Se for deg en b?t p? vei over Stillehavet. Utenom besetningen finnes det ikke et menneske i tusen kilometers omkrets. Er det d?rlig v?r p? vei? Andre grunner til ? legge om retningen? Eller synes kanskje noen i mannskapet at det er litt lenge ? v?re borte fra familien i uker og m?neder av gangen? Livet p? sj?en blir litt enklere n?r man kan kommunisere med omverden. Astrofysiker Elisabeth Jordahl er en av de som s?rger for at b?ter har stabil internettforbindelse uansett hvor p? verdens hav de befinner seg. Hun har den litt lange stillingstittelen satellittkapasitetsingeni?r i selskapet Marlink, verdens st?rste n?r det gjelder internett til maritim industri via satellitter.
Satellittkommunikasjon i vinden
Elisabeth byr p? kaffe i det freshe kontorlandskapet.
– Det er nok ikke mange som har denne typen jobb, smiler hun, men bransjen er i vekst:
– Elon Musk planlegger ? sende opp 12 000 satellitter i lavbane i l?pet av de neste fem ?rene, og det er flere selskaper som skal krangle om plass og komme med nye tjenester, s? det ser ut som det vil bli mer av det. Det er mange selskaper som vil inn i mellombane- og lavbanesatellittbransjen, og de kommer til ? trenge folk til ? styre satellittkapasitet ut mot kunder.
– Plutselig kan kapteinyrket bli en ni-til-fire-jobb som du kan gj?re hjemmefra.
Elisabeth og kollegene hennes jobber b?de opp mot store passasjerskip og sm? fiskeb?ter. – N? er det for eksempel fiskesesong i Alaska, forteller hun. – Jeg har blitt mye bedre p? geografi etter at jeg begynte her. Internasjonalt er Marlink med p? et prosjekt som tester selvkj?rende b?ter. I Frankrike jobber de med en b?t som kj?rer rundt p? egenh?nd og blir styrt fra land. Da er det avgj?rende med god internettforbindelse, og plutselig kan kapteinyrket bli en ni-til-fire-jobb som du kan gj?re hjemmefra.
– Fysikk var det vanskeligste jeg hadde v?rt borti
Universitetet i Oslo er det eneste universitetet i Norge som tilbyr utdanning i astronomi. Elisabeth kom derfor hit for ? ta mastergraden i astrofysikk. Fra f?r hadde hun en bachelor i fysikk fra NTNU, noe hun aldri hadde sett for seg. P? videreg?ende hadde hun g?tt tekniske og allmenne fag, fire ?r hvor hun b?de fikk studiekompetanse og fagbrev i elektronikk.
– Fysikk var det vanskeligste jeg hadde v?rt borti, men ogs? det mest interessante, forteller hun. – Jeg har alltid v?rt veldig interessert i hvordan naturen fungerer, og jeg fikk en kjempeflink matte- og fysikkl?rer, og plutselig ble valget enkelt.
– Her f?r jeg jobbe med verdensrommet – men p? en praktisk m?te.
Elisabeth var ikke sikker p? hva hun kunne bli med fysikkstudiet, men tenkte at med realfag f?r man alltids jobb, s? hvorfor ikke studere det hun hadde mest lyst til. P? masteren studerte hun solfysikk. Solfysikkforskerne jobber med faktiske observasjoner. Elisabeth bearbeidet data og bidro med faktisk forskning som professorene kunne st?tte seg p? eller finne ut mer om.
Utdanningen har v?rt nyttig for jobben hun har i dag, selv om det ikke er noen spesifikk faglig link. For eksempel behandler hun ikke lenger observasjonsdata, men kan bruke noe av kunnskapen hun fikk om databehandling n?r hun jobber med andre typer data, samtidig som hun har v?rt n?dt til ? l?re seg en ny type programmering:
– P? studiet l?rte jeg ? tilegne meg ny kunnskap fort, og det er kanskje det jeg har hatt mest bruk for. Tidsfristene l?rte meg ? jobbe under press, og det er noe som trengs i arbeidslivet. Her f?r jeg jobbe med noe jeg er interessert i – verdensrommet – men p? en mer praktisk m?te.
