 da vi snakket om det limbiske system s? var det var veldig viktig for hukommelse 00:30:22.400 --> 00:30:30.700 Hippocampus er viktig for ? danne nye episodiske langtidsminner, amygdala er sannsynligvis viktig for ? 00:30:30.700 --> 00:30:36.900 danne minner knyttet til emosjoner, og dette er begge strukturen ligger uten dag hjernebarken og 00:30:36.900 --> 00:30:46.200 evolusjon?rt gamle strukturer. For ? ta dette med hippocampus f?rst, som er kanskje den mest kjente 00:30:46.200 --> 00:30:56.900 n?r det gjelder minne er det spesielt p? grunn av en kasus en person som som ble f?dt i 1926 som da han 00:30:56.900 --> 00:30:59.000 var 7 ?r havnet han i en sykkelulykke 00:30:59.000 --> 00:31:11.000 s? fikk han epilepsi og da var 27 ?r s? var den epilepsien s? alvorlig at legene bestemte seg for at de 00:31:11.000 --> 00:31:18.900 ville operere vekk de bitene av hjernen hans som for?rsaket epilepsi. Epilepsi starter ofte 00:31:18.900 --> 00:31:26.600 I en fokusert del av hjernen, s? hvis man kunne fjerne de, som kan man fjerne epilepsi ofte. S? i 00:31:26.600 --> 00:31:34.400 dette tilfellet da, s? fjernet man to tredjedeler av hippocampus bilateralt (dvs begge sider) og det er viktig for denne kasusen fordi hadde man bare fjernet p? en side s? hadde kanskje hippocampus funksjonen blitt bevart. 00:31:34.400 --> 00:31:40.500 Men her fjernet 00:31:40.500 --> 00:31:46.200 man det, man fjernet ogs? en del strukturer rundt hippocampus, og ogs? litt av amygdala 00:31:46.200 --> 00:31:54.900 Det som viser seg ? v?re sv?rt interessant med denne 00:31:54.900 --> 00:31:59.000 personen, var at etter operasjonen husket han ting som hadde skjedd 00:31:59.000 --> 00:32:06.700 f?r operasjonen. Har mistet fullstendig evne til ? lage nye deklarative minner, alts? fikk han 00:32:06.700 --> 00:32:15.200 alvorlig anterograd amnesi men kun moderat retrograd amnesi, og dette p? tross av at han kun hadde operert ut 00:32:15.200 --> 00:32:22.800 en relativt liten del av hjernen. Det fikk forskere til ? skj?nne at denne delen m?tte v?re viktig for 00:32:22.800 --> 00:32:31.800 dannelse av langtidsminner. Etter operasjonen da kunne H.M hilse p? en person og bli kjent med dem 00:32:31.800 --> 00:32:38.900 men etter personen hadde g?tt ut av rommet og kommet tilbake igjen etter 5 minutter var m?tet 00:32:38.900 --> 00:32:47.000 fullstendig glemt hos H.M, og for han var det som ? m?te noen for f?rste gang igjen. Det var 00:32:47.000 --> 00:32:57.100 alts? ikke noe i veien med arbeidsminnet til H.M, derimot var ikke H.M i stand til ? fortelle 00:32:57.100 --> 00:32:58.950 Om nye steder han bes?kte etter operasjonen 00:32:58.950 --> 00:33:06.700 nye ting som hadde skjedd 00:33:06.700 --> 00:33:14.500 eller nye faktakunnskaper som han hadde l?rt seg. Det s? ut til at han hadde mistet evnen til ? 00:33:14.500 --> 00:33:23.300 danne nye langtidsminner. Etter flere forskere ble interessert i H.M, og utf?rte fors?k p? han 00:33:23.300 --> 00:33:29.800 oppdaget de etterhvert overraskende nok at H.M likevel var i stand til ? l?re seg noen ting 00:33:29.800 --> 00:33:38.200 underbevisst, eller implisitt som det ogs? kalles. For eksempel H.M bedre til ? tegne speilvendt og 00:33:38.200 --> 00:33:46.000 andre motoriske oppgaver som han ble bedt om ? gj?re. Men han selv kunne aldri huske at han hadde 00:33:46.000 --> 00:33:54.600 gjennomf?rt disse oppgavene og han ble overrasket over hvor flink han var. Det fikk forskere til ? 