Vi skal i denne artikkelen lede deg inn p? det rette sporet for ? utforme effektive og innbydende skjemaer som respondentene vil og kan svare p?.
Universell utforming? Jo, Alle skal med!
Etterleves ikke regler og anbefalinger satt av universell utforming(UU), vil noen brukergrupper bli ekskludert fra ? bruke tjenesten. Som resulterer i at du ikke vil kunne f? svar fra disse p? dine unders?kelser, kjipt for dem, enda kjipere for deg.
F?lger du reglene ?pner du for inkludering av de som benytter seg av for eksempel skjermleser eller opplever motoriske eller kognitive utfordringer, de vil da kunne bruke og forst? skjemaet ditt i like stor grad som alle andre.
Vi legger her frem ti tips slik at du kan bygge inkluderende, forst?elige og bedre skjemaer som kan brukes av s? mange som mulig. Da kan du sende ut skjemaet ditt med god samvittighet.
Ansvarsfordeling
F?rst m? vi kartlegge ansvarsfordelingen n?r det kommer til UU, for dette er todelt. Nettskjema som tjeneste har ansvaret for at dere som brukere egentlig ikke skal kunne beg? s? store UU feil.
Vi i Nettskjema har som ansvar at alle elementer ser ut og oppf?rer seg som de lover og skal. Det betyr blant annet at fargekontraster f?lger regelverket slik at elementer skal v?re synlig for alle, at skjemaelementer er tilrettelagt for tastaturnavigering og lignende. Vil du lese mer om hva som er v?rt ansvar kan du gj?re det i artikkelen om Skjema fra UU tilsynet.
Det andre ansvaret er ditt, du som bygger skjemaer. Du er ansvarlig for ? etterleve regler og anbefalinger som er knyttet til UU. Vi har derfor utviklet disse ti stegene slik at det blir enklere for deg ? holde deg p? den rette UU-sti.
1. Ha det klart for deg hva som er m?let med skjemaet
N?r du har bestemt deg for hva det er du ?nsker ? finne ut av med skjemaet, vil det bli enklere for deg ? holde den r?de tr?den gjennom unders?kelsen og stille de sp?rsm?lene du trenger svar p?.
For eksempel: Du ?nsker ? forst? hvorfor det frafaller studenter i forelesningene. S? her vil et klart og forst?elig m?l v?re: ?jeg ?nsker ? forst? hvilke faktorer som f?r studentene til ? droppe forelesningene – og om disse ?rsakene er av interne eller eksterne faktorer?.
2. Ha et flytende spr?k - som en samtale
Ha en samtale med respondenten, bruk et lett og forst?elig spr?k gjennom hele skjemaet. Som i en samtale m? du begynne ett sted f?r du g?r over til valgt tema, begynn med sp?rsm?l respondentene enkelt kan svare p?. Disse f?rste sp?rsm?lene skal bygge respondentenes selvtillit og vekke engasjementet for temaet i unders?kelsen.
3. Begrens lengden p? unders?kelsen - v?r konkret
Ofte vil det ? svare p? en unders?kelse v?re en tjeneste respondentene gj?r deg, av velvilje og ved bruk av sin egen tid. Den beste m?ten ? bel?nne dette p? er ? lage korte og konsise skjemaer.
Jo flere sp?rsm?l du har, jo mindre tid vil respondentene bruke p? ? overveie svarene, og det blir mer sannsynlig at de skummer seg gjennom unders?kelsen. Dette kan i verste fall resultere i at du f?r feilaktige eller ureflekterte svar.
Kortere skjema har ogs? mindre frafall, som vil si at jo f?rre og mer konkrete sp?rsm?l du klarer ? stille, jo st?rre svarprosent og gjennomtenkte svar kan du forvente.
4. Prioriter lukkede sp?rsm?l – gi eksempler p? hva du vil ha som svar
Prioriter ? ha sp?rsm?l der respondentene har svaralternativer ? velge mellom. I Nettskjema er disse flervalg, enkeltvalg, nedtrekksliste og matriser.
Slike sp?rsm?l gj?r at det blir mindre krevende for respondentene ? ta stilling til, og det gir deg kvantitative data som blir lettere for deg ? analysere i ettertid.
5. ?pne sp?rsm?l - la respondentene uttrykke seg
Dette er sp?rsm?l som lar respondenten skrive inn svar med sine egne ord. I Nettskjema er dette sp?rsm?l med tekstsvar.
Slike sp?rsm?l krever mer av respondenten, og tar ofte lengre tid enn andre sp?rsm?lstyper. Unng? ? ha disse tidlig i skjemaet, og heller ikke for mange.
6. Ikke still ledende sp?rsm?l - hold dine meninger for deg selv
Ikke still sp?rsm?l p? en m?te som reflekterer dine egne meninger, da dette vil p?virke svarene til respondenten som vil p?virke datasettet ditt.
For eksempel, istedenfor ? sp?rre ?hvor gode synes du v?re snille studieassistenter er??, kan du heller sp?rre ?hvordan opplever du studieassistentene??.
7. Balanse - gi respondentene tilstrekkelige valg
Bruk av svaralternativer som heller mot en bestemt retning, for eksempel kun positive eller kun negative, kan resultere i at du f?r feilaktig informasjon fra respondentene n?r de ikke finner de alternativene som reflekterer deres svar.
For eksempel bruk minst fem alternativer n?r du skal rangere noe, er det flere enn fem alternativer vil nedtrekksliste v?re ? foretrekke fremfor enkeltvalg.
8. Bruk av bilder - tilgjengelig for alle
For at bruken av skjemaet skal v?re lik for alle, m? man supplere alle bilder og illustrasjoner med en alternativtekst, med noen f? unntak.
Denne teksten m? v?re en s? n?yaktig gjengivelse av hva som er p? bildet som mulig, tenk at du skal forklare bildet til noen over telefonen. Denne teksten leses opp eller legger seg som tekst for de som ikke kan se bildet.
Bilder og illustrasjoner kan benyttes p? to m?ter:
- Dekorative - Skal ikke alternativtekst
- Funksjonelle - Skal alltid ha alternativtekst
9. Dobbeltsp?rsm?l – la respondentene svare p? én ting av gangen
Ikke still sp?rsm?l der du forventer svar p? to ulike ting i ett og samme sp?rsm?l.
For eksempel: ?Hvordan vil du rangere kvaliteten p? forelesningene og kursmateriellet??. Her blir det uklart hva det er de skal adressere i sitt svar, skal de velge en? Svare det samme for begge?
Slike sp?rsm?l skaper forvirring, og enda verre frustrasjon hos respondentene, som i verste fall kan resultere i at de hopper over sp?rsm?let eller rett og slett forlater unders?kelsen.
10. Inndelinger – gi respondenten pusterom
I lange skjema med mange elementer og sp?rsm?l kan det bli demotiverende for respondenten ? se hvor mye som er nedover siden, samt det kan fremst? som rotete.
For ? l?se dette er det viktig ? legge inn pusterom og avdelinger i skjemaet. Dette kan l?ses med ? legge inn overskrifter, utfyllende tekst og sideskift.
Oppsummering - hvordan lage gode skjema som respondentene vil og kan svare p?
- F?lg den r?de tr?den i skjemaet
- Ha et lett og flytende spr?k
- Lag korte og konsise skjema
- Gi respondenten alternativer
- La respondenten uttrykke seg
- Ikke still ledende sp?rsm?l
- Finn en god balanse
- Bruk bilder forsvarlig
- Unng? dobbeltsp?rsm?l
- Gi respondentene pusterom
Lykke til!
