Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger. Tittelen p? foredraget er: Syn p? ekteskap i et historisk perspektiv
Vent med ? lese teksten til du har svart p? sp?rsm?lene.
Se tekst
Syn p? ekteskap i et historisk perspektiv
Denne lyttepr?ven skal handle om ekteskapet. F?rst skal vi si noe om synet p? det ? v?re utgift i det gamle Hellas. Deretter skal det handle litt om ekteskapssynet i den katolske kirke og deretter under reformasjonen. Til slutt skal vi si noe om hvordan man ser p? ekteskap i Norge, og hvordan dette har forandret seg gjennom tidene.
Det har v?rt en utbredt oppfatning blant de fleste folkeslag at det normale er ? gifte seg og f? barn. Det ? ikke v?re gift har i mange kulturer blitt sett p? som en skam, og i det gamle Hellas kunne man risikere strenge straffer hvis man forble ugift etter fylte 30 ?r. For eksempel kunne ugifte menn p? over 30 ?r bli straffet ved ? m?tte vandre omkring p? markedet om vinteren i bare underkl?r. Personen m?tte samtidig synge en spottende nidvise om seg selv.
I Sparta ble ekteskap sett p? som en plikt mot staten, og i Athen betraktet man ekteskapsinng?else som en plikt mot gudene. Klarte man ikke ? innfri forpliktelsene i forhold til staten eller gudene, kunne livet bli t?ft.
P? folkemunne het det videre at de som d?de ugift, fikk det hardt ogs? etter sin d?d. Forestillingen om at sjelene til d?de ugifte mennesker var henvist til ? streife fredl?st omkring etter d?den, lever over hele verden. De ugifte ble forvandlet til farlige, onde ?nder, som kunne skade de levende.
Med fremveksten av den katolske kirke kom det imidlertid inn en aksepterende holdning til ugifte og barnl?se mennesker. Den katolske kirkes tro og l?re vektla nemlig det hellige i st?rre grad enn det verdslige. Det var viktigere for dem ? v?re aktive i tjenesten for Gud, enn ? skaffe seg familie. Prester, munker og nonner ble p?lagt ? leve i s?libat, og for mange ble kanskje s?libatet en mulighet til ? gj?re oppr?r mot oppfatningen om ekteskap som det eneste rette.
Men katolisismens ekteskapssyn m?tte etter hvert sterk motstand. Med reformasjonen, ledet av Martin Luther, ble tidligere tiders syn p? ekteskapet igjen vekket til live. Luther betraktet det nemlig som en plikt ? gifte seg. Prestene skulle ikke lenger v?re tvunget til ? leve i s?libat. Selv giftet Luther seg med en tidligere nonne og fikk seks barn med henne.
Av dette ser vi at synet p? ekteskapet her vekslet gjennom historien. I v?re dager har voksne, myndige nordmenn frihet til ? velge om de vil gifte seg og hvem de eventuelt vil gifte seg med. Stat eller kirke griper aldri inn i valgene til enkeltmennesker. Det er ogs? sv?rt sjelden at familien griper inn og fors?ker ? styre valgene til de unge. Friheten til ? velge ektefelle er stor, og mange nordmenn reagerer negativt p? at det i mange land fortsatt er vanlig praksis at foreldre velger ektefelle for sine barn. Men i sammenheng med dette er det viktig ? huske p? at dette ogs? var vanlig praksis i Norge helt opp til 1900-tallet. Den norske forfatteren Camilla Collett skrev om dette temaet i romanen ”Amtmandens d?tre” fra 1854-55. Romanen handler om fire d?tre som ikke fikk lov til ? gifte seg med mennene de elsket. Foreldrene tvang d?trene til ? gifte seg med menn som var mye eldre enn dem, bare fordi disse mennene hadde viktige posisjoner i samfunnet og nok penger til ? fors?rge kone og barn. Forelskelse og kj?rlighet kom i andre rekke, og de fire d?trene fikk ikke noe lykkelig liv. Det var alts? ikke vanlig for de unge i forrige ?rhundre ? inng? et ekteskap som var basert p? gjensidige f?lelser. Mor og fars fornuft var r?dende. De som ikke ble gift ble ofte diskriminert p? mange m?ter. Spesielt hardt rammet ble de som hadde ”syndet”, det vil si hatt sex f?r ekteskapet. Det er imidlertid viktig ? merke seg at det var kvinnene og ikke mennene som ble straffet eller diskriminert, for i f?lge kirkens syn, var det kvinnene som forf?rte mennene – ikke omvendt.