00:33:54.600 --> 00:33:58.950 skj?nne at man grovt kan skille mellom to typer langtidsminner i hjernen 00:33:58.950 --> 00:34:08.500 deklarative minner som er minner som man kan fortelle om hvis man blir spurt, og implisitte minner 00:34:08.500 --> 00:34:19.300 Som er ting man ikke er like bevisste p?, for eksempel s? et deklarativt minne, det kan v?re 00:34:19.300 --> 00:34:26.300 hva man gjorde i g?r eller hva er hovedstaden i Tyskland er. Et godt eksempel p? et implisitt minne 00:34:26.300 --> 00:34:34.300 Det kan v?re kunnskapen om ? sykle. Man l?re seg hvordan musklene skal bevege seg, men det er ikke 00:34:34.300 --> 00:34:45.000 kunnskap som enkelt kan fortelle om. Det sitter liksom bare i kroppen ubevisst. H.M sin kasus 00:34:45.000 --> 00:34:53.400 eller betyr alts? han sin historie, kasuistikk. Den l?rt oss at hippocampus og strukturer i n?rheten 00:34:53.400 --> 00:34:58.800 av hippocampus, de er helt n?dvendige for ? lagre deklarative langtidsminner. 00:34:58.800 --> 00:35:06.600 Siden kunnskap om n?yaktig hvordan hjernen lagrer minner, er et av de store sp?rsm?lene innen nevrobiologien 00:35:06.600 --> 00:35:14.800 startet denne oppdagelsen en stor interesse for forskning p? hippocampus og minner. Blant annet s? 00:35:14.800 --> 00:35:23.200 var det i hippocampus til kaniner at LTP ble oppdaget for f?rste gang p? 00:35:23.200 --> 00:35:30.100 70-tallet som vi snakket om tidligere. Det er kanskje ikke overraskende at det var i hippocampus man 00:35:30.100 --> 00:35:44.600 oppdaget LTP og at LTP er spesielt lett ? skape i laboratoriet i hippocampus. 00:35:44.600 --> 00:35:54.100 Det H.M manglet, det var evnen til ? overf?re minner fra arbeidsminnet til langtidsminnet. Man har n? skj?nt at hippocampus 00:35:54.100 --> 00:35:58.350 Danner og lagrer langtidsminnet over dager 00:35:58.350 --> 00:36:07.300 Uker og lengre enda lengre. Men at disse etterhvert overf?res til Cortex. Det forklarer hvordan H.M kunne 00:36:07.300 --> 00:36:14.800 huske ting som hadde skjedd lenge f?r operasjonen. Disse minnene var nemlig overf?rt til Cortex. 00:36:14.800 --> 00:36:22.500 Men han kunne ikke lage nye deklarative minner i cortex fordi det krever mellomlagring i hippocampus 00:36:22.500 --> 00:36:34.200 s? var det bare et lite poeng her, det var noen som hadde lest at medial temporallappen (MTL) er den som er 00:36:34.200 --> 00:36:43.800 viktig for hukommelse. Og hvordan det henger det sammen med hippocampus. Og det er fordi at hippocampus 00:36:43.800 --> 00:36:51.900 ligger i medial temporallappen. Der ligger ogs? en del andre strukturer som er ogs? er involverte 00:36:51.900 --> 00:36:58.750 i hukommelse, som ligger rett rundt og der ser dere den tegningen nederst. Der har du hippocampus 00:36:58.750 --> 00:37:09.100 I turkis/lysebl?, og denne delen av hjernen den alts? helt uerstatelig. Vi klarte ikke ? lage episodiske langtidsminner 00:37:09.100 --> 00:37:19.400 uten denne/disse delene. Her ser dere en oversikt over de forskjellige typene 00:37:19.400 --> 00:37:26.300 langtidsminner man p? bakgrunn av nevrobiologisk forskning pleier ? dele inn i. Vi ser ogs? p? 00:37:26.300 --> 00:37:33.900 tegningen under hvilke hjernestrukturer som er det viktigste for disse type minnene. Vi ser at 00:37:33.900 --> 00:37:42.400 deklarative minner til h?yre de kan deles opp i semantiske, som er fakta om hovedstader og lignende 00:37:42.400 --> 00:37:53.000 og episodiske som er fakta og minner om episoder du har h?rt eller opplevd. Det er medial 00:37:53.000 --> 00:37:58.450 temporallappen med hippocampus som er viktigst for disse, i tillegg til at 00:37:58.450 --> 00:38:07.200 langtidsminner og etterhvert lagres i Cortex som jeg snakker om tidligere. Implisitte minner er den 00:38:07.200 --> 00:38:15.400 andre store hovedtyper langtidsminnet og det kan deles opp i det som heter priming procedural 00:38:15.400 --> 00:38:25.000 Assosiativ l?ring og noen typer ikke-assosiativ l?ring. Jeg skal ikke