Dysleksi ingen hindring
Elisabeth har dysleksi, og jobbet ikke ved siden av studiene. Hun var litt spent p? hvordan det skulle bli ? komme ut i arbeidslivet, men det l?ste seg enklere enn hun hadde trodd. Sommeren da hun var ferdig med masteren, fikk hun sommerjobb p? space-avdelingen til Kongsberggruppen, og jobben ble utvidet med et halvt ?r.
Den f?rste faste jobben hun fikk var i Fugro, som feltingeni?r innenfor Satellite positioning og GPS-posisjonering, hvor hun var ute p? b?ter og installerte utstyr. Her fikk hun reise mye rundt i verden, men etter tre ?r begynte hun ? bli lei av hele tiden ? v?re p? farten:
– Jeg kunne ikke planlegge noe p? fritida, fordi jeg n?r som helst kunne bli n?dt til ? dra ut p? jobb. S? dukket det opp en jobb i Marlink som hun ble veldig gira p?. Utlysningen var litt vag, og hun ringte og fikk en samtale med sjefen. Han syntes bakgrunnen hennes var interessant, og oppfordret henne til ? s?ke p? jobben. Etter flere intervjuer var den endelig hennes.
– Hvis ting er uklart i utlysningen er det greit ? sjekke det ut. Det er greit ? f? avklart det p? forh?nd, heller enn ? bruke tid p? ? s?ke p? en jobb du ikke vil ha.
Flere veier inn i bransjen
N? jobber hun mer administrativt, i satellittkapasitetsgruppa i Marlink. – Vi snakker med satellittoperat?rene og sikrer at b?tene f?r den kapasiteten for nettverk som de vil ha, og i de dekningsomr?dene p? jorda som de trenger. Man kan komme borti koding, oppdatering av databaser, og du m? v?re litt oppfinnsom og klare ? ha overblikk over veldig mange detaljer samtidig. Det er ikke alltid like enkelt. Jobben er utfordrende, for ingen dag er lik.
Det er ikke en spesifikk utdannelse som skal til for ? bli satellittkapasitetsingeni?r. – Marlink ser ikke spesifikt p? hva du har skrevet master om. Det er viktigere at du viser at du har evne til ? tilegne deg kunnskap fort. Det er selvf?lgelig fint hvis du har noe relevant, noe teknisk eller romrelatert. Det ideelle er selvf?lgelig ? ha noe som satellittkommunikasjon, men det er ikke noe krav. Og l?nnen er god, sier Elisabeth tilfreds.
Med universitetsutdanning l?rer du ? l?re raskt
Anders Gillund er sjefen til Elisabeth. Han sier at det var kombinasjonen av formalbakgrunn og erfaring som gjorde at Elisabeth passet til jobben i Marlink. Det viktigste var likevel at hun viste at hun har evne til ? l?re. Det er egentlig viktigere enn ? ha helt riktig utdanning. Astrofysikk og satellittkommunikasjon er ikke helt det samme, og telekom- eller satkom-utdanning hadde nok v?rt enda mer relevant.
– Samtidig er vi ute etter data scientists, og astrofysikere kan v?re aktuelle fordi de er skikkelig gode p? dataanalyse, noe som bare blir viktigere og viktigere. Det viktigste i f?rste jobb er ? tenke p? hva du vil p? sikt, og f? deg en jobb som tar deg i den retningen. Du m? alts? ha evnen til ? l?re, og med astrofysikk skj?nner du verdensrommet, og fysikk er selvf?lgelig relevant for det vi driver med.
Tips til studenter som jobber i Marlink: T?rr ? s?ke p? stillinger som ikke er spot on p? utdannelsen! Tenk mer p? hvor du har lyst til ? jobbe, enn akkurat hva du er utdannet som. G? for det du har lyst til! Personlighet og profil er nesten viktigere enn bakgrunn, s?rlig p? v?rt snevre fagfelt. S?k bredt og bruk tid p? ? finne ut hva du vil.
Elisabeth Jordahl
Jobb: Satellittkapasitetsingeni?r i Marlink
Alder: 33
Utdanning:
Bachelor i fysikk fra NTNU