I dag er situasjonen en helt annen. Foreldrenes autorietet med hensyn til valg av ektefelle er erstattet med de unges egne valg. Videre har synet p? enslige foreldre forandret seg fullstendig. I dag slipper enefors?rgere ? m?te ford?mmelse og diskriminering fra samfunnet. ? v?re aleneforeldre er helt akseptert.
Mye har forandret seg p? kort tid i v?rt moderne samfunn. Statistikker viser at det n? er f?rre enn f?r som gifter seg, og vi venter ogs? lenger f?r vi eventuelt tar skrittet og gifter oss. I ?rene 1874-77 var andelen ugifte ved fylte 50 pr 2% for kvinner og 7% for menn. Om vi sammenlikner med tilsvarende tall fra 1984, ser vi at andelen kvinner var steget til 19,9% og menn til 26,5%.
Om vi videre ser p? gjennomsnittsalderen ved ekteskapsinng?elser, vil vi ogs? se en interessant utvikling. I 1961 var menn i gjennomsnitt 26,4 ?r da de giftet seg. Kvinners gjennomsnittsalder var 23,4. I 1997 var gjennomsnittsalderen blitt h?yere – b?de for kvinner og menn. Menn var i 1997 gjennomsnittlig 30,6 ?r, mens kvinner var 28,3 ?r.
Det er flere ?rsaker til at f?rre gifter seg i dag, og at flere venter lenger med ? gifte seg. En ?rsak er at stadig flere i dag velger ? ta lengre utdannelse. En annen ?rsak er at det er mange som ikke har funnet den rette partneren ? dele livet med. En tredje ?rsak kan v?re at man rett og slett foretrekker ? v?re alene. Og sist, men ikke minst, har ekteskapet f?tt konkurranse gjennom samboerskap og partnerskap.
Bryllupsdagen har tradisjonelt v?rt sett p? som en av livets viktigste og st?rste begivenheter. P? tross av at det er f?rre mennesker som inng?r ekteskap i dag, og at ekteskapets status er noe endret, blir selve bryllupsdagen likevel ansett for ? v?re en sv?rt stor begivenhet det er vel verdt ? minnes. Man markerer derfor runde ?r, og de viktigste markeringene er s?lvbryllup og gullbryllup. Etter henholdsvis 25 eller 50 ?r sammen, synes de fleste at det er viktig ? markere dagen med ? holde en stor fest for b?de familie og venner.
Sp?rsm?l til lyttepr?ve trinn III.
1. Hvordan kunne ugifte menn p? over 30 ?r bli straffet i gamle Hellas?
2. Hvilke forestillinger hadde man i det gamle Hellas om folk som d?de ugift?
3. Hvordan s? den katolske kirke p? ugifte og barnl?se mennesker?
4. Hvordan s? Martin Luther p? ekteskapet?
5. Hva er temaet i Camilla Collets roman ”Amtmannens d?tre” fra 1854-55?
6. Hvordan forholdt man seg i forrige ?rhundre til mennesker som hadde sex f?r ekteskapet?
7. Hvilken autoritet har foreldrene i dag n?r det gjelder barns valg av ektefelle?
8. Hvordan er synet p? enslige mennesker i dag?
9. Hvordan er utviklingen med hensyn til gjennomsnittsalderen ved ekteskapsinng?elser mellom 1961 og 1997?
10. Nevn noen ?rsaker til at det i dag er f?rre som gifter seg, og at flere venter lenger med ? f? barn.