g? mer inn i detalj p? dette 00:38:25.000 --> 00:38:32.600 men det kan v?re greit ? ha h?rt om. Dere skal ogs? ha egen forelesning om implisitte minner med 00:38:32.600 --> 00:38:42.100 Janne Thorkildsen. N? har vi snakket om langtidsminne. Den andre type minner vi har i denne 00:38:42.100 --> 00:38:49.600 fordelingen langtidsminne/arbeidsminne, det er arbeidsminne. Vi brukte f?r utrykket korttidsminne men 00:38:49.600 --> 00:38:57.900 det bruker vi ikke lenger. S? her skal jeg oppsummere raskt hva som er forskjellen p? disse 00:38:57.900 --> 00:38:58.800 og i forhold til hjernen 00:38:58.800 --> 00:39:06.200 Det er at langtidsminne, det er etablering og styrking av synaptiske forbindelser som vi har nevnt 00:39:06.200 --> 00:39:14.000 flere ganger, og langtidsminne sannsynligvis lagres i hjernebarken og ogs? i underliggende strukturer 00:39:14.000 --> 00:39:22.100 limbiske strukturer slik som hippocampus og amygdala. Arbeidsminne derimot det g?r over mye kortere 00:39:22.100 --> 00:39:30.900 perioder og det vet vi ikke helt n?yaktig hvordan fungerer, og vi vet ikke helt n?yaktig hvordan 00:39:30.900 --> 00:39:40.000 langtidsminne fungerer heller, men vi antar at det er p?g?ende elektrisk aktivitet som er viktig for 00:39:40.000 --> 00:39:49.400 arbeidsminne, og alts? ikke nye dannelser og styrket endring av synaptiske forbindelser, fordi det 00:39:49.400 --> 00:39:57.800 krever litt tid ? lage nye synapser, men arbeidsminne det endrer seg hele tiden, og man m? endre og hente inn 00:39:57.800 --> 00:39:58.450 Informasjon inn og ut av 00:39:58.450 --> 00:40:07.700 arbeidsminne veldig kjapt og man tror at det er p?g?ende elektrisk aktivitet som endrer seg for 00:40:07.700 --> 00:40:15.000 ? for ? opprettholde arbeidsminne, s? det er stor forskjell p? disse to typer minnene, 00:40:15.000 --> 00:40:19.900 Og prefrontal lappen er kritisk for arbeidsminne, s? hvis man har skader der s? s? f?r man store 00:40:19.900 --> 00:40:31.300 problemer med arbeidsminne. Da skal vi helt slutt i denne delen tar og se litt p? spr?k og det er mye 00:40:31.300 --> 00:40:37.900 man kan si om spr?k og jeg tenker at dere kanskje skal l?re litt mer om det senere s? jeg skal ikke g? s? 00:40:37.900 --> 00:40:48.700 veldig dypt inn i det. Jeg skal bare g? gjennom det aller viktigste og mest kjente om spr?k. Frem til 00:40:48.700 --> 00:40:57.000 midten av attenhundretallet diskutert man veldig rundt om hjernen fungerte som en samlet enhet som 00:40:57.000 --> 00:40:58.700 ble kalt et holistisk synet 00:40:58.700 --> 00:41:09.400 eller om funksjoner er mer regionalisert. Mange mente at hjernen fungerte som en enhet men 00:41:09.400 --> 00:41:17.800 dette synet ble sterkt utfordret da den franske nevrologen Paul Broca og den tyske nevrologen 00:41:17.800 --> 00:41:25.800 Karl Wernicke kom p? banen. Disse gjorde sine ber?mte oppdagelser ang?ende sammenhengen mellom 00:41:25.800 --> 00:41:37.100 hjerneskader i spesifikke regioner og forskjellige typer afasi. Afasi betyr at man ikke kan enten 00:41:37.100 --> 00:41:46.200 forst? spr?ket eller generere spr?k. De oppdaget at et omr?de i hjernen var ansvarlig for ? forst? 00:41:46.200 --> 00:41:55.700 spr?k mens, et annet omr?det var ansvarlig for generere spr?k, eller kanskje mer riktig ? si er at 00:41:55.700 --> 00:41:58.250 skade p? spesifikke omr?der 00:41:58.250 --> 00:42:05.200 ikke var i stand til ? forst? spr?k, mens et annet omr?de, at man ikke var i stand til ? generere spr?k. 00:42:05.200 --> 00:42:15.800 Vi skal se mer p? det som senere ble kalt Brocas-omr?det og Wernickes-omr?det. 00:42:15.800 --> 00:42:23.600 Og om hvordan dette henger sammen med spr?k. Dette er de omr?dene som vanligvis dannes p? venstre side 00:42:23.600 --> 00:42:31.800 av hjernen, i typisk utvikling. Hvis vi ser p? denne figuren, s? ser vi at Wernickes-omr?det som er 00:42:31.800 --> 00:42:39.500 til h?yre her, det er det som h?ndterer spr?kforst?else, hvis du skal ha det der s? kan du ikke forst? 00:42:39.500 --> 00:42:51.900 hva noen sier. Men hvis hvis man ser her p? Brocas-omr?det som ligger til venstre, det er ansvarlig for 00:42:51.900 --> 00:42:58.700 spr?k-produksjon, og hvis man har skade der s? klarer man ? forst? hva folk sier, men man klarer 00:42:58.700 --> 00:43:08.000 ikke ? svare og ? produsere spr?k. Legg for eksempel merke til hvordan Wernickes-omr?det ligger i 00:43:08.000 --> 00:43:15.700 n?rheten av den prim?re auditive cortex, og hvordan Brocas-omr?det ligger i n?rheten av prim?re motor 00:43:15.700 --> 00:43:25.200 Cortex. Tenk da ogs? p? sammenhengen mellom dette og spr?kforst?else, sammenlignet med spr?k 00:43:25.200 --> 00:43:37.100 produksjon, har disse lokasjonene i hjernen en sammenheng med dette kanskje? Brocas-omr?det og Wernickes-omr?det 00:43:37.100 --> 00:43:45.600 ligger s?nn som dere ser i assosiativ cortex, alts? utenfor prim?re sensoriske eller motoriske omr?det. 00:43:45.600 --> 00:43:53.900 En interessant observasjon med disse omr?dene det er at pasienter med skade p? Wernickes-omr?det 00:43:53.900 --> 00:43:58.500 ogs? har problemer med ? lese spr?k eller tegnspr?k. 00:43:58.500 --> 00:44:08.100 Skade p? et omr?de i n?rheten av Brocas-omr?det, det gir ogs? problemer med ? skrive spr?k. 00:44:08.100 --> 00:44:17.200 Det er alts? ikke bare det ? h?re spr?k eller snakke spr?k disse omr?dene er viktige for. 00:44:17.200 --> 00:44:28.600 Selv om den enkle nevrobiologiske spr?kmodellen til Broca og Wernicke er mye videreutviklet n? 00:44:28.600 --> 00:44:37.400 S? er hovedfunnene i modellen fortsatt viktig for klassifisere noen av hovedtypene 00:44:37.400 --> 00:44:45.400 av afasi. I denne tabellen her s? kan dere lese mer om forskjellige typer afasi og man kan 00:44:45.400 --> 00:44:54.800 sammenligne om tale, forst?else eller evne til ? repetere setninger er skadet. Conduction afasi som er 00:44:54.800 --> 00:44:58.700 listet i tredje rad (conduction det betyr ? lede noe, eller ? koble noe sammen) 00:44:58.700 --> 00:45:09.700 conduction afasi som er listet i 3. rad, det henviser til 00:45:09.700 --> 00:45:18.200 n?r visse omr?der utenfor wernicke/brocas omr?det er skadet, og det er antatt at disse 00:45:18.200 --> 00:45:31.700 omr?dene blant annet kobler sammen Brocas-og Wernickes-omr?det og mange andre viktige nettverk for spr?k. 00:45:31.700 --> 00:45:39.200 Her s dere eksempler p? hva personer med forskjellige type afasi vil spontant ytre n?r de blir 00:45:39.200 --> 00:45:47.400 presentert med et bilde av en piknik. Dere ser ogs? hva personene svarer n?r de blir bedt om ? repetere 00:45:47.400 --> 00:45:55.600 setningen: "the pastry cook was elated", som betyr ca. "bakeren var oppstemt". 00:45:57.600 --> 00:46:06.600 Moderne forskning har avdekket at nettverk og regioner som er involvert i spr?k er mer komplisert og 00:46:06.600 --> 00:46:14.800 g?r utover et mye st?rre omr?de enn det man tidligere trodde. Blant annet involverer dette store deler 00:46:14.800 --> 00:46:24.600 av temporal cortex, frontal cortex, og ogs? motoriske omr?der s?nn som basal ganglia som er 00:46:24.600 --> 00:46:33.600 strukturer som ligger dypt under cortex. Vi skal ikke snakke noe mer n? om detaljene p? den mer 00:46:33.600 --> 00:46:41.600 moderne sp?k modellen, blant annet fordi den fortsatt er under utvikling, men jeg kommer til ? legge 00:46:41.600 --> 00:46:46.800 ut en liten tekst som beskriver litt mer detaljert om en av disse